FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren

Transkript

1 FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69 8, eer på bankgirokonto 5 52/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr.J6 A V' N N H O LD ET DETTE N R: ÅRGANG 3. SEPTEMBER Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. august Side 534 Brukbarheten av nteectron Fish Tester V «538 Fiskerioversikt for uken som endte 29. august 964 uken som endte 29. august var det bra fiskeforhod i de to nordige fyker og veksende, tides uroig vær forøvrig. Finnmark be det andet et meget stort fiskeparti, men mesteparten var småsei fisket i Måsøy og Nordkapp distrikter. Et meget stort parti sei be evert ti oppmaing. Troms og Vesteråen var fisket devis bra. På Sunnmøre be det andet fere bra bankfangster. Håfisket gir bra utbytte både ved Shetand og i kystfarvann det siste mest i Rogaand. Makrefisket ga moderat utbytte, ikedan rekefisket. Det er en de forekomster av størje å finne utfor kysten av Hordaand, men været hindret en større utnyttese. Sidefisket i kyst og fjordfarvann er av mere beskjedent format. Mest fiskes det for tiden i området BuhomsråsaStad, hvor utbyttet hest består av feitsid. Sør for Stad er det en de mussa, som nå etterhvert har vokset seg frem ti hermetikkstørrese. Det uroige vær tihavs på vestkysten hemmet sidesnurpingen og sidetråingen i Nordsjøen devis. Ved Isand var snurpefisket for det meste værhindret, garnfisket hemmet av været. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå. Finnmark: En kom opp i en ukefangst på hee 590,5 tonn fisk +,7 tonn reke mot 4962 tonn. fisk uken før. Mesteparten av fiskepartiet bestod i sei fra Nordkapp og :rviåsøydistriktene. Sei partiet utgjorde 5249 tonn, hvorav hengt 599, satet 7, fietert 786, iset 23 og oppnat 3724 tonn. Det oppyses at seien er snå, og at hee det ti oppmaing brukte kvantum be evert i Honningsvåg. For øvrig be det andet 279,7 tonn torsk, 324 tonn hyse, 2,3 tonn brosme, 2 tonn kveite,,9 tonn fyndre, 9,4 tonn steinbit, 3,3 tonn uer, 9, 7 tonn båkveite. I fisket detok det 724 båter, hvorav 656 dekkete notorfarkoster, 20' tråere og 48 åpne båter ned i at 2653 mann. Uken før detok 688 fartøyer ned 2564 mann. På redskapskassene fat det føgende kvanta: Trå 270 tonn, garn og not 5005,3 tonn, ine 343,4 tonn og snøre 282,7 tonn. Troms: Det medes om ukeparti på 346,3 tonn fisk og reke mot 89 tonn uken før. Det be iandbrakt 88,2 tonn torsk, 4, tonn sei (at tivirket), 4,7 tonn brosme, 9, tonn hyse, 26,7 tonn båkveite, 0,8 tonn fyndre, 27,9 tonn uer og 27,8 tonn reke. V estetåen: Andenes meder om ukeparti på mn ag 00 tonn, hvorav 6 tonn sei, 33 tonn uer, 3 53

2 Nr. 36, 3. september 964 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar29. august 964. Meng Fiskesort Ising og frysing Anvendt ti de Sa Hen Henne Opp tonn Rund Fiet ting ging tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei ~ Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke I at... j 8323jo j4 095 j6 846j 66 «pr. 3/863 j85 332j4 73j j3o ~~~~~~ ((pr. / j34 545j5 487 j j 2 Lever h. 2Damptran 840 h. Rogn 548 h, hvorav satet 92 h, fersk 356 h. 3 Tran 433 h. Rogn 367 h, hvorav satet 203 h, fersk 64 h. 4 Herav 56 tonn rotskjær 5 Herav 98 tonn rotskjær. 6 Herav 39 tonn rotskjær. 7 Herav 85 tonn ti dyrefor. tonn torsk, tonn kveite og 2 tonn ange, brosme og hyse. Om seifisket medes det fra Bø at ukepartiet be på 55,4 tonn. Fisket var værhindret, oppyses det. Levendefisk: Torskefisket med ruser er nå i gang i Levendefiskagets distrikt og de første brønnbåtaster evende torsk be avhentet ved sutten av siste uke for everanse ti Bergen og Trondheim ti mandagsmarkedet den 3. august. I uken be det fra Levendefiskagets distrikt tiført Trondheim 5 tonn evende småsei, Bergen 4,5 tonn. Bergen be dessuten tiført fra Sogn og Fjordane,5 tonn evende yr, fra Rogaand 7 tonn evende småsei og fra Hordaand 4 tonn evende småsei og 0,5 tonn diverse evende fisk. Møre og Romsda: I uken som endte 22. august hadde Nordmøre ferskfisktigang på 246,6 tonn, hvorav 9, tonn torsk, 53, tonn sei, 6,4 tonn ange, 38, tonn brosme, 6,7 tonn hyse,, tonn kveite, 0,7 tonn rødspette, 7,9 tonn hå og mindre nengder av andre fiskesorter. I siste uke var været og fisket dårig. Sunnmøre og Romsda meder også om dårig vær i siste uke, men at det be brakt inn en de ti des gode bankfangster. Ukepartiet be på 54,6 tonn, hvorav 9 tonn torsk, 40 tonn sei, 356 tonn ange, 40 tonn båange, 40 tonn brosme, 3 tonn kveite,,6 tonn gufyndre, 28 tonn skate, O tonn hå og 3 tonn diverse. Fisk. brakt i and i Troms i tiden. januar29. august 964. Mcng Anvendt ti Fiskesort de Ising og frysing Sa H. Hermet' engmg ' Rund Fiet mg h r r tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei , Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje... Pigghå... Annen Reke I at... j «pr. 3/863 \ \ «pr. /962 j3 596j j Tran 5 h. Lever 623 h. Rogn 537 h, hvorav satet 275h fersk 262 h. Sogn og Fjordane: Ukefangsten be på 420 tonn. Det be andet 0,8 tonn torsk, 9,9 tonn hyse, 0,5 tonn sei, 6 tonn yr, 2, tonn fyndre, 0,8 tonn kveite, 3,6 tonn ange, 7,2 tonn brosme, 9 tonn skate, 355,6 tonn hå (at fra Shetand), 4,4 tonn annen fise Hordaand: Ukefangsten inkusive førnevnte evendefisk be 44,5 tonn. Av død fisk be det andet 5 tonn sei og yr, 2 tonn torsk, 7 tonn ange og brosme, 90 tonn hå, 3 tonn diverse fisk samt 3 tonn reke. Rogaand: Distriktet hadde samete fiskefangster på 445 tonn + 5 tonn å i uken. Det be andet 350 tonn hå, 80 tonn vanig konsumfisk (død) og 5 tonn evende. Skagerakkysten: Ukens fiskeparti be på 60 tonn, hvorti kommer 3 tonn å. Osofjonen: Fjordfisk mottok i siste uke 4,5 tonn fisk og 6,5 tonn å. \akrefisket: Ukefangsten oppgis å ha vært på 368 tonn. Størjefisket: Under hest dårige værforhod be det i siste uke tatt 56 tonn størje, det at vesent 532

