TEMARAPPORT XXXXX TEMARAPPORT LANDSKAP. Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU

Transkript

1 TEMARAPPORT XXXXX TEMARAPPORT LANDSKAP Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU Region øst 15. april 216

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Temarapport landskap Utgave/dato: Revidert Arkivreferanse: - Lagringsnavn Oppdrag: Kommunedelplan for overordnet vegsystem Elverum Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud): Kommunedelplan for overordnet vegsystem Elverum Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Fag: Analyse og utredning Tema Konsekvensutredninger Leveranse: Konsekvensutredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Sigrid Hafslund / Randi Engan Kristin Aarskog

3 Temarapport landskap 3 FORORD Statens vegvesen har i samarbeid med Elverum kommune utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for overordnet vegnett i Elverum. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Elverum kommune 2. juni 213. Denne temautredningen er basert på foreliggende planmateriale med plankart datert Temarapporten er utarbeidet som et selvstendig dokument der beslutningsrelevant materiale er overført til hoveddokumentet/planbeskrivelsen. Sammen med øvrige utredninger vil denne danne grunnlaget for en beslutning for valg av alternativ og videre bearbeiding i neste planfase. Resultatene fra denne og andre temautredninger er sammenstilt i hovedrapporten for kommunedelplanen. Hamar,

4 4 Temarapport landskap INNHOLDSFORTEGNELSE Sammenstilling og sammendrag Tiltaksbeskrivelse Dagens situasjon, (-alternativet) Utredningsalternativene Om temautredningen Definisjon av temaet Planprogrammet Metode og datagrunnlag Beskrivelse og verdi Overordnet beskrivelse Verdivurdering Omfang og Konsekvens Alternativ Delområde A Delområde B Delområde C Delområde D Delområde E Delområde F Delområde G Delområde H Delområde I Delområde J Delområde K...39 Omfang og Konsekvens Alternativ Delområde A Delområde B Delområde C Delområde D Delområde E Delområde F Delområde G...43

5 Temarapport landskap Delområde H Delområde I Delområde J Delområde K Omfang og Konsekvens Alternativ Delområde A Delområde B Delområde C Delområde D Delområde E Delområde F Delområde G Delområde H Delområde I Delområde J Delområde K Sammenstilling Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Kilder...55

6 6 Temarapport landskap SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG Avgrensning av tema og metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet for kommunedelplanen, som ble fastsatt Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesens (26) håndbok V712, Konsekvensutredninger. I følge håndbok V712 bygger en slik KU på følgende trinn: 1. Verdivurdering 2. Omfangsvurdering 3. Fastsettelse av konsekvens Definisjon av tema landskap En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Begrepene landskapsbilde eller bybilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. Tema landskap omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene (landskapsbildet). Overordnet beskrivelse av influensområdet og verdier Området er delt inn i 11 delområder (A-K) som omfatter tettbygde boligområder, naturområder, industri og sentrumsbebyggelse. Områdeinndelingen baserer seg på landskapsanalysen samt naturlige skillelinjer (veger, elv, jernbane) og bebyggelsesmønster. Det har blitt gjort en vurdering av verdi, omfang og konsekvens for hvert delområde ved en eventuell utbygging av de to ulike traséalternativene, samt alternativ +. Konsekvensutredning For tema landskap viser utredningen at de ulike alternativene vil påvirke de landskapsmessige kvalitetene på forskjellige måter. Da eksisterende situasjon i flere av delområdene har et vegsystem som ikke er med på å gi en god bysituasjon/struktur viser utredningen at tiltak også vil kunne gi positiv effekt. Alternativ 2 vurderes til å være mest positiv for de landskapsmessige kvalitetene. Dette alternativet er vurdert til å gi en liten til middels positiv konsekvens. Alternativet vil kunne bidra til å knyte sammen bystrukturen i en egnet skala og gi nye, gode forbindelser. Alternativ + med beskrevne tiltak vil gi ingen til liten positiv konsekvens. Alternativet vil gi et noe mer oversiktlig og effektivt vegsystem. Alternativ 1 vurderes til å gi en liten til middels negativ konsekvens for de landskapsmessige kvalitetene. Dette begrunnes særlig i den store barriereeffekten et slikt tiltak vil medføre.

7 Temarapport landskap 7 Tabell 1: Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens for delområder og samlet konsekvens av alternativene Landskap Alt. 1 Alt. 2 Alt. + K Delområde Verdi Konsekvens Konsekvens Konsekvens A Glomma Stor til middels Liten negativ - Liten negativ - Ingen endring B Glomdalsmuseet Stor til middels Ingen endring Middels negativ -- Ingen endring C Vestad sør / Framnes Middels til stor Liten negativ - Middels positiv ++ Liten positiv + D Industri området Liten Ingen endring Liten positiv + Ingen endring E Terningmoen Middels til liten Liten positiv + Liten positiv + Ingen endring F Vestad nord Middels til liten Liten positiv + Middels positiv ++ Liten positiv + G Vestad vest Middels Liten positiv + Liten positiv + Ingen endring H Leiret nord Middels til liten Ingen endring Ingen endring Ingen endring I Leiret sør Middels til stor Middels / stor negativ Middels positiv ++ Ingen endring -- / --- J Christian- Stor til Ingen endring Ingen endring Ingen endring fjeld Sykehuset, kirka og Elvis Samlet konsekvens middels Middels Ingen endring Liten til middels negativ - / -- Liten positiv + Liten til middels positiv + / ++ Ingen endring Ingen til liten positiv /+ Konsekvenser i anleggsperioden Arealene som beslaglegges til anleggsvirksomhet under bygging av veganlegget bør begrenses til et minimum, og arealene som blir en del av anleggsområdet må istandsettes og tilbakeføres til byen ved ferdigstillt anlegg. Den visuelt fremtredende elvebredden langs rv. 2 bør skånes i størst mulig grad for anleggsvirksomhet. Kommunedelplanen for overordnet vegsystem vil, slik den foreligger i planprogrammet, ha konsekvenser for bybildet i Elverum sentrum. Det visuelle er viktig for orienterbarheten i byen både i drifts- og anleggsfasen. Det er derfor avgjørende at utformingen ivaretar visuelle kvaliteter og sammenhenger i byen på tvers av barrierene som etableres eller bygges om. I anleggsfasen er det avgjørende for orienterbarheten i byen at anleggsområdet begrenses og struktureres på byens premisser. God planlegging av anleggsdriften er avgjørende slik at inngrepene i landskapet organiseres godt og begrenses mest mulig. Riggområdene, anleggsveger og deponier kan bli svært dominerende i landskapsbildet i anleggsperioden. De bør plasseres skånsomt i terrenget, organiseres ryddig og ikke beslaglegge større arealer enn nødvendig. Uønsket hogst i anleggsperioden bør unngås. Det skal lages rigg- og marksikringsplan

