Levanger kommune Sakspapir

Transkript

1 Levanger kommune Sakspapir Frengen Havbruk AS - søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten Øvreskjæret og Enes, Ytterøy Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /U43 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /08 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Levanger kommune mener at konsekvensene med etablering av akvakultur både i Trondheimsfjorden generelt og innenfor Levanger kommune sine sjøområder, ikke er godt nok utredet, jfr. vedtak i PUK-sak 80/07, i møte Akvakultur vil være i strid med kommuneplanens arealdel, og kommunen finner ikke grunnlag for å gi dispensasjon fra denne plan for akvakulturtillatelser på Øvresskjæret og Enes. Vurdering av akvakulturanlegg tas inn i pågående revisjon av kommuneplanens arealdel. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag fra Alf Magnar Reberg, SP til endring: pkt. 2 endres til: Levanger kommune er positiv til at det etableres oppdrett av torsk på kommunens sjøareal, og vil innarbeide dette i kommuneplanens arealdel som er under revisjon. Pkt. 1 i forslaget strykes. Avstemning: Alternativ avstemning pkt. 2 mellom rådmannens forslag og Rebergs forslag: Rebergs forslag til endring vedtatt med 8 mot 1 stemme. Rebergs forslag om å stryke pkt. 1 vedtatt med 5 mot 4 stemmer. VEDTAK: Levanger kommune er positiv til at det etableres oppdrett av torsk på kommunens sjøareal, og vil innarbeide dette i kommuneplanens arealdel som er under revisjon. Vedlegg:

2 1 2 stk. søknader oversendt fra Fiskeridirektoratet, dat stk. uttalelser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsekvensutredning - generell del Saksopplysninger: Fiskeridirektoratet region Trøndelag har ved brev dat oversendt søknader fra Frengen Havbruk as, om akvakulturtillatelser for matfisk av torsk på lokalitetene Øvresskjæret og Enes utenfor Ytterøy. (I søknaden brukes navnet Øverskjæret, men dette er korrigert til Øvresskjæret etter opplysninger fra Ytterøyutvalget). For begge søknader opereres med en biomasse(den til enhver tid stående mengde av levende fisk) på 780 tonn. Anleggene ligger ca m fra land. Kommunen er bedt om å sørge for at søknadene kunngjøres og legges fram for offentlig ettersyn. Denne kunngjøring og høring er nå gjennomført. Etter den kommunale behandling vil Fiskeridirektoratet også legge fram sakene for høring og behandling av aktuell regionale myndigheter. Oversiktskart rød prikk markerer aktuelle lokaliteter Høring: Kommunen har i forbindelse med høringen mottatt merknader fra de som er gjengitt nedenfor. Uttalelsene er vedlagt og vil også følge saken ved oversendelse til Fiskeridirektoratet. Her gis et kort sammendrag av hovedpoengene fra uttalelsene. Lars Edvard Hoff, dat , Lorentz og Remy Møen grunneier Øvre, dat , Levanger jeger- og fiskelag, dat , Ytterøyutvalget v/åshild Bjørgum Øwre, dat , Levangerelva grunneierlag, dat. 31,10.08, Nordhalla hytteforening v/finn Kr. Ludvigsen, dat , Fellesforvaltninga av Verdalsvassdraget v/john Olav Oldren, dat , Norges Naturvernforbund avd. Nord-Trøndelag, dat , Trond Nysæter/Oddbjørg Havik hytteeiere Nordhalla, dat , Samtlige uttalelser er kritiske til de foreslåtte lokaliseringer av oppdrettsanleggene. Ytterøya er mye brukt som fritids-/rekreasjonssted, og har potensial for utvidet bruk i den sammenheng. Det er derfor viktig at kvaliteter knyttet til denne bruk ikke blir

