Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.
|
|
- Vegar Stene
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref. Saksb. Arkivkode Dato 13/932-4 Ellinor Kristiansen 141// /18185 Tlf.: : NOTAT-BOLYST/ATTRAKTIVITET Gårsdagen er forbi morgendagen kjenner ingen men det er noen som kommer til å skape den! Gjennom Stanges kommunale planstrategi satte politikerne fokus på bolyst og attraktivitet. Sentralt i dette står sentrumsplanlegging og stedsutvikling, med andre ord bolyst og det å skape attraktive lokalsamfunn. Gjennom planstrategien satte politikerne også fokus på folkehelsa. Folkehelseperspektivet bør stå sentralt når vi jobber med stedsutvikling, bolyst og det å skape attraktive lokalsamfunn. God stedsutvikling gjør det enklere og mer fristende for folk å ta helsefremmende valg. Ved å sette folk i sentrum for miljø- og samfunnsutviklingen, kan alle delta ut fra egne forutsetninger og muligheter, på tvers av alder, funksjonsevne og kultur. Hvordan vi utvikler våre tettsteder betyr mye for mulighetene til å sikre ren luft, rent vann, ren natur og rene omgivelser. God stedsutvikling er også vesentlig for trygghet og sikkerhet, samt for å fjerne støy og luktplager, radon eller stråling fra kraftlinjer. Tilrettelegging for gåing og sykling i trygge omgivelser stimulerer til fysisk aktivitet. Levende og attraktive grøntarealer og uteområder åpner for lek, sosial omgang, friluftsliv, naturkontakt og idrettslig aktivitet. Dette skaper også gode og attraktive bo-områder. Det er dokumentert at høyinntektsgrupper bor i attraktive strøk, mens dårligere stilte bor i mindre attraktive nabolag. Stedsutvikling som fremmer utjevning av levekårsforskjeller er derfor viktig i folkehelsearbeidet. En god eller dårlig stedsutvikling har ofte sammenheng med fordeling av goder eller ulemper, fysiske eller sosiale. Det er stor forskjell på om det Adresse: E-post: Bankgiro: Postboks 214, 2336 Stange post@stange.kommune.no Besøksadresse: Org.nr MVA {REF 145} Telefon: Telefaks:
2 reises et kulturminne, anlegges en lysløype eller et operahus i nærmiljøet, eller om det plasseres et renovasjonsanlegg, en støyende og forurensende motorvei eller et snødeponi der. En variert og mangfoldig befolkning er videre viktig for å fremme gode, trygge lokalsamfunn og sosial bærekraft i nærmiljøene. Hvordan vi velger å utvikle tettstedene våre blir med andre ord sentralt fremover. Hva som får folk til å velge bosted er mange, men forskningen på feltet viser at enkelte faktorer teller mer enn andre når det kommer til bolyst og attraktivitet. Hva er bolyst? Hva gjør et sted attraktivt? Kan man måle attraksjonskraften til et sted? Og i så fall, hvordan? Og hva gjør at noen kommuner lykkes, mens andre ikke? Hva kan politikere påvirke og hva må vi overlate til andre? Gjennom dette notatet skal vi forsøke å kaste lys over nettopp disse problemstillingene og dermed danne et godt grunnlag for å tenke hva Stange kan og bør satse på når det kommer til bolyst og attraktivitet med andre ord, stedsutvikling. Hva skaper attraktive bosteder og hvorfor velger folk å flytte? Bolyst og attraktivitet Bolyst omfatter både materielle og immaterielle forhold knyttet til et mer eller mindre klart definert bosted. For noen er bostedet grenda eller bydelen de bor i, mens andre betrakter kommunen eller regionen som bostedet. Uansett hva som regnes som bosted er bolysten knyttet til hverdagslivets mange gjøremål, økonomi, til forhold som levekår og velferd, offentlige og private tjenester, og til infrastruktur (Østlandsforskning 2003:65). I følge Telemarkforskning er alle steder attraktive på en eller annen måte. Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Det som tilrekker innflyttere er ofte arbeid eller stedlig attraktivitet. Valg av bosted, enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller flytte fra et sted til et annet sted, innebærer at en må ta stilling til en rekke forhold som angår bolyst, lysten til å bo på et sted. Dette gjelder både for hushold og bedrifter som vurderer å flytte til et sted (Østlandsforskning, 2003: 65). Undersøkelser (bl.a Engesæter 2000; Skjeggedal, Engesæter, Amdam 2000) viser at trygghet framstår som viktigste bolystfaktor, uavhengig av alder, kjønn og bosted. Trygghet omfatter forhold som å "ha det trygt og godt" til et ønske om gode skoleog helsetilbud. Dette forholdet er imidlertid viktigere for husstander med barn (og for eldre) enn for ungdom. Omtrent like viktig for attraktiviteten og bolysten som "sosial trygghet", er et attraktivt arbeidsmarked, dernest tilgjengelighet. Tilgang til et attraktivt arbeidsmarked må ses i sammenheng med prioritering av tilgjengelighet (og gode kommunikasjoner) siden det er naturlig å tenke arbeidsmarkedsregion og ikke kun det lokale arbeidsmarked når en velger bosted. For mange, og særlig unge, vil god tilgjengelighet til andre arenaer være av avgjørende betydning for valg av bosted (Østlandsforskning, 2003: 65). Trygghet, kombinert med et attraktivt arbeidsmarked og god tilgjengelighet til omlandet vil på sin side virke