8 8 Temarapport landskap Avbøtende tiltak Det må legges kvalitet i materialbruk og utforming i de visuelt fremtredende bruene over Glomma. De nye bruene, både i alternativ 1 og 2, vil i kraft av sin posisjon i landskap- og bybildet fremstå som nye landemerker. Utformingen må hensynta både nær- og fjernvirkning av konstruksjonene. Brua over jernbanen har ikke samme visuelt fremtredende posisjon i landskapet, men blir viktig for møtet med Elverum vestfra, og bør tillegges kvalitet i utformingen. Arealene som berøres langs Glomma ved etablering av 4-felt, rundkjøring eller nye brukar må i standsettes med høy kvalitet, og slik at veganlegg og konstruksjoner forankres best mulig i landskapet. Alternativ 2 deler arealet foran Glåmdalsmuseet i to. Forplassarealet må, ved en etablering av denne veglenka, opparbeides slik at nødvendige funksjoner som adkomst for besøkende, parkering, bussoppstilling og varelevering ivaretas eller utbedres.

9 Temarapport landskap 9 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Dagens situasjon, (-alternativet) Vegsystemet Vegsystemet i Elverum ble ombygd i 1979 med ny bru over Glomma og Leiret bru under forlengelsen av Storgatble etablert i 1992a. Vegsystemet, rv. 25 og rv. 2 er gitt hovedprioritet som gjennomfartsårer gjennom sentrum der samtidig forbindelser nord-sør på Vestad og Leiret er brutt. Krysset på Basthjørnet ble bygd om fra lyskryss til rundkjøring i 21. Videre østover er rv. 25 utformet med midtrabatt og svingefelt fram til og med kryssingen med Rørosbanen. Brua over jernbanen har tilbud til gående og syklende kun på nordsiden slik anlegget framstår i dag, men det vil være fullt mulig å etablere et tilbud også på sørsiden innenfor dagens tverrsnitt. Krysset med Vestheimvegen ved Statoilstasjonen er kanalisert. Det samme er krysset ved Jernbanegata. Det siste er i tillegg lysregulert. Glåmbrua er bygget over Glomma uten separat tilbud til gående og syklende. Disse er henvist til Nybrua oppstrøms eller Gammelbrua nedstrøms. Leiret Gammelbrua Glåmbrua Nybrua Vestad Figur 1 Oversiktsbilde som viser vegsystemet i Elverum med de tre bruene Nybrua, Glåmbrua og Gammelbrua lengst til høyre på bildet.

10 1 Temarapport landskap Krysset mellom rv. 25 og rv. 2 øst for Glomma er etablert som rundkjøring. Lengre øst er krysset med Strandbygdvegen kanalisert og lysregulert. Rv. 2 langs Glomma ble også anlagt som et vegsystem med kanaliserte kryss med venstresvingefelt inn mot sentrum i Elvarheimsgata og ved Kirkevegen. 1.2 Utredningsalternativene Alternativ + Dagens situasjon opprettholdes, men med utbedring av hovedkryssene på Vestad og ombygging av krysset med Kirkevegen og Strandbygdvegen til rundkjøring. Det er videre forutsatt at kollektivterminalen på Vestad gjennom kryssutbedringene vil få bedre adkomstforhold. Brua i rv. 25 over Røros- og Solørbanen har et tverrsnitt som er tilstrekkelig til å romme tofelts veg og tosidig fortau. Dagens løsning ivaretar kun gang- og sykkeltrafikk på nordsiden av vegen. I +-alternativet foreslås å etablere et tosidig tilbud med kobling mot det øvrige vegnettet. Figur 2 Alternativ +. Mindre endringer i dagens vegnett.

11 Temarapport landskap Alternativ 1, dagens trasé Alternativet følger i hovedsak dagens veg med unntak over Glomma der det er forutsatt å etablere ny bru nedstrøms eksisterende riksvegbru, Glåmbrua. Eksisterende bru er forutsatt revet. Figur 3 Oversiktskart alternativ 1 Det etableres firefeltsveg mellom Basthjørnet og ny rundkjøring på Vestad. Videre østover etableres firefeltsgate fram til ny rundkjøring øst for elva. Mellom rundkjøringene på rv. 2 etableres svingefelt/firefeltsgate. Sør for rundkjøringen med adkomst til Leiret i forlengelse av Bækbakken etableres ny gate med to felt fram til Kirkevegen. Alle kryss med det sekundære vegnettet etableres som rundkjøringer. Figur 4 Snitt av 4-felts gate på Vestad.

12 12 Temarapport landskap Figur 5 Illustrasjon av mulig utforming av 4-felts gate på Vestad. Figur 6 Snitt av 4-felts gate langs Glomma. Figur 7 Illustrasjon av mulig utforming av 4-felts gate langs Glomma.

