Kulturelt innslag i glassgården fra kl Dans og instrumentalinnslag v/kulturskoleelever.

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr PS 22/09 PS 23/09 Innhold Reguleringsendring - Skianlegg Storlidalen - sluttbehandling Makeskifte av areal med Arthur Trapnes vedr. Levanger Arboret. PS 24/09 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger 2008 FO 8/09 FO 9/09 FO 10/09 FO 11/09 FO 12/09 Spørsmål fra Jorunn Skogstad (SP) - ang kjøp av bygård i Levanger sentrum. Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) reguleringsplan for Levanger havn Spørsmål fra Heidi Flaten (V) Levanger 1000 år Spørsmål fra Hans A. Aalberg (FRP) vedr. arbeidet med reguleringsplan på Levanger havn. Spørsmål fra Hans A. Aalberg (FRP) vedr. gjennomføring av vedtak besluttet av Levanger kommunestyre Kulturelt innslag i glassgården fra kl Dans og instrumentalinnslag v/kulturskoleelever. Før møtet settes gjennomføres åpen spørretime Spørsmål til ordføreren fra Anders Dalane ang. nytt kulturhus hotellprosjekt på havneområdet. Levanger, den 26. mars 2009 Robert Svarva ordfører OBS, OBS!!! VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE:

2 2 av 28

3 3 av 28

4 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsendring - Skianlegg Storlidalen - sluttbehandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: Olav Strid (DNA) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /08 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til tillegg fra Guri Skjesol, SP Tillegg til pkt. 4 i rådmannens forslag til innstilling.: Dette gjelder også støy fra lydanlegg Avstemning: Skjesols forslag til tillegg tiltrådt med 10 mot 1 stemme. Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelser vedtatt : 1) Punkt 2.1: Siste setning i fjerde ledd (om at lysanlegget skal slukkes etter avtale) tas ut. 2) Punkt 3: Femte ledd (om vegetasjon og terrenginngrep) tas ut. 3) Punkt 3 nest siste ledd endres til: Området kan bebygges med maksimalt bebygd areal BYA = 500 m 2. 4) 2.1, tilføyelse: Ferdsel i forbindelse med reindrift skal kunne foregå uhindret gjennom planområdet. I forbindelse med arrangement/stevner forutsettes det at partene har en dialog slik at det ikke skapes konflikter i forhold til bruk av skytebanen og løypene. Dette gjelder også støy fra lydanlegg.. Det gjøres følgende endringer på plankart rev : 5) Plankartet suppleres med rutenett og koordinater. Revidert reguleringsplan for Skianlegg i Storlidalen, med overnevnte endringer, vedtas i hht. plan- og bygningslovens 27-2 nr av 28

5 Rådmannens forslag til innstilling: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelser vedtatt : 1) Punkt 2.1: Siste setning i fjerde ledd (om at lysanlegget skal slukkes etter avtale) tas ut. 2) Punkt 3: Femte ledd (om vegetasjon og terrenginngrep) tas ut. 3) Punkt 3 nest siste ledd endres til: Området kan bebygges med maksimalt bebygd areal BYA = 500 m 2. 4) 2.1, tilføyelse: Ferdsel i forbindelse med reindrift skal kunne foregå uhindret gjennom planområdet. I forbindelse med arrangement/stevner forutsettes det at partene har en dialog slik at det ikke skapes konflikter i forhold til bruk av skytebanen og løypene. Det gjøres følgende endringer på plankart rev : 5) Plankartet suppleres med rutenett og koordinater. Revidert reguleringsplan for Skianlegg i Storlidalen, med overnevnte endringer, vedtas i hht. plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Vedlegg: 1 Per Ander Røstad - kommentarer til høringsuttalelser fra Advokathuset 2 Nord-Trøndelag politidistrikt - midlertidig godkjenning 3 Plankart revidert Reguleringsbestemmelser for "Storlidalen skianlegg" vedtatt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Joar Gran, (uttalelse i fbm. planprosess i 2005) Side 28 og 29 fra heftet FROLFJELLET (1984) Saksopplysninger: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok i møte den , sak 100/08, at forslag til endring av reguleringsplanen for Storlidalen skianlegg legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Offentlig ettersyn ble kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var satt til 19. januar Det er mottatt følgende høringsuttalelser: 01 Sametinget, NTE Nett AS, Feren reinbeitedistrikt, ønsker befaring 04 Advokathuset pva. Johan Tore Sundfær, Advokathuset pva. Joar Gran, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, ber om befaring 08 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, endelig uttalelse Administrasjonen tilrådde at saken ble lagt ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at skytebanens sikkerhet utredes av politimyndigheten og at dette avklares før sluttbehandling av planendringen. Det vises til vedlagte midlertidige godkjenning. 5 av 28

6 Vurdering: 01 Sametinget, Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kmt.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. I brevet er det gitt eksempler på hva som kan være samiske kulturminner og det gjøres oppmerksom på at det ikke er tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jfr. kml. 3 og 6. Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning, og forventes fulgt opp av tiltakshaver. 02 NTE Nett AS, Ingen merknader - planen kommer ikke i kontakt med eksisterende strømnett. Ber utbygger ta nærmere kontakt for videre avtale om strømtilførsel og ytterligere planlegging av dette dersom det er ønskelig. Kommentar: Uttalelsen forventes fulgt opp av tiltakshaver. 03 Feren reinbeitedistrikt, Ønsker befaring fordi området som skal brukes til skianlegget ligger i vårt vinterbeite. Det er mangel på vinterbeite i Feren reinbeitedistrikt, pga. utbygginger av anlegg, hytter, veier etc. Noe som gjør at bevaring av eksisterende vinterbeite er viktig og ytterst nødvendig for distriktet. Kommentar: Se endelig uttalelse fra Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, med vår kommentar. 04 Advokathuset pva. Johan Tore Sundfær (hytte på gnr. 316/1/216), Klienten reiste ikke innsigelser til den opprinnelige planen, men når nå størrelse og skyteretning er endret gjøres gjeldende innsigelser. Min klient er eier av hytte nr 232 beliggende foran planlagte og bygde skytebane. I de kartvedlegg som følger den saksutredningen som er mottatt, er flere hytter utelatt. Dette gjelder også min klients hytte. Slik hytta tilhørende Johan Sundfær er plassert i forhold til skytterbane stilles det spørsmål om gjeldene sikkerhetskrav er innfridd. Det er i saksfremlegget konkludert med at: Ingen av hyttene ligger innenfor farlig område. De ligger utenfor sidespredningsvinkelen, og i tillegg ligger de 20 til 50 meter over selve standplassen. Fra denne side reises det tvil m.h.t. angitte konklusjon er riktig. Pva. min klient gjøres gjeldende at det snarest og før anlegget tas i bruk/umiddelbart foretas kontroll av hyttenes beliggenhet i forhold til skytterbanen. Videre må det kartmateriell som følger 6 av 28