3 Nr. 36, 3. september 964 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 22. august 964, Fiskesort Skrei.... Annen torsk.. Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... I at.... Herav: Nordmøre Mengde tonn ' ;j 20 2~ 288 Sunnmøre Anvendt ti Ising Sa~ Hen] Her~Fiskeme og fry.. me og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn i ! \ _, ~i ~ ~~~ o_g'r_om_sd_a._ '. ~4_0_9_7_6'_5 7~ ~3 _82_,/ _9_0 : 2_7_9, I at 24/ j ~+ ««25/ , Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 f 0 2Lever 8583 h. 3 Herav 788 tonn satfisk Q: 3075 tonn råfisk. 4 Damptran 73 h, Rogn 20 h, hvorav satet 90 h, fersk 6 h. 6 Herav ti fiet 5 tonn. 6 Herav 549 tonn satfisk ::>: 8856 tonn råfisk. ige utfor Hordaand. I sutten av uken så en bra forekomster på de angjedende fet. Totafangsten er kommet opp i 606 tonn. Detakesen kan dreie seg om 40 bruk. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 2,5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 25 og 25 tonn, Rogaand fiskesasag 35 og 60 tonn. Enn videre hadde Hordaand 3 tonn reke, Troms 27,8 tonn og Finnmark,7 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: Det foregikk ikke noe fiske i Finnmark og Troms. I Nordand derimot fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 22. august 964, Fiskesort I at Torsk... Sei... Lyr... Lange... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette Skate... Pigghå... Makrest. Hummer.. Reke... Krabbe... Annen fisk. I at... << pr. 24/863 ~ «25/862 tonn Av dette ti Ising og It' heng,herme oppfrysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 202 tonn satfisk)::>: 347 tonn råfisk. 59 tonn be det på Hegeand tatt 2250 h, devis feitsid, devis småsid. NordTrøndeag: Det medes om ukefangst på 547 h, som at er 5/2 og 3/9 sid. Det be evert 62 h ti frysing, 62 h ti sating og 38 h ti me og oje. BuhomsråsaStad: Ukefangsten be for Trøndeag ca h, Nordmøre 2000 h, Sunnmøre 500 h og Romsda ca. 600 h. Det be fisket 8087 h feitsid og 64 h småsid, hvorav ti fabrikk henhodsvis 5695 og 8 h. Av feitsid be det brukt 34 h ti sating, 43 h ti agn og 827 h ti innenandsbruk og av s.måsid brukt 52 h ti hermetikk, 2 h ti innenands bruk. Sør for Stad be det i området StadBergen tatt 85 h sid og 346 h mussa samt sør for Bergen tatt 20 h mussa. Fjordsid: Herav hadde Fjordfisk 9 tonn og Skagerakfisk 35 tonn. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det i uken tatt opp ti hermetikk 400 skjepper brising. Sør for Stad be det fisket 2825 skjepper brising og 2 50 skjepper banding av brising og mussa. S

4 Nr. 36, 3. september 964 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. august 964. Distrikter (prissoner) ~~ Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes Råfisk pr. /8 964 J Råfisk Sjøtivirket fisk pr. /8964 Fersk ~rys H.eng Sat Opp j I 28/7 Tørr Satmg mg ing maing at 963 fisk fisk ~~~~~~~~~~,~~~~ ,! 3 073, pr som igger i Senja (prissoner 2 3).... Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 45 6)... BrØnnøy sorenskr. av Nordand fyke Trøn deag (prissoner 7 8) , ! ' 325,3044, Nordmøre (prissone 9) I at pr. / j J J J83 605J X 400J 44J 7 I at pr. 28 / J 7 440j j J 3 725J 2 556J X j86 206J 947j 204 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgaven. 2 Herav tonn dyref6r Småkvakjøtt Tonn 4 3 Sidefisket ved Isand: Snurpefisket var sterkt hemtnet av været og garnfisket smått, men noe bedre sist i uken. Snurpe og tråfisket i Nordsjøen: Det var en de værhindring, spesiet i første ukehavpart og ørdag, da fisket be avbrutt av været. I Randesund, hvor det i uken ti 22. august be evert 275 h sid, be det i siste uke evert 3234 h, hvorav bare 25 h fra snurpere. I Egersund be det evert 5292 h tråsid, h snurpesid og 640 h øyepå. Haugesund hadde 960 h trås.id, 849 h snurpesid og 6796 h øyepå. Herti kommer 2330 kg satet nordsjøsid og 574 kasser forfisk. I Bergensområdet everte tråere 426 h sid og 2806 h Øyepå, samt 480 h makre ti me og oje. Øyepåtigangen nord for Stad utgjorde 5339 h. Ti me og ojeindustrien be det dermed i uken evet h nordsjøs id (trå snurp ) og 6 58 h øyepå. Summary. In the week ending August 29th the weather conditions were unstabe. Finnmark had heavy andings amounting to 5902 tons compared with 4962 tons the preceeding week. Niost of the andings saithe) were amounting to 5249 tons. The fish was sma and more than 3700 tons had therefore to be sod to