13 Temarapport landskap Alternativ 2, ny bru Glomdalsmuseet Kirkevegen Til forskjell fra alternativ 1 etableres ny hovedvegforbindelse mellom Vestad sør og Leiret via ny bru over Glomma nord for Glomdalsmuseet. I dette alternativet kan den eksisterende Glåmbrua stå urørt inntil ombygging av tekniske årsaker tvinger seg fram. Figur 8 Oversiktskart alternativ 2 Det etableres firefeltsveg mellom Basthjørnet og ny rundkjøring på Vestad. Rv. 25 mellom nytt kryss på Vestad og fram til Glåmbrua, tiltakets utstrekning langs rv. 2, Vestheimgata samt ny bru over Glomma etableres med tofelts gatetverrsnitt. Hovedkryss etableres som rundkjøringer med unntak av ved Leiret der kryssene utformes som T-kryss. Figur 9 Snitt av 2-felts gate.

14 14 Temarapport landskap Figur 1 Illustrasjon av 2-felts gate på Vestad, mot vest. Figur 11 Illustrasjon av 2-felts gate på Vestad, mot øst.

15 Temarapport landskap 15 Figur 12 Snitt av 2-felts gate langs Glomma. Figur 13 Illustrasjon som viser 2-feltsgate langs Glomma.

16 16 Temarapport landskap Figur 14 Snitt av Vestheimgata. Figur 15 Illustrasjon som viser Vestheimgata.

17 Temarapport landskap 17 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Definisjon av temaet Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet og bystruktur sett fra omgivelsene. Definisjon En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Begrepene landskapsbilde eller bybilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. Virkninger av støyskjerming og vegetasjon som et visuelt element omtales under landskapstema. Visuelle sider ved kulturlandskapet og kulturmiljøet omtales også under landskap. 2.2 Planprogrammet Definisjon av tema Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om de visuelle omgivelsene; altså det vi ser. Landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Temaet tar for seg vegens beliggenhet i landskapet sett fra omgivelsene, og opplevelsen av omgivelsene sett fra vegen (reiseopplevelse). Fokus for utredning Målet er at vegen skal underordne seg skalaen i landskapet, den skal ha en visuell forankring i stedets form og elementer, samt ikke forårsake skjemmende sår i terrenget. Fokuset for utredningen skal ligge på inngrep i sidebratt terreng og nærføring til verdifullt kulturmiljø og strandsone. Både nær- og fjernvirkning skal dokumenteres. Opplevelsen fra veg, bevaring og tilførsel av utsiktskvaliteter skal også utredes. Forslag til avbøtende tiltak er også del av vurderingen. Grunnlagsmateriale Kommuneplan for Elverum Håndbok V712: Konsekvensutredninger Den europeiske landskapskonvensjonen NOU 24:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold Utredningsbehov Metode Landskapsanalyser og eksponeringskart 3D-modeller, perspektivtegninger og snitt, eller andre egnede metoder for å illustrere aktuelle situasjoner, problemstillinger og løsninger og synliggjøre omfang/konsekvens av tiltaket.

18 18 Temarapport landskap 2.3 Metode og datagrunnlag Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet for kommunedelplanen, som ble fastsatt Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesens (26) håndbok V712, Konsekvensutredninger. I følge håndbok V712 bygger en slik KU på følgende trinn: 1. Verdivurdering 2. Omfangsvurdering 3. Fastsettelse av konsekvens Kriterier for verdi Verdien for det enkelte delområdet blir fastsatt på en flytende skala fra liten til stor verdi. Liten Middels Stor Verdien fastsettes normalt med utgangspunkt i en regional målestokk. Utgangspunktet er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. For denne vegstrekningen gjelder kategorien «områder tettbygd strøk» i håndbok V712. Verdien for det enkelte delområdet blir fastsatt på en flytende skala fra liten til stor verdi. Liten Middels Stor Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på Statens vegvesen håndbok V712 og gjengitt i tabell 2. Faller inn under kategorien Områder i by og tettbygde strøk. Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder i by og tettbygde strøk Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Tabell 2.Kriterier for verdi gitt i HBV712. Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk

19 Temarapport landskap Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderinger er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområdet og vurderes i forhold til -alternativet. Omfanget er avhengig av blant annet vegens linjeføring, dimensjon/skala og utforming. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt. Tabell 3. Kriterier for omfang gitt i HBV712. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/ intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Neppe aktuell kategori Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset/ forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon /skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene

20 2 Temarapport landskap Kriterier for konsekvens Med utgangspunkt i verdi og omfang fastsettes konsekvensen for det enkelte delområdet ved hjelp av konsekvensvifta i Statens vegvesens håndbok V712 (se under). Konsekvensen angis på en skala fra svært negativ til svært positiv konsekvens. Med utgangspunkt i fastsatt konsekvens for de enkelte delområdene fastsettes en samlet konsekvens av tiltaket. Konsekvensvifta (Statens vegvesens håndbok V712) Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Karakteristikker og fargekoder for konsekvens.

21 Temarapport landskap Influensområde Tiltaksområdet/planområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, dvs. veg inklusive fyllinger/skuldre/sideareal/kryss, bru og tunnel, lokalveger, samt anleggsveger og deponier som er kjent på dette tidspunktet. Med influensområde menes alle areal hvor landskapsbildet vil kunne bli påvirket av tiltaket. Områder tiltaket vil eksponere seg mot og er synlig fra, inngår i influensområdet Datagrunnlag Utredningen bygger på følgende kilder: Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok V712, Konsekvensutredninger. Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er fastsetting av konsekvens. På grunnlag av befaring og kartstudier er det gjennomført en overordnet landskapsanalyse med det mål å avgrense landskapsrom, vise markerte terrengformer, vann, bebyggelse og fremtredende elementer/installasjoner i landskapet (landemerker) Usikkerhet Det knyttes usikkerhet til både de eksisterende verdiene i området og til selve tiltaket. Når det gjelder de eksisterende verdiene er usikkerheten knyttet til kunnskapsmangel om verdiene i området. Befaring gir i seg selv ikke fullstendig kjennskap til området og verdier kan bli oversett. For tiltaket gjelder usikkerheten at det fullstendige omfanget av tiltaket ikke er helt fastsatt, og at de ulike alternativene kan bli realisert i ulike versjoner. Dette gjelder i stor grad selve tiltaket, behandling av tilgrensende arealer og hva slags opparbeiding de fristilte arealer vil få. Usikkerhet i verdi og omfangsvurdering vil følge med til konsekvensvurderingen.