7 saken oppdateres/korrigeres. Det gjøres videre gjeldene at også utredningen av høydeprofiler heller ikke viser det korrekte bilde all den stund enkelte hytter er utelatt. Det må være en absolutt forutsetning at sikkerhetshensyn og konsekvensanalyser ved bygging av skytebaner ivaretas og i særdeleshet bør dette gjelde når bygging av skytebane skjer i/ved et etablert hyttefelt. Det er således en vesentlig mangel ved planforslaget som innebærer at planen ikke kan vedtas. Jeg viser videre til at det heller ikke foreligger konsekvensanalyser i fht. andre ulemper et slikt anlegg medfører ut over de rent sikkerhetsmessige hensyn. Min klient har erfart at man i fbm. at anlegget allerede er tatt i bruk, opplever mye støy i et område som frem til i dag er ment som et rekreasjonsområde. Dette gjelder ikke kun skudd men særlig støy (musikk/snakk/etc.) over flere høytalere i området i fbm. avvikling av arrangement. Jeg peker på at dette vil være av meget stor sjenanse for alle hyttebeboerne i området idet slike arrangement også gjerne er lagt til helger og ferier. Det anføres på grunnlag av ovennevnte at planforslaget også på dette punkt er særdeles mangelfullt. Også i forhold til støy og trafikk i området bør det forut for reguleringsforslag og bygging av slike anlegg vært en absolutt forutsetning at de problemstillinger som er reist herfra blir utredet på forhånd. Under henvisning til ovennevnte gjøres gjeldene at all aktivitet ved skytterbanen innstilles inntil det foreligger dokumentasjon på at anlegget (skytebanen) er bygget innenfor gjeldende retningslinjer og krav. Videre gjøres gjeldende at det før planen vedtas foretas en nødvendig analyse av de ulike ulemper anlegget påfører hyttebeboerne i området. Dette gjelder støy, trafikale forhold, lyssetting samt øvrige sikkerhetsmessige forhold ut over de absolutte krav. Dette bør være et minimum ved etablering av slike anlegg nært hyttefelt. Det reises innsigelser til denne planen så lenge ovennevnte forhold ikke er avklaret. Kommentar: Oppdatert kartgrunnlag viser omriss av Sundfærs hytte, men vi finner også at høringsversjonen viste lokalisering av Sundfærs hytte, markert med hussymbol. Forøvrig var det i den skytefaglige vurderingen, vedlagt offentlig ettersyn, en illustrasjon som bl.a. viste Sundfærs hytte. Vi finner forøvrig at Sundfærs hytte ligger minst 30 m høyere enn skytebanen. Det vises videre til vedlagte kommentarer fra Per Anders Røstad inkl. politimyndighetens midlertidige godkjenning av skytebanen. Reguleringsplanen for skianlegget ble vedtatt i 2005, og vi anså det ikke som nødvendig å vurdere hele planen/alle forhold. Vurderingene er knyttet til foreslåtte endringer; nye områder for løypetraseer, inkl. lysløype, samt oppdatering/justering av fareområde i samsvar med anlagt skytebane. Endringsforslaget anses i liten grad å endre de trafikale eller støymessige konsekvensene av planen. 05 Advokathuset pva. Joar Gran, Det vises til Advokathusets brev av Som anført berører bygging av skianlegg, herunder løyper og skytebane, Storlivollen og hytte 316//45. Pva. min klient gjøres gjeldende samme anførsler fremmet bl.a. i hans brev til kommunen av av 28