the reduction works. The week's cod andings amounted to 279 tons and the haddock andings to 324 tons. Troms had white fish andings amounting to 346 tons compared with 89 tons the preceeding week. In \!JØre og Romsda party good catches of ing and cusk) some haibut and skate were anded by deejj sea ongine vesses. The Sogn og Fjordane andings incuded among other andings those of dogfish from Shetand waters. A good dogfish fishing takes pace on the Rogaand coast. This fishery gave 350 tons. Buefin tuna andings of 56 tons were reported. The tota catch of buefin tuna amounts to 606 tons so far this season. Makrefisket 964. Anvendese i tiden \ I at I at 7/822/8 pr. 22/8 pr. 24/8 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Fry,ing,fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Forme ;8 7 _, Røking... Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L

5 Nr. 36, 3. september 964 Feitsid og småsidfisket. januar29. august 964. FinnmarkBuhområsa Buhområsa Stad StadRogaand a Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk i 4478 Fabrikksid Agn Fersk innenands ~ I at ' I at pr. 3/ ,. I at pr. / ! ~~~~ ' Lodde ti fabrikk h. Agn 98 h. Øyepå ti fabrikk 043 h. 2 Herav h ti fiet. 3 pr. 3/ Herav tj fiskefor 946 h. The herring fishe ies in fjord and coast waters are for the time being modest. The purse seine net and traw fishing for North Sea herring was party hampered by the weather. The andings amounted) however) to about hectoitres of herring and hectoitres of J.Vorway pout) which we re sod for reduction. In Iceandic waters the hen ing fishery had adverse working conditions this weeh. The jntrse seine net fishery was amost competey hampered by stormy weather. Isands sidefiske. Iføge underretning fra Fiskefjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands sidefiskerier ved Nordandet pr. 22. august i at tønner satsid, hvorav tønner cutsid, tønner sukkerbehandet sid, tønner krydret sid, enn videre h sid evert ti me og ojeindustrien samt h evert ti frysing. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 22. august be det i hoandske havner andet tønner satet nordsjøsid sammeniknet med tønner i motsvarende uke i fjor. Siden sesongen begynte har det vært andet tønner matjessid, tønner fusid, 23 tønner rundsatet vare og 85 tønner tomsid tisammen tønner mot tønner i fjor på samme tid. Isands torskefiskerier. Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiskerier ved utgangen av mai måned i at tonn sammeniknet med tonn i de fem første måneder av 963. Taene gjeder fiskens vekt i rund, usøyet tistand. Fangsten er bitt anvendt såedes: Eksportert fersk tonn (i fjor 6 929), brukt ti fiet tonn (i fjor 97 27), hengt tonn (i fjor ), satet tonn (i fjor ), ti hermetikk 24 tonn (i fjor 35), ti me og oje 777 tonn (i fjor 227) og ti andre anvendeser 5943 tonn (i fjor 6080). Den vesttyske tråerfåtes satfisksesong. «AFZ» (20. august) oppyser at satfisksesongen går mot sin avsutning. Det er ennå noen skip som hoder på med annen tur ti fangstpassene, men resutatene de oppnår vi ikke endre totabiedet i vesentig utstrekning. I år har 27 tyske tråere detatt i satfiskproduksjon. Av disse er det bitt andet 7880 tonn satfisk, hvorav i Portuga 3708 tonn, i Spania 773 tonn og i tyske havner for omasting ti Itaia 2399 tonn. I fjor be totautbyttet 9502 tonn satfisk Den andete vare er av god kvaitet og be anammet uten friksjoner. I det hee forøp sesongen uten sensasjoner. Sagsforhandingene med de vanige avtakere forøp harmonisk. Prisene fugte verdensmarkedets stiing og be gjennomsnittig forhøyet med ca. 7 Ofo. Fangstene var dessverre ikke het ut tifredsstiende. Noen av tråerne avseite aerede i mars og måtte uthode en periode med dårig fiske. Størsteparten av mai og juni ga gode fangster. I jui gikk det tibake med fisket og i sutten av måneden var det avgjort dårig, sik at enkete skip måtte avbryte sine turer. Etterspørseen på satfisk be ikke dekket fut ut. Færøysk trusse om boycott av det britiske fiskemarked. Fra «Fishing News» av 2. august hitsettes føgende: «Etter at forhandinger meom britiske og færøyske tråerredere brøt sammen er det kommet medinger om at øyboerne aktet boycotte britiske havner og sende fisken sin ti andre and. Etter dette fugte den uttaese fra Mr. Jack Vincent, formannen i Grimsby Fishing Vesse Owners' Association ved S3S

6 Nr. 36, 3. september 964 rørende overproduksjon av hyse, som er bitt referert i en spesie notis. Mr. Vincent anmodet med tydeighet regjeringen om å innføre strengere importforhodsreger. Mr. Rowand Drewery, sjef i firmaet Drewery Brothers, som er en av Grimsbys edende hysekjøpere med store forretningsinteresser på Færøyane, åpenbarte for noen dager siden at Tyskand hadde forhørt seg om muighetene for å få 5000 tonn inefanget Færøyfisk. Han uttate at den færøyske deegasjon reiste hjem fra London etter forhandingene om kvotasystemet en kvota på ;f, årig be innført for evering av færøysk fisk i Grimsby og Aberdeen etter grenseutvidesen ti 2 mi for nærmere drøfteser med dens egen regjering. Mr. Drewery uttate at de britiske tråerrederes ubøyeighet ved å avså