You are entering a learning zone. Hamar Øyvind Sørreime, mars 2011

Transkript

1 You are entering a learning zone Hamar Øyvind Sørreime, mars 2011

2

3 New Zealand Nær sammenheng mellom aktivitet og læringsfokus Norge Underbruk av læringssituasjoner. Mye aktivitet, men mangel på læringsfokus (Klette og Lie, 2006)

4 New Zealand Eksternt vurderingssystem. Nylig innføring av nasjonale standarder Skolene er gjenstand for ekstern skolevurdering hvert 3.år og resultatene offentliggjøres Norge Nasjonalt kvalitetssikringssystem - Skoleporten, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, offentliggjøring

5 New Zealand Legger vekt på tidlig innsats Fleksibel skolestart Reading recovery Norge Økt fokus på tidlig innsats. Trenger flere lærere med spesifikk kompetanse på begynneropplæring

6 New Zealand Utstrakt bruk av portfolio Godt system for intern vurdering Elevene har gode ferdigheter i egenvurdering Norge Mange elever får ikke god nok informasjon om hvor de står i forhold til målene i læreplanen, - de får et urealistisk bilde av egen kompetanse (Klette 2003, Tveit 2007)

7 New Zealand Learning to learn Elevene lærer seg å ta i bruk et mangfold av læringsstrategier Norge Skolen trenger å utvikle en tilbakemeldingskultur der den aktive og ansvarlige eleven selv har læring som mål (Dale og Wærness 2006)

8 Singapore Den viktigste enkeltfaktor for elevens læring er læreren Rekrutterer de beste studentene Norge Den viktigste faktoren for høy utdanningskvalitet ligger i skolens evne til kontinuerlig utvikling (St.mld nr )

9 Singapore Kvalitetssikrer lærernes og ledernes arbeid gjennom egne vurderingskriterier Norge Gode relasjoner preget av gjensidig tillit mellom ledere og lærere er av betydning for elevenes læringsresultater (Møller og Fuglestad 2006)

10 Singapore Lønner lærere og ledere på nivå med det private næringsliv Norge Slik er det ikke her, ennå

11 Singapore Legger både vekt på elevenes akademiske og kreative ferdigheter Læringssyn Less teaching, more learning Norge Legger vekt på dannelse av det hele mennesket

12 England Stor grad av tester og resultatmålinger Tilpasset opplæring If they don t learn the way we teach them, then we should teach them the way they learn Norge Økende bruk av tester, resultatmålinger, offentliggjøring, rangering og konkurranse. Vekt på tilpasset opplæring i Opplæringsloven

13 Finland Liten grad av tester og ingen resultatmålinger Liten forskjell mellom skolene og mellom elevene på den enkelte skole Norge Signifikante forskjeller mellom skoler og mellom elever på samme skole.

14 Finsk læringssyn Alle elever skal oppnå de nasjonalt vedtatte læringsmålene på hvert trinn Norsk læringssyn Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter (Kunnskapsløftet, Prinsipper for opplæring)

15 Norge Stor grad av tester og resultatmålinger Offentliggjøring av resultater Foreslår karakterer på barnetrinnet Stavanger Kvalitetsportal, God bedre best, Stadig bedre, Responsen/dialogen, Kvalitetsmeldingen, Revisjonsrapporten, Skriftlig vurdering fra 1.trinn

16 Hvorfor vurdering? En av Europas fremste økonomer, Pierre Cahucs, syn på regulering og tillit: Utbredt tillit gir mindre statlig regulering Fravær av tillit bidrar til økt behov for statlig regulering, og motsatt omfattende statlig regulering reduserer tillitsnivået Den skandinaviske modellen bygger i stor grad på tillit mellom dem som investerer og dem som forvalter. Forvaltningen gir avkastning og forsterker tilliten

17 Hvorfor vurdering? Overført til vår forvaltning - utdanningssektoren: Utbredt tillit til utdanningssektoren gir mindre lokal og statlig regulering Økt styring og regulering av utdanningssektoren gjennom tester, kombinert med offentliggjøring av resultater og rangeringer reduserer tilliten! Vi må velge strategier, og en av dem er å bygge tillit gjennom vurdering for læring

18 Hvorfor vurdering? Profesjonskamp hva er vi best på i Utdanningsforbundet? Politikk og styring? Pedagogikk og ledelse? Hva slags språk kan vi best? Politikk og styring i skole og klasserom? Pedagogikk og ledelse i skole og klasserom?