8 Det registreres at planlagte løypetrase nå er flyttet noe lengre unna hytta. Det er likevel fortsatt slik at traseen går over setervollen og vil være et vesentlig inngrep i landskapet. Bygging av traseen forbi hytta til Joar Gran vil fortsatt innebære hogging av skog som ville, dersom traseen hadde blitt bygget noe lengre vest - noe som fullt ut er mulig, ha skjermet anlegget fra hytta men også medført et mindre synlig inngrep i naturen. Det er min klients vurdering at det for området er viktig at setervollen ivaretas uten unødig inngrep. Det fremholdes således at det på vollen ikke bør tillates inngrep i naturen. Det bør således være fullt mulig å anlegge skiløyper over vollen som kan benyttes på dagtid, uten at det gjøres inngrep i naturen. Når det gjelder adkomst til vollen vil løyper og skytebane avskjære naturlig adkomst slik anlegget fremstår i dag. Det er videre på det rene at bruk av skytefelt og arrangement ytterligere vil vanskeliggjøre ordinær adkomst til vollen. Det vises til at den gamle kløvvegen er avskåret. Pva. Joar Gran gjøres gjeldende at denne stien/kløvvegen må anses som et kulturminne og som en del av kulturlandskapet tilsvarende for vollen, som en bør hegne om. På dette grunnlag tillater en å stille spørsmål hvorvidt disse forhold er utredet. Av fremlagte materiale til reguleringsendringen fremgår det ikke at alle inngrep i forhold til Storlivollen og den gamle kløvvegen er utredet. Dette anføres som en vesentlig mangel ved planen av slik betydning at videre arbeid ikke må iverksettes før alle forhold/konsekvenser er belyst. For det tilfelle at det åpnes for at den omtalte kløvveg avskjæres og ødelegges, bør hytteeierne i området sikres en tilsvarende adkomst til Storlivollen. Jeg peker på at det må legges til rette for en adkomst som ivaretar alle hensyn, også sikkerhetsmessige hensyn i forhold til skytebane. Det pekes på at behovet for ferdsel og adkomst til eksisterende hytter ikke er utredet i planen. Samtidig stiller en seg særdeles kritisk til at bygging er iverksatt uten at alle forhold er avklaret. Ber om redegjørelse for sakens behandling herunder evt. tillatelser som er gitt til byggestart før alle forhold er utredet og endringer i reguleringsplanen er endelig vedtatt. Det presiseres at det reises innsigelser til denne planen så lenge ovennevnte forhold ikke er avklaret. Kommentar: Brev av er oppsummert og kommentert ved første gangs behandling. Uttalelsen antas å gjelde gnr. 316/1/190 på Storlivollen. Gnr. 316/1/45 (tomt nr. 9) er registrert på annen fester og ligger over 100 m unna foreslått lysløype. Advokathuset viser til Grans uttalelse av , som var vurdert slik i 2005: Gran mener løypetraseen er planlagt for nær hytte 306/1/190 på Storlivollen. Han ønsker at avstanden settes til minimum 100 meter. Det må også sikres uhindret adkomst til Storlivollen, og det må reserveres parkeringsplasser for hytteeierne. Løypetraseen som er tegnet inn på plankartet er veiledende og vi mener det vil være mulig å finne en trase over Storlivollen som gir liten sjenanse for hytten på Storlivollen. Vi har tro på at Frol idrettslag i dialog med Joar Gran klarer dette når vi kommer til fastsetting av en endelig løypetrase. Parkeringskapasiteten i Storlidalen vil økes betraktelig som en følge av denne reguleringen i forhold til dagens kapasitet. Bekken mot Storlivola skal flyttes til andre siden av veien når Vulusjøveien rustes opp. Dette gjør at det vil bli plass til 2 rekker med biler i motsetning til parkering i en rekke som i dag. Dermed kan kapasiteten fordobles i forhold til dagens situasjon. 8 av 28

9 Vi mener dette vil gi gode nok parkeringsforhold både for hytteeierne og brukere av skianlegget. Vi kan selvfølgelig ikke utelukke at det ved større arrangementer vil bli fullt, men dette vil være unntaksvis. Ny vurdering/kommentar Avstanden mellom planlagt lysløype og bebyggelsen på Storlivollen måles til ca. 30 m. Siste høringsuttalelse fokuserer imidlertid på andre forhold ved traseen. Vi finner at planlagt trase ved Storlivollen synes godt gjennomarbeidet, se første gangs behandling. Av hensyn til terrenginngrep synes det lite ønskelig å forskyve traseen vestover. Evt. bevaring av vegetasjon vil forøvrig vanskeliggjøre planlagt løypetrase. Parkeringsspørsmålet ble vurdert i 2005, og ny plan endrer ikke arealbruken i dette området. Adkomst til Storlivollen m.m. Planens kartgrunnlag viser eksisterende sti til Storlivollen med stiplet linje. En kløvveg over vollen er også nevnt i den naturfaglige uttalelsen i saken. Fra kulturenheten er vi blitt kjent med at det i heftet FROLFJELLET, et hefte for turbruk - utgitt i 1984, har gått et par seterveier gjennom området hvor skianlegget er lokalisert. Samt at det på Frol ILs turkart HÅRSKALLEN skal være avmerket en kløvvei/sti gjennom området. Noen kløvveg er imidlertid ikke omtalt fra kulturminnemyndighetenes side og heller ikke hensyntatt gjennom vedtak av reguleringsplan i Gran ba i 2005 om at stien ble omlagt forbi skytebanen. Endringsforslaget viser at stien ikke avskjæres av skytebane/fareområde og løyper, slik planen fra 2005 viste. Stien går imidlertid bak skytebanen, og dette kan begrense bruken. Evt. sikkerhetskrav i forhold til bruk av skytebanen forutsettes endelig vurdert av politimyndigheten. Hyttene i nærområdet omfattes ikke av reguleringsplanen, og de fleste ligger slik til at vi antar planen i svært liten grad hindrer naturlig ferdsel til/fra disse. Se også Røstads kommentarer i vedlegg 1. Spørsmål vedrørende evt. tillatelser til tiltak innenfor planområdet kan rettes til byggesaksavdelingen. 06 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fra Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen kan ikke se at regionale eller nasjonale interesser berøres av den endelige foreslåtte løsningen for det aktuelle tiltaket og vi har dermed ingen merknader til reguleringsendringen. Fra Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ingen merknader til reguleringsendringen. Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen: På det tilsendte kartet er ikke arealet regulert til fareområde skytebane og fareområde nettstasjon avgrenset med heltrukken formålsgrense. Dette må rettes opp. Siste setning i fjerde ledd i forslaget til bestemmelser pkt. 2.1 bør tas ut som privatrettslig. 9 av 28