22 22 Temarapport landskap 3 BESKRIVELSE OG VERDI 3.1 Overordnet beskrivelse Elverum by ligger langs Glomma, omkranset av skogkledd landskap på begge sider. Glomma snor seg sørover gjennom landskapet i et svakt daldrag og er et viktig orienterende element. Langs elva ligger det jorder som åpner opp og skaper rom i landskapet. Elverum har sentrumsstruktur på begge sider av Glomma. Selve bykjernen, Leiret, ligger på østsiden. Her er administrasjonen, ulike type butikker og næring, mange kontorer, sykehus, Elverum kirke og Elverum videregående skole. Utenfor bykjernen er det større boligfelt i nord, øst og sør. På vestsiden, Vestad, ligger togstasjonen og i forbindelse med denne har næring og industri etablert seg. Bykjernen ble bombet under 2. verdenskrig og er bygd opp igjen i etterkrigsåra. Det er delvis kvartalsbebyggelse i eldste bykjerne, men denne er ufullstendig. Tre bruer krysser over Glomma. Nybrua og Glåmbrua ligger parallelt i retning sørvest - nordøst. Gammelbrua, som nå er gangbru, krysser elva diagonalt nordvest - sørøst litt lengre sør. Synlige elementer i bykjernen på østsida er; tårnet på rådhuset, kirketårnet ved Elverum kirke, tårn og pipe ved sykehuset og hopptårnet. På vestsida er kornsiloen til Felleskjøpet og brutårnene på Nybrua fremtredene byggverk i landskapet. Bykjernen har sammensatte områder og stedvis utydelig struktur. Faller inn under kategorien Områder i by og tettbygde strøk. Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder i by og tettbygde strøk Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Tabell 4. Kriterier for verdi gitt i Håndbok V712 Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk

23 Temarapport landskap Verdivurdering Verdivurdering for de enkelte delområdene er presentert under. I plan- og influensområdet er det definert 11 delområder (A-K). Områdeinndelingen baserer seg på landskapsanalysen samt naturlige skillelinjer (veger, elv, jernbane) og bebyggelsesmønster. Figur 16 Naturlige romdannelser (Stedsanalyse overordnet vegsystem i Elverum) Figur 17 Blå-grønn struktur (Stedsanalyse overordnet vegsystem Elverum)

24 24 Temarapport landskap Figur 18 Kartet viser inndeling i delområder i landskapsrapporten.

25 Temarapport landskap Delområde A Glomma Elveløpet til Glomma er et åpent landskapsrom, som gir kontakt med områdene på begge sider av elva i et ellers skogkledd og flatt område der det ikke er så mye utsikt. Elva renner stritt, stedvis i stryk, som ved Prestfossen. Elvebredden er stort sett lite tilgjengelig, det er ofte bratt og skråning med kratt og høyt gress ned mot elva. I sentrum av Elverum er det turveier på begge sider langs en del av elvestrekningen, men disse ligger stort sett et par meter høyere enn normalvannstanden. Tre broer krysser over elva, to broer for biltrafikk i nord og en bro for gang- og sykkeltrafikk litt lenger sør. Verdivurdering: Delområdet Glomma har stor verdi for rekreasjon og opplevelser og er et bærende element i landskapet. Elva gir identitet og form til Elverum. Broene over elva er landemerker i landskapet og knytter sammen landskapet i øst og vest. Delområdet vurderes samlet til å ha stor til middels verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 19 Bildet viser Glomma sett fra Vestad mot Leiret.

26 26 Temarapport landskap Delområde B Glomdalsmuseet Glomdalsmuseet er et museumsområde med tilhørende park/ friområde. Her er eldre bygninger fra ulike områder i regionen samlet og organisert i tun. Grøntdrag og park med skog rammer inn området, og det er et nettverk av stier og gangveier.to gangbruer som forbinder Glomdalsmuseet med Skogmuseet på vestsida gir et sammenhengende friområde over elva. Området har en naturlig avgrensing mot Glomma med strand og uberørte elvekanter. Verdivurdering: Delområdet har høy visuell verdi for landskapsbildet, både på grunn av dets plassering i landskapet, en odde som stikker ut i Glomma, og på grunn av sammenhengende grøntområder som binder det sammen med Skogmuseet. Delområdet vurderes samlet til å ha stor til middels verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 2 Bildet er tatt inne på Glomdalsmuseet i delområdet B.

27 Temarapport landskap Delområde C Vestad sør / Framnes Vestad sør / Framnes er et veletablert boligområde med en del eldre boligbebyggelse fra begynnelsen av 19-tallet og fremover. Det er karakteristisk bebyggelse langs Magnus Hamlanders veg langs Glomma, og Bullgarien, en gruppe med 6 tidligere arbeiderboliger fra 2-tallet, utmerker seg som gruppeenhet. Ved Gammelbrua er det opparbeidet en liten bydelspark som knytter sammen noen av gangveiene i området. Lengst nord i området, tilgrensende Hamarvegen, står det større leilighetsbygg fra 5-tallet. Verdivurdering: Områdets bebyggelse og nærhet til Glomma gjør at det vurderes til å ha stor verdi i landskapet. Området fremstår som et enhetlig boligområde beliggende i en naturlig kurve formet av elva. Delområdet vurderes samlet til å ha middels til stor verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 21 Bildet viser bebyggelsen langs Glomma i delområdet C.

