Rlssa kommune if f-.íffl ll l Rådhusvegen 13 I UB SEPT. YS I RISSA aissa l<l>wlmune,.-_.. _.~

Transkript

1 ä (ii I 1'~\ eies: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tor Sæther / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref /2016 _ OWWT Rlssa kommune if f-.íffl ll l Rådhusvegen 13 I UB SEPT. YS I RISSA aissa l<l>wlmune,.-_.. _.~ Saksnr I ac: i Uttalelse - felles planstrategi for Leksvik og Rissa kommuner Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag har mottatt ovennevnte planstrategi til uttalelse. Under følger innspill til strategidokumentet fra Fylkesmennenes fagavdelinger: Generelt Fylkesmannen ser svært positivt på at Rissa og Leksvik har tatt utfordringen som er reist om at kommuner som skal slå seg sammen, har nytte av å jobbe fram en felles planstrategi. Kommunereformen endrer forutsetningene for den kommunale planleggingen. En felles planstrategi er et godt verktøy for å avklare behov og velge ut hvilke planoppgaver som blir nødvendig å prioritere. Planstrategien er en mulighet for kommunene til å rydde og prioritere i forhold til egne behov og det kommunen trenger. Fylkesmannen vil spesielt poengtere sammenhengen mellom prioriteringene i planstrategien og innretningen av revisjon av kommuneplan. Det er viktig med en god sammenheng mellom målene i kommuneplanens samfunnsdel, handlingsdel, økonomiplan og arealdel og med forankring av kommunale sektorplaner i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen skal ta stillin til hvilke planer som ikke trenger rullering, f.eks. planer som ble vedtatt pa slutten av forrige periode. Planstrategien er et politisk dokument, men administrasjonen har pekt på hvor de mener utfordringene fremover ligger, og hvilke plan(leggings)behov dette utløser. Plan- og bygningsloven gir fleksibilitet til å tilpasse planleggingen etter behov. Kommunen bør bruke planstrategiene aktivt til å trekke opp de viktigste utfordringene for regional og lokal samfunnsutvikling, å prioritere og målrette planleggingen. Regjeringen er også opptatt av at statlige myndigheter ikke krever mer omfattende planlegging enn nødvendig. Landbruk og bygdeutvikling Det er positivt at kommunesammenslåingen og helhetsperspektivet er lagt til grunn for planstrategien. Videre er det svært positivt at utarbeiding av landbruksplan prioriteres i det fremtidige planarbeidet i Indre Fosen kommune. Strategien viser at det ikke er behov for revidering av kommuneplanens samfunnsdel for hverken Rissa eller Leksvik. Arealdelen i begge kommuner skal E-post: fmstoostmottak@fvlkesmannen.no Internett: lkesmannenno st Organisasjonsnummer:

2 2 I revideres, samt delplaner og områdereguleringer. I den anledning minner vi om at landbruket er avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet, med klare grenser mot utbyggingsområder. Kommunene bør vurdere å innlemme noen av kommunedelplanene inn i 0... arealdelen. Med dagens malestokkuavhenglge kartløsninger, vil det være. O... effektivt a innlemme kommunedelplan for Vanvikan i arealdelen. Ivaretakelse av landbrukets arealressurser er svært viktig for opprettholdelse av verdiskapingen fra landbruksnæringa. Jordvern viktig for å oppnå målet om økt matproduksjon. I Stortingets jordvernstrategi, vedtatt , bes det om at forbruket av dyrka mark reduseres, slik at det i 2020 kun omdisponeres 4000 dekar årlig. Kommunens rolle ble fremhevet i brev fra Statsråden, datert , der det pekes på viktigheten av å ivareta jordvernet i kommunens planarbeid. I begge kommuner pekes det på tettstedsutvikling som viktige strategier. Herunder vil det være til stor nytte å underbygge en langsiktig vekstretning. På sikt vil dette kunne spare de gode sammenhengende landbruks- og naturområdene. Vi har ingen øvrige merknader til planstrategien. Reindrift Det er sørgruppen til Fovsen-Njaarke sijte (Fosen reinbeitedistrikt) som har bruksrett i kommunene og arealene benyttes som vår, sommer, høst- og vinterbeiter. Kartfestet informasjon om reindriftens arealbruk i begge kommuner finnes på htt : www. int.no. Det foreligger også en bruksplan for Fovsen- Njaarke sijte på hjemmesiden til fylkesmannen, hvor beitebruken er ytterligere beskrevet. Gjeldende plan- og bygningslov legger til rette for en bedre ivaretakelse og synliggjøring av reindriftas områder. Kommuner innenfor det samiske reinbeiteområdet skal benytte seg av de nye verktøyene for å bevare og fremme reindriftens interesser i planleggingen. Blant annet gjennom bruk av hensynssoner, LNFR-områder og krav til innhold i konsekvensutredninger for reindrift. Den største utfordringen for dagens reindrift er ivaretakelse av naturgrunnlaget som utgjør det viktigste ressursgrunnlaget for næringa. For å kunne bedrive en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift er man avhengig av tilstrekkelig med beitearealer. Jfr. Reindriftslovens 1 påhviler ansvaret for sikring av arealene både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndigheter. Norge har gjennom å ratifisere ILO-konvensjon 169 forpliktet seg til å ivareta reindrifta som en av flere samiske tradisjonelle næringer. I nasjonale forventninger forventes det fra Regjeringen at: <<reindriftens interesser og behov synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealplanleggingen...>> Det anses som viktig at Fovsen-Njaarke sijte/ Fosen reinbeitedistrikt også synliggjøres i kommuneplanens arealdel da sijten har bruksrett innenfor kommunenes område. Hvor omfattende behandlingen skal være kan variere. Et minimum vil være å foreta de prioriteringer som er nødvendige forå sikre