å empe på kvotabetingesene kunne resutere i at Færøyane boycottet britiske havner og sendte fangstene ti andre and. Danmark tiikemed Tyskand hadde forhørt seg om færøysk fisk, sa han. Mr. George Coubeck, formann i Grimsby Fish Merchants' Association sa at et eventuet tap av færøysk fisk vie være et avorig sag for fiskeindustrien. Resutatet av de færøyske forhandinger sju poitiske partier var representert i andets regjering be imøtesett med spenning i Grimsby. En var kjent med at Fiskasøa, et av Færøyanes største seskaper, var stemt for å boycotte britiske havner fustendig med mindre en ny avtae kunne bi oppnådd. Så vidt en vet tibød Storbritannia under de nyss stedfundne Londonforhandinger visse innrømmeser, hvis Færøyane vie tiate britiske tråere å fiske på de vanige feter på visse tider av året. Den tyske oggerfåtes satsidproduksjon. «AFZ» (20. august)) oppyser at oggerfåten i uken ti 4. august andet tønner. Den samete tigang i år utgjør tønner. Oppgavene stammer fra Deutschen HeringshandesGeseschaft mbh., Bremen. Faste priser for sid i Tyskand. Iføge «AFZ» (20. august) har SeefischAbsatzGeseschaft (SAG), Bremerhaven, suttet faste kontrakter med 30 firmaer i den sidebearbeidende industri i Bremerhaven, og med 7 i Kie, som går ut på at avtakerne forpikter seg ti å avta 85 Ofo av den andete S og Avare samt 75 Ofo av Bvaren ti faste priser. Småhyse voder probemer i Grimsby. Formannen i Grimsby Fishing Vesse Owners' Association, herr ]. Vincent, gjorde torsdag forrige uke kjent at han hadde ti hensikt å henede to paramentmedemmer, herr Anthony Crossand og Sir Cyri Osborne's, oppmerksomhet på det meget avorige probem som er oppstått, idet en nå ikke finner marked for hyse av god kvaitet. Mr. Vincent sa enn videre: «Hver uke i det siste har hundrer av 0stone kits av prima små kvaitetshyse fra nordsjøfetene måttet sendes ti Grimsby Fish Mea Works. Denne fisk kunne vært omgjort ti ekseente fiskeretter fietert, og stekt med chips. Vår regjering har god grunn ti å innføre strenge restriksjoner for importen av hyse på denne tid, når det ikke ykkes våre egne fiskere å sege sine fangster. Våre fiskere ander også store fangster av hyse fra andre fiskefeter. Prisene er faktisk meget rimeige og ae seksjoner grossister, fiskehandere og fiskestekere har geden av gode forsyninger av hyse ti fristende ave priser.» ( «Fishing News» 2. august 964). En sammensutning for å overvinne ae nedskjæringer i togtransport av fisk i Engand. «Fishing News» (2. august) oppyser at det 7 år game fiskedistribusjonsfirma Exporator Ltd., Lowestoft, gjennom en nyig suttet avtae er bitt medem av Ross Group of Grimsby. Exporator, et datterseskap av Sma and Co. (Lowestoft) Ltd. distribuerer fisk i SørEngand og Midands. Det har en moderne fåte på 40 isoerte kjøetransportkjøretøyer som i fjor kjørte over miion mies under utføresen av seskapets sags, kjøps og distribusjonsforretninger. Et feeskommunike fra Ross Group og Exporator oppyser at det er oppnådd enighet om amagamering av de to firmaers distribusj onsservice. «Begge seskaper driver en utstrakt everingstjeneste ad veinettet fra samtige hovedfiskehavner. Nyordningen vi bety bespareser av everingskostnader og sikre begge firmaers kunder den best muige betjening», skrives det. Exporator Ltd. kommer fortsatt ti å opptre under sitt vanige navn. Automatisering og modernisering av fyrbeysningen danske farvann. Av «Dansk Fiskeritidende» (2. august) fremgår det at en heautomatisk fyrbåke med heikopterandingspass på taket ska paseres ved Læsø sommeren 965, og fyrvesenet arbeider også med paner om en iknende båke på Schutz grunn meom Sjæands Odde og Læsø ti avøsning av fyrskipet. Sjøkartarkivet begynner nå å måe i Læsø Rende for å finne frem ti den rette pasering for båken, som er under bygging ved Åborg Værft. Båken, som er av jernbetong, når 26 meter over havfaten. Den får et heautomatisk fyrtårn, og inspeksjonsmannskapet vi kunne ande på båken med heikopter. Fyrvesenet har noen år arbeidet med automatisering av fyrbeysningen, og etter panene ska Bovbjerg fyr automatiseres ti høsten og Lyngvig fyr ti vinteren. Deretter fortsetter en med rekken av vestjyske fyr. Ved automatiseringen bir det muig å nedskjære fyrbesetningen fra tre ti en mann, som må være ti stede av inspeksjonshensyn. Fyrene kan faktisk passe seg sev. En ekstra ampe trer i funksjon hvis den første går i stykker og en generatormotor everer den fornødne kraft, hvis tiførseen skue svikte. M ARNA bensin og diesemotorer fra 4 hk. ti 60 hk. for fremdrift og stasjonert bruk. 536