28 28 Temarapport landskap Delområde D Industriområdet Kornsiloen er blant de høyeste bygningene i Elverum og står tydelig frem i landskapsbildet. Dette er blant de få elementene som synes på avstand. Delområdet har varierende industri og næringsbebyggelse, med store asfalterte flater til parkering og lagring. Mot Framnes området er det bygd opp en støyvoll som sammen med Industrivegen avskjærer området og kontakten mot øst. Solørbanen går gjennom området med industribebyggelse og er en stor barriere i området. Verdivurdering: På grunnlag av at området er lite fremtredende med lite helhetlige bygningssammensetning og fragmenterte inndeling samt tilbaketrukket beliggenhet, vurderes det samlet til å ha liten verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 22 Bildet viser Vestheimgata ved Pilkington sett nordover.

29 Temarapport landskap Delområde E Terningmoen Terningmoen er et militærområde, som er avstengt med høye gjerder rundt. Flere bygninger som er stramt organisert, med en del store gressarealer rundt. En del høye trær og litt skogpreg i ytterkant av området. Delområdet er veldig flatt og har store åpne gressflater ut mot Hamarvegen. Verdivurdering: På grunnlag av områdets enhetlige karakter og vanlig gode visuelle kvaliteter har det middels verdi. Området forholder seg ikke i særlig grad til bystrukturen rundt, men bryter heller ikke opp totalinntrykket. Delområdet vurderes samlet til å ha middels til liten verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Delområde F Vestad nord / stasjonsområdet Vestad nord er et litt usammenhengende område mellom stasjonen og Glomma. Her er det store asfalterte flater og en del restarealer mellom bygninger og veier. Det ligger forskjellig type næringsbebyggelse nærmest Hamarvegen, mens området i den nordre delen er mer boligpreget. Grindalen gård ligger lengst nord. Jernbanen lager en stor barriere mot området i vest. Området ligger naturlig til langs Glomma og åpner seg mot nord-øst. Her finst rester av regulert bystruktur og akser som kan bygges videre på. Nybrua-aksen er noe oppbrutt, men er en viktig akse over til Leiret nord. Verdivurdering: På grunnlag av områdets fragmenterte uttrykk og mange barrierer, vurderes delområdet samlet til å ha middels til liten verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor

30 3 Temarapport landskap Figur 23 Bildet viser jernbaneområdet på Vestad. Rørosbanen utgjør en tydelig barriere i bybildet, og danner overgangen mellom delområdet G og F Delområde G Vestad vest / Vestad nord Vestad vest/ nord er et nyere boligområde fra 5-tallet og fremover. Området består stort sett av eneboliger med større hager, skole og barnehage. Rv. 3 som går gjennom området, en tung trafikkert veg med støyskjerm på begge sider, skaper en stor barriere i området. Verdivurdering: Delområdet har vanlig gode visuelle kvaliteter som verken bryter med eller forsterker byformen og vurderes samlet til å ha middels verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Delområde H Leiret nord Leiret nord består av nyere sentrumsbebyggelse, kjøpesenter og stedvis store utflytende parkeringsflater. Området og vegsystemet fremstår som noe rotete, men opparbeidede torg gir området urban karakter. I sør er området avgrenset av rv. 25, vegen er i et kortere strekk lagt i lokk under bystrukturen. På lokket er det opparbeidet torg, men utover dette skaper rv. 25 en stor barriere mot sentrumsbebyggelsen i sør. Langsmed Glomma ligger idrettsbane og skole. Nybrua-aksen er en viktig akse over til Vestad nord/stasjonsområdet.

31 Temarapport landskap 31 Verdivurdering: Området gir et mindre godt totalinntrykk på grunn av dets fragmenterte og rotete karakter, men åpenheten i landskapet i vest mot Glomma trekker opp landskapsverdien. Delområdet vurderes samlet til å ha middels til liten verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 24 Bildet viser de områdene av delområdet H som henvender seg ut mot Glomma. Den mer urbane bystrukturen ligger litt til baktrukket fra elva Delområde I Leiret sør Leiret sør består av sentrumsbebyggelse med administrasjonsbygninger og butikker. Det er en delvis kvartalsstruktur her, men usammenhengende veger og sammenbygde bygninger ødelegger for en tydelig struktur. Rv. 2 ligger vest i området og skaper en stor barriere mot Glomma og grøntområdet her. Utover lokket som ligger over rv. 25 danner vegsystemet her en barriere mot nord. Sentrum ble bombet under krigen og mye av bebyggelsen i dette delområdet ble reist i etterkrigsåra. I sør er det er satt opp nyere boligbygg inntil rv. 2. Lengst sør ligger Elvarheim gård, og det er fra denne gården det i sin tid ble avsatt grunn til Elverum by. Parallelt med rv. 2 ligger det turveg og det er parkmessig opparbeiding av elvebredden ned mot Glomma.

32 32 Temarapport landskap Figur 25 Bildet viser et utsnitt av Storgata ved Rådhuset i delområdet I Leiret sør. Verdivurdering: Den delvise kvartalstrukturen understreker områdets funksjon som sentrum og forsterker byformen, til tross for fragmentering og usammenhengende uttrykk. Området har i utgangspunktet stor verdi på grunnlag av dets utsikt og tilknytning til Glomma og visuelle kvaliteter ved elvebredden, men rv. 2 som barriere trekker ned verdien. Områdets torg og åpne, offentlige plasser utgjør gode visuelle kvaliteter og trekker opp verdien som byens sentrum. Delområdet vurderes samlet til å ha middels til stor verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Delområde J Christianfjeld Christianfjeld er en høyde som ligger rett øst for sentrum i Elverum. Dette er det gamle festningsområdet. Rester av festningsanlegget står på toppen og det går flere turveier og stier i området. Høyden er vegetasjonskledd med løvtrær og bartrær. Den mest sentrumsnære delen i vest er et parkområde som avskjæres fra selve høyden av en vei der det ligger noen eneboliger langsetter. I nord og i sør ligger det større boligfelt. Det er noe utsikt fra toppen, men høye trær som står tett gjør at sikten blir litt begrenset.

