Statlige styringssignaler og «plannytt»

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statlige styringssignaler og «plannytt» Liv Kirstine Mortensen, seniorrådgiver Planavdelingen, Kommunal- og arealseksjonen Plan- og byggesakskonferanse 2017, Stavanger 15. november 2017

2 Hva vil jeg snakke om - hva var bestillingen Status siste nytt om: Statlige arealplaner Lovendringer Statlige planretningslinjer/-bestemmelser By- og tettstedsutvikling Planlegging i sjø og i fjellet Kommuneplanlegging og klimatiltak/-kutt De tre siste med utgangspunkt i Meld.St.18 «Berekraftige byar og sterke distrikt»

3 Statlig arealplan 6-4, 1. og 2. ledd Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret. Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand i arbeidet. I perioden er det gjort 22 vedtak etter bestemmelsene for statlig arealplan. 11 av dem (i ) var knyttet til utbyggingen av hovedflyplassen og Gardermobanen. Regjeringen Solberg varslet økt bruk for prosjekter av nasjonal betydning i sin regjeringsplattform vedtatt på Sundvolden 7. oktober 2013

4 KMDs rolle i statlig plan Tar beslutning om bruk av statlig plan, normalt etter anmodning fra sektordepartement Overtar kommunestyrets rolle som planmyndighet Fastsetter planprogram Beslutter å sende planforslag på høring og offentlig ettersyn Fatter endelig planvedtak Vanlige saksbehandlingsregler gjelder i hovedsak, men: Ikke innsigelsesadgang Ikke klageadgang 4

5 Arbeid med statlig arealplan Vedtatte statlige reguleringsplaner i år: Nytt regjeringskvartal i Oslo sentrum. Hålogalandsveien (Europaveg 10, riksveg 83 og 85). Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i Ski kommune. Pågående arbeid med følgende planer: Ringeriksbanen/E16 Sandvika og Hønefoss. E39 Stord Os (Hordfast) E39 Lyngdal Sandnes Evenes lufthavn E16/jernbane Arna - Voss Kilde: Statens vegvesen Illustrasjon: JD/Nordic Office of Architecture 5

6 Arealplanene behandlet etter 6-4 har ulike planforløp KVU/KS1 danner normalt utgangspunkt for: Statlig kommunedelplan med planprogram og konsekvensutredning Statlig fastsatt planprogram Statlig godkjent KU Statlig reguleringsplan med planprogram og konsekvensutredning Eventuelt: KMD trer inn i pågående planprosess Samarbeid og medvirkning skal ivaretas Berørte kommuner skal bistå departementet Regionalt planforum brukes tidlig og aktivt - særlig til samordning hvis flere fylker/regioner er involvert

7 Kriterier for bruk av statlig plan I Nasjonal transportplan ble det foreslått noen kriterier, som er videreutviklet av KMD og SD til følgende: Det er viktig med rask gjennomføring av planprosessen Det er større prosjekt som berører to eller flere kommuner, og der det er stor uenighet mellom kommunene i valg av løsning Det er store konflikter mellom lokale, regionale og nasjonale interesser Det er et ønske fra lokale myndigheter at planen behandles som statlig plan Når det er store konflikter mellom statlige myndigheter Kriteriene viser at 6-4 fortsatt er en unntaksbestemmelse

8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Lovendringer i plan- og bygningsloven, Prop. 149 L ( ) og Prop. 110 L ( )

9 Prop. 149 L ( ) Mer effektive planprosesser og forenklinger i plan- og byggesaksbehandlingen Stanse private planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartsmøtet Frivillig godkjenningsordning for de som utarbeider private reguleringsforslag Enklere å endre eller oppheve planer Oppheving av ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier. Regler for plangrunnlaget for byggesaker og for bygge- og deleforbud Trådde i kraft fra 1. juli

10 Prop. 110 L ( ) Mer effektive planprosesser, enklere saksbehandling og konsekvensutredninger En rekke større og mindre endringer i plan- og bygningsloven, og en mindre endring i matrikkellova. Krav om bedre og mer nøyaktig dokumentasjon av ledninger og infrastruktur i grunnen. Regionalt planforum obligatorisk i alle landets regioner. Adgang til å vedta overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger 11

11 Eiendomsdata og plandata Lovforslag om organisering av eiendomsoppmåling er til behandling i Stortinget Elektronisk tinglysing innført i april datasett tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Nasjonal mal for digitale planbestemmelser Digital plandialog 3D plandata 12

12 Endringer i matrikkellova m.m. Organisering av eiendomsoppmåling Bygger på Stortingets anmodningsvedtak av 3. mars 2016 Høring høsten høringssvar delte meninger Prop. 148 L ( ) ble sendt Stortinget 16. juni 2017 ikke ferdigbehandlet Forslag om vesentlige endringer i dagens organisering av oppmålingen Forslag om at én eller flere fylkesmenn skal være klageinstans for vedtak

13 Statlige planretningslinjer 6-2 Gjeldende planretningslinjer: 2014 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging 2011 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 2009 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 1995 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 1994 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Under utarbeidelse: Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene. På høring til 1. des. 2017

14 Statlige planbestemmelser 6-3 Brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Gis med inntil 10 års virkning. Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre av 27. juni 2008 Gjelder i utgangspunktet til 27. juni 2018 eller inntil den avløses av regional planbestemmelse i henhold til 8-5 i pbl fylker har vedtatt plan med bestemmelser Ikke avgjort hva som skjer når den rikspolitiske bestemmelsen utgår Kanskje har nye handelsformer (internett, etc.) endret behovet Illustrasjon fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) Deres undersøkelser viser: Kjøpesentre kan både være helt avhengige av bilende kunder og nesten uavhengige. Det kommer an på lokaliseringen og de alternative transportmulighetene.