7 Nr. 36, 3. september 9E4 Dansk fiskeeksport for 305 mi. kroner i ste havår. «Dansk Fiskeritidende>> (2. august) oppyser at utførseen av fisk og fiskevarer fra Danmark i første havår 964 utgjorde tonn ti verdi av 305 mi. kroner. I forhod ti samme periode av 963 betyr dette at en har oppnådd 28 mi. kroner mer for et 5000 tons mindre kvantum. For fersk og frossen fisk er der en verdistigning på 34 mi. kroner. Sideeksporten er gått 3 mi. kroner ned, idet det er eksportert tonn ti verdi av 0 mi. kroner mot tonn ti 43 mi. kroner i ste havår 963. Feesmarkedet er det største avtakerområde. Det er eksportert for 3 mi. kroner derti mot 5 mi. kroner i fjor i samme periode. Utførseen ti EFTAområdet viser også stigning. Den beøp seg ti 26 mi. kroner mot 02 mi. kroner. VestTyskand er det største marked for danske fiskeri produkter. Utførseen derti beøp seg i havåret ti 8 mi. kroner og innebar en stigning på mi. kroner i forhod ti ste havår 963. Storbritannia er den nest største kunde med avtak på 58 mi. kroner mot 44 mi. kroner i fjor. Heri innbefattes 6400 tonn frossen fiskefiet ti verdi 25 mi. kroner mot 3600 tonn ti 4 mi. kroner i ste havår 963. Sverige er den tredje største avtaker med avtak på 40 mi. kroner 0 miioner kroner mer enn i samme periode i fjor. Gode åepriser i Limfjorden. Av «Dansk Fiskeritidende» (2. august) fremgår det at Vestimfjorden er omtrent det eneste område i andet hvor åefisket ikke har sviktet i sommer. Det oppnås derfor uvanig høye priser for åen derfra. Førstehåndsprisen for store å, oppyser «Dansk Fiskeritidende», er for øyebikket kr. 9 ti 9,60 pr. kio og i detajforretningene er prisen oppe i ca. 8 kroner pr. kio. I fjor samtidig å førstehåndsprisen 23 kroner avere. Fiskedokken i Hu gjøres kar ti å ta mot fryseritrå ere. Hu Transport Docks Board har besuttet seg ti å påkoste havnens fiskedokk f 4 500, som vi medgå ti å skaffe høveig cveringspass for tråere som fryser hee sin fangst på havet. Sike fartøyer vi få pass ved ostenden av kai nr. etter at en de av fiskemarkedet er bitt rekonstruert. Dette innebærer at en de av de grossister som har stands der, vi måtte fytte ti andre deer av markedet. Kaien vi bi jevnet og underbygningen forsterket sik at en kan gjøre bruk av kraner, som kan ta asten ut av skipsrommene og evere den direkte ti automobier. Kaien vi få en engde på 340 fot og vi gi adgang ti samtidig ossing av to fryseritråere. Et særskit beøp på ;f, vi bi benyttet ti anskaffese av fem mobie kraner fire med seks tons øfteevne og en med ti tons. Hu har for tiden fryseritråeren «]unea» i virksomhet. Nr. to «Northea» er snart ferdig, en tredje er bestit. I øpet av to års tid venter en at Hu ska ha 02 fryseritråere i drift. Ross Group også inn i frukthandeen. «Fishing News» (4. august) oppyser at direksjonene i Ross Group og Waterworth Bros., Liverpoo, er kommet ti enighet om betingesene for et tibud Ross akter å fremsette for akskjekapitaen i Waterworth, andets største frukthande, som driver ca. 260 butikker i Nordvest Engand og Nord Waes. Betingesene innebærer at Ross betaer f kontant for aksjene i Waterworth Bros. Limited, hvis fortjeneste før beskatning, men etter fradrag av preferansedividende steg fra f i 958 ti ;f, i 963. Hurtigere ekspedisjon av fiskevogner med tyske jernbaner. De tyske statsdrevne jernbaner er for tiden i ferd med & prøve en ny sags veiemaskin som de av jernbanesporet i fiskerihavnen i Bremerhaven. Innretningen kan veie jernbanegodsvogner mens de beveger seg med en fart av 5 mies pr. time. Utstyrt for automatisk registrereing av vekten av asten (; vognen) og automatisk overføring av resutatet ti et sentrat fraktkontor over en mi borte, kan maskinen ta seg av 250 vogner i timen. Når veiemaskinen engang er endeig instaert i fiskehavnen vi den hjepe betrakteig ti med å få opp farten i ferskfiskeveringen ti kunder på innandssteder («Fishing News» 4. august). Utsikt ti minstepris på sid og rødspette Danmark. «Dansk Fiskeritidende» (4. august) oppyser at fiskernes to hovedorganisasjoner Vestjysk Fiskeriforening og Dansk Fiskeriforening på et feesmøte i Esbjerg den 7. august har besuttet aktivt å arbeide for innføring av en minsteprisordning for sid. Det er en stor besutning de to hovedorganisasjoner har tatt, skriver tidsskriftet, og etter møtet i Esbjerg vi de sette at inn på å nå frem ti et positivt resutat, så en minsteprisordning i hvert fa for sid og senere for rødspette kan bi etabert. Det skrives også at besutningen på Esbjergmøtet ikke må vekke øyebikkeige forhåpninger bant de nordjyske fiskere. Det er mange forhandinger meom fiskerne, fiskeeksportørene, Fiskeriministeriet og Foketinget, som ska avsuttes før en minsteprisordning kan bi ti virkeighet. Sovjetunionen og USA enige om krabbefiskeordning. I føge «Pacific Fisherman» (juiutgave) er det under et møte i Juneau, Aaska den 24. juni tegnet avtae meom U.S.S.R. og USA, som vi bortrydde den konfikt som en tid har bestått meom russiske tråere og amerikanske king crabfiskere. Et samtidig forsøk på også å få i stand en ordning meom de amerikanske kveiteinteresser og russerne strandet, i det den russiske deegasjon ikke var utstyrt med fumakt ti å diskutere denne sak Avtaen om bortryddese av redskapskonfikten varer i tre år og innehoder fere feksibe forordninger som kan bi gjenstand for justeringer. Ti grunn for forståesen forordnes det at samtige utenskjærs krabbefeter seks i anta og dekkende et stort område ska være stengte for russiske tråere i tidsrommet. jui. nobember i 3 år. Dagige rapporter om hvor King crabfåten arbeider ska formides ti kommandøren for Sovjetfåten, som vi dirigere tråerne bort fra konsentrerte krabbefiskepasser samt vi få tråerne ti å vise den største aktsomhet i naboaget. I kveitespørsmået var de russiske forhandere enige om å anbefae at saken måtte bi nærmere utredet. 537