33 Temarapport landskap 33 Verdivurdering: Det i stor grad sammenhengende grøntområdet gir kvaliteter i en ellers tettbygd og asfaltert sentrumssituasjon. Området trår frem som terrengform og skaper avgrensing av sentrum og er visuelt tydelig i landskapet. Delområdet vurderes samlet til å ha stor til middels verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Delområde K Sykehuset, kirka og Elverum videregående skole Området består av større bygninger/ bygningskompleks, med åpne grøntområder imellom. Elverum videregående skole med tilhørende idrettsanlegg, Elverum Kirke, sykehuset, NRK Hedmark og Oppland er blant de store institusjonene her. Sykehuset har en del eldre flott bygningsmasse, med mange påbygg. Støyvoll og høy vegetasjon langs rv. 2, i tillegg til selve veganlegget, utgjør en stor barriere og hindrer visuell kontakt med Glomma og grøntområdet langs elvebredden. Verdivurdering: Delområdet har vanlig gode visuelle kvaliteter og vurderes samlet til å ha middels verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor

34 34 Temarapport landskap Figur 26 Kartet oppsummerer de ulike delområdenes verdi. De mørkeste fargene har størst verdi, mens de lyse har lavere verdi.

35 Temarapport landskap 35 4 OMFANG OG KONSEKVENS ALTERNATIV + Figur 27 Kartet viser tiltakene i alternativ + med inndeling av delområder. 4.1 Delområde A Alternativ + Området berøres ikke av alternativ +. Konsekvens: Ingen endring ()

36 36 Temarapport landskap 4.2 Delområde B Alternativ + Området berøres ikke av alternativ +. Konsekvens: Ingen endring () 4.3 Delområde C Alternativ + Dimensjon og skala: planlagt rundkjøring beslaglegger store areal i nord-vest og medfører at bebyggelse må rives. Rundkjøringen vil koble hovedvegnettet mer direkte til bystrukturen og bygge opp under de regulerte historiske aksene. Barrierevirkningen av rv.25 vil bli noe opphevet og man vil få en bedret forbindelse mellom Vestad sør og Vestad nord. Tilrettelegging med ny gangbru vil også forbedre gang-/sykkelveg og koblinger mot vest. Middels positivt omfang. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Lite positivt omfang. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels til stor, får tiltaket liten positiv konsekvens (+) 4.4 Delområde D Alternativ + Området berøres ikke av alternativ +. Konsekvens: Ingen endring ()

37 Temarapport landskap Delområde E Alternativ + Dimensjon og linjeføring: området får en noe forbedret gang- og sykkeladkomst til stasjonsområdet. Lite positivt omfang. Utover dette berøres ikke området av alternativ +. Omfang landskapsbilde: Lite/intet positivt omfang. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels til liten, får tiltaket ubetydelig konsekvens () 4.6 Delområde F Alternativ + Dimensjon og skala: planlagt rundkjøring beslaglegger store areal i sør-vest og medfører at bebyggelse må rives. Rundkjøringen vil koble hovedvegnettet mer direkte til bystrukturen og bygge opp under de regulerte historiske aksene. Barrierevirkningen av rv.25 vil bli noe opphevet og man vil få en bedret forbindelse mellom Vestad sør og Vestad nord. Ved etablering av rundkjøring kan det frigjøres areal som kan utvikles for å forsterke gatemiljøet og bystrukturen. Middels positivt omfang. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Lite positivt omfang. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels til liten, får tiltaket liten positiv konsekvens(+)

38 38 Temarapport landskap 4.7 Delområde G Alternativ + Området berøres ikke av alternativ +. Konsekvens: Ingen endring () 4.8 Delområde H Alternativ + Tiltakets lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og får intet omfang. Dimensjon/skala: Rundkjøring beslaglegger areal ved tilgrensende bygninger. Tiltaket vil stort sett stå i harmonisk forhold til omgivelsenes skala og vil få lite omfang. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Lite omfang. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens () 4.9 Delområde I Alternativ + Området berøres ikke av alternativ +. Konsekvens: Ingen endring ()

39 Temarapport landskap Delområde J Alternativ + Tiltakets lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og får intet omfang. Dimensjon/skala: Ny rundkjøring vil beslaglegge privat hageareal rundt bolig i nordøst og vil ha middels negativt omfang. Terrengmessige inngrep rundt rundkjøring. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes samlet til å ha lite omfang. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens () 4.11 Delområde K Alternativ + Tiltakets lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og får intet omfang. Dimensjon/skala: rundkjøring vil beslaglegge et noe større areal. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes samlet til å ha lite omfang. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens ()

40 4 Temarapport landskap OMFANG OG KONSEKVENS ALTERNATIV 1 Figur 28 Kartet viser tiltaket i alternativ 1 og inndeling i delområder Delområde A Alternativ 1 Lokalisering og linjeføring avviker lite fra dagens situasjon og vil ha lite omfang. Tiltakets dimensjon og skala vil føre til at Glommas landskapsrom vil få et stort visuelt og fysisk inngrep gjennom etablering av 4-felts bilbro fra øst til vest. Breddeutvidelsen vil dermed være et større inngrep i terrenget og broa vil være et dominerende element i elvelandskapet. Elvekanter ved ny bro vil bli berørt med fyllinger, og broa vil skape en visuell barriere for turvei langs elva. Øvrige elvekanter vil ellers bli bevart slik som i dagens situasjon. Dimensjon og skala vil ha middels negativt omfang. Tiltakets utforming: Siden bruenes utforming vil endres, er ikke dette tatt med i vurderingen. God, tilpasset utforming vil kunne ha positivt omfang.