19 Hvorfor vurdering? De administrative og politiske styringsnivåene vinner de viktige kampene så lenge vi må spille dem på deres hjemmebane Dersom vi skal vinne viktige kamper må vi begynne å få dem på vår hjemmebane Vår profesjon er vår hjemmebane! Vårt språk om læring, vår vurderingspraksis og våre metodebegrunnelser for bærekraftig læring er vår strategi

20 Så derfor - Hvorfor vurdering? Det finnes ikke noen andre metoder som vil styrke elevers læring i så stor grad som et systematisk arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder Professor Dylan Wiliam, april 2010

21 Forskning om læring Norsk klasseromsforskning Underbruk av læringssituasjoner, mye aktivitet men mangel på læringsfokus (Klette og Lie 2006) Arbeidsplan som metode individualiserer og privatiserer læringen, fører til forsinkede tilbakemeldinger og ujevnt læringstrykk (Klette og Lie 2006) Minimumsinnsatskulturen er en vel etablert arbeidsform og lærerne er for tilbaketrukket (Klette 2008) For svak pedagogisk ledelse i klasserommet er et hovedmoment for å forstå den faglige nedgangen (Kjenslie m.fl. 2007)

22 Forskning om læring TALIS undersøkelsen om vurdering Lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på deres pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene Flertallet av norske lærere mener at vurdering av lærere har liten innvirkning på måten det undervises på Dårlig utført arbeid synes å bli tolerert i Norge i høyere grad enn i andre land, og en kvalitets- og evalueringskultur med det formål å forbedre resultater er svakere utviklet i Norge

23 Forskning om læring New Zealandsk forskning 2009 Forskningsrapporten viser sterk effekt når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, og evaluering av undervisning og læreplanarbeid

24 Forskning om læring Andy Hargreaves og Dennis Shirley Den fjerde vei Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen Teknokratiet fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse Erfaringen ved å nå kortsiktige og flyktige politiske mål ( the path of effervescence ) reduserer skoleutvikling til en stemningsbølge

25 Forskning om læring Andy Hargreaves og Dennis Shirley Den fjerde vei Felles ansvar, arbeid i skolenettverk der de sterke støtter de svake, er kjerneideer i deres fjerde vei tenkning

26 Ny praksis - Visible Learning Synlig læring hva menes med det? Bruke elevenes førkunnskaper Ha konkrete læringsmål Kjennetegn/kriterier på måloppnåelse Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger Elevene får 80% av sin feedback fra medelever, og 80% av den feedback en er direkte feil! Lærerfeedback Gjøre eleven i stand til å vurdere sin egen framgang Mangfold av læringsstrategier Engasjerte og entusiastiske lærere Velge de læringsmetodene som virker best Skape utfordrende nok forventninger til elevene Tendens til at elever lærer det de allerede kan!

27 Ny praksis - Visible Learning Alt vi gjør virker i forhold til ingenting, men - Hva virker best? Svært ulik forskning er omgjort til tallverdier som er plassert på en skala mellom 0 og 1,0 Det som settes inn av metodiske og pedagogiske tiltak ut over det som er forventet som utgangspunkt, får verdier høyere enn 0,4 på skalaen

28 Ny praksis - Visible Learning Et lite utvalg på som hva har ingen, eller liten læringseffekt: Lekser Nivådifferensiering Baseskoler/åpne skoler Individualisert undervisning Redusert klassestørrelse Selvregulert læring (arbeidsplaner)

29 Ny praksis - Visible Learning Et lite utvalg på hva som har middels læringseffekt: Foreldre som aktivt støtter sine barns læring og skolegang Gode sosiale relasjoner mellom elever, og en elevkultur som støtter læring