8 Nr. 36, 3, september 964 Brukbarheten av Inteectron Fish Tester V. Av Sverre HjorthHansen og Guttorm Haugda Kvaitetskontro og offentig bedømmese av råfisk med henbikk på direkte eksport eer ti foreding, f. eks. i fryseriindustrien, foregår i Norge ad organoeptisk vei. Hitti kjenner en ingen objektiv kjemisk eer bakterioogisk metode som er omfattende nok ti å dekke de mange kvaitetsforringende reaksjoner som finner sted i den saktede fise Den objektive metode som har vært brukt gjennom mange år, er bestemmesen av trimetyamin, men det er tvisomt om korreasjonen meom organoeptiske data (suppert med oppysninger om fiskens «historie») og trimetyaminverdier, vesentig for torsk og hyse, uten videre ar seg overføre på andre fisk av kommersie betydning. Herti kommer at korreasjonen varierer med årstiden og derfor gjør bruken av trimetyaminverdien usikker. Gunstig vie det være om fiskekontroørene kunne understøtte sin organoeptiske bedømmese med en supperende objektiv bedømmese som var hurtig å utføre og uavhengig av årstid og fiskested. Et apparat med skaa fra 000, utarbeidet av dr. Hennings og fretnstiet av Internationa Eectronics Co. Ltd., HamburgLokstedt, Inteectron Fish Tester V som angiveig har sike egenskaper, foreigger siden kort tid tibake. Utsag 00 viser uts,økt kvaitet, utsag 20 er grensen nedad for ennå konsumerbar fisk som torsk, hyse og sid, mens utsag 30 synes å indikere samme tistand for rødspette og tunge. Dets egenskaper i forbindese med bedønmese av råfisk har vært og er fretndees under kontro av fere europeiske og oversjøiske aboratorier. Resutater fra 5 av disse aboratorier be nyig fremagt ved FAO Symposium on the Significanse of Fundamenta Research in the U tiiization of Fish, Husum, VestTyskand, utimo mai Fisheries Research Baard of Canada. Technoogica Research Laboratory) Haifax) Canada. Dette aboratoriun kontroerte torsk og hyse, i at 964 fisk. Der be konstatert: ) at utsaget smn rege avtok når kvaiteten be forringet, 2) at apparatet meget ett ot seg påvirke av fysiske defekter hos fisken og derfor kunne indikere at denne var angt mer Ødeagt enn hva dens «historie» tisa. Av sike defekter nevnes: muske brist, tnerker etter is, skamfering, brist i skinnet, areaer fri for risp og utpreget bøthet. Etter kanadisk inndeing av kvaitetsgrader gjeder: Grad I: For fisk av høy kvaitet egnet for fietskjæring, fisken er uten tegn på forringese og med korrekt ukt. Standard: For fisk tned begynnende tegn på forringese, men som ikeve egner seg ti sagbare fieter for hurtig konsum. Rej ects: For fisk som er dårigere enn grad I og derfor hodes utenfor omsetningen. Fisk som be organoeptisk bedømt ti Grad I, men ikeve hadde testermåinger under 6, viste seg ved nærmere undersøkese å være beskadiget på en eer annen måte, men hadde ingen tegn på bedervese, ikke tnisfarge og ikke fremmed ukt. Testeren gir med andre ord først og fremst oppysninger om fiskens fysiske tistand, i annen rekke (hvis den overhodet gjør det) om kjemisk eer bakterioogisk bedervese som måtte ha funnet sted. Det bir derfor understreket at eers god og brukbar fisk kan være bitt unndratt korrekt kvaifisering på grunn av fysiske skader som avskraping av skinn og risp og muske og skinnbrist, i det obigatoriske måeområde på huden. Konkusjonen var at testeren ikke vi kunne rempasere organoeptisk bedømmese, men kunne bi et verdifut suppement for kontroørene under deres arbeide og at bruk av testeren vi medføre at råfiskens fysiske forandringer fremtidig bir aktet på i høyere grad enn tidigere idet disse forandringer, ved asidig bedømmese av fiskekvaiteten, må inkuderes ved siden av de kjemiske og bakterioogiske forandringer som finner sted. 2. TNO Institute for Fishery Products) Ymuiden, Hoand. ) Det hoandske institutt meddeer å ha fått gode overensstemmeser meom testermåingene og den organoeptiske bedømmese for fyndrefisk 538

9 Nr. 36, 3. september 964 og særig for tunge. Det angis et utsag 90 for meget fersk vare med grensen nedover = 30 ved hviken fisken ve kan passere mens taet 5 medfører at fisken ikke kan godkjennes. 2) Ved makre var apparatet tisyneatende uten evne ti å bedømme kvaiteten, ae måinger å meom 20 og 5 enten fisken var fersk eer gamme. Det formodes at fettaget under huden var årsak herti. 3) I nesten ae sideprøver be funnet ave verdier. Ved undersøkese av het fersk sid som bare var transportert ti ossing, yktes det å måe høye ta. 4) Torsk, hyse og andre torskefisker viste ikke så overbevisende ta som fyndrefiskene. Der be funnet i beste tifeer: Fersk torsk og hyse.. God kvaitet Grense for brukbarhet ) Skamfert fisk og fisk som var pakket for tett viste meget avere ta enn norma fisk. Instituttet konkuderer med at testeren bare viser hva kontroørene kommer frem ti og antar at apparatets anvendese fremtidig vi fae innen rammen av et aboratoriums forskningsprogram. 