Implementering av ny praksis for auka læring

Transkript

1 Implementering av ny praksis for auka læring Åkrehamn vidaregående skole Åse Bratthammer Ole Morten Sterri

2 Kvifor auka læring? Saman skapar vi framtidas kompetanse! Vårt næringsliv og vårt samfunn er avhengig av at den kompetansen me skapar i dag er 5 gonger betre enn berre få år attende.

3 Kvifor ny praksis? Vår tradisjonelle undervisningspraksis vil ikkje kunne møte dei krav som me set til auka kompetanse. Vi veit at betre vurderingspraksis og betre læringsmiljø med fokus på læring vil gje betre resultat. Så då er det berre å gjera det.

4 Departement Udir Fylkeskommune Rektor Avdelingsleiar Lærar Implementering Kven sitt ansvar er det? Dette er mitt oppdrag og eg som leiar av skulen har ansvar for at det faktisk skjer ei endring

5 Resolutt lederskap Lesson 1: The drive to make progress in our schools can't be a fad Lesson 2: Education reform is not important to your government unless it's important to the head of the government personally Lesson 3: You won't get results unless teachers are onside. Lesson 4: Don't forget the hard part: you must improve your teaching Lesson 5: If you want to achieve your goals, you need to keep up the pressure all the time Lesson 6: Once you start making progress, you've got permission to invest more. Lesson 7:The best way to sustain your effort to improve schools is to keep it personal. McGuinty,2009 Skolesjef i Ontario

6 Dalin(1995:208): Leiargruppa ut på reise Utgangspunktet for å lykkes er at en erkjenner at en reform må praktiseres forskjellig ved den enkelte skole og i ulike faser. Endringsprosesser er læringsprosesser og forandring er en reise og ikke en beslutning. På denne reisen må en ta motstand alvorlig og forstå at når en søker å endre et viktig trekk ved kulturen- så endrer hele kulturen seg. Derfor er slike endringer systemiske av natur og ikke et tilbygg til det etablerte.

7 Leiargruppa og lojalitet Dalin(1995: 211) I organisasjoner der arbeidsoppgavene er komplekse og konsekvensene uforutsigbare, krevs profesjonalitet, noe som best kan utviklast i en gjensidig forpliktende strategi. Her forutsettes det at de lokale utfordringer er de vesentlige og at svaret må finnes lokalt. Senterets oppgave blir å tilrettelegge for en kreativ lokal prosess

8 Kva krevs av leiar og lærar? Open

9 Fokus Åkrehamn vgs har aldri meir enn to fokusområder, og dei heng saman. Vurdering og samarbeid med næringane har vore vårt fokus gjennom to år.

10 Pedagogisk profil - Fokus på læring Elevene skal mestre hver dag Elevene skal bevisstgjøres i forhold til læringsprosessen Fra praksis til teori Vurdering for læring Læringsmål Kriterier Status og fremovermelding - Egenvurdering

11 Tydelig bestilling Det skal lages læringsmål for hver undervisningsøkt og på alle oppdrag Vurderingskriteriene skal utvikles sammen med elevene Status og framovermelding Egenvurdering

12 Me må kjenne personalet vårt Det er fire ulike grupper som utmerker seg. Motstan dere De fleste Pilot er Believers Det ultimate målet er suksess for hver enkelt elev, akademisk, sosialt og emosjonelt. De er ikke fornøyd uten at hver enkelt elev maksimerer sitt potensialet. De samarbeider med alle andre som står for noe på ulike arenaer for å bygge opp under dette målet. De har en sterk tilhørighet til team som vil noe, læreplan initiativ og styrende organ. Tweeners er lærere som er nye i skolekulturen. Deres erfaring er lik en bryllupsreise, de prøver å lære normene og forventningene. Survivors heldigvis er det ikke mange slike i skolen. Det er en liten gruppe lærere som er utbrent så overgitt over kravene til profesjonen at de lider av depresjon og knapt overlever fra dag til dag. Fundamentalistene er motstandere av endring, og organisere seg for å motstå og tvere ut et hvert initiativ til endring. De kan skape enorm politisk makt og mye støy mot å innføre meningsfulle skolereformer. De arbeider aktivt imot believers.