3 3 arealgrunnlaget for reindriften i et Iangsiktig perspektiv, samt at kommunene foretar en grundig vurdering av tiltak/ arealdisponeringer i forhold til reindriftsinteressene, spesielt i forhold til andre arealinngrep i reinbeitedistriktet. Gjennom å utføre slike prioriteringer vil kommunene ha et godt grunnlag for arealforvaltning og en forutsigbar arealbrukspolitikk hvor man ivaretar reindriftas interesser, med lavest mulig konfliktnivå i framtiden. Miljøvern Rissa og Leksviks kommunale planstrategi gir en god oversikt over utfordringer innen arealplan- og miljøvernområdet. Både Rissa og Leksvik kommune har som mål å rullere kommuneplanens arealdel, og et felles planprogram vil bli utarbeidet. Arealdelen er kommunens viktigste verktøy for en langsiktig forvaltning av arealressursene. Det er viktig at kunnskap om naturtyper og leveområder for arter legges til grunn for kommunens arealdisponeringer. Viktige miljøverntema som strandsone, vassdragsforvalting og naturmangfold vil bli innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Det er positivt at det interkommunale perspektivet legges til grunn i planstrategien og at det er fokus på tettstedsutvikling. Gjennom revidering av arealplan vil det være viktig at det legges vekt på etablering av knutepunkt og forbindelser mellom ulike transportmidler for å øke kollektivandelen. Dessuten vil kommunene gjennom fortetting kunne ta vare på viktige natur- og landskapsverdier. I sammenheng med kommunedelplan/sentrumsplan Vanvikan skrives det at kommunen bør prioritere at andelen leiligheter økes. Fylkesmannen mener det er et viktig utgangspunkt. Slik vi kan se i planstrategien vil Indre Fosen kommune prioritere revidering av energi- og klimaplan i valgperioden. Det er viktig at en klima- og energiplan ikke er for generell, har tydelige og målbare mål og faste rutiner for rullering. Det bør inneholde konkrete tiltak for reduksjon av klimagassutslipp eller klimatilpasning. Hvordan kommunen skal bidra til omleggingen av Sør-Trøndelag til et lavutslippssamfunn er et viktig tema i en klima- og energiplan. Konsekvensene av skader som følge av flom, skred og vind kan begrenses ved konkrete klimatilpasningstiltak. Fylkesmannen viser her til NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder>>, og anbefaler at kommunen bruker utredningen som ressurs ved revidering av klima- og energiplan. Sosial og helse Helse og omsorg Kommunens strategi for helse- og omsorgstjenestene vil i stor grad påvirkes av befolkningssammensetning, forventet befolkningsutvikling og dagens tjenesteprofil på området. Ingen av disse områdene er drøftet i planstrategien, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foreslår derfor at planstrategien tilføyes en helt kort gjennomgang av disse forholdene, slik at behovet for en overordnet helse- og omsorgsplan (som foreslås utarbeidet og arbeidet startes i 2017) forankres i relevante lokale forhold.