3 positivt inn på stedets omdømme. Hvordan et sted oppleves blir viktige og viktigere for valg av bosted. Hva skaper attraktive bosteder? Hva som helt konkret skaper attraktive bosteder er ikke alltid like lett å definere. Figur 1. sammenfatter en del av de mange forhold som virker inn når enkeltindivider og familier skal vurdere å flytte fra et sted til et annet. I tillegg pekes det på andre sentrale forhold som til sammen bidrar til individers valg av bosted som individuelle forhold, stedsbilder, bygde omgivelser, næringsstruktur, tjenestetilbud, kommunikasjon og tilgjengelighet, stedets kultur og omkringliggende natur. Figur 1: Valg av bosted (Kilde: Østlandsforskning, pendling og bolyst i Hedmark, 2003) I følge Østlandsforskning må valg av bosted ses på bakgrunn av en rekke forhold; fra individuelle forhold (tilgang på relevant arbeid, kjærlighet, bedre oppvekstmiljø for barn og unge) til forhold på samfunnsnivå (som bedriftsnedleggelse og relokalisering), fra gitte forhold (som beliggenhet, landskap, naturressurser) til forhold som kan endres (kultur, kommunikasjoner, bygde omgivelser), og til forhold en kan gjøre noe med (fysiske forhold) til forhold en ikke kan gjøre noe med (sosiale forhold). Figuren illustrer også noe av det komplekse bildet både bofaste og potensielle tilflyttere, både tilbakeflyttere og nykommere (de som ikke tidligere har bodd i kommunen) står ovenfor. Figuren illustrer videre det forholdet at bosted utgjør en arena som gir muligheter eller setter begrensninger på hva en kan delta på og hvem en kan omgås (sosial samhandling/aktivitet) og på tilgjengelighet til andre
4 steder av interesse (romlig kvalitet), to forhold som til sammen med arbeid gir sterke føringer for folks trivsel og bolyst. Å trives på et sted, det å ha bolyst, er i sin tur en viktig forutsetning for å bli boende og det å komme tilbake. Nasjonale trender vedrørende flyttestrømmer og videreflytting Figur 1 viser et komplekst bilde over hvorfor folk flytter, men ser vi mer generelt på fenomenet, viser forskningen til noen generelle trender. Det finnes faser i livet der vi er mer villige til å flytte på oss enn andre. Første fase kommer ofte etter endt videregående når man skal studere videre, den andre fasen skjer ofte ved familieetablering. Dette er faser kommunen har liten påvirkningskraft på, men kommunen kan selvsagt legge til rette for en utvikling som kan tiltrekke seg bestemte målgrupper som en ønsker skal flytte til kommunen eller regionen. Forskning gjort av Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) viser at mye av den inn- og utlyttingen som vi ser mellom storbyer, omlandet og andre kommuner, er livsfaseflyttinger, kombinert med høy- og lavkonjunkturer i økonomien. Det generelle bildet er at det er de store byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) som trekker til seg de unge voksne (18-25 år). I følge Telemarksforskning har 401 kommuner i Norge netto utflytting i aldersgruppen år. Mens de unge voksne flytter inn til storbyene, ser vi en form for eksport av barnefamilier ut av storbyene. Litt over halvparten av kommunene i Norge vinner barnefamilier. Dette støttes videre opp av NIBR, som viser til at av alle de unge som flytter inn til storbyene, har det vært vanlig at omtrent 60 % har flyttet ut igjen innen de er 35 år. Flyttingen skjer da ofte til nærliggende kommuner, eller hjemkommuner. Jo større ungdomskullene som flytter inn til byene er, jo større vil også kullene som flytter ut bli, når disse er klare for etablering. Situasjonen er at når stadig flere kommer inn, blir det etter hvert både flere som blir værende og flere som flytter videre. Hvor flytter folk? Forskning gjort av NIBR i sin studie av flyttestrømmer til de 5 storbyene nevnt over, i tillegg til Stavanger og Kristiansund, var resultatene som følger: av dem som hadde vokst opp i en omlandskommune til en storby, velger så mange som 75 % en kommune i omlandet ved videreflytting. Av disse er det nesten halvparten (46 %) som kommer tilbake til sin egen oppvekstkommune. Det er en liten men klar forskjell i tilbakeflytting mellom de som har vokst opp i storbyomlandet og de som har vokst opp andre steder: 26 % av videreflytterne vender tilbake til en hjemkommune i