10 Når det gjelder forslaget til bestemmelser pkt. 3 femte ledd, gjør vi oppmerksom på at dersom en via bestemmelsene skal sikre bevaring av vegetasjon, må det aktuelle området vises på kartet, se Miljøverndepartementets veileder pkt siste avsnitt. I forslagets pkt 3 nest siste ledd er det fastsatt at området maksimalt kan bebygges med samlet grunnflate på 500 m2. Når det gjelder grad av utnytting, viser vi til teknisk forskrift 3-2 som uttømmende regulerer hvilke alternative måter grad av utnytting skal fastsettes. Forslaget til bestemmelser bør endres i samsvar med dette. Kommentar: Ifølge Miljøverndepartementets planveileder er skytebaner et delformål etter pbl. 25 første ledd nr. 5. Fareområdene er avgrenset med stiplet strek i hht. veileder og anbefalte SOSI-koder. Endres ikke. Ved offentlig ettersyn var det kun foreslått endringer av plankartet. Vi antar derfor at fylkesmannen viser til bestemmelser vedtatt i 2005, som lå ved høringsdokumentene. Forslag: Punkt 2.1: Siste setning i fjerde ledd (om at lysanlegget skal slukkes etter avtale) tas ut. Punkt 3: Femte ledd tas ut. Punkt 3 nest siste ledd endres til: Området kan bebygges med maksimalt bebygd areal BYA = 500 m 2. Annet: Plankartet suppleres med rutenett og koordinater, jfr. MDs veileder. 07 Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Skianlegget ligger innenfor vinter- og vårbeitet til Færen reinbeitedistrikt. Vi har oversendt sakens dokumenter til reinbeitedistriktet og bedt om deres vurderinger. Vi har mottatt kopi av brev til kommunen der de ber om en befaring i området. Det aktuelle området brukes av Færen rbd som vinterbeite. Det er en viktig flyttlei for rein fra Hårskallen og nord for Tomtvatnet inn mot Skjøtingen, og også flyttlei over Kammervola og Storlivola. Kartutsnitt legges ved. Området rundt Frol-Vulusjøen er tett bebygd med hytter, mens området mot Verdalsgrensa er forholdsvis inngrepsfritt. Traseen for den omsøkte endringen av løypeanlegget i øst går fra hyttefeltet og inn mot lite berørte områder. Avstanden fra Storlivollen til flyttleia er på knapt 400 meter. Løypetraseen er planlagt i områder som i kommuneplanens arealdel er LNF - område sone A. Det er bl.a hensynet til reindriftsinteressene som er årsaken til sone A, og en tilrettelegging og aktivitet som åpner nye områder for ferdsel vil kunne være problematisk for reindriftsutøvelsen. Den skisserte endringen vest i reguleringsområdet er enklere å forholde seg til for reindriften. Her går løypetrassen langs utbygde områder og mot det eksisterende løypenettet. Reinbeitedistriktet har ikke konkludert i sin uttalelse til reguleringsendringen. De ber imidlertid om en befaring i området. Reindriftsagronomen er enig i at dette kan være en riktig tilnærming til problematikken. Spesielt i forhold til den omsøkte løypetraseen øst i planområdet, vil en befaring kunne bedre beslutningsgrunnlaget for det kommunale vedtaket. 10 av 28

11 Vi ber derfor om at kommunen tar initiativ til en befaring av reguleringsområdet, før saken fremmes til behandling i kommunale organer. Kommentar: Se endelig uttalelse fra Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, med vår kommentar. 08 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Ingen merknader til foreslått endring. Kulturminner: Vi viser til vårt brev av Vi slutter oss videre til uttalelsen fra Kultur i Levanger kommune av Vi gjennomførte arkeologiske registreringer i området uten å påvise konflikt med automatisk fredete kulturminner. Sæterområdet var da ikke en del av planområdet. Planområdet og tiltak i landskapet er justert vest for setervollen med ønske om begrenset inngrep i det spesielle kulturlandskapet. Dette anser vi som godt vurdert, og vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge upåviste fredete kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet: Minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning, og forventes fulgt opp av tiltakshaver.. 09 Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Det vises til tidligere uttalelse i saken og befaring av skianlegget den På befaringen deltok 2 representanter fra Færen reinbeitedistrikt, 2 fra Frol Idrettslag/planlegger, 2 fra reindriftsforvaltningen og en representant fra Innherred samkommune. Det ble på befaringen enighet om at det omsøkte tiltaket i liten grad vil gi nye negative konsekvenser for reindriften i området. Reindriftsagronomen har derfor ingen merknader til den omsøkte reguleringsendringen. Et vilkår for en positiv holdning til tiltaket er imidlertid at det må godtas at rein vil bevege seg innen og gjennom området og at reineierne uhindret kan kjøre snøscooter gjennom anlegget, når dette er nødvendig for reindriften. Fra reindrifta ble det sterkt presisert at det ikke er ønskelig med utvidelse av løypetraseer ut fra anlegget. Reindriftsagronomen forventer at både eieren av skianlegget og kommunen imøtekommer dette. Områdene langs veien inn til Vulusjøen er tett bebygd med hytter og vinters tid kjøres det opp et forholdsvis omfattende løypenett. Det er derfor stor aktivitet i dette området, spesielt på den tida når reinen er på trekk østover mot kalvingsområdene. Etter vår vurdering må ikke løypenettet i dette området utvides ut over dagens omfang. Gjennom kommuneplanens arealdel må det også fastslås at det ikke er aktuelt med videre utbygging av fritidsboliger i dette området. 11 av 28

12 Kommentar: Planen er ikke til hinder for nevnte ferdsel. Forhold som angår områder utenfor planområdet forutsettes vurdert på kommuneplannivå. Gjennom dialog med reindriftsforvaltningen og idrettslaget har vi kommet fram til følgende forslag: Forslag: 2.1, tilføyelse: Ferdsel i forbindelse med reindrift skal kunne foregå uhindret gjennom planområdet. I forbindelse med arrangement/stevner forutsettes det at partene har en dialog slik at det ikke skapes konflikter i forhold til bruk av skytebanen og løypene. Konklusjon Sikkerhet i forhold til bruk av skytebanen forutsettes endelig vurdert av politimyndigheten, og endringsforslaget med foreslåtte justeringer tilrås vedtatt. FØRSTE GANGS BEHANDLING, PUK , sak 100/08 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til reguleringsendring for Skianlegg Storlidalen, revidert , legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Olav Strid, DNA Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til reguleringsendring for Skianlegg Storlidalen, revidert , legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Vedlegg: 1 Plankart revidert illustrasjon Reguleringsbestemmelser for Storlidalen skianlegg vedtatt Svarbrev vedrørende skytebanen, mottatt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 4 Reguleringsplan for Storlidalen skianlegg (gjeldene plankart), vedtatt Frol bygdeallmenning, datert Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli Utkast til Instruks for Frol idrettslags skiskytteranlegg i Frolfjellet Skisenter. Saksopplysninger: Arealplanlegger Per Anders Røstad har med brev av og oversendt forslag til endring av reguleringsplan for Skianlegg i Storlidalen, pva. Frol idrettslag. 12 av 28

