OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr PS 23/09 PS 24/09 PS 25/09 PS 26/09 Innhold Referatsaker - PUK Levanger Valg til godkjenning/underskriving av protokoll Frengen havbruk AS : Søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten FJØSVIKA Reguleringsendring - Skianlegg Storlidalen - sluttbehandling PS 27/09 Restaureringsfondet 2008 PS 28/09 PS 29/09 PS 30/09 Reguleringsplan Lo sør - første gangs behandling 1719/32/4 - Eldbjørg og Arne Nakstad - Søknad om fradeling av 1,2 da fra eiendommen " Nordtun", Skogn, for etablering av ny boligtomt 1719/265/4 - Arne Bolkan - Deling av grunneiendommen Rokne Nordre PS 31/ /314/148 - Wenke og Jøran Nilssen - Oppføring av grillhus - Blåklokkevegen 12 PS 32/ /232/24 - Inge Lilleøkdal - pålegg om fjerning av mur - fastsetting av tvangsmulkt - Sagtun i Åsenfjord PS 33/ /267/14 - Johannes Fossum - Anlegg av vei og parkeringsplass - Vågen Børøya - klagesak PS 34/09 PS 35/ /232/56 - Berit og Sverre Oppheim - avlag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - klage på vedtak 1719/267/14/4 - Hans Martin Anderssen - Riving av eksisterende hytte/oppføring av ny hytte - Børøya - klagesak Levanger, den 11. mars 2008 Alf Magnar Reberg leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 23/09 Referatsaker - PUK Levanger RS 83/ /212/69 - Trond Fossing - Tilleggsareal/Grensejustering - Fossing Søndre - Innvilget RS 84/ /16/120 - Elin fossum og Esben Eggen - Garasje - Vårtunvegen 19 - innvilget RS 85/09 RS 86/ /207/95 - Halldis Ringen - Garasje - Fållåtrøa 3 - innvilget 1719/247/3 - Steinar Røkke - Riving av eldre våningshus - Åvikaunet RS 87/ /275/834 - Stig Brekken og Øyfrid Nersund Brekken - Enebolig - Skolevegen 8 A RS 88/09 RS 89/09 RS 90/ /280/29 - Lillian Kvitvang - innbygging av altan - Granheim 1719/1/25 - Gilstad Eiendom AS - Deling av eiendommen Fagerstrandvegen /8/27 - John Erik Setsaas - Tilbygg hytte - Tomt nr 1 Håa nedre RS 91/ /16/104 - Atle Sjaastad - Enebolig og garasje - Brinken 2 RS 92/ /154/1 - Siv By - Fasadeendring/veranda og overbygg inngangsparti på bolig - By søndre RS 93/ /157/44 - Asbjørn Grønnesby - Fasadeendring bolig - Kaivegen 15 - innvilget RS 94/ /1/98 - Jan Arild Hansen - skifte av tak / bordkl / vindu - Odins veg 14 RS 95/ /3/157 - Rune Kvam - tillatelse til tiltak for tilbygg til enebolig RS 96/ /314/108 og 23 - Igangsettingstillatelse for bygging av ny 2.etasje / utvidelse av varemottak - Magneten handelsområde - innvilget RS 97/ /223/45 - Rune Aardal - Oppføring av to-mannsbolig - Vollamarka 13 RS 98/09 RS 99/09 RS 100/09 RS 101/09 RS 102/09 RS 103/ /273/61 - Casa Musica barnehage - melding om tilbygg 1719/314/319 - Coop Inntrøndelag BA - igangsettingstillatelse for rulletrapp og heis i Moan senter 1719/253/24 - Lena og Rolf Alstad - Tilbygg bolig - Trøheim 1719/315/264 - Oskars - Utskifting av eksisterende oljetank/montering av ny kjellertank - Kirkegata 43 - innvilget 1719/243/1/94 - Ola Moen - melding om tiltak for oppføring av uthus/anneks til hytte 1719/335/17 - Marit Kjølsvik - Hytte - Kjølsvik - innvilget RS 104/ /314/37 - Villy Nikolaisen - Fasadeendring/tilbygg garasje - Branesvegen 26 RS 105/ /303/17 - Munkeby Mariakloster - Klosteranlegg - Munkebyberget - igangsettingstillatelse RS 106/09 RS 107/09 Klage til sivilombudsmannen på fylkesmannens vedtak om avslag på søknad om deling av eiendommen Sjølyst - Sivilombudsmannen har ingen merknader 1719/73/21 - Levanger Tomteselskap AS - Fradeling av tilleggsareal fra 2 av 166

3 RS 108/09 RS 109/09 eiendommen Pinenga 1 - Innvilget Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste 1719/198/1 - IL Aasguten - Tursti - Åsen Bygdealmenninger 1719/96/3 - Statens vegvesen - godkjenning av avfallsplan vedrørende riving av garasje/hangar og 2 stk naust RS 110/ /278/449 - Fagmøbler Levanger - Bruksendring - Okkenhaugsvegen 9 - innvilget RS 111/09 RS 112/09 RS 113/09 RS 114/ /125/6 - Vidar Sørmo - Fradeling av bebygd tomt fra eiendommen Bjørklund 1719/72/4 - Sigmund Nerenget - Renseanlegg for avløpsvann på tomt av Nerenget - innvilget 1719/314/264 - Mesterbygg Innherred - Søknad om dispensasjons for utforming/plassering av garasje - Hyllbærvegen 13 - Innvilget Klage på vedtak om riving av bygninger Jernbanegtat 27 A og Håkon den godes gate 32 B - kommunens vedtak oppheves RS 115/ /32/46 - Knut Trond Knudsen - Tilbygg bolig - Byåsvegen 16 - innvilget RS 116/ /314/264 - Mesterbygg Innherred AS - Endring av tillatelse for bolighus med sokkelleilighet - Hyllbærvegen 13 RS 117/ /303/17 - Munkeby Mariakloster - Klosteranlegg - Munkebyberget - ansvarsrett PS 24/09 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll 3 av 166