41 Temarapport landskap 41 Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes til å ha lite negativt omfang for landskapsbildet. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til stor til middels, får tiltaket liten negativ konsekvens (-) 4.13 Delområde B Alternativ 1 Området berøres ikke av alternativ 1. Omfang landskapsbilde: Intet omfang. Konsekvens: Ingen endring () 4.14 Delområde C Alternativ 1 Tiltakets lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og vil ha lite omfang. Tiltakets dimensjon og skala med 4-felts kjøreveg vil påvirke områdets nordlige deler og skaper en stor barriere, og tiltaket vil stå i et lite harmonisk forhold til en bystruktur. Vegen skaper utfordrende krysningspunker for fotgjengere og syklister som beveger seg i nord-sør retning. Planlagt rundkjøring beslaglegger areal i nord-vest og medfører at bebyggelse må rives. Dimensjon og skala vil ha middels negativt omfang. Tiltakets utforming: alternativet vil bygge opp under en bystruktur som kan føre til et mer effektivt vegsystem til og fra stasjonsområdet. Sidearealer vil kunne tilpasses bedre en ønsket bystruktur og utforming vurderes dermed til å ha middels positivt omfang. Ved endring av kryssløsninger langs rv. 25, frigjøres areal som kan utvikles for å forsterke bystrukturen. Undergang i nord-vest bør legge bedre til rette for myke trafikanter som skal til og fra skysstasjonen. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes til å ha lite negativt omfang. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels til stor verdi, får tiltaket liten negativ konsekvens (-)

42 42 Temarapport landskap 4.15 Delområde D Alternativ 1 Området berøres ikke av alternativ 1. Omfang landskapsbilde: Intet omfang. Konsekvens: Ingen endring () 4.16 Delområde E Alternativ 1 Tiltakes lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og vil ha lite omfang. Dimensjon/skala: Breddeutvidelse og høyde på bru over jernbanen skaper en større visuell barriere enn dagens situasjon. Utover dette berøres ikke området. Breddeutvidelse av veg beslaglegger større areal og vil ha middels negativt omfang. Tiltakets utforming viderefører et mer tydelig og sammenhengende gang- og sykkelsystem, samt en ryddig grøntstruktur og vil ha middels positivt omfang. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vil stort sett stå i et harmonisk forhold til omgivelsene og vurderes til å ha lite positivt omfang. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels til liten verdi, får tiltaket liten positiv konsekvens (+) 4.17 Delområde F Alternativ 1 Tiltakets lokalisering og linjeføring vil påvirke områdets sørlige deler, men følger eksisterende plassering og vil ha lite omfang. Tiltakets dimensjon med 4-felts kjøreveg skaper en stor barriere, og tiltaket vil stå i et lite harmonisk forhold til bystrukturen og dagens skala. Tiltaket vil skape barrierevirkning i nordsør retning og hindre bevegelse. Tiltakets dimensjon/skala vil ha et middels negativt omfang. Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene. Ved endring av kryssløsninger langs rv. 25, frigjøres areal som kan utvikles for å forsterke gatemiljøet og bystrukturen. Sidearealer vil kunne tilpasses bedre en ønsket bystruktur og utforming vurderes dermed til å ha middels positivt omfang. Omfang landskapsbilde: Samlet vurderes tiltaket til å ha et lite positivt omfang.

43 Temarapport landskap 43 Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels til liten, får tiltaket liten positiv konsekvens (+) Delområde G Alternativ 1 Tiltakes lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og vil ha lite omfang. Dimensjon/skala: Breddeutvidelse og høyde på bro skaper en større visuell barriere enn dagens situasjon. Utover dette berøres ikke området. Breddeutvidelse av veg beslaglegger større areal og vil ha middels negativt omfang. Tiltakets utforming skaper et mer tydelig og sammenhengende gang- og sykkelsystem, samt en mer ryddig grøntstruktur og vil ha middels positivt omfang. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vil stort sett stå i et harmonisk forhold til omgivelsene og vurderes til å ha lite positivt omfang. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels, får tiltaket liten positiv konsekvens (+) 4.19 Delområde H Alternativ 1 Tiltakets lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og får intet omfang. Dimensjon/skala: Rundkjøring beslaglegger areal ved tilgrensende bygninger. Tiltaket vil stort sett stå i harmonisk forhold til omgivelsenes skala og vil få lite omfang. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Lite omfang. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens ()

44 44 Temarapport landskap 4.2 Delområde I Alternativ 1 Tiltakets lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering, og får intet omfang. Dimensjon/skala: Rv. 2 vil skape en større barriere mot Glomma enn dagens situasjon. Rundkjøringer beslaglegger store areal og er inngrep som er lite vennlige mot bymiljøet og myke trafikanter. En 4-felts kjørebane skaper en barriere som er vanskelig å krysse, samt at det også skaper en visuell hindring mot Glomma. Alternativet beslaglegger områder mellom sentrum og Glomma som er svært verdifulle og som innehar store potensial for bymiljøet. Eksisterende turvei langs Glomma blir mindre tilgjengelig, både visuelt og fysisk. Ønsket om en «bygate» vil ikke bli oppfylt gjennom alternativ 1. Dimensjon/skala vurderes til å ha stort negativt omfang. Utforming: Sidearealer vil kunne tilpasses bedre en ønsket bystruktur og utforming vurderes dermed til å ha middels positivt omfang. Det er potensial for å utvikle rådhusparkområdet. Eksisterende vegsystem utgjør store asfalterte flater som kan bli fristilt og har potensial for å utvikles. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes samlet til å ha middels negativt omfang Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels til stor, vurderes tiltaket å få middels / stor negativ konsekvens(-- / ---) 4.21 Delområde J Alternativ 1 Tiltakets lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og får intet omfang. Dimensjon/skala: Ny rundkjøring vil beslaglegge privat hageareal rundt bolig i nordøst og vil ha middels negativt omfang. Terrengmessige inngrep rundt rundkjøring. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes samlet til å ha lite omfang. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens ()