13 Saken ble satt på saklisten til Plan- og utviklingskomiteens møte den , som sak 92/08, men ble trukket på grunn av manglende saksopplysninger vedrørende skytebanen. Dette fordi skytebanen var foreslått vridd sydover i fht. gjeldende reguleringsplan. Vridningen gjør at de nærmeste hyttene kommer nærmere skyteretningen. Banen er opparbeidet i hht. forslag til ny reguleringsplan. Planforslaget Ifølge kunngjøring 5. juni 2008 omfatter endringsforslaget mindre endringer av lysløypetrase, samt innregulering av dagløyper. Planforslaget er sist revidert den , for å imøtekomme merknader fra kommunale fagområder. Planområdet ligger mellom Jamtkneppet og Storlivola, som vist på kartene under. Reguleringssøknaden Frol idrettslag er i ferd med å etablere et moderne og kompakt flerbruksarena for sommer- og vinteraktiviteter i Storlidalen. Idrettslaget ønsker nå å foreta noen mindre endringer i forhold til vedtatt plan. 1. Lysløypetraseen lengst nord tas ut av planen og erstattes med en ny trase ved Storlivollen. Dette fordi traseen lengst nord ville medført store inngrep, med mye sprenging, for å kunne etablere løyper i dette området. Idrettslaget har vært i dialog med kommunen når det gjelder trasevalg ved Storlivollen. Resultatet av denne dialogen er at lysløypetraseen i all vesentlighet er plassert utenfor det som i dag er setervoll. Opp- og nedfart er plassert i vestkanten av vollen. Dette området er gjenvokst med kratt, og ligger på et lavere terrengnivå enn det som i dag er åpent. Helt i nord-enden, nederst på vollen ned mot skogen, er det nødvendig at løypa berører selve setervollen. Dette er nødvendig for å redusere farten til skiløperne slik av de kan snu og gå tilbake mot Storlidalen. Inngrepet her vil bestå i at en lysstolpe må opp og strømkabel må graves frem til denne stolpen. Gjennom trasevalget har vi forsøkt å minimalisere inngrepet på kulturlandskapet i området. 2. Det er i planforslaget regulert inn dagløyper. Ved enkelte arrangementer vil det være behov for lengre traseer opp til 5 km. Det er derfor ønskelig å få klaret disse områdene for å kunne tilrettelegge disse traseene for bruk på dagtid. 13 av 28

14 Kommunen er også bedt om å vurdere om planendringen kan behandles som en mindre vesentlig reguleringsendring. Vedlagt reguleringssøknaden lå også en positiv uttalelse fra Frol Bygdeallmenning, som tar forbehold om at evt. tekniske inngrep i dagløypa skal godkjennes av allmenningen på forhånd. Samt at fremføring av løypetrase skal utføres mest mulig skånsomt. Det samme gjelder fjerning av trær. I ettertid (se vedlagte svarbrev) er det også gjort rede for foreslått vridning av skytebanen. Planstatus Reguleringsplan for Storlidalen skianlegg, vedtatt søkes endret. Vi har forstått det slik at omsøkte endring gjelder plankartet, og at vedtatte reguleringsbestemmelsene fortsatt skal gjelde. Forholdet til kommuneplanens arealdel Foreslått nytt område i vest ligger innenfor nåværende LNF-område sone C, med eksisterende spredt fritidsbebyggelse hvor ny fritidsbebyggelse er tillatt etter bestemte regler. Foreslått nytt område i nordøst ligger innenfor et større område avsatt som nåværende LNF-område sone A, hvor spredt bolig- og ervervsbebyggelse uten tilknytning til stedbunden næring samt fritidsbebyggelse ikke er tillatt. Medvirkning Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Levanger-Avisa og Trønder-Avisa den Kommunen mottok uttalelse fra Advokathuset pva. Joar Gran den av 28

15 Advokatens spørsmål og merknader til planen er kommentert i vurderingen. Det første planforslaget ble forelagt barnerepresentant, kommunalt råd for funksjonshemmede og eldres råd i Levanger kommune. Forslaget ble samtidig sendt på høring til fagområdene; landbruk- og naturforvaltning, kultur og kommunalteknikk. Vi mottok fire uttalelser, og planforslaget ble på bakgrunn av merknader av kultur-, natur- og landbruksfaglig art revidert den Uttalelsene er likevel oppsummert/gjengitt nedenfor. Kultur, Levanger kommune, Uttalelsen inngår i en befaringsrapport. Kultur er betenkt mht. endringen av de to østlige traseene, som gjelder den gamle setervollen på Storlivollen. Selv om det er omkring 100 år siden det var seterdrift her er selve setervollen forbausende godt bevart. Slike setervoller utgjør viktige kulturlandskapsinnslag og har betydelig verneverdi selv om de ikke er fredet. Man kan heller ikke se bort fra at det under markoverflaten på slike setervoller skjuler seg automatisk fredete kulturminner. Forholdene tilsier i alle fall varsomhet med fysiske inngrep på slike steder. Innskrifter på en bergflate inne på vollen, har en viss kulturhistorisk verdi og bør ikke skades/ødelegges. Landbruk og naturforvaltningen, Innherred samkommune, Naturfaglig uttalelse: I nord-øst ønskes traseen endret slik at lysløype trase skal gå over Storlivollen. Setervoller er en sjelden naturtype som er under sterkt press av gjengroing, hyttebygging o.lign. Slike voller inneholder ofte sjeldne arter. Befaring den viser et rikt artsmangfold av sopper, og området bør undersøkes nærmere før inngrep eventuelt kan foretas. Undersøkelse bør gjøres av personell med kompetanse på beitemarkssopper. Pr dato vurderes vollen som en Viktig naturtype, med grundigere undersøkelser vurderes det ikke som usannsynlig at verdien kan endres til Svært viktig Vest for gressvollen er det ett parti med noe fuktig mark/vierkratt, også dette vurderes som botanisk interessant område. Verdien er trolig mindre i dette området og det kan være et aktuelt alternativ for skitrase (se kart). De botaniske verdiene bør imidlertid undersøkes før inngrep gjøres. Vollen utgjør videre et estetisk og kulturelt flott område og det går en gammel kløvveg over vollen. Landbruksfaglig uttalelse: Gamle setervoller er en del av landbrukets kulturlandskap og har en botanisk, kulturhistorisk og estetisk verdi. Bevaring av slike voller vurderes som viktig. Vest for selve setervollen (gressvollen) er et fuktigere parti med glissen skog og vier (se kart). Dersom skitraseen kan legges til dette området vil det ikke komme i konflikt med landbruksinteressene. Barnerepresentant Levanger kommune, : Eldres råd i Levanger kommune, : Ingen bemerkninger. Ingen kommentarer. Vurdering: Planfaglige vurderinger 15 av 28