4 Levanger kommune Sakspapir Frengen havbruk AS : Søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten Fjøsvika. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /U40 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Med grunnlag i tidligere avklaring og godkjenning av akvakulturanlegg i Fjøsvika, samtykker kommunen i at denne lokaliteten kan utvides til totalt 2340 tonn biomasse. Vedlegg: 1 Søknad oversendt fra Fiskeridirektoratet dat stk. uttalelser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsekvensutredning generell del. Saksopplysninger: Bakgrunn: Fiskeridirektoratet region Trøndelag har ved brev dat oversendt søknad fra Frengen Havbruk as, om akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten Fjøsvika utenfor Ytterøy. Det søkes om to nye tillatelser på 2 x 780 tonn biomasse som kommer i tillegg til eksisterende akvakulturtillatelse på 780 tonn som ble gitt i Kommunen er bedt om å sørge for at søknaden kunngjøres og legges fram for offentlig ettersyn. I tillegg skal kommunen vurdere søknaden i henhold til vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven. Kunngjøring og høring er nå gjennomført. Etter den kommunale behandling vil Fiskeridirektoratet også legge fram saken for høring og behandling av aktuell regionale myndigheter. Fiskeridirektoratet er den myndighet som kan gjøre vedtak om eventuelt å tillate akvakulturanlegg. 4 av 166

5 Oversiktskart rød prikk markerer aktuell lokalitet Høring: Kommunen har i forbindelse med høringen mottatt merknader fra de som er gjengitt nedenfor. Uttalelsene er vedlagt og vil også følge saken ved oversendelse til Fiskeridirektoratet. Her gis et kort sammendrag av hovedpoengene fra uttalelsene. Ytterøyutvalget v/åshild Bjørgum Øwre, dat Er positiv til utvidelse av anlegget ved Fjøsvika/Salatertangen. Anlegget vil gi arbeidsplasser, noe som er verdifullt i et lite og sårbart lokalsamfunn som Ytterøya. Lokaliteten ligger forøvrig i et område som i forvaltningsplanen for Ytterøya er påpekt som aktuelt område for fiskeoppdrett. Ytterøyutvalget v/kjell Vandsvik, dat I utvalget er det ulike betraktninger om hvorvidt det er riktig med torskeoppdrett i Trondheimsfjorden. Dersom tillatelse blir gitt mener utvalget at den aktuelle plassering er i samsvar med soner i Forvaltningsplan for Ytterøy, med en lokalitet nord for Ytterøy kirke utenfor eiendommen Eid prestegård. Fellesforvaltninga av Verdalsvassdraget v/john Olav Oldren, dat Er sterkt kritisk til planer for etablering av torskeoppdrett i Trondheimsfjorden, da den har status som nasjonal laksefjord og flere av elvene med utløp i fjorden er utpekt som nasjonale laksevassdrag. Her skal det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Det foreligger ikke god nok dokumentasjon på at oppdrett av torsk ikke er forbundet med fare for smitte og overføring av parasitter på laks. Torsk kan gyte i merd og har stor rømmingsrate, noe som vil være en trussel både for den ville torskebestanden og smoltvandring. Trondheimsfjorden er ikke egnet som område for torskeoppdrett, og uansett må det ikke gis ytterligere tillatelser til dette før de totale konsekvenser er tilfredsstillende utredet. Norges Naturvernforbund avd. Nord-Trøndelag, dat Tillatelse til torskeoppdrett i Trondheimsfjorden bør ikke tillates. Dette er en forholdsvis ny næring, og de miljømessige konsekvenser er ikke godt nok utredet. Det vises til nyere 5 av 166

6 doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Bodø om hvordan nodaviruset kan overføres mellom torsk og laks. Det henvises også til mediaoppslag om rømt torsk fra Frengen Havbruk på Ytterøya ved slutten av året Undersøkelser viser at rømt oppdrettstorsk sprer seg raskt utover relativt store områder av fjorden, og konsekvensene i forhold til villfisk kan bli alvorlige. Fra flere hold blant annet Norsk institutt for naturforskning, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er det gitt sterke betenkeligheter omkring de konsekvensutredninger Sintef har gjennomført. Det foregår dessuten klagebehandling på gitte tillatelser til torskeoppdrett på lokalitetene Hestøya og Djupvika. Med grunnlag i dette bør det nå ikke gis ytterligere tillatelser til oppdrettsanlegg. Verdal kommune, formannskapet, dat Verdal kommune vil sterkt henstille om at det ikke gis ytterligere tillatelser til akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden, før de totale konsekvenser med dette er tilfredsstillende utredet. Frengen Havbruk as, dat og For å sikre kontinuerlig drift, lønnsomhet og produksjon(slakting), er det av avgjørende betydning med flere lokaliteter, minimum to og helst tre, samt minimum tre konsesjoner for hver lokalitet. Grunnen til det er innstramming av regelverket, blant annet er karantenetiden for en lokalitet etter utslakting pr. 1. august 2008 satt til 2 mnd. mot tidligere ingen karantene. I løpet av året vil det i tillegg bare bli mulighet til ett utsett pr. lokalitet før slakting og karantene. Dette betyr at hvert utsett blir mye større for å oppnå lønnsom drift. Ytterøya er perfekt slik utviklingen av selskapet er planlagt. Med etter hvert tre lokaliteter kan det oppnås optimal utnyttelse av både landbasen, sjøanleggene og ikke minst de ansatte. En lokalitet er selve området ute på sjøen hvor anlegget er plassert, og konsesjon er tillatelsen på at man har lov til å drive med oppdrett. Konsesjonen angir samtidig hvor mange tonn eller biomasse en kan ha totalt i sjøen. Normalt er den på 780 tonn. Innenfor en lokalitet kan det gis flere konsesjoner, og i hovedsak er det strømforholdene som styrer dette. Når det gjelder Fjøsvika hvor det søkes om å få økt fra 1 til 3 konsesjoner er det ingen problemer i forhold til dette. En økning av antall konsesjoner i Fjøsvike betinger ingen forandringer på selve anlegget. Det er rett og slett kapasiteten som blir bedre utnyttet. Det har den senere tid vært mye media på både rømming av fisk og sykdommer. Vi har imidlertid stor fokus på dette og har bygd opp en internkontroll som ivaretar både sikkerhet og fiskens helse. Det registreres at motstanderne av oppdrett refererer til en doktorgradsavhanling i Bodø når de påstår at torsk har overført virus til laks. Dette er et laboratorieforsøk og viruset fra torsken er injisert. Tidligere behandlinger: Det ble i 2000 gitt akvakulturtillatelse til oppdrett av kveite på lokaliteten Fjøsvika til Ytterøy Sjøprodukter as. På dette tidspunkt ved den kommunale behandling av saken, inngikk ikke sjøområdene i kommuneplanens arealdel for Levanger. Sjøområdene var da uplanlagt, og ved behandling av konsesjonssøknad fra Ytterøy Sjøprodukter gjorde formannskapet i møte den , sak nr. 91/2000, vedtak om at Levanger kommune ikke hadde merknader til søknaden. Oppdrett av kveite på denne lokaliteten er 6 av 166