45 Temarapport landskap Delområde K Alternativ 1 Tiltakets lokalisering og linjeføring følger eksisterende plassering og får intet omfang. Dimensjon/skala: rundkjøring vil beslaglegge et noe større areal. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes samlet til å ha lite omfang. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens ()

46 46 Temarapport landskap 5 OMFANG OG KONSEKVENS ALTERNATIV 2 Figur 29 Kartet viser tiltakene i alternativ 2 og delområdene. 5.1 Delområde A Alternativ 2 Tiltakets lokalisering og linjeføring: Glommas landskapsrom vil få et stort visuelt og fysisk inngrep ved etablering av ny 2-felts bilbru fra øst til vest i et området av elva som ellers er uberørt. Elvekanter ved ny bru vil blir berørt, og brua vil skape noe barriere for turvei langs elva. Øvrige elvekanter vil ellers bli bevart slik som i dagens situasjon. Tiltaket vil få middels negativt omfang. Tiltakets dimensjon og skala: en ny bru vil være et dominerende element i elvelandskapet. Brua vil skape en ny visuell kontakt med Glomma, og man får sett elva fra et helt nytt sted. Dimensjon og skala vil få lite negativt omfang. Tiltakets utforming: Siden bruenes utforming vil endres, er ikke dette tatt med i vurderingen. God, tilpasset utforming vil kunne ha positivt omfang.

47 Temarapport landskap 47 Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes samlet til å ha lite negativt omfang for landskapsbildet. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til stor til middels, vurderes tiltaket å få liten negativ konsekvens (-) 5.2 Delområde B Alternativ 2 Tiltakets lokalisering og linjeføring: alternativet vil gjøre store inngrep i dette området, som i dag består av boligbebyggelse og museumsområder med lite gjennomfartstrafikk. Flere boliger må fjernes for å få plass til ny veg. Alternativet vil både skape en ny og bedre forbindelse til og fra sentrum, men også medføre en barriere for området. Areal i nord-vest vil bli fristilt ved omlegging av rv. 55. Tiltaket vil ha stort negativt omfang på grunn av dårlig tilpasning til stedets form og elementer. Dimensjon og skala: tiltaket vil beslaglegge områder som i dag er boligbebyggelse og vil ha en viss barrierevirkning i nord-sørlig retning. Dette vil få et middels negativt omfang. Tiltakets utforming vil skape bedre forbindelser for gående og syklende til og fra sentrum samt gjøre museumsområdet mer tilgjengelig. Utformingen vil styrke omgivelsenes særpreg og ha middels positivt omfang. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes samlet til å ha middels negativt omfang for landskapsbildet. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til stor til middels, vurderes tiltaket til å få middels negativ konsekvens (--) 5.3 Delområde C Alternativ 2 Tiltakets lokalisering og linjeføring: boligområdet vil ved alternativ 2 bli innkapslet av bilveg, men også bli bedre knyttet til sentrum. Områder i sør vil bli påvirket negativt ved ny veg gjennom boligområdet. Planlagt rundkjøring beslaglegger store areal i nord-vest og medfører at bebyggelse må rives. Nye krysningspunkt gjør at areal blir fristilt og kan forsterke bystruktur og boligområder i sør. Ny linjeføring i sør innebærer en barriere mot Glomdalsmuseet. Ny lokalisering vil totalt sett få lite negativt omfang. Dimensjon og skala: en 2-felts kjøreveg i nord med gode overganger vil minske dagens barriere og stå i et harmonisk forhold til en bystruktur. I sør vil tiltaket ha en viss

48 48 Temarapport landskap barrierevirkning i nord-sørlig retning og gjøre et stort inngrep i eksisterende boligområde. Dimensjon og skala vil totalt sett få et middels positivt omfang. Tiltakets utforming: en 2-felts kjørebane i nord som legger til rette for videre utvikling av en bystruktur vil kunne gi rom for oppholdssoner og enklere krysningspunkt. Det er plass til både gatetrær, sykkelfelt, kantparkering og oppholdssoner i gatebildet. Området kan gjennom en slik gateprofil knyttes bedre sammen med delområde F i nord. Ved endring av kryssløsninger langs rv. 25, frigjøres areal som kan utvikles for å forsterke bystrukturen. I sør vil tiltakt skape bedre forbindelser for gående og syklende til og fra sentrum samt gi bedre tilgang til Glomdalsmuseet. Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter og får totalt sett stort positivt omfang. Omfang landskapsbilde: Tiltaket vurderes samlet til å ha middels positivt omfang for landskapsbildet. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til middels til stor, vurderes tiltaket til å få middels positiv konsekvens (++) 5.4 Delområde D Alternativ 2 Alternativet berører ingen areal, bortsett fra noe utvidelse ved rundkjøring. Trafikksystemet vil gi en bedret tilgjengelighet til området. Omfang landskapsbilde: Lite positivt omfang. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til liten verdi, vurderes tiltaket å få liten positiv konsekvens (+) 5.5 Delområde E Alternativ 2 Breddeutvidelse på bro skaper en større visuell barriere enn dagens situasjon. Breddeutvidelse av veg beslaglegger større areal. Alternativet viderefører et mer tydelig og sammenhengende gang- og sykkelsystem, samt ryddig grøntstruktur. Utover dette berøres ikke området. Omfang landskapsbilde: Lite positivt omfang. Konsekvens: Med utgangspunkt i områdets verdi som er satt til liten verdi, vurderes tiltaket å få liten positiv konsekvens (+)