13 Analyse Me må veta kor me står: Elevundersøking Personalundersøking Sluttarstatistikk Karakterstatistikk Kor mange av våre elevar får læreplass? Kva er den individuelle lærerkompetansen og vurderingspraksis

14 1 - Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 2 - Spør lærerne hvordan du selv vurderer ditt eget skolearbeid? 4 - Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene?

15 7 - Inneholder vurderingene du får fra lærerne tydelige beskrivelser av hva du har fått til? 8 - Inneholder vurderingene du får fra lærerne tips om hvordan du kan forbedre deg fra ditt nåværende nivå?

16 1 - Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 2 - Spør lærerne hvordan du selv vurderer ditt eget skolearbeid? 4 - Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene?

17 6 spørsmål til alle pedagogane Kva meinar du vurdering for læring er? Kva er du veldig god til i denne samanhengen? Nemn eksempel Kva vil du gjera endringar på no? Kva er det vanskelegaste i praksis? Treng du meir kunnskap? Om kva? Korleis ynskjer du oppfølging på dette?

18 Analyse av svara Me forstår kva VFL er, trur på det og får til noko i praksis Utfordringar: Utarbeide gode læringsmål Gi gode status og framovermeldingar Individuell oppfølging i verkstad Lage gode nivådelte vurderingskriterium Motivere Kartlegge kva elevane har lært Gode metodar for eigenvurdering

19 Kva ynskjer dei? Leiinga tettare på! Meir kunnskap Meir dialog Meir individuell oppfølging skulevandring dialog om undervisning «Sit down med rektor»

20 No treng me ein god plan og struktur Vi har fire utviklingsarenaer som har samme tema over 1-2 måneder. Tema er konkret og blir kommunisert om med ulike innfallsvinkler If you think you can teach Tema i februar Status og framovermelding Fellesmøte 1 gang pr mnd foredrag, deling i auditorium. Teammøte / teamkoordinatormøter Konkret fagspeisfikt fokus 1 2 ganger pr mnd Pedagogisk dialog møte /på tvers av team Dialog på tvers av fag og avdelinger 1 gang pr mnd Individ Skolevandring, dialog, medarbeidersamtaler mm Sjå foredrag av Gordon Stobart Før møtet finn fram til 5 ulike framovermeldinger du har gitt til elever. Skriv de ned og ta de med på møtet. Under møtet: Sett opp stikkord bak dei status og framovermeldingane du har med deg som passar med det du høyrer. Skriv ned 5 moment som du kan bruke til egen forbetring Forberedelse hver enkelt: Finn fram til en eller flere elevbesvarelser, produkter i ulike læringsoppdrag og undervisningsopplegg. Hvordan gav du framovermeldinger på disse. Hvordan kan dere bruke de ulike nivåene for framovermeldinger. Alle viser fram sine eksempel i liten gruppe på 3. Diskuter og finn fram til noen felles gode eksempler. Hver gruppe deler dette med hele teamet. Forberedelse Skriv ned det som du mener er viktigst med status og framovermelding og ta det med deg til møtet. På møtet skal me utvikla våre prinsipper for korleis me skal gje status og framovermelding. De vil få utdelt eit grunnlag og skal bidra med eigne vurderingar. Gå gjennom egen måte å gi status og framovermelding. Kva råd frå Stobart vil du ta i bruk? Kva gjer du med dei elevane som ikkje har måloppnåing? Kva gjer du med dei elevane som kan dette frå før? Besøk fra avd.leder