7 senere opphørt. Ny arealdel til kommuneplanen ble vedtatt , og da ble sjøarealene disponert til ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder. I 2006 ga Fiskeridirektoratet tillatelse til oppdrett av torsk ved Fjøsvika med en maksimal tillatt biomasse på 780 tonn til Frengen Havbruk as. Dette området var tilnærmet sammenfallende med området der det tidligere er gitt konsesjon for kveiteoppdrett. I forvaltningsplanen for Ytterøy er dette området også omtalt som aktuelt for fiskeoppdrett. Forvaltningsplanen er behandlet i komite for plan- og utvikling i møte den , og det ble vedtatt at planen skal legges til grunn for arealdisponeringen for Ytterøy med de nære sjøområdene. Med bakgrunn i eksisterende bruk av området, nevnte forvaltningsplan, samt at fylkesmannen ikke hadde merknader til søknaden, ble det den meddelt Fiskeridirektoratet at den nye søknaden ikke er i strid med kommunens overordnede arealdisponering i dette området. Senere i 2006 fikk kommunen til behandling to søknader fra Tordenskjold Cod Farm as om fiskeoppdrettsanlegg for torsk ved Djupvika og Hestøya. Disse ble behandlet i plan og utviklingskomiteen i møte den som sak nr. 83/06 og 84/06. Levanger kommune sa da ja til etablering, under forutsetning av at virksomheten etter 4 år blir analysert med tanke på påvirkning av omgivelser og miljø. Kommunens administrasjon innstilte her blant annet på at søknadene ikke ble behandlet før de samlede konsekvenser er belyst i en konsekvensutredning. Etter å ha vurdert alle uttalelsene til disse søknader, bestemte Fiskeridirektoratet at søkeren Tordenskjold Cod farm AS skulle utarbeide konsekvensutredning for akvakultur av torsk generelt i Trondheimsfjorden, samt for de to omsøkte anleggene ved Hestøya og Djupvika. Konsekvensutredningene ble gjennomført av Sintef, og Fiskeridirektoratet valgt å bruke utredningene som godt nok grunnlag til å gjøre vedtak i sakene. Det ble da gitt midlertidig tillatelse fram til for torskeoppdrett med biomasse på 780 tonn både ved Djupvika og Hestøya. Fiskeridirektoratets vedtak om å tillate etablering av anlegg for akvakultur av torsk ved Djupvika og Hestøya, ble påklaget av Fylkesmannen, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner. Fiskeridirektoratet, kyst- og havbruksavdelingen har behandlet klagene den og gitt følgende kommentar og vedtak; Fiskeridirektoratet finner med bakgrunn i en samlet vurdering, at det ikke er miljømessig forsvarlig å tillate drift på lokalitetene Djupvika og Hestøya. Denne forsvarlighetsvurderingen bygger på at det hefter betydelig usikkerhet ved sannsynligheten for flere av de mulige interaksjonene mellom torskeoppdrett og viktige naturverdier i Trondheimsfjorden. Konsekvensen av slik mulig negativ påvirkning kan være stor, hensett til de betydelige naturverdier som fjorden representerer. Samlet sett fremstår risikoen som usikker, men med et mulighetsrom som er uakseptabelt. Med bakgrunn i dette må vedtakene fattet av Fiskeridirektoratet region Trøndelag om tillatelse til å etablere anlegg for akvakultur på lokalitetene Djupvika og Hestøya omgjøres til avslag. Frengen Havbruk AS har også tidligere i 2008 søkt om akvakulturtillatelser for matfisk av torsk på lokalitetene Øvreskjæret og Enes utenfor Ytterøya. Begge søknader omfatter hver seg en biomasse på 780 tonn. Levanger kommune ved plan- og utviklingskomiteen har behandlet denne saken i møte , sak nr. 105/08, der det ble gjort følgende vedtak: 7 av 166

8 Levanger kommune er positiv til at det etableres oppdrett av torsk på kommunens sjøareal, og vil innarbeide dette i kommuneplanens arealdel som er under revisjon. Kommunens behandling her forutsetter at eventuell etablering av torskeoppdrett på disse lokalitetene vil bli vurdert i forbindelse med pågående revisjon av kommuneplanens arealdel. Behandling etter plan- og bygningsloven: Kommunen skal behandle søknaden etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Tillatelse til akvakultur kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, dersom det ikke foreligger samtykke fra vedkommende planmyndighet. Vedtatt arealdel til kommuneplanen vil ha bindende virkning for søknadsbehandling. Dersom søknad fremmes innenfor et område som er planlagt til andre formål enn akvakultur, vil den være i strid med planen. Sjøarealene i kommuneplanens arealdel for Levanger som er vedtatt , er disponert til ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder (FFNF). Dette indikerer at sjøarealene i utgangspunktet skal disponeres til allmenn flerbruk, og mer spesifikk bruk av sjøarealene er ikke vurdert. For at akvakulturanlegg skal kunne tillates med hjemmel i kommuneplanens arealdel, må enten akvakultur være innlemmet i flerbruksformålet (FFNFA) eller så må det konkret være avsatt områder for akvakultur på plankartet. Forvaltningsplan for Ytterøya fra 2003 gir i denne sammenheng ingen juridiske bindinger eller rettigheter etter plan- og bygningsloven. Vurdering: Ytterøyutvalget er positiv til akvakultur på lokaliteten i Fjøsvika, da denne lokaliteten er i samsvar med forvaltningsplanen for Ytterøya. Akvakultur vil kunne gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og opprettholde bosettingen i et allerede hardt presset lokalmiljø. For Frengen Havbruk as synes det å være helt avgjørende å få utvidelse til flere konsesjoner på Fjøsvika, da karantenebestemmelser ellers vil legge hindringer for kontinuerlig drift. Flere konsesjoner på samme lokalitet gir klart bedre effektiv drift og dermed bedre lønnsomhet, noe som er en forutsetning i dagens meget stramme marked. Forøvrig er det fra flere hold knyttet store betenkeligheter med å tillate torskeoppdrett i Trondheimsfjorden. Dette er spesielt knyttet til Trondheimsfjorden som nasjonal laksefjord og usikkerheter om hvilke konsekvenser dette kan ha for villaksen. Tidligere behandlinger av akvakulturtillatelser viser også at det knyttes stor usikkerhet til dette tema. Spesielt må det da framheves den vurdering og avgjørelse som Fiskeridirektoratet har gjort i forbindelse med klagebehandlingen knyttet til vedtak om Tordenskjod cod sine planer om etableringer ved Djupvika og Hestøya. Med grunnlag i føre-var prinsippet konkluderes det med at det ikke er miljømessig forsvarlig å tillate drift på disse lokalitetene. Ved tidligere behandlinger har kommunen stilt seg positiv til etablering av akvakulturanlegg i Fjøsvika. Dette gjelder både i 2000 ved etablering av kveiteoppdrett, og i 2006 ved at det ble gitt tillatelse til torskeoppdrett på den tidligere lokaliteten for kveiteoppdrett. Kommunens behandling i 2006 la til grunn at da det her allerede var etablert akvakulturtillatelse, ville en ny tillatelse til torskeoppdrett ikke være i strid med kommunens overordnede arealdisponering i området. Det søkes nå om utvidelse fra 780 tonn til 2340 tonn biomasse innenfor den etablerte lokaliteten i Fjøsvika. Denne utvidelsen synes strengt nødvendig for her å kunne drive 8 av 166