3 forringet. Tilrettelegging for økt sysselsetting vil være en utfordring for å opprettholde bosettingen. Sjøbasert næringsvirksomhet på de rette lokaliteter vil i den sammenheng være positiv, og det henvises her til områdene utenfor Norvik Salater, Eid og Verås. Trondheimsfjorden har status som nasjonal laksefjord og flere av elvene med utløp i fjorden er utpekt som nasjonale laksevassdrag. Her skal det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Det foreligger ikke god nok dokumentasjon på at oppdrett av torsk ikke er forbundet med fare for smitte og overføring av parasitter på laks. Torsk kan gyte i merd og har stor rømmingsrate, noe som vil være en trussel både for den ville torskebestanden og smoltvandring. Trondheimsfjorden er ikke egnet som område for torskeoppdrett, og uansett må det ikke gis ytterligere tillatelser til dette før de totale konsekvenser er tilfredsstillende utredet. Tidligere behandlinger: I 2006 ga Fiskeridirektoratet tillatelse til oppdrett av torsk i Fjøsvika ved Ytterøy med en maksimal tillatt biomasse på 780 tonn. Dette området var tilnærmet sammenfallende med området der det tidligere er gitt konsesjon for kveiteoppdrett. Denne ble i sin tid behandlet på vanlig måte. I forvaltningsplanen for Ytterøy er dette området også omtalt som aktuelt for fiskeoppdrett. Forvaltningsplanen er behandlet i komite for plan- og utvikling i møte den , og det ble vedtatt at planen skal legges til grunn for arealdisponeringen for Ytterøy med de nære sjøområdene. Med bakgrunn i eksisterende bruk av området, nevnte forvaltningsplan samt at fylkesmannen ikke hadde merknader til søknaden, ble det meddelt Fiskeridirektoratet at den nye søknaden ikke er i strid med kommunens overordnede arealdisponering i dette området. Senere i 2006 fikk kommunen til behandling to søknader fra Tordenskjold Cod Farm as om fiskeoppdrettsanlegg for torsk ved Djupvika og Hestøya. Disse ble behandlet i plan og utviklingskomiteen i møte den som sak nr. 83/06 og 84/06. Det ble gjort følgende likelydende vedtak i begge sakene: 1. Levanger Kommune er positiv til at det etableres oppdrett av torsk på kommunes sjøareal. 2. Levanger Kommune sier ja til etablering, under forutsetning av at virksomheten etter 4 år blir analysert med tanke på virksomhetens påvirkning av sine omgivelser og hvilke eventuelt hinder og ubehag denne fører med seg for miljøet og andre brukere av strandsone og sjø. Etter å ha vurdert alle uttalelsene til konsesjonssøknadene, bestemte Fiskeridirektoratet at søkeren Tordenskjold Cod farm AS skulle utarbeide konsekvensutredning for akvakultur av torsk generelt i Trondheimsfjorden, samt for de to omsøkte anleggene ved Hestøya og Djupvika. Konsekvensutredningene ble utarbeidet og framlagt for høring sommeren Den del som er generell for torskeoppdrett i Trondheimsfjorden ble framlagt for Innherred samkommunestyre, og den del som gjelder for lokalitetene ved Hestøya og Djupvika ble framlagt for plan- og utviklingskomiteen. Samkommunestyret behandlet konsekvensutredningens generelle del i møte den , der det ble gjort følgende vedtak:

4 1. Innherred samkommunestyre kan ikke se at konsekvensutredningen gir de avklaringer som er nødvendige for å kunne gi klarsignal for akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden. 2. Konsekvensutredningen må suppleres med tilleggsutredning av følgende tema: Oppdatert miljøstatus i Trondheimsfjorden. Geografisk angivelse av egnede områder for torskeoppdrett. Geografisk angivelse av områder som ikke egner seg for torskeoppdrett. Nærmere beskrivelse av konsekvenser og risiko ved utnyttelse av produksjonskapasitet opp til tonn pr år. Påvirkning av båtliv/ friluftsliv/ allmennhetens interesser ved maksimal produksjon. Samfunnsmessige virkninger. 3. Tilleggsutredningen må foreligge før konsekvensutredningen sluttbehandles. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger behandlet konsekvensutredningen for Hestøya og Djupvika i møte den , der det ble gjort følgende vedtak: 1. Levanger kommune slutter seg til hovedtrekkene i den foreliggende konsekvensutredningen for akvakultur av torsk ved Hestøya og Djupvika men vurderer den som noe mangelfull på enkelte områder. 2. Konsekvensutredningen må suppleres med tilleggsutredning av følgende tema: Oppdatert miljøstatus i Trondheimsfjorden. Klarere beskrivelse av konsekvenser og risiko i de tilstøtende sjøareal- og strandsone ved utnyttelse av produksjonskapasitet opp til tonn/ år pr. anlegg ved Hestøya og Djupvika Samfunnsmessige virkninger. 3. Tilleggsutredningen må foreligge før konsekvensutredningen sluttbehandles. Til tross for de merknader som både Innherred samkommune og Levanger kommune har til konsekvensutredningene, har Fiskeridirektoratet valgt å bruke utredningene som godt nok grunnlag til å gjøre nødvendige vedtak i saken. Fiskeridirektoratet har den gjort vedtak om å tillate etablering av anlegg for akvakultur av torsk ved Djupvika og ved Hestøya. Begge lokaliteter omfatter en maksimalt tillatt biomasse på 780 tonn, samt at tillatelsene er midlertidig fram til De aktuelle tillatelsene ble lagt fram som referatsaker for Innherred samkommunestyre i møte den Samkommunestyret fattet følgende vedtak: 1. Samkommunestyret viser til sitt vedtak Samkommunestyret kan ikke se at de betenkelighetene omkring Forurensnings- og utslippsforhold som er framført i vedtaket, er blitt besvart på en tilfredsstillende måte. 3. På denne bakgrunn vedtar Samkommunestyret å klage på vedtaket i Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratets vedtak om å tillate etablering av anlegg for akvakultur av torsk ved Djupvika og Hestøya, er også påklaget av Fylkesmannen, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner. Klagebehandlingen er enda ikke avsluttet. Behandling etter plan- og bygningsloven:

5 Kommunen skal behandle søknadene etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Tillatelse til akvakultur kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, dersom det ikke foreligger samtykke fra vedkommende planmyndighet. Sjøarealene i kommuneplanens arealdel for Levanger som er vedtatt , er disponert til ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder (FFNF). Dette indikerer at sjøarealene i utgangspunktet skal disponeres til allmenn flerbruk, og mer spesifikk bruk av sjøarealene er ikke vurdert. For at akvakulturanlegg skal kunne tillates med hjemmel i kommuneplanens arealdel, må enten akvakultur være innlemmet i flerbruksformålet (FFNFA) eller så må det konkret være avsatt områder for akvakultur på plankartet. Akvakulturanlegg som er omsøkt vil derfor være i strid med vedtatt arealplan. For at kommunen skal kunne gi tillatelse etter plan- og bygningsloven må sakene enten behandles som endringer i kommuneplanens arealdel, som en reguleringsplan eller som dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Vurdering: Tidligere behandlinger av akvakulturtillatelser viser at det er knyttet stor usikkerhet til dette tema. Det synes å være flere omfattende mangler i de utredninger som skal ligge til grunn for de beslutninger som må tas. Innenfor en næring som kan få så betydelige konsekvenser for miljø og oppvekstvilkår for anadrome og marine villfiskstammer, må en være sikker på at beslutningsgrunnlaget er godt nok utredet. Dette etterspørres fra alle hold av de som har gitt uttalelser, og også av kommunen som skal gjøre de nødvendige avveininger og komme til en beslutning som skal gi best mulig resultat for lokalsamfunnet. Når akvakultur ikke tidligere er vurdert/utredet i kommuneplanens arealdel, synes det nå påkrevd at dette tema tas opp til utredning i pågående revisjon av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel som oversiktsplan, er det verktøy som best kan ivareta en helhetlig behandling av utfordringer knyttet til akvakultur. Gjennom en slik planbehandling kan det fastsettes kriterier for hvor og hvordan akvakultur eventuelt kan tillates. Behandling av de enkelte saker som reguleringsplan, synes for dette tema ikke å være noen heldig løsning. Mange enkeltsaker som fremmes som reguleringsplan, kan bidra til at effekten med helhetsvurdering tapes. For å vurdere om det kan gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningslovens 7, må det foreligge særlige grunner.