15 Meld. St. 18 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt By og distrikt drar nytte av hverandre Vi har større og mindre byer, og distrikter over hele landet Meldingen legger bærekraft til grunn Gir en gjennomgang av plansystemet Lagt fram for Stortinget 17. februar og behandlet der den 29. mai 2017

16 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging Hensikten er: å oppnå samordning av bolig-, arealog transportplanleggingen bidra til mer effektive planprosesser. bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god stedsog byutvikling. Meldingen om «Berekraftige byar og sterke distrikt» bygger på retningslinjene i kapitlene om «Berekraftig arealbruk og transportsystem» og om «Byar og tettstader der det er godt å bu og leve»

17 Planlegging i sjøområdene Behov for oppdaterte planer (gamle planer og mye dispensasjoner) Bit for bit planlegging i kystsonen Riksrevisjonens rapport om bærekraftig havbruk (2012) Behov for samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlover. Kommunen har legitime interesser i å planlegge ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Planleggingssystemet er det samme på sjø og land. Avveining mot næringens ønske om effektive planprosesser og satsing på havbruk.

18 Underlag for departementets arbeid: Kartlegging av gjeldende planpraksis etter plan- og bygningsloven i sjøområdene, Nofima - rapport 2017

19 Revisjon av rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen (T4/96) -Oppdatert sammenstilling av regler som gjelder planlegging og forvaltning av kyst- og sjøarealer -Styrke samarbeid i planprosessene og øvrig forvaltning ved å klargjøre og gjøre regelverket mer tilgjengelig for brukere og andre interessenter -Presentere det sentrale regelverket og betydningen dette får i planlegging. -Peke på vanskelige grenseoppganger, overlappende regelverk, uavklarte spørsmål og strategiske utfordringer for planmyndighetene -Gi en konsis oversikt og veilede til nærmere informasjon -Et oppklarende, informativt og operativt dokument som kan brukes aktivt av planmyndighet og forvaltningen

20 Veileder - skal ta høyde for ulike forhold langs kysten - klargjøre hensyn i planleggingen og avveininger som må gjøres Foto: Jan Hausken Foto: Hitra, Marianne Gjørv 21

21 Planlegging i fjellområdene 95 prosent av Norges landareal er fjell og utmark Kommunene har hovedansvaret for å legge til rette for en bærekraftig planlegging og utbygging av fritidsboliger. Departementet arbeider med å styrke veiledningen om helhetlig arealplanlegging etter plan- og bygningsloven i fjellområdene Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet Regjeringen oppfordret fylkeskommunene til å utarbeide regionale planer for fjellområder med stort utbyggingspress for å sikre større områder for friluftsliv Revisjon av veileder for planlegging av fritidsbebyggelse vil være grunnlag for å vurdere behovet for statlige planretningslinjer for fjellområdene

22 Spredd utbygging i LNFR-områder Styre arealbruken i LNFRområdene for å sikre bærekraftig forvaltning og utvikling. Forvalte og bruke natur- og kulturressursene slik at de fortsetter å være en ressurs for det lokale utviklingsarbeidet også i framtiden. Bruke kommuneplanen til å åpne for spredd bolig-, fritids- og næringsutbygging Departementet jobber med veileder for spredd utbygging i LNFR-områdene.

23 Byvekstavtaler verktøy for bærekraftig byutvikling Klimavennlig byutvikling med nullvekst i personbiltransporten Boliger og arbeidsplasser må lokaliseres nær kollektivknutepunkter God samordning av arealog transportpolitikken Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommuner

24 Fortetting og transformasjon i byer og tettsteder Komplisert, tidkrevende og kostbart Behov for bedre verktøy Bedre tilpasset lovverk Samarbeid offentlige og private aktører Rekkefølgekrav Fordeling av byrder og gevinster Forpliktende og langsiktige avtaler Eiendomshåndtering

25 En styrket knutepunktsutvikling Sammenheng mellom utformingen av byer og tettsteder, klimagassutslipp og valg av reisemåter Enkelt å gå og sykle Tilgjengelig og nær Møteplasser og handel

26 Byer der det er godt å bo, jobbe og leve Kvalitet i de bygde omgivelsene Attraktive byrom Bruke kulturminneverdiene bedre Gode og inkluderende lokalsamfunn

27 Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel Kapasitet og kompetanse Medvirkning Digitalisering Bedre samordning av planprosesser

28 Kunnskap, kompetanse og kapasitet Kommunereformen skal bidra til større og sterkere fagmiljøer Interkommunalt plansamarbeid kan gi tilgang til bedre kompetanse og kapasitet «Arealprofiler» skal lanseres som et nytt verktøy i planleggingen Bedre veiledning, økt digitalisering og forenkling av plan- og bygningsloven

29 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planlegging.no Takk for oppmerksomheten Fotokrediteringer: Benedicte Akre, Reiner Schaufler, Guro Voss Gabrielsen, Videofabrikken, Siv Egeli, Jan Hausken, Marianne Gjørv, Geir Otto Johansen, Eli Johanne Jarli, Falkeblikk AS, Mo Industripark AS, Redlink, Kristin Nordli, Matthias Herzog, Kristoffer Thuestad, Halvor Hilmersen, Terje Solberg, Nordre Land kommune, Christoffer Horsfjord, Liv Kirstine Mortensen, Jan Haaland, Bjørn Casper Horgen, Skjalg Bøhmer Vold