9 torskeoppdrett på en effektiv og lønnsom måte. Da lokaliteten allerede er klarert for akvakulturanlegg, er kommunen av den oppfatning at den omsøkte utvidelse må kunne aksepteres innenfor den arealdisponering som tidligere er klarert for dette området. 9 av 166

10 10 av 166

11 11 av 166

12 12 av 166

13 13 av 166

14 14 av 166

15 15 av 166

16 16 av 166

17 17 av 166

18 18 av 166

19 19 av 166

20 20 av 166

21 21 av 166

22 22 av 166

23 23 av 166

24 24 av 166

25 25 av 166

26 26 av 166

27 27 av 166

28 28 av 166

29 29 av 166

30 30 av 166

31 31 av 166

32 32 av 166

33 33 av 166

34 34 av 166

35 35 av 166

36 36 av 166

37 37 av 166

38 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsendring - Skianlegg Storlidalen - sluttbehandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: Olav Strid, DNA Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /08 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelser vedtatt : 1) Punkt 2.1: Siste setning i fjerde ledd (om at lysanlegget skal slukkes etter avtale) tas ut. 2) Punkt 3: Femte ledd (om vegetasjon og terrenginngrep) tas ut. 3) Punkt 3 nest siste ledd endres til: Området kan bebygges med maksimalt bebygd areal BYA = 500 m 2. 4) 2.1, tilføyelse: Ferdsel i forbindelse med reindrift skal kunne foregå uhindret gjennom planområdet. I forbindelse med arrangement/stevner forutsettes det at partene har en dialog slik at det ikke skapes konflikter i forhold til bruk av skytebanen og løypene. Det gjøres følgende endringer på plankart rev : 5) Plankartet suppleres med rutenett og koordinater. Revidert reguleringsplan for Skianlegg i Storlidalen, med overnevnte endringer, vedtas i hht. plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Vedlegg: 1 Per Ander Røstad - kommentarer til høringsuttalelser fra Advokathuset 2 Nord-Trøndelag politidistrikt - midlertidig godkjenning 3 Plankart revidert Reguleringsbestemmelser for "Storlidalen skianlegg" vedtatt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Joar Gran, (uttalelse i fbm. planprosess i 2005) Side 28 og 29 fra heftet FROLFJELLET (1984) Saksopplysninger: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok i møte den , sak 100/08, at forslag til endring av reguleringsplanen for Storlidalen skianlegg legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Offentlig ettersyn ble 38 av 166

39 kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var satt til 19. januar Det er mottatt følgende høringsuttalelser: 01 Sametinget, NTE Nett AS, Feren reinbeitedistrikt, ønsker befaring 04 Advokathuset pva. Johan Tore Sundfær, Advokathuset pva. Joar Gran, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, ber om befaring 08 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, endelig uttalelse Administrasjonen tilrådde at saken ble lagt ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at skytebanens sikkerhet utredes av politimyndigheten og at dette avklares før sluttbehandling av planendringen. Det vises til vedlagte midlertidige godkjenning. Vurdering: 01 Sametinget, Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kmt.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. I brevet er det gitt eksempler på hva som kan være samiske kulturminner og det gjøres oppmerksom på at det ikke er tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jfr. kml. 3 og 6. Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning, og forventes fulgt opp av tiltakshaver. 02 NTE Nett AS, Ingen merknader - planen kommer ikke i kontakt med eksisterende strømnett. Ber utbygger ta nærmere kontakt for videre avtale om strømtilførsel og ytterligere planlegging av dette dersom det er ønskelig. Kommentar: Uttalelsen forventes fulgt opp av tiltakshaver. 03 Feren reinbeitedistrikt, Ønsker befaring fordi området som skal brukes til skianlegget ligger i vårt vinterbeite. Det er mangel på vinterbeite i Feren reinbeitedistrikt, pga. utbygginger av anlegg, hytter, veier etc. Noe som gjør at bevaring av eksisterende vinterbeite er viktig og ytterst nødvendig for distriktet. Kommentar: Se endelig uttalelse fra Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, med vår kommentar. 39 av 166

40 04 Advokathuset pva. Johan Tore Sundfær (hytte på gnr. 316/1/216), Klienten reiste ikke innsigelser til den opprinnelige planen, men når nå størrelse og skyteretning er endret gjøres gjeldende innsigelser. Min klient er eier av hytte nr 232 beliggende foran planlagte og bygde skytebane. I de kartvedlegg som følger den saksutredningen som er mottatt, er flere hytter utelatt. Dette gjelder også min klients hytte. Slik hytta tilhørende Johan Sundfær er plassert i forhold til skytterbane stilles det spørsmål om gjeldene sikkerhetskrav er innfridd. Det er i saksfremlegget konkludert med at: Ingen av hyttene ligger innenfor farlig område. De ligger utenfor sidespredningsvinkelen, og i tillegg ligger de 20 til 50 meter over selve standplassen. Fra denne side reises det tvil m.h.t. angitte konklusjon er riktig. Pva. min klient gjøres gjeldende at det snarest og før anlegget tas i bruk/umiddelbart foretas kontroll av hyttenes beliggenhet i forhold til skytterbanen. Videre må det kartmateriell som følger saken oppdateres/korrigeres. Det gjøres videre gjeldene at også utredningen av høydeprofiler heller ikke viser det korrekte bilde all den stund enkelte hytter er utelatt. Det må være en absolutt forutsetning at sikkerhetshensyn og konsekvensanalyser ved bygging av skytebaner ivaretas og i særdeleshet bør dette gjelde når bygging av skytebane skjer i/ved et etablert hyttefelt. Det er således en vesentlig mangel ved planforslaget som innebærer at planen ikke kan vedtas. Jeg viser videre til at det heller ikke foreligger konsekvensanalyser i fht. andre ulemper et slikt anlegg medfører ut over de rent sikkerhetsmessige hensyn. Min klient har erfart at man i fbm. at anlegget allerede er tatt i bruk, opplever mye støy i et område som frem til i dag er ment som et rekreasjonsområde. Dette gjelder ikke kun skudd men særlig støy (musikk/snakk/etc.) over flere høytalere i området i fbm. avvikling av arrangement. Jeg peker på at dette vil være av meget stor sjenanse for alle hyttebeboerne i området idet slike arrangement også gjerne er lagt til helger og ferier. Det anføres på grunnlag av ovennevnte at planforslaget også på dette punkt er særdeles mangelfullt. Også i forhold til støy og trafikk i området bør det forut for reguleringsforslag og bygging av slike anlegg vært en absolutt forutsetning at de problemstillinger som er reist herfra blir utredet på forhånd. Under henvisning til ovennevnte gjøres gjeldene at all aktivitet ved skytterbanen innstilles inntil det foreligger dokumentasjon på at anlegget (skytebanen) er bygget innenfor gjeldende retningslinjer og krav. Videre gjøres gjeldende at det før planen vedtas foretas en nødvendig analyse av de ulike ulemper anlegget påfører hyttebeboerne i området. Dette gjelder støy, trafikale forhold, lyssetting samt øvrige sikkerhetsmessige forhold ut over de absolutte krav. Dette bør være et minimum ved etablering av slike anlegg nært hyttefelt. Det reises innsigelser til denne planen så lenge ovennevnte forhold ikke er avklaret. Kommentar: Oppdatert kartgrunnlag viser omriss av Sundfærs hytte, men vi finner også at høringsversjonen viste lokalisering av Sundfærs hytte, markert med hussymbol. Forøvrig var det i den skytefaglige vurderingen, vedlagt offentlig ettersyn, en illustrasjon som bl.a. viste Sundfærs hytte. Vi finner forøvrig at Sundfærs hytte ligger minst 30 m høyere 40 av 166

