Innlegg nettverkssamling kommunal planlegging Bjørn Casper Horgen

Transkript

1 1 Innlegg nettverkssamling kommunal planlegging Bjørn Casper Horgen Nok en gang velkommen til nettverkssamling for kommunal planlegging. Vi følger tidsånden effektive med endags samling, nær flyplassen. Som vanlig vil vi ha en lengre samling til høsten, 8. og 9. desember, sammen med nettverket for regional planlegging. Bristol er bestilt! I dag: Praktiske og jordnære, snakke om redskap og metoder. Først litt om arbeidet med revisjon av kart- og planforskriften, og revisjon av reguleringsplanveilederen. I veiledningen rundt ny lov har vi fokusert mye på kommuneplanen, fordi den er kommunens viktigste langsiktige styringsverktøy. Men reguleringsplanen er og blir helt avgjørende for det endelige resultatet, og har kanskje kommet litt i skyggen i vår veiledning. 79 % av planforslagene var private i 2014, og har økt de siste åra. Det gir en del utfordringer, ikke minst for kommunene som får mange planforslag til behandling som ikke holder god nok kvalitet. Presenterer noen av de rapportene vi har fått laget siste halvåret. Hver for seg har dette vært ganske små prosjekter, men i sum har vi nå økt kunnskap om hvordan kommunene bruker loven, hva som fungerer og hva som bør forbedres. Flere av dere har vært trekt inn i arbeidet med disse prosjektene. Vi får i dag korte gjennomganger av rapporten om planlegging i sjø, og om LNFR og spredt næringsutvikling. Begge rapportene gir oss noen utfordringer vi ønsker synspunkter på. Så vil vi følge opp så godt vi kan etter hvert, med veiledning og eksempler.

2 2 Etter lunsjen tar vi en tur til strandsonen, og ser hvordan det står til. Det har vært litt mindre fokus på strandsonen i mediene nå enn i tidligere år. Er det fordi alt er bra, eller skjer ting bare mer i det stille? Vi får et forskningsbasert svar, og tid til å diskutere etterpå. På slutten av dagen går vi inn på en del sider av planprosessene, med innsigelser og samråd som temaområder. Nivi analyse AS har gjennomført en evaluering for oss av regionalt planforum. Den viser at alle fylkeskommuner har etablert regionalt planforum, og at dette oppfattes som en nyttig arena av alle aktørgrupper. Forumet er en fast arena for nødvendig dialog i planprosessene, og kan ofte bidra til å løse konflikter tidlig. Det er også viktig for kunnskapsutveksling mellom de ulike aktørene i planprosessen. Det er likevel ulik organisering og ressursinnsats i fylkene, noe som påpekes som uheldig av kommunene. Rapporten gir noen gode råd: Fylkeskommunene må avsette nok ressurser til administrering av planforum og delta på ledernivå. Rutinene må være forutsigbare og komplekse saker må prioriteres Kommunene må være tydelige på hvilke problemstillinger som skal diskuteres Planforslagene bør diskuteres før offentlig ettersyn Statsetatene må inviteres når aktuelle saker skal diskuteres og de må prioritere deltagelse på møtene. Vi har også nettopp fått en rapport vi har bestilt fra Norsk institutt for naturforskning, NIKU, om å gi en samlet oversikt over eksisterende

3 3 verktøy og metoder for landskapskartlegging og landskapsanalyse. Dette er viktige verktøy i arealplanleggingen, i konsekvensutredninger og i landskapsforvaltning. Analysen er nettopp ferdig, og vil snart bli lagt ut på nettet. Det er bevilget 10 mill kr over statsbudsjettet i år til en IKT-satsing for mer effektive planprosesser. Noe av det vi bruker disse midlene til er: Bedre tilrettelagte digitale planregistre Modell for digital plandialog i kommunale planer Modell for framstilling av digitale 3D planer med tilhørende bestemmelser Grensesnitt for innsending, forvaltning og utveksling av digitale planer og grunnlagsdata Kvalitetsforbedring av grunnlagsdata Nødvendig lov- og regelverksutvikling Som dere sikkert er kjent med har seks nye fylkesmenn blitt med i forsøket om samordning av statlige innsigelser, slik at det nå er tolv fylker som er med. Vi vil kjøre en liten evaluering av forsøket på slutten av året. Alt nå kan vi si at det i flere av fylkene rapporteres om gode resultater, mer fokus på tidlig samråd og dialog og dermed mindre behov for å ta i bruk verktøyet innsigelser. Det er ikke nødvendigvis muligheten til å avskjære innsigelser som er det viktigste, men et økt fokus på tidlig samråd og medvirkning i planprosessene, og økt lederfokus i embetene på planlegging. Så er det også noen utfordringer, knyttet til tidsfristene på høring og at det er litt ulike opplegg i de ulike fylkene, noe som kan være krevende for de statsetatene som dekker flere fylker.