3. State Veterinary Contro Laboratory) Cuxhaven, Vest Tyskand. Dette aboratorium har brukt testerapparatet ved siden av andre metoder i den dagige kontro av torsk, sei og 2 typer rødfisk fra 3 forskjeige fangstpasser (Norskekysten, Isand og Grønand). Der be utført tusener av måinger. Den dagige kontro besto i organoeptisk bedømtnese etterfugt av direkte teing av bakterier, bestemmese av ph samt bestenmese av tota fyktig N. Der be funnet god overensstemmese memn organoeptisk bedømmese og gjennomsnittsta for måinger av et større anta fisk innen hvert parti. Fangststedet spite ingen roe for resutatene, men visse betingeser måtte oppfyes: Fisken måtte ikke være transportert under press, ikke skamfert, ikke være kommet så angt at den var beket eer begynt å bi bedervet, den måtte ikke være tørket inn på skinnet, ikke være frosset eer frosset og tinet igjen, ikke ha vært i kontakt med kjetnikaier som sater, syrer og baser, og uten nevneverdig beastning av parasitter. Laboratoriet regner med 4 kvaitetsgtader som svarer ti føgende testerverdier: S spesie fisk.... A god fisk.... B konsument fisk.. C substandard.... > < 20 Om brukbarheten av testermetoden i fiskekontroen uttaes omtrent føgende: Det er innysende at det arbeidspress som hersker på et nottakersted for fisk medfører at ikke a fisk kan gjennomgå kontro. Sev med testeren, om den skue brukes aene, vie en ikke kunne overkomme et sikt arbeide. Bedø,mmesen må baseres på organoeptisk kvaitetsbedømmese ved hvike en objektiv metode som kan utføres i a hast må hises som vekomment suppement i tvistifee. Hvis en hjepende hånd er ti stede som kan øfte fisken og hode den i stiing for måing, bør fere hundre fisk kunne måes i Øpet av få timer, hviket angt overskrider det anta prøver sev et godt utstyrt aboratorium kan påta seg når det gjeder bakterie teing, tota fyktig N, trimeyatnin, etc. Ved bruk av testeren i den dagige konto har en ikke behov for aboratorium, måingene kan foregå hvo'f fisken foreigger. De vanige kjemiske og bakterioogiske prøver gir ikke noe utsag av betydning før bakteriebeastningen har nådd en viss høyde. Testeren viser forandringer aerede fra dødsøyebikket av og tiater den nevnte inndeing av fisken i kvaitetene S, A og B, som ae er uten tegn på bedervese. Metoden er basert på økende permeabiitet i ceeveggene etter fiskens død og under agring. Bioogiske forandringer utenpå fisken vi derfor ikke kunne påvirke måingene. Det vi imidertid fysikaske påvirkninger utenfra gjøre, da de fremmer interne ceeforandringer som naturig vie ha tatt den tid som temperaturen tisier. Den nye metode er ettvint, rask, påiteig og praktisk, hvorfor den kan anbefaes. 4. Fiskeridirektoratets KjemiskTehniske Forshningsinstitutt. Testeren be prøvet på torsk, sei, hyse, brosme, rødspette, sommer og vintersid samt makre, og fisken bedømt organoeptisk. Det «normae» forøp av en agringskurve for «evende» fisk be bestemt for torsk. Fisken be bøgget, vasket og iset. Måingene foregikk ti des het ti det 6. døgn. Denne fisk viste som gjennmnsnittsverdier av mange fisk Q = 00 i ca. i/2 døgn, 40 etter 6 døgn, 25 etter 8 døgn og 20, som betraktes smn aveste grense 539

10 Nr. 36, 3. september 964 verdi, etter døgn. På dette tidspunkt er bakteriebeastningen på fiskens overfate steget akkurat så meget at bakterievirksomheten ved ukt og smak kan gi uttrykk for kvaitetsforringese. Den forringese som antydes ved Qverdier meom 0020, må derfor gjede forandringer i fiskens indre fysiske og kjemiske struktur. Ikkeiset, men het fersk fisk som torsk og sei viste angt avere ta. Etter at fisken var avkjøet i is, å verdiene ike opp mot 00. For smnmersid fant en under de samme betingeser adri høyere gjennomsnittsverdi enn 48, for storsid adri over 58. Qverdien fat betydeig angsomnere for storsid enn for sommersid. En fant at den aveste grense for rødspette var ca. 30, for øvrig i god overensstemmese med de hoandske nåinger for tunge. Et døgn gamme makre viste Q = 33 i gjennomsnitt, men taene innen samne parti varierte meget. Under agringen var det en regemessig nedgang i gjennomsnittstaene. Ved måinger av brosme fra et saneparti hvorti fisken var fanget på 3 på hinannen føgende dager, å avesningene meom Av 52 fisk hadde 47 Qverdi over 80, ae fisk var av meget god kvaitet. Hyse og torsk sendt fra Finnmark var ved måingene 6 døgn gamne, hadde Qverdien 60 i gjennomsnitt og var av god kvaitet. Ved organoeptiske prøver av agret torsk, har en kunnet påvise en viss overensstemmese meom fiskens kvaitetskarakter og Qverdien. Karakteren har fremgått på grunnag av føgende bedømmeser:. Råfiskens konsistens og utseende, gjeenes ukt, Øynenes utseende. 2. Den kokte fisks smak, ukt, farge og konsistens. Dette materiae vi bi utvidet etter hvert. V ed agring av torsk i is og samtidig i ishodig vann oppnådde en praktisk tat identiske kurver. Qverdiene be måt for trået torsk som be behandet med aureomycin, de var identiske med bindprøvens og stemte overens med den organoeptiske bedømmese. 