41 enn skytebanen. Det vises videre til vedlagte kommentarer fra Per Anders Røstad inkl. politimyndighetens midlertidige godkjenning av skytebanen. Reguleringsplanen for skianlegget ble vedtatt i 2005, og vi anså det ikke som nødvendig å vurdere hele planen/alle forhold. Vurderingene er knyttet til foreslåtte endringer; nye områder for løypetraseer, inkl. lysløype, samt oppdatering/justering av fareområde i samsvar med anlagt skytebane. Endringsforslaget anses i liten grad å endre de trafikale eller støymessige konsekvensene av planen. 05 Advokathuset pva. Joar Gran, Det vises til Advokathusets brev av Som anført berører bygging av skianlegg, herunder løyper og skytebane, Storlivollen og hytte 316//45. Pva. min klient gjøres gjeldende samme anførsler fremmet bl.a. i hans brev til kommunen av Det registreres at planlagte løypetrase nå er flyttet noe lengre unna hytta. Det er likevel fortsatt slik at traseen går over setervollen og vil være et vesentlig inngrep i landskapet. Bygging av traseen forbi hytta til Joar Gran vil fortsatt innebære hogging av skog som ville, dersom traseen hadde blitt bygget noe lengre vest - noe som fullt ut er mulig, ha skjermet anlegget fra hytta men også medført et mindre synlig inngrep i naturen. Det er min klients vurdering at det for området er viktig at setervollen ivaretas uten unødig inngrep. Det fremholdes således at det på vollen ikke bør tillates inngrep i naturen. Det bør således være fullt mulig å anlegge skiløyper over vollen som kan benyttes på dagtid, uten at det gjøres inngrep i naturen. Når det gjelder adkomst til vollen vil løyper og skytebane avskjære naturlig adkomst slik anlegget fremstår i dag. Det er videre på det rene at bruk av skytefelt og arrangement ytterligere vil vanskeliggjøre ordinær adkomst til vollen. Det vises til at den gamle kløvvegen er avskåret. Pva. Joar Gran gjøres gjeldende at denne stien/kløvvegen må anses som et kulturminne og som en del av kulturlandskapet tilsvarende for vollen, som en bør hegne om. På dette grunnlag tillater en å stille spørsmål hvorvidt disse forhold er utredet. Av fremlagte materiale til reguleringsendringen fremgår det ikke at alle inngrep i forhold til Storlivollen og den gamle kløvvegen er utredet. Dette anføres som en vesentlig mangel ved planen av slik betydning at videre arbeid ikke må iverksettes før alle forhold/konsekvenser er belyst. For det tilfelle at det åpnes for at den omtalte kløvveg avskjæres og ødelegges, bør hytteeierne i området sikres en tilsvarende adkomst til Storlivollen. Jeg peker på at det må legges til rette for en adkomst som ivaretar alle hensyn, også sikkerhetsmessige hensyn i forhold til skytebane. Det pekes på at behovet for ferdsel og adkomst til eksisterende hytter ikke er utredet i planen. Samtidig stiller en seg særdeles kritisk til at bygging er iverksatt uten at alle forhold er avklaret. Ber om redegjørelse for sakens behandling herunder evt. tillatelser som er gitt til byggestart før alle forhold er utredet og endringer i reguleringsplanen er endelig vedtatt. Det presiseres at det reises innsigelser til denne planen så lenge ovennevnte forhold ikke er avklaret. Kommentar: Brev av er oppsummert og kommentert ved første gangs behandling. 41 av 166