omlandet, mens 29 % flytter hjem til en kommune som ligger utenfor storbyregionene. Tanken er at hvis røttene først trekker sterkt nok, betyr ikke beliggenheten i forhold til storbyene så mye. Flyttingene de gjør er forbundet med andre motiver og andre prosesser enn for de øvrige som kommer til storbyene (se figur 1). Spesielt er det en del sosiale og kulturelle faktorer knyttet til det vi med en felles betegnelse kaller røtter som i større grad gjør seg gjeldende. Røtter kan være så mangt, ikke minst kan det ha med eiendom å gjøre. Koblinger mellom eiendom og næringsdrift er en viktig mekanisme, og koblinger med lokal kunnskap og kultur forsterker tilbakeflyttingstendensen. Jo flere sosiale bånd av denne type, jo sterkere virker røttene.
5 Kan man måle attraktivitet? Folk skaper steder på minst tre måter I følge Telemarksforskning skapes steder av folk, derfor må mennesker stå i sentrum for enhver studie av steders vekst eller tilbakegang. I følge Telemarksforskning vokser steder fram av ulike årsaker men mennesker står sentral i alle tre. De har utviklet en modell for å forstå drivkraften bak regional utvikling i en strategisk kontekst. Her sorteres den stedlige veksten definert som attraktivitet i tre attraktivitetsdimensjoner: attraktivitet som bosted, besøkssted eller som bedriftssted. Modellen går under navnet attraktivitetspyramiden. Figur 2: Attraktivitetspyramiden (Kilde: Telemarksforskning 2012) Pyramiden er bygd på grunnlag av tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting, er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. Gjennom attraktivitetspyramiden har Telemarksforskning funnet en sammenheng mellom netto innflytting og vekst i antall arbeidsplasser. Vekst i arbeidsplasser i en region har positiv effekt på innflyttingen. Samtidig vil høy innflytting gi en vekst i befolkningen og flere arbeidsplasser i skjermet sektor. En kan med andre ord forvente en viss grad av netto innflytting gitt endringer i antall arbeidsplasser. Eksempelvis ligger regioner som Øvre Romerike, Rikerike/Hole og Glåmdal over forventet innflytting. Disse regionene viser dermed å tilrekke seg innbyggere fra andre deler av landet, utover det som kan forklares av
6 arbeidsmarkedet. Slike regioner har en høy attraksjonskraft. Den samme sammenhengen kan vi se på kommune nivå. Men sammenhengen er mindre sterk og med større spredning. Det er større variasjon, og kommuner i distriktene kan gå mot strømmen. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. Tanken i attraktivitetspyramiden er at utviklingen (vekst) skjer gjennom bosetting ved at innflytting skaper bostedsnæringer som barnehager, skoler, primærhelsetjenester. Gjennom bedrifter som etablerer seg ved at bedriftene skaper arbeidsplasser i basisnæringer som landbruk, fiske og industri. Og gjennom besøk gjennom arbeidsplasser i besøksnæringer som overnatting, turisme, kultur, aktiviteter m.m. Det finnes med andre ord metoder for å måle attraksjonskraften til et sted. En bør likevel være bevisst på hvordan ulike modeller velger å måle attraktvitet. Gjennom å operasjonalisere attraktivitet som økning i antall sysselsatte blir attraktivitet direkte knyttet til næring og næringsutvikling. Bolyst og attraktivtet representerer også mye mer, slik som figur 1 bidro til å illustrere. En må med andre ord også se på andre forhold enn bare veksten i antall sysselsatte. Hva skal til for å lykkes? I følge Telemarksforskning, og i likhet med Østlandsforskning, er det ikke slik at det er kommunens beliggenhet, stedets bransjemiks, det offentlige økonomiske handlingsrommet på stedet, eller turistenes reisemønster som avgjør stedenes suksess. Det er først og fremst det adferdsmønsteret som preger folkene som bor der, som avgjør. Folk skaper steder, ikke bare gjennom sitt antall, men også ved sine holdninger og handlinger. Det er ildsjeler, entreprenører, næringsaktører, kulturfolket, politikere, saksbehandlere og byråkrater samt innbyggere for øvrig som skaper steder. Dette forsterkes i tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne nettverk. Det er dette som Østlandsforskning referer til som den «kreative klassen». Nedenfor følger noen av de funnene som Telemarksforskning har gjort i sine studier av attraktivitet: 1. Planer er ikke tilstrekkelig, heller ikke nødvendig for stedlig suksess. 2. Det er ikke nok å være rik, det er i alle fall ikke tilstrekkelig. 3. Næringsutviklingens organisatoriske struktur spiller liten rolle, det er hvordan man utfører sin næringspolitikk som teller. 4. Det er heller ikke nok å være vakker. Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig 5. Det er folk som skaper steder!