16 Som allerede nevnt anses merknadene fra kommunale fagområder å være tilstrekkelig imøtekommet. De berørte fagområdene har gitt sin tilslutning. Løypetraseer og -belysning I likhet med gjeldende reguleringsplan illustrerer endringsforslaget planlagte løypetraseer, men det er nå skilt mellom dagløyper og lysløyper. Viste traseer vil bli å anse som veiledende (ikke juridisk bindende). Bestemmelsene åpner for lysanlegg for aktuelle løyper og areal. Forholdet til reguleringsbestemmelsene Punkt 1. Generelt: Planområdets areal er oppgitt i bestemmelsene. Denne opplysningen bør oppdateres eller tas ut når ny plan vedtas. Endringsforslaget omfatter 286 daa. Skytebanen Skytebanen er ikke anlagt etter gjeldende reguleringsplan. Det vises til vedlagte svarbrev, hvor det er gjort rede for dette. En tilrår at forslag til reguleringsplan sendes på høring under forutsetning av at skytebanens sikkerhet utredes av politimyndigheten. Dette forutsettes avklart før sluttbehandling av planendringen. Advokathuset pva. Joar Gran, Min klient har hytteeiendom i området som vil bli sterkt berørt av en evt. utbygging av lysløype. Det er således ønskelig å søke å avgrense skadevirkningene - aller helst gjennom en dialog med reguleringsmyndighet og tiltaksansvarlig. - Ber om en redegjørelse for hvor langt reguleringsprosessen har kommet. - Ønsker samtidig opplyst hvilke tiltak som er omsøkt og evt. godkjent i området. Kommentar: Den første reguleringssøknaden forelå like etter kunngjort varsel om planoppstart, og merknaden til planarbeidet var derfor ikke kommentert/besvart i søknaden. I brev av ba vi forslagsstiller vurdere uttalelsen, og følge opp den dialogen det var bedt om. Det ble samtidig informert om planstatus og at spørsmål om hvilke tiltak som er omsøkt og evt. godkjent, kan rettes til byggesaksavdelingen. Vi er kjent med at det var avtalt et møte mellom advokaten og forslagsstiller den Planforslag rev Siste planforslag rev Siste revisjon av plankartet viser fortsatt lysløype (rød trasé) vest for Grans hytte, men nordre del av traseen er justert noe, for å redusere inngrepene i den gamle setervollen. Løypetraseen ved vollen er illustrert på vedlagte ortofoto. Etter det vi forstår legger ikke terrenget til rette for vesentlig forskyvelse av traseen vestover. 16 av 28

17 Vi har forståelse for Grans skepsis. Hytta ligger i et område hvor det ifølge kommuneplanen ikke tillates annen utbygging, og eksisterende skianlegg har ligget noe unna. Vi har imidlertid også fått forståelse for at planendringen er gjort ut fra terrenghensyn, dvs. et ønske om å redusere behovet for terrenginngrep. Dette vil også ha en positiv betydning for allmennhetens opplevelse av skianlegget. Konklusjon På bakgrunn av en helhetsvurdering anser vi at saken bør behandles som en full reguleringsendring. Forslagsstiller har gjennom dialog med kommunale fagområder kommet fram til en løsning som vi kan tilrå at legges ut til offentlig ettersyn. 17 av 28

18 Levanger kommune Sakspapir Makeskifte av areal med Arthur Trapnes vedr. Levanger Arboret. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håkon Lorås Arkivref: 2005/ /D32 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommune foretar makeskifte med Arthur Trapnes. Levanger kommune gir fra seg eiendommen gnr.1/bnr , ca m2 og overtar fra Arthur Trapnes eiendommen gnr.1/bnr.19-1 og gnr.1/bnr.355 på til sammen m2. 2. Levanger kommune betaler alle omkostninger forbundet med makeskiftet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune foretar makeskifte med Arthur Trapnes. Levanger kommune gir fra seg eiendommen gnr.1/bnr , ca m2 og overtar fra Arthur Trapnes eiendommen gnr.1/bnr.19-1 og gnr.1/bnr.355 på til sammen m2. 2. Levanger kommune betaler alle omkostninger forbundet med makeskiftet. Hjemmel/bakgrunn for saken: I kommunestyret sak 51/04 ble det vedtatt å si opp alle avtaler om innleie og utleie av grunnareal. Dette ble da blant annet gjort vedr. de areal Levanger kommune leide av Arthur Trapnes og Nils E. Støp til Levanger Arboret. Vedlegg: 1 Brev dat fra advokat M.N.A. Ola A. Storaker, vedlegg 1, der det bekreftes at Arthur Trapnes er villig til å gjennomføre makeskifte i samsvar med de kartutsnitt som vist i vedlegg 2, 3 og 4. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen 18 av 28