30 Ny praksis - Visible Learning Et lite utvalg av det som har størst effekt på elevenes læring: En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Tydelig klasseledelse Tydelig pedagogisk ledelse i klasserommet Konkret tilbakemelding og framovermelding Elevenes realistiske egenvurdering Klasseromsobservasjoner og tilbakemelding til lærer om lærerens undervisning (fra ledelse, kolleger og ELEVER!) Elevenes evne og mulighet til å formidle til medelever og lærer om hva som er lært Elevenes egne anstrengelser for læring

31 Vurdering for læring Læringsmål som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås, gir høy læringseffekt Kjennetegn som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås, gir høy læringseffekt Tilbakemeldinger som relateres til læringsmål og kjennetegn, gir høy læringseffekt Framovermeldinger som bygger på elevenes tilegnede kunnskaper (førkunnskap), og knyttes til læringsstrategier, gir høy læringseffekt

32 Vurdering for læring Elevenes ferdigheter i egenvurdering gir høy læringseffekt Elevenes evne og mulighet til å formidle til medelever og lærer om hva som er lært, gir høy læringseffekt Elevenes egne anstrengelser for læring, gir høy læringseffekt

33 Modell for bærekraftig læring Et alternativ til styringsmodellen En modell som alle kan bruke En modell med tre hovedelementer fri for tester, resultatmålinger, rangering og konkurranse En modell der eleven har hovedrollen i sin egen læring En modell som fører til et lærende fellesskap på skolen

34 Modell for bærekraftig læring Snakking om læring Tydelig klasseledelse Tydelig skoleledelse

35 Snakking om læring Suksesskriterium: Bruke presist språk og presise begreper om læring når læringsarbeid planlegges og gjennomføres Tiltak: Ukentlige trinnlærersamtaler om hvordan * ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt * bruke elevenes førkunnskaper aktivt * ha avklarte formål med læringsøkten for elevene * tilføre elevene et mangfold av læringsstrategier Månedlige samtaler mellom trinnlærerne og ledelsen om læringsarbeidet Felles språksamlinger med hele personalet

36 Tydelig klasseledelse Suksesskriterium: Ta i bruk de metodiske grepene som vi vet virker best på elevene Tiltak: Bygge robuste lærer-elev relasjoner Bruke konkrete og utfordrende læringsmål med vurderingskriterier for måloppnåelse Gi konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene, forankret i vurderingskriteriene Utvikle elevenes ferdigheter i egenvurdering, og ta i bruk egenvurderingsverktøy basert på vurderingskriteriene

37 Tydelig skoleledelse Suksesskriterium: Ta i bruk pedagogiske ledelse, som vi vet har innflytelse på elevenes læring, og gjøre skolen til et lærende fellesskap Tiltak: Delta der læring skjer i klasserom og faste trinnsamtaler Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren om lærerens undervisning ut fra punktene i Snakking om læring Kombinere erfaring og forskning slik at læringsarbeidet motiveres ut fra hva som virker best Vektlegge den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må gjøres

38 Resultater? Lærerne uttrykker forventninger til elevenes innsats og framgang Ettergivenhetskulturen er snart et tilbakelagt stadium (vi godtar ikke middelmådig arbeid) Elevene er mer bevisste på egen ytelse for å oppnå gode læringsresultater Elevene våre vet at de går på skolen for å lære (noe som burde være selvsagt, men som ikke er det)

39 Resultater? Det er en god utviklingen av vurderingspraksisen på trinnene Tydelig pedagogisk klasseledelse er styrket Vi erfarer forventninger fra lærerne om oppfølging fra ledelsen Skolens ledelse er samkjørt og orientert mot konkret pedagogisk ledelse, spesielt gjennom klasseromsobservasjonene og trinnsamtalene

40 Resultater? Tillit gjennom språk, vurderingspraksis og valg av metoder forlæring Bærekraftig læring Lærende fellesskap Mål: Vi får de viktige kampene på vår hjemmebane, og vi vinner dem! og tilliten øker til vår forvaltning av utdanningssektoren

41 You are now leaving a You are now leaving a learning zone learning zone