5. Federa Baard of Fisheries Research Institute for Fish Processing) Hamburg. Det fremgikk av dr. Hennings' egen redegjørese at en kan finne utsag som avviker fra det normae hvis: ) fisken er skadet innen det hudområde hvor eektrodene ska anbringes, 2) hvis rispene der er skrapet bort, 3) hvis fisken tifedig er kommet i berøring med syrer, baser og sater etter at sjøvannet er fjernet ved norma spying, 4) hvis den er eer har vært het eer devis frosset, 5) hvis den har vært utsatt for skjødesøs. behanding ved sag eer støt, 6) hvis det under måing viser en temperatur på over + 0 C, 7) hvis den har inntørket skinn (hud), 8) hvis måetekniske fei begås, f. eks. ved å benytte ikke veavpussete eektroder, 9) hvis fisken nettop har gytt, og O) hvis den skue befinne seg i utpreget hungertistand. En mener å kunne uttae at testeren anvendt på et parti fisk, hvis «historie» er kjent, straks vi peke ut eventuee eksemparer som måtte ha idd en eer annen overast, f. eks. skjødesøs behanding, som gjør den uskikket ti et bestemt formå. Den derved utsorterte fisk er jo ikke bedervet i egentig forstand, men vi kunne anvendes på annen måte. Det er et sterkt begrenset område av huden hvor eektrodene kan anbringes, det ar seg ikke gjøre å måe utenfor dette. Derfor må det vises stor påpasseighet under måingene som dog er hurtige å utføre under forutsetning av at to mann hjeper hinannen. I tvistifee vi fiskekontroen ha et utmerket våpen i hende, men en må være kar over at apparatet må betjenes det virker ikke uten menneskeig hjep. 540

11 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 8. august og uken som endte 8. august 964. Tonn. 23 U' ~... TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk Fersk j Fersk Annen Fersk Fe~k ~er:k sid og sid og Fersk Fers< rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid varsid bris. brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makr_e pigghå ' håbrann!"akke å fisk i at storsid vårsid e ers i at størje ' 0 ~~~~~~~~~~~~~~~~~ 22 ::::_~~~~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. I Stat nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.j Stat.nr.J S~~~~r.~ Stat.nr. Stat.nr UL S o3 Fredrikstad.... o [ ~ 73] Oso Kristiansand Egersund ~ Stavanqer ':> Kopervk Haugesund s Bergen Forø... 2 j I Åesund Mode j Kristiansund Trondheim J Måøy... o o Bodø Svovær ' : 55 Tromsø..., ~~ ~ci~:. : : : : :: : : = = Hammerfest ' 8 30 = 3 = =. I at J 899 I 005 ~~ 667 j ~ j ~ _ 946! 2 935: I uken... O MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ti ab. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vecfrommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand.. 3 Egersund Stavanger I\opervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund.. 43 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Satet ~rossen ~ro~sen Rund frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei Fr<?sse_n Frossen Fr?ssen Fr<?ssen fiet torskesjd eers sirr at fros~en kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet ste_mbjt ~er s~d fiet_ i at fisk i at aks størje fisk hyse eers fiet fiet fiet eer~ ~_3!40 ~~~~ 405 ~~ 4_~ 5X2 ~~~~~605 ~~6~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., i S~~~f Stat.nr. S~~~f Stat.ur. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr :599, _ ~~; _: ! = ~~ 55 ~i , 'i ~ j / I _ _!2 44 j ; 0 5:6~ ~ _ ' 6 77 i 27' ~3 ~~ ~43_ z ~ w $" ~ "' CD "'C... CD 3 O" CD ~... o a >

12 20 U' ~ TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Annen... Kipp Kipp Kipp _. Sid. Høgvit. f Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tø~sk Tørrfisk fisk fisk fisk R"!ykt Hum R k Se«:Je, oje, Hat hod. Medism nærog sid sid euers i at fisk torsk se eers torsk ange eers sid mer e er ra rå tran tran, oje tran tran vars:jd, i at SG:: X 9X2 9X3 9X4 9X5 9X6 9X7 9X8 20X 20X2 20X3,20X Stat.nr. _S S Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr _ ~ _S S 0302 tat.nr. tat.nr. Stat.nr Ssat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ta.t.nr. Stat.nr. Stat.nr. tat.nr : _ 203, , 402, ~. 50, 502, i , :> 504, , , Fredrikstad....! Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund ~~ ~f~~~~:::::::: = 356 = Måøy ' Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø ~ 4 53 Svovær Tromsø Hammerfest... ~ Vardø Andre ~ ~ ~ ~ ~ 3 I at ~ '76 It I I uken , TOLLSTEDER Bank og Raff.etc. Herme~ Herme.. Annen Fiske ' Fisk i Spesia Sukker Skadyr. ' Fiske Annet _br. b: ~ran sjødyr tisk tisk. A. sid. Middags fiske herme hav be satet herme Side ever fiske Tang og Satet R~_semdustn at 0.,. fiske brising småsid Kippers herme Meke herme herme tikk konserv handet.kk me tareme rogn sknn tran og "'ojer røvkt tikk tikk tikk i at. sid rogn t me me b.travf. 2 22X X 25X 25X2 25X3 25X4 25X5 25X6 25X7 25X8 25X9 tr. m.v. s;\ 05 Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~~f / Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ 0 f _ _ _ ' z :s w _o!" C! CD c... CD 3 o CD.,... "' O'>..;:.. 03 Fredrikstad ~ 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik , Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund ! Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest ~! ~::.:::::::: = ' = i 2 24 = = ~i~ 40 = i = I at..:.:.:.:. 646 JO _ _ }:~ ~ ; 730 ~ \ 22 I uken , 02! i ' Omf~ttP.r h:::.rp. rnun ti mp.nnp.c.:.kp.iu knnc.:.nm