4 4 Folkehelse Fylkesmannen har merket seg at begge kommuner har fokus på folkehelse i samfunnsdelen av kommuneplanene. Dette bør legge et godt grunnlag for videre arbeid med folkehelse i sammenslåingsprosessen mellom kommunene. Begge kommunene oppgir under punkt 3.5 Sektor/områdep/aner å fremskaffe oversiktsdokument for folkehelse Grunnlaget for all planlegging erå ha en god oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunene. En slik oversikt skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunene, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold (jfr. FH loven 5 og 6). Denne oversikten skal blant annet baseres på: - opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen som gjøres tilgjengelig for kommunene, f.eks Folkehelseprofiler utarbeidet av Folkehelseinstituttet. - kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og - kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Under punkt 1.2 Innhold og prosess gjøres det rede for i kulepunkter noen strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Fylkesmannen savner enten som eget kulepunkt, eller en utdyping av kulepunkt 1, en kortfattet beskrivelse av særskilte folkehelseutfordringer i kommunene. Vi anbefaler derfor at en drøfting av helseutfordringer bør inngå i det videre arbeidet med planstrategien. Begge kommunene har beskrevet tettstedsutvikling som et sentralt tema i kommunenes planlegging fremover. Dette er et viktig område i folkehelsesammenheng. Innen folkehelsearbeidet er forebygging av sosiale ulikheter et viktig innsatsområde for å forebygge helseforskjeller. Forslaget til planstrategi beskriver at begge kommunene skal revidere kommuneplanens arealdel, og at det skal utarbeides en et felles planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel. Fra et folkehelseperspektiv vil vi anbefale at når dette arbeidet startes opp at det tas særskilte folkehelsehensyn i planlegging av boligbebebyggelse, fritidsbebyggelse, uteoppholdsanlegg, idrettsanlegg m.m. I tillegg også at samferdselsanlegg som gang og sykkelveier og parkeringsplasser, grønnstruktur samt natur og friluftsområder ivaretas. Vi vil særskilt oppfordre kommunen om å legge en fremtidig plan for hvordan vurderinger som Iegges til grunn for å redusere sosiale ulikheter kan bli innarbeidet i vurdering av helse-konsekvenser i både politikk og tiltak. Helsedirektoratet har utarbeidet gode hjelpemiddel i folkehelsearbeidet, og vi vil anbefale både veilederen God oversikt- en forutsetning for god folkehelse htt : wwwf.kommunetor et.no Pa efiles God-oversikt-en-forutsetnin - for- od-folkehelse-is df, samt nettstedet << Veivisere i lokale folkehelsetiltak>> htt s: helsedirektoratet.no folkehelse folkehelsearbeid-ikommunen veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak

5 5 Samfunnssikkerhet Det er positivt at revidering/sammenstilling av overordnet ROS-analyse for Indre Fosen er trukket fram i planstrategien. For ytterligere å løfte fram systematisk og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, i tråd med forskrift om kommunal beredskapsplikt, kan strategien med fordel synliggjøre hvordan kommunens helhetlige ROS-analyse skal benyttes som grunnlag for integrering av samfunnssikkerhet i andre prosesser og planer som skal igangsettes eller revideres. Deriblant i kommuneplanens arealdel som er planlagt revidert i fellesskap, men også i kommunens beredskapsplan og videre i reguleringsplaner. Etter Fylkesmannen si vurdering er det naturlig å bruke planstrategien til å fastsette føringer for: - hvordan skal kommunen arbeide med ROS-analyser og lovpålagte beredskapsplaner hvilke ROS-analyser og lovpålagte beredskapsplaner skal kommune ha o hvordan skal ROS-analysene, beredskapsplanene og andre planer henge sammen Kommunenes beredskapsplikter fremgår i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Detaljerte bestemmelser følger i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Iforbindelse med kommunens arbeid med klima viser vi til nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 2015 der det forventes at kommunene tar hensyn til nye klimautfordringer. I arbeid med klimatilpasning må kommuner kartlegge egen sårbarhet og ha en kontinuerlig drøfting av risikoog sårbarhetsbildet. Det er viktig at fremtidens klimautfordringer blir vurdert i kommunenes videre planarbeid. Ny kunnskap om klimaendringer kan føre til at områder som til nå har vært ansett som sikre, ikke lengre innfrir kravene iht. plan- og bygningsloven. I et langsiktig planperspektiv må endringer l klima og hyppigere ekstremværsituasjoner forventes, og dette skal trekkes inn í arealplanleggingen. Med hilsen Tor Sæther seniorrådgiver Hanne Nordgård plankoordinator Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

6 6 I Kopi: Leksvik kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vinnasand 9 PB 2350 Sluppen Postboks LEKSVIK 7004 TRONDHEIM 7734 STEINKJER