42 Uttalelsen antas å gjelde gnr. 316/1/190 på Storlivollen. Gnr. 316/1/45 (tomt nr. 9) er registrert på annen fester og ligger over 100 m unna foreslått lysløype. Advokathuset viser til Grans uttalelse av , som var vurdert slik i 2005: Gran mener løypetraseen er planlagt for nær hytte 306/1/190 på Storlivollen. Han ønsker at avstanden settes til minimum 100 meter. Det må også sikres uhindret adkomst til Storlivollen, og det må reserveres parkeringsplasser for hytteeierne. Løypetraseen som er tegnet inn på plankartet er veiledende og vi mener det vil være mulig å finne en trase over Storlivollen som gir liten sjenanse for hytten på Storlivollen. Vi har tro på at Frol idrettslag i dialog med Joar Gran klarer dette når vi kommer til fastsetting av en endelig løypetrase. Parkeringskapasiteten i Storlidalen vil økes betraktelig som en følge av denne reguleringen i forhold til dagens kapasitet. Bekken mot Storlivola skal flyttes til andre siden av veien når Vulusjøveien rustes opp. Dette gjør at det vil bli plass til 2 rekker med biler i motsetning til parkering i en rekke som i dag. Dermed kan kapasiteten fordobles i forhold til dagens situasjon. Vi mener dette vil gi gode nok parkeringsforhold både for hytteeierne og brukere av skianlegget. Vi kan selvfølgelig ikke utelukke at det ved større arrangementer vil bli fullt, men dette vil være unntaksvis. Ny vurdering/kommentar Avstanden mellom planlagt lysløype og bebyggelsen på Storlivollen måles til ca. 30 m. Siste høringsuttalelse fokuserer imidlertid på andre forhold ved traseen. Vi finner at planlagt trase ved Storlivollen synes godt gjennomarbeidet, se første gangs behandling. Av hensyn til terrenginngrep synes det lite ønskelig å forskyve traseen vestover. Evt. bevaring av vegetasjon vil forøvrig vanskeliggjøre planlagt løypetrase. Parkeringsspørsmålet ble vurdert i 2005, og ny plan endrer ikke arealbruken i dette området. Adkomst til Storlivollen m.m. Planens kartgrunnlag viser eksisterende sti til Storlivollen med stiplet linje. En kløvveg over vollen er også nevnt i den naturfaglige uttalelsen i saken. Fra kulturenheten er vi blitt kjent med at det i heftet FROLFJELLET, et hefte for turbruk - utgitt i 1984, har gått et par seterveier gjennom området hvor skianlegget er lokalisert. Samt at det på Frol ILs turkart HÅRSKALLEN skal være avmerket en kløvvei/sti gjennom området. Noen kløvveg er imidlertid ikke omtalt fra kulturminnemyndighetenes side og heller ikke hensyntatt gjennom vedtak av reguleringsplan i Gran ba i 2005 om at stien ble omlagt forbi skytebanen. Endringsforslaget viser at stien ikke avskjæres av skytebane/fareområde og løyper, slik planen fra 2005 viste. Stien går imidlertid bak skytebanen, og dette kan begrense bruken. Evt. sikkerhetskrav i forhold til bruk av skytebanen forutsettes endelig vurdert av politimyndigheten. Hyttene i nærområdet omfattes ikke av reguleringsplanen, og de fleste ligger slik til at vi antar planen i svært liten grad hindrer naturlig ferdsel til/fra disse. Se også Røstads kommentarer i vedlegg 1. Spørsmål vedrørende evt. tillatelser til tiltak innenfor planområdet kan rettes til byggesaksavdelingen. 42 av 166

43 06 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fra Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen kan ikke se at regionale eller nasjonale interesser berøres av den endelige foreslåtte løsningen for det aktuelle tiltaket og vi har dermed ingen merknader til reguleringsendringen. Fra Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ingen merknader til reguleringsendringen. Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen: På det tilsendte kartet er ikke arealet regulert til fareområde skytebane og fareområde nettstasjon avgrenset med heltrukken formålsgrense. Dette må rettes opp. Siste setning i fjerde ledd i forslaget til bestemmelser pkt. 2.1 bør tas ut som privatrettslig. Når det gjelder forslaget til bestemmelser pkt. 3 femte ledd, gjør vi oppmerksom på at dersom en via bestemmelsene skal sikre bevaring av vegetasjon, må det aktuelle området vises på kartet, se Miljøverndepartementets veileder pkt siste avsnitt. I forslagets pkt 3 nest siste ledd er det fastsatt at området maksimalt kan bebygges med samlet grunnflate på 500 m2. Når det gjelder grad av utnytting, viser vi til teknisk forskrift 3-2 som uttømmende regulerer hvilke alternative måter grad av utnytting skal fastsettes. Forslaget til bestemmelser bør endres i samsvar med dette. Kommentar: Ifølge Miljøverndepartementets planveileder er skytebaner et delformål etter pbl. 25 første ledd nr. 5. Fareområdene er avgrenset med stiplet strek i hht. veileder og anbefalte SOSI-koder. Endres ikke. Ved offentlig ettersyn var det kun foreslått endringer av plankartet. Vi antar derfor at fylkesmannen viser til bestemmelser vedtatt i 2005, som lå ved høringsdokumentene. Forslag: Punkt 2.1: Siste setning i fjerde ledd (om at lysanlegget skal slukkes etter avtale) tas ut. Punkt 3: Femte ledd tas ut. Punkt 3 nest siste ledd endres til: Området kan bebygges med maksimalt bebygd areal BYA = 500 m 2. Annet: Plankartet suppleres med rutenett og koordinater, jfr. MDs veileder. 07 Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Skianlegget ligger innenfor vinter- og vårbeitet til Færen reinbeitedistrikt. Vi har oversendt sakens dokumenter til reinbeitedistriktet og bedt om deres vurderinger. Vi har mottatt kopi av brev til kommunen der de ber om en befaring i området. Det aktuelle området brukes av Færen rbd som vinterbeite. Det er en viktig flyttlei for rein fra Hårskallen og nord for Tomtvatnet inn mot Skjøtingen, og også flyttlei over Kammervola og Storlivola. Kartutsnitt legges ved. Området rundt Frol-Vulusjøen er tett bebygd med hytter, mens området mot Verdalsgrensa er forholdsvis inngrepsfritt. Traseen for den omsøkte endringen av løypeanlegget i øst går fra hyttefeltet og inn mot lite berørte områder. Avstanden fra Storlivollen til flyttleia er på knapt 400 meter. Løypetraseen er planlagt i områder som i 43 av 166

44 kommuneplanens arealdel er LNF - område sone A. Det er bl.a hensynet til reindriftsinteressene som er årsaken til sone A, og en tilrettelegging og aktivitet som åpner nye områder for ferdsel vil kunne være problematisk for reindriftsutøvelsen. Den skisserte endringen vest i reguleringsområdet er enklere å forholde seg til for reindriften. Her går løypetrassen langs utbygde områder og mot det eksisterende løypenettet. Reinbeitedistriktet har ikke konkludert i sin uttalelse til reguleringsendringen. De ber imidlertid om en befaring i området. Reindriftsagronomen er enig i at dette kan være en riktig tilnærming til problematikken. Spesielt i forhold til den omsøkte løypetraseen øst i planområdet, vil en befaring kunne bedre beslutningsgrunnlaget for det kommunale vedtaket. Vi ber derfor om at kommunen tar initiativ til en befaring av reguleringsområdet, før saken fremmes til behandling i kommunale organer. Kommentar: Se endelig uttalelse fra Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, med vår kommentar. 08 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Ingen merknader til foreslått endring. Kulturminner: Vi viser til vårt brev av Vi slutter oss videre til uttalelsen fra Kultur i Levanger kommune av Vi gjennomførte arkeologiske registreringer i området uten å påvise konflikt med automatisk fredete kulturminner. Sæterområdet var da ikke en del av planområdet. Planområdet og tiltak i landskapet er justert vest for setervollen med ønske om begrenset inngrep i det spesielle kulturlandskapet. Dette anser vi som godt vurdert, og vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge upåviste fredete kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet: Minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning, og forventes fulgt opp av tiltakshaver.. 09 Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Det vises til tidligere uttalelse i saken og befaring av skianlegget den På befaringen deltok 2 representanter fra Færen reinbeitedistrikt, 2 fra Frol Idrettslag/planlegger, 2 fra reindriftsforvaltningen og en representant fra Innherred samkommune. Det ble på befaringen enighet om at det omsøkte tiltaket i liten grad vil gi nye negative konsekvenser for reindriften i området. Reindriftsagronomen har derfor ingen merknader til den omsøkte reguleringsendringen. 44 av 166