7 Hva kan politikerne gjøre? I politikken er det viktig å skille mellom det man kan gjøre noe med, og det man ikke kan påvirke. Selv om demografiske strukturer og mekanismer som festner seg politisk ikke kan oppheves, herunder også dynamikken som livsfaseflyttingene skaper, er det av stor betydning å kjenne til disse elementene ved utviklingen. Uten kjennskap til demografiske rammer og utslag av livsfaseflytting for de aktuelle årskullene, er risikoen stor for at man setter seg lite realistiske mål og får en bosettingspolitikk som ikke virker. Erfaringene som Telemarksforskning har gjort seg gjennom sine studier er: For å bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser 3. Støtte næringsutvikling hos nabokommuner 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere For å bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetanse 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk For å bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling 5. Omdømme Spørsmål til politisk drøfting i komiteen: Hvem ønsker vi å gjøre oss attraktive for? Hva kan Stange kommune påvirke for å gjøre oss attraktive? Hva er viktig for utviklingen av tettstedene for å skape attraktive lokalsamfunn?
Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013
Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)
DetaljerTelemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene
Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerAttraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø
Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerForskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking
Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerAttraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerFra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.
Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
DetaljerAttraktivitetbarometeret
Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerFolk skaper steder. Fjordslottet, Osterøy Lars Ueland Kobro
Folk skaper steder Fjordslottet, Osterøy 25.1. 2013 Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no under Lars Kobro foretar en forholdsvis lang reise til Hordaland for å slå
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerArbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling
Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
DetaljerRegionmøte. Valdres Tingvoll Mulighetenes Oppland
Regionmøte Valdres Tingvoll 18.09.13 Mulighetenes Oppland Fritt etter Åge Skinstad Vi kan alle bli enda bedre på ALT Men må plukke de viktigste tinga å bli bedre på Ikke tenke på resultatet, men på prestasjonen
DetaljerPerspektiver for regional utvikling
Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerHva gjør et sted attraktivt
Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Fusa
Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerHalsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
DetaljerAttraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet
Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerKultur som attraksjonskraft i stadutvikling og
Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og omdømmebyggjing Lars Ueland Kobro telemarksforsking.no 1 En mann mottar en telefon på kontoret Med Vann i bilen? - forgasseren?! Hei kjære! Er Jøss, du nå
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,
DetaljerAttraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen
Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen
Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret
DetaljerFlere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid
Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil
DetaljerReiseliv og lokalsamfunnsutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon
DetaljerWorkshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet
Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM
DetaljerOm målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?
Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en
DetaljerStedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking
Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds- og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år
Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende
DetaljerAttraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
DetaljerAttraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking
Attraktive kommuner Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Drangedal
Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker
DetaljerHva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013
Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut
DetaljerTanker og teori om attraktivitet
Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det
DetaljerKonkurransedyktige steder
Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerHvorfor vokser ikke Tokke?
Hvorfor vokser ikke Tokke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp LARS UELAND KOBRO 1 POLITIKK All god lokalsamfunnsutvikling går
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerStedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking
Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike
Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerReiseliv og lokalsamfunnsutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon
DetaljerMidt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerNÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE
NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerForslag til terminologi
MÅL Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til terminologi Mål noe som er et mål i seg selv Strategimål Mål for strategien Strategi en vei til å nå målet Tiltak Tiltak en konkret
DetaljerArbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.
Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Motiver og motiver Motiver er begrunnelser, knyttet til samfunnsmessige
DetaljerKonkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget
Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Frogn
Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerAttraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
DetaljerOslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012
Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40
DetaljerAttraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
Detaljer