4 4 Vi har ikke fått endelige Kostratall for 2014 enda og vet ikke hvordan utviklingen i antall innsigelser er. Inn til KMD fikk vi 21 saker i 2014, mot 17 i Til nå i år har vi fått inn 9 saker. Vi har behandlet 8 saker, av dem er innsigelsene ikke tatt til følge i 3, og delvis til følge i 5. Delvis til følge betyr at deler av innsigelsene er imøtekommet, men ikke hele. Vi ser vel en tendens til at de sakene vi får, ofte er komplekse og krevende, kanskje også prinsipielle. Jeg vil understreke at vi fortsatt har et innsigelsessystem som skal brukes der det er nødvendig for sikre statlige og viktige regionale interesser, og om nødvendig skal sakene sendes til departementet for avgjørelse. Avgjørelsene som er tatt i departementet er selvfølgelig politiske, akkurat som de kommunale planvedtakene. I mange av sakene har vi fulgt fylkesmennenes egne tilrådinger, eller fagdepartementenes. Statsråd Jan Tore Sanner er også klar på at selv om kommunenes selvråderett skal tillegges økt vekt, trumfer den ikke alt. I de nye statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gis det jo derfor klare signaler om hva kommunene bør vektlegge i sin planlegging. Vi står snart foran et kommunestyre- og fylkestingsvalg. Da blir det viktig at nye politikere får kunnskap om plansystemet. Politikeropplæringen til KS er et viktig bidrag her, men også dere har en viktig rolle i å følge opp. Økt kommunalt selvstyre gir økt behov for å bevisstgjøre politikerne om at de har et samfunnsansvar også ut over kommunens område. Alle kommunestyrer skal vedta planstrategi innen ett år etter at de er konstituert. Det blir en slags flying start for politikerne. I statsrådens brev av 30. april gis det råd om hvordan planstrategiarbeidet kan kobles til arbeidet med kommunereformen. Tilrådde opplegg vil være litt

5 5 forskjellige for kommuner som er i første og i andre pulje av sammenslåinger, og for de som ikke vil slå seg sammen. Samarbeid om planstrategiarbeidet kan være lurt, enten i form av felles planstrategi eller felles grunnlagsmateriale. Det er viktig at dere følger opp dette brevet slik at det blir godt kjent i kommunene. Planstrategien er en suksess i forrige runde, og bør kunne utvikles videre nå. Men arbeidet må legges opp slik at det passer til alle kommuner. Jeg viser til vår utmerkede veileder om planstrategien, som fortsatt gjelder. Vi får et stort antall henvendelser om å overprøve kommunenes eller fylkesmennenes vedtak. I mange av disse sakene er saksbehandlingen avsluttet, men forvaltningsloven gjør at vi likevel gå inn og gjøre en vurdering. Det er likevel svært sjelden vi finner grunn til å overprøve fylkesmennene. Det er grunn til å gi dere skryt for grundig og godt arbeid! Så har vi jo også et samfunn der folk ikke uten videre tar et nei for et nei, eller for den saks skyld naboens ja for et ja. Antall private henstillinger om å omgjøre vedtak er økende. Noen av dere har fått oversendt saker fra oss fordi vi mener fylkesmennene er rette svaradresse. Men mange svarer vi også på sjøl. Kompetanse har vi snakket mye om i dette nettverket. Dere er de viktigste brikkene i opptrapping av kommunal kompetanse, og jeg må bare takke dere for lang og tro tjeneste i å holde konferanser, kurs og opplæringstiltak i kommunene. I april sendte vi ut et brev om midler over statsbudsjettet til dekning av utgifter til kompetanse- og opplæringstiltak for kommunene. Vi har fått inn søknader på opplegg fra alle fylkene, det er veldig bra. Vi jobber nå med å vurdere dem. Dessverre er det ikke like mye midler som det er søkt om, men alle vil få noe.

6 6 Planavdelingen har nå flyttet inn i Y-blokka, det er spennende å jobbe i et arkitekturikon. Betyr at vi ikke lenger sitter sammen med KLD, men vi sitter nærmere resten av KMD. Vi arbeider med avklaring av arbeidsdelingen med KLD, hovedregelen er jo at fagdepartementene har ansvar for pbl-opplæring innenfor sin sektor, mens KMD har koordineringsansvar og ansvar for oppfølging av planprosesser og planrettede fagtemaer. Men det er en del overlapp her og ting må gå seg til. Vi skal bl.a. opprette en interdepartemental pbl-gruppe som en del av innsigelsesprosjektet. Jeg håper denne fagsamlinga blir nyttig, og at dere er aktive. Vi trenger erfaringene fra dere, både fra fylkeskommunene, fylkesmennene, statlige etater og dere andre. Og dere kan kanskje også ha nytte av å høre hvordan vi tenker, der vi sitter i Y-blokka enn så lenge. God fagsamling!