45 Et vilkår for en positiv holdning til tiltaket er imidlertid at det må godtas at rein vil bevege seg innen og gjennom området og at reineierne uhindret kan kjøre snøscooter gjennom anlegget, når dette er nødvendig for reindriften. Fra reindrifta ble det sterkt presisert at det ikke er ønskelig med utvidelse av løypetraseer ut fra anlegget. Reindriftsagronomen forventer at både eieren av skianlegget og kommunen imøtekommer dette. Områdene langs veien inn til Vulusjøen er tett bebygd med hytter og vinters tid kjøres det opp et forholdsvis omfattende løypenett. Det er derfor stor aktivitet i dette området, spesielt på den tida når reinen er på trekk østover mot kalvingsområdene. Etter vår vurdering må ikke løypenettet i dette området utvides ut over dagens omfang. Gjennom kommuneplanens arealdel må det også fastslås at det ikke er aktuelt med videre utbygging av fritidsboliger i dette området. Kommentar: Planen er ikke til hinder for nevnte ferdsel. Forhold som angår områder utenfor planområdet forutsettes vurdert på kommuneplannivå. Gjennom dialog med reindriftsforvaltningen og idrettslaget har vi kommet fram til følgende forslag: Forslag: 2.1, tilføyelse: Ferdsel i forbindelse med reindrift skal kunne foregå uhindret gjennom planområdet. I forbindelse med arrangement/stevner forutsettes det at partene har en dialog slik at det ikke skapes konflikter i forhold til bruk av skytebanen og løypene. Konklusjon Sikkerhet i forhold til bruk av skytebanen forutsettes endelig vurdert av politimyndigheten, og endringsforslaget med foreslåtte justeringer tilrås vedtatt. FØRSTE GANGS BEHANDLING, PUK , sak 100/08 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til reguleringsendring for Skianlegg Storlidalen, revidert , legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Olav Strid, DNA Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til reguleringsendring for Skianlegg Storlidalen, revidert , legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Vedlegg: 1 Plankart revidert illustrasjon Reguleringsbestemmelser for Storlidalen skianlegg vedtatt Svarbrev vedrørende skytebanen, mottatt av 166

46 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 4 Reguleringsplan for Storlidalen skianlegg (gjeldene plankart), vedtatt Frol bygdeallmenning, datert Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli Utkast til Instruks for Frol idrettslags skiskytteranlegg i Frolfjellet Skisenter. Saksopplysninger: Arealplanlegger Per Anders Røstad har med brev av og oversendt forslag til endring av reguleringsplan for Skianlegg i Storlidalen, pva. Frol idrettslag. Saken ble satt på saklisten til Plan- og utviklingskomiteens møte den , som sak 92/08, men ble trukket på grunn av manglende saksopplysninger vedrørende skytebanen. Dette fordi skytebanen var foreslått vridd sydover i fht. gjeldende reguleringsplan. Vridningen gjør at de nærmeste hyttene kommer nærmere skyteretningen. Banen er opparbeidet i hht. forslag til ny reguleringsplan. Planforslaget Ifølge kunngjøring 5. juni 2008 omfatter endringsforslaget mindre endringer av lysløypetrase, samt innregulering av dagløyper. Planforslaget er sist revidert den , for å imøtekomme merknader fra kommunale fagområder. Planområdet ligger mellom Jamtkneppet og Storlivola, som vist på kartene under. Reguleringssøknaden Frol idrettslag er i ferd med å etablere et moderne og kompakt flerbruksarena for sommer- og vinteraktiviteter i Storlidalen. Idrettslaget ønsker nå å foreta noen mindre endringer i forhold til vedtatt plan. 1. Lysløypetraseen lengst nord tas ut av planen og erstattes med en ny trase ved Storlivollen. Dette fordi traseen lengst nord ville medført store inngrep, med mye sprenging, for å kunne etablere løyper i dette området. 46 av 166

47 Idrettslaget har vært i dialog med kommunen når det gjelder trasevalg ved Storlivollen. Resultatet av denne dialogen er at lysløypetraseen i all vesentlighet er plassert utenfor det som i dag er setervoll. Opp- og nedfart er plassert i vestkanten av vollen. Dette området er gjenvokst med kratt, og ligger på et lavere terrengnivå enn det som i dag er åpent. Helt i nord-enden, nederst på vollen ned mot skogen, er det nødvendig at løypa berører selve setervollen. Dette er nødvendig for å redusere farten til skiløperne slik av de kan snu og gå tilbake mot Storlidalen. Inngrepet her vil bestå i at en lysstolpe må opp og strømkabel må graves frem til denne stolpen. Gjennom trasevalget har vi forsøkt å minimalisere inngrepet på kulturlandskapet i området. 2. Det er i planforslaget regulert inn dagløyper. Ved enkelte arrangementer vil det være behov for lengre traseer opp til 5 km. Det er derfor ønskelig å få klaret disse områdene for å kunne tilrettelegge disse traseene for bruk på dagtid. Kommunen er også bedt om å vurdere om planendringen kan behandles som en mindre vesentlig reguleringsendring. Vedlagt reguleringssøknaden lå også en positiv uttalelse fra Frol Bygdeallmenning, som tar forbehold om at evt. tekniske inngrep i dagløypa skal godkjennes av allmenningen på forhånd. Samt at fremføring av løypetrase skal utføres mest mulig skånsomt. Det samme gjelder fjerning av trær. I ettertid (se vedlagte svarbrev) er det også gjort rede for foreslått vridning av skytebanen. Planstatus Reguleringsplan for Storlidalen skianlegg, vedtatt søkes endret. Vi har forstått det slik at omsøkte endring gjelder plankartet, og at vedtatte reguleringsbestemmelsene fortsatt skal gjelde. Forholdet til kommuneplanens arealdel Foreslått nytt område i vest ligger innenfor nåværende LNF-område sone C, med eksisterende spredt fritidsbebyggelse hvor ny fritidsbebyggelse er tillatt etter bestemte regler. Foreslått nytt område i nordøst ligger innenfor et større område avsatt som 47 av 166