19 Saksopplysninger: Disse leieavtalene ble sagt opp, med brev fra kommunen dat. 16/6-04. Avtalene hadde to års oppsigelsesfrist og kommunen gav tilbud om reforhandling av avtalene. Dette viste seg ikke å være interessant. I prosessen videre ble makeskifte vurdert, men utleierne ville beholde de opprinnelige avtaler på samme vilkår. Da forhandlingene strandet ble det i k-sak 43/06 vedtatt at kommunen skulle ekspropriere parsell gnr.1og bnr. 355 fra Arthur Trapnes og ny leiepris for leiearealet fra Nils E. Støp skulle avgjøres ved avtaleskjønn. Etter møte med Nils E. Støp den 13. februar 2006 ble det enighet om å redusere arealet til arboretet med ca m2 fra ca m2 til ca m2. Reguleringsplanen ble endret i samsvar med dette og endelig godkjent i k- sak 48/07. Levanger kommunes areal gnr.1 og bnr er i kommunedelplan sentrum, Eidsbotn Nord avsatt til utbyggingsformål. Arealet utgjør ca m2. Terrenget er vanskelig og det finnes bratte stup. Området er dekt av skog og er ikke lett å bebygge. Det arealet fra Trapnes som i dag inngår i arboretet er på 9598 m2, og det nye arealet på ca m2 henger sammen med dette. Etter forhandlinger i januar i år kom vi til enighet om makeskifte slik det nå fremgår av saken. Dette er bekreftet i brevet dat fra advokat Ola A. Storaker. Direktoratet for naturforvaltning har reservert midler for å dekke opp kommunens arealkostnader, utregnet etter direktoratets satser, for et framtidig varig friluftsområde. Når det gjelder Nils E. Støp ble saken om å avgjøre leieprisen ved avtaleskjønn i Tingretten avlyst ved at kommunen trakk oppsigelsen. Besparelsen i årlig leiepris ville ikke stå i rimelig forhold til de omkostninger som ville komme i forbindelse med skjønnet for det reduserte arealet som nå inngår i arboretarealet. Etter dette er det avtalt med Levanger Arboret at de overtar leieavtalen for det resterende arealet på ca m2 fra Nils E.støp. Vurdering: Makeskifte med Arthur Trapnes blir en god og framtidsrettet løsning for Levanger Arboret og for Levanger kommune. Når det gjelder Nils E. Støp er valget om å fortsette leieforholdet gjennom Levanger Arboret en brukbar løsning, når det ikke ble mulig å komme til enighet om makeskifte for denne delen. 19 av 28

20 Levanger kommune Sakspapir Kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger 2008 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Anne Grete Krogstad (DNA) fremmet følgende tilleggsforslag: Framtidige kvalitetsmeldinger legges også fram for driftskomiteen til drøfting. Etter denne behandlingen går meldingene til kommunestyret som en orienteringssak. Avstemning: Rådmannens forslag til innstiling, med Krogstads tilleggsforslag, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning og legger den til grunn i videre planarbeid. 2. Framtidige kvalitetsmeldinger legges også fram for driftskomiteen til drøfting. Etter denne behandlingen går meldingene til kommunestyret som en orienteringssak. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning og legger den til grunn i videre planarbeid. Hjemmel/bakgrunn for saken: Opplæringslovens Kvalitetsplan for skolene i Levanger kommune Revidert versjon Vedlegg: 1 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger Vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rapporter fra skolebesøkene i av 28

21 Saksopplysninger: Opplæringslovens 13-10, andre ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/ fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Det ble gitt en statusrapport for skolene i Levanger kommune i PS 26/07 i driftskomiteens møte 29. august Rapporten beskrev status på struktur- og prosessmål men ga i liten grad en beskrivelse av status for resultatmålene for skole. Ved behandlingen av PS 26/07 ble det bedt om at det skulle utarbeides et helhetlig kvalitetsutviklingssystem for skolene i løpet av skoleåret 2007/08. En utredning med anbefaling av en modell for et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for skolene var ferdig våren 2008, men kommunalsjef oppvekst valgte å utsette og sende saken til politisk behandling, da kommunen på dette tidspunktet vedtok å ta i bruk Kvalitetslosen som system for kvalitetsvurdering for kommuneorganisasjonen, både i Levanger og Verdal kommuner. Kommunalsjef oppvekst ville sikre at systemet for skole fikk en helhetlig form og et tydelig innhold før det ble fremmet for politisk behandling. Dette ble det gitt en orientering om i driftskomitemøtet 3. desember Arbeidet med å innføre Kvalitetslosen har startet opp og erfaringene så langt viser at en full innføring av Kvalitetslosen som system kommer til å ta tid. Systemet vil sikre at man har felles prosedyrer og retningslinjer samt maler for arbeidet ute i skolene. I 2008/09 prøves deler av systemet ut og man høster erfaring med det. Elementer av det systemet som ble utredet i 2008 vil bli brukt. Det vil fremmes egen politisk sak som skisserer det varige systemet i løpet av Kvalitetsmeldingen, vedlagt denne saken, er en del av skoleeiers grunnlag for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Årets melding oppsummerer tilstanden i levangerskolen i Det gis en vurdering av både struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Meldingen tar utgangspunkt i data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Kostra (SSB), samt resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, eksamens- og standpunktkarakterer. Videre gis det en oppsummering av dialogmøter driftskomiteen har hatt med FAUene samt en oppsummering av kommunalsjefens skolebesøk høsten Normalt vil kvalitetsmeldingen kun bli gitt til driftskomiteen, men ettersom dette er første melding av denne arten har rådmannen kommet fram til at det er riktig at saken går videre til kommunestyret. Det er så mange viktige data i denne at hele kommunestyret som skoleeier bør få del i arbeidet som er gjort. Framtidige meldinger vi bli framlagt kun for driftskomiteen 21 av 28