21 Eks: Prinsipper for utvikling av kriterier Kriterium: kvalitetsstandard som brukes for grunnlag for vurdering Kommunisere med eleven (utarbeides sammen med elevene) En progresjon ifht elevens ståsted vg1, vg2, vg3. Objektive (tydelige og målbare, uavhengige av lærerens filter ) Målbart av andre enn de som har utarbeidet kriteriene Fagspesifikke/jobbspesifikke (fra generelle til spesielle) Yrkestaksonomiske begrep Handlingsverb Utformes med et positivt fortegn Kvalitetsbeskrivelse og ikke bare mengdebeskrivelse Spores til læringsmål og kompetansemål Summen av kriteriene skal være helhetlige Totalt sett skal alle kriteriene gjennom året dekke alle kompetansemål Felles kriterier for samme fag, på tvers av klasser.

22 Struktur Læringsmål Justere kursen Læringsoppdrag Sjekke ut hva som er lært Hvor er eleven i sin læring Sette læringen inn i et helhetlig bilde Undervisning Kriterier fokus på læring Objektive Fagspesifikke Positivt fortegn Yrkestaksonomi Kvalitetsbeskrivelse Kommunisere med eleven Felles kriterier for samme fag Summen skal være helhetlige Spores til læring- og kompetansemål Viser til strategier mer enn til løsninger Fokus på oppgave, ikke person Gir informasjon om neste nivå Eleven forstår kriteriene Veileder på prosessen Veileder på oppgaven Linket til læringsmål Utfordrer eleven Krever handling Rett tidspunkt Vet du hva som forventes av deg yter du mer Status og fremovermelding Selvregulert læring Forbedre læringsarbeid Utvikling av kriterier Medelevvurdering Mappeveiledning Faglig samtale Egenvurdering Elevaktivitet Samarbeid Vurdering og undervisning er samme sak

23 Læringsoppdrag og VfL på Elektro Årsplan bygd opp med tema. Kun ett tema i hver periode:

24 Gjennomføring Lærer går gjennom læringsoppdrag, med læringsmål og vurderingskriterier

25 Tilbake,-/framovermelding Det avholdes «byggemøter» etter gjennomgang. Muntlig tilbake,-/framovermelding hele tiden, både på praktisk og teoretisk arbeid.

26 Skriftlig fram,-/tilbakemelding i skjema.

27 Samarbeid skole og næringsliv Vi gjennomfører dette: Alle fagområder på vg2 har nettverksgrupper saman med næringslivet. Faste grupper med gitt møteplan for eit år om gongen Samansett av lærarar, instruktørar og avdelingsleiar, faglege leiar og opplæringskontor Samarbeidar om PTF, læringsoppdrag, vurdering, læreplan, overgang til lærling.

28 Eks: Byggteknikk skole og næringsliv Eleven skal vite hva som gir han god fagmessig utførelse Eleven skal få modeller på fagmessig utførelse Hva gir: Lav, Middels og Høy måloppnåelse Vi skal drive opplæring/læring slik at eleven forstår Hva eleven skal lære, hvordan eleven skal lære og når Vi skal hjelpe eleven å vurdere eget læringsarbeid Vi skal formidle hvor eleven er i opplæringen (status) og fortelle hva eleven må gjøre for å komme på et høyere nivå. (fremovermelding).

29 fokus på læring Det er når det begynner å gå bra at det er lov å setje inn ekstra innsats

30 Status til Åkrehamn vgs 2012 Me har teke steg i rett lei. Me har hovudfokus på pedagogisk utvikling, alltid. Me er nyskapande og positive til endring. Me er kreative og løysningsorienterte. Me bruker mykje tid på å heva kompetansen. Me ser tydeleg at gjennom å fokusera på pedagogisk praksis og auka kompetansen, at det er behov for enno meir samhandling. Det er i dialogen me finn dei gode løysningane. Me tenkjer eit 4 årig løp for eleven/lærlingen og høg kvalitet på læringa heile vegen fram.