48 nåværende LNF-område sone A, hvor spredt bolig- og ervervsbebyggelse uten tilknytning til stedbunden næring samt fritidsbebyggelse ikke er tillatt. Medvirkning Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Levanger-Avisa og Trønder-Avisa den Kommunen mottok uttalelse fra Advokathuset pva. Joar Gran den Advokatens spørsmål og merknader til planen er kommentert i vurderingen. Det første planforslaget ble forelagt barnerepresentant, kommunalt råd for funksjonshemmede og eldres råd i Levanger kommune. Forslaget ble samtidig sendt på høring til fagområdene; landbruk- og naturforvaltning, kultur og kommunalteknikk. Vi mottok fire uttalelser, og planforslaget ble på bakgrunn av merknader av kultur-, natur- og landbruksfaglig art revidert den Uttalelsene er likevel oppsummert/gjengitt nedenfor. Kultur, Levanger kommune, Uttalelsen inngår i en befaringsrapport. Kultur er betenkt mht. endringen av de to østlige traseene, som gjelder den gamle setervollen på Storlivollen. Selv om det er omkring 100 år siden det var seterdrift her er selve setervollen forbausende godt bevart. Slike setervoller utgjør viktige kulturlandskapsinnslag og har betydelig verneverdi selv om de ikke er fredet. Man kan heller ikke se bort fra at det under markoverflaten på slike setervoller skjuler seg automatisk fredete kulturminner. Forholdene tilsier i alle fall varsomhet med fysiske inngrep på slike steder. Innskrifter på en bergflate inne på vollen, har en viss kulturhistorisk verdi og bør ikke skades/ødelegges. Landbruk og naturforvaltningen, Innherred samkommune, Naturfaglig uttalelse: I nord-øst ønskes traseen endret slik at lysløype trase skal gå over Storlivollen. Setervoller er en sjelden naturtype som er under sterkt press av gjengroing, hyttebygging o.lign. Slike voller inneholder ofte sjeldne arter. Befaring den viser et rikt artsmangfold av sopper, og området bør undersøkes nærmere før inngrep eventuelt kan foretas. Undersøkelse bør gjøres av personell med kompetanse på beitemarkssopper. Pr dato vurderes vollen som en Viktig naturtype, med grundigere undersøkelser vurderes det ikke som usannsynlig at verdien kan endres til Svært viktig Vest for gressvollen er det ett parti med noe fuktig mark/vierkratt, også dette vurderes som botanisk interessant område. Verdien er trolig mindre i dette området og det kan være et aktuelt alternativ for skitrase (se kart). De botaniske verdiene bør imidlertid undersøkes før inngrep gjøres. Vollen utgjør videre et estetisk og kulturelt flott område og det går en gammel kløvveg over vollen. Landbruksfaglig uttalelse: Gamle setervoller er en del av landbrukets kulturlandskap og har en botanisk, kulturhistorisk og estetisk verdi. Bevaring av slike voller vurderes som viktig. Vest for selve setervollen (gressvollen) er et fuktigere parti med glissen skog og vier (se kart). Dersom skitraseen kan legges til dette området vil det ikke komme i konflikt med landbruksinteressene. Barnerepresentant Levanger kommune, : 48 av 166 Ingen bemerkninger.

49 Eldres råd i Levanger kommune, : Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste Ingen kommentarer. Vurdering: Planfaglige vurderinger Som allerede nevnt anses merknadene fra kommunale fagområder å være tilstrekkelig imøtekommet. De berørte fagområdene har gitt sin tilslutning. Løypetraseer og -belysning I likhet med gjeldende reguleringsplan illustrerer endringsforslaget planlagte løypetraseer, men det er nå skilt mellom dagløyper og lysløyper. Viste traseer vil bli å anse som veiledende (ikke juridisk bindende). Bestemmelsene åpner for lysanlegg for aktuelle løyper og areal. Forholdet til reguleringsbestemmelsene Punkt 1. Generelt: Planområdets areal er oppgitt i bestemmelsene. Denne opplysningen bør oppdateres eller tas ut når ny plan vedtas. Endringsforslaget omfatter 286 daa. Skytebanen Skytebanen er ikke anlagt etter gjeldende reguleringsplan. Det vises til vedlagte svarbrev, hvor det er gjort rede for dette. En tilrår at forslag til reguleringsplan sendes på høring under forutsetning av at skytebanens sikkerhet utredes av politimyndigheten. Dette forutsettes avklart før sluttbehandling av planendringen. Advokathuset pva. Joar Gran, Min klient har hytteeiendom i området som vil bli sterkt berørt av en evt. utbygging av lysløype. Det er således ønskelig å søke å avgrense skadevirkningene - aller helst gjennom en dialog med reguleringsmyndighet og tiltaksansvarlig. - Ber om en redegjørelse for hvor langt reguleringsprosessen har kommet. - Ønsker samtidig opplyst hvilke tiltak som er omsøkt og evt. godkjent i området. Kommentar: Den første reguleringssøknaden forelå like etter kunngjort varsel om planoppstart, og merknaden til planarbeidet var derfor ikke kommentert/besvart i søknaden. I brev av ba vi forslagsstiller vurdere uttalelsen, og følge opp den dialogen det var bedt om. Det ble samtidig informert om planstatus og at spørsmål om hvilke tiltak som er omsøkt og evt. godkjent, kan rettes til byggesaksavdelingen. Vi er kjent med at det var avtalt et møte mellom advokaten og forslagsstiller den av 166

50 Planforslag rev Siste planforslag rev Siste revisjon av plankartet viser fortsatt lysløype (rød trasé) vest for Grans hytte, men nordre del av traseen er justert noe, for å redusere inngrepene i den gamle setervollen. Løypetraseen ved vollen er illustrert på vedlagte ortofoto. Etter det vi forstår legger ikke terrenget til rette for vesentlig forskyvelse av traseen vestover. Vi har forståelse for Grans skepsis. Hytta ligger i et område hvor det ifølge kommuneplanen ikke tillates annen utbygging, og eksisterende skianlegg har ligget noe unna. Vi har imidlertid også fått forståelse for at planendringen er gjort ut fra terrenghensyn, dvs. et ønske om å redusere behovet for terrenginngrep. Dette vil også ha en positiv betydning for allmennhetens opplevelse av skianlegget. Konklusjon På bakgrunn av en helhetsvurdering anser vi at saken bør behandles som en full reguleringsendring. Forslagsstiller har gjennom dialog med kommunale fagområder kommet fram til en løsning som vi kan tilrå at legges ut til offentlig ettersyn. 50 av 166