22 Vurdering: Vedlagte kvalitetsmelding gir en relativt detaljert framstilling av resultatene oppnådd i 2008, sammenlignet med tidligere år og med nasjonalt gjennomsnitt. Skolene i Levanger kommune kan vise til resultater over eller på landsgjennomsnittet for de fleste områder. Læringsmiljøet samsvarer i hovedsak med nasjonale funn. Det er liten forekomst av mobbing i levangerskolen. Vi har nulltoleranse for mobbing så det forebyggende arbeidet fortsetter med fullt trykk. Det jobbes målrettet og samvittighetsfullt med å gjennomføre skolens oppdrag. Skolene bruker varierte verktøy for å gi elevene tilpasset opplæring. Det er stor vilje blant de ansatte til å delta i målrettet etter- og videreutdanning. Felles kommunal satsing på pedagogisk utviklingsarbeid, med læringsstrategier som hovedtema, oppleves av lærerne som nyttig i arbeidet med å øke elevenes læringsutbytte. Det kan pekes på noen utfordringer som skal ha spesiell oppmerksomhet framover: Øke leseferdighetene blant elevene. Det gjennomføres i 2009 et kurs for pedagoger i barnehagene og i småskolen som skal ha fokus på begrepsopplæring. Det er videre startet et arbeid for å lage en lese- og skriveplan for grunnskolen. Øke kompetansen i engelsk. Skolene i Levanger tolket resultatene fra nasjonale prøver i engelsk lesing som urovekkende. Flere pedagoger med ansvar for engelskundervisningen går derfor nå på et kurs som gir 20 studiepoeng denne vinteren. Videre har de fleste skolene investert i nye lærebøker i engelsk som er i tråd med Kunnskapsløftet. Gruppestørrelse er også en viktig faktor for språkopplæring. Gruppestørrelse opp mot delingstallet ved flere skoler er en utfordring. Økt antall henvisninger om spesialundervisning til PPT. Ut fra henvisningene til PPT er spesifikke lese- og skrivevansker og atferdsproblematikk det som skolene sliter mest med å håndtere. Dette bør møtes med tidlig innsats gjennom både individog systemrettet arbeid i samarbeid med Barne- og familietjenesten (PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet). Det prøves ut flere program for arbeid med læringsmiljø i skolene i Levanger i 2008/09 og 2009/10. Evaluering av dette arbeidet vil avgjøre på hvilken måte vi skal arbeide med læringsmiljø i alle skolene i kommunen etter Skolen som lærende organisasjon. Følgende utfordringer vil bli tatt tak i framover: Det skal etableres en prosedyre for helhetlig kvalitetsvurdering av skolene i Levanger kommune som dekker hele kvalitetssirkelen (planlegge, gjennomføre, vurdere, korrigere) og beskrives i et årshjul. Virksomhetsbasert vurdering etter modell beskrevet i meldingen, men videreutviklet etter en evalueringsrunde og påfølgende korrigering, skal gjennomføres fullt ut i organisasjonen. Skoles ansatte skal i 2009/10 lære å bruke aksjonslæring som metode for skoleutvikling. Faglig veiledning/underveisvurdering. Elevundersøkelsen viser at vi har et forbedringspotensial for området Faglig veiledning. Skolebesøkene i høst viser at vi har svake rutiner for å systematisere underveisvurderingen og nytte det til utvikling av skolene. Bedre vurderingspraksis har også et spesielt fokus nasjonalt. Levanger har startet et målrettet arbeid under tittelen Mål, kjennetegn på måloppnåelse og bedre 22 av 28

23 vurderingspraksis jfr. Kvalitetsplan for skolene i Levanger, , revidert i Utviklingsarbeidet forventes å ta 1-2 år. Rådmannen vil følge opp resultatene i meldingen med en prioritet på de områdene hvor forbedringspotensialet er størst. Resultatene vil også gi viktig informasjon til arbeidet med Kommunedelplan oppvekst som starter nå og til økonomiplanarbeidet. 23 av 28

24 FO 8/09 Spørsmål fra Jorunn Skogstad (SP) - ang kjøp av bygård i Levanger sentrum. I kommunestyremøtet den 4. mars ble det fra en av representantene uttrykt beklagelse over at en bygård i Levanger ikke ble vurdert kjøpt av kommunen. Dette for å ha en fremtidig utvidelsesmulighet av Festiviteten. Selv hadde ordføreren på et tidlig tidspunkt i salgsprosessen, via pressen, gitt uttrykk for at det ville være interessant for kommunen å kjøpe gården. Kjøp av denne gården hadde byutviklingspotensialer i seg som burde vært politisk drøftet i forbindelse med evalueringsrapporten for Festiviteten. Vi kunne ha lagt til rette for ett av flere mulige kulturhusalternativ. Ordføreren har selv uttalt at vi i saker må gå ut vidt og så snevre inn etter hvert. I denne saken synes jeg det omvendte har skjedd. På spørsmålet svarte ordføreren at det var en administrativ beslutning som ble fattet om ikke å kjøpe gården. Mine spørsmål til ordføreren er: Kan ordføreren avklare hva han anser for å være spørsmål av administrativ karakter og hva han anser å være politisk. Vil vi som folkevalgte, kunne regne med at ordføreren i fremtidige politiske tvilstilfeller senker terskelen for å fremlegge saker til politisk behandling? Levanger, Jorunn Skogstad 24 av 28

25 FO 9/09 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) reguleringsplan for Levanger havn LEVANGER VENSTRE Spørsmål til ordføreren kommunestyrets møte 1. april. Reguleringsplan havna Gjennom flere år har vi blitt lovt en snarlig avklaring i forhold til en ny reguleringsplan for Levanger havn. Et godt eksempel kan leses i årsmelding fra Levanger næringsselskap fra 2007: Næringsselskapet er i gang med å utarbeide en ny reguleringsplan som forventes lagt ut til 1. gangs høring høsten Spørsmål til ordføreren: Når er reguleringsplanen for Levanger havn klar? Karl M. Buchholdt Levanger Venstre 25 av 28

26 FO 10/09 Spørsmål fra Heidi Flaten (V) Levanger 1000 år Fra: Heidi Flaten Sendt: 24. mars :38 Til: Rita-Mari Keiserås Emne: Levanger 1000 år,spørsmål til ordfører i kommunestyre 1/4-09 Levanger er 1000 år i Historiske data og arkeologiske undersøkelser viser at det sannsynlig var virksomhet her i Levanger for 1000 år siden. I starten dreide det seg om et gårdsbruk eller to. Det er få byer i landet som har en slik type kontinuerlig virksomhet som Levanger. Som vi forstår skal dette markeres på en eller annen måte. Dette er en fantastisk mulighet for Levanger til å markedsføre seg og skape entusiasme og samle oss om noe felles. Spørsmål til ordfører: 1.Hvor langt har kommunens ledelse kommet med saken? 2.Er det oppnevnt en gruppe for å ta seg av planleggingen? I tilfelle ja: Hvem? Heidi Flaten, Levanger Venstre. 26 av 28

27 FO 11/09 Spørsmål fra Hans A. Aalberg (FRP) vedr. arbeidet med reguleringsplan på Levanger havn. 27 av 28

28 FO 12/09 Spørsmål fra Hans A. Aalberg (FRP) vedr. gjennomføring av vedtak besluttet av Levanger kommunestyre. 28 av 28