E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning

Transkript

1 Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Landskapsbilde E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport Guri Pedersen Skei

2 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Utgave/dato: 2 / 12. feb Arkivreferanse: - Oppdrag: Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kvithammar-Åsen Oppdragsleder: Birgitte Nilsson Fag: Analyse og utredning Tema Landskap Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Lisbet Haug

3 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 2 FORORD har i samarbeid med Stjørdal og Levanger kommuner startet arbeidet med kommunedelplan (KDP) med tilhørende konsekvensutredning (KU) for prosjektet E6 Kvithammar - Åsen. Planområdet omfatter E6 mellom Kvithammar i Stjørdal kommune og Åsen i Levanger kommune. Nordlandsbanen i eksisterende trasé og lokalvegsystemet som grenser inn til E6, inngår i planområdet. er tiltakshaver for planen og de to kommunene er planmyndighet. Statens vegvesen har overordnet ansvar for planprosjektet. og Jernbaneverket har utarbeidet et felles planprogram for E6 og Nordlandsbanen Stjørdal Åsen som er stadfestet i begge kommunene våren Jernbaneverket deltar i en koordineringsgruppe i prosjektet. Prosjektet er ett av flere delprosjekt som er satt i gang som følge av Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer. Hovedelementer i prosjektet: I henhold til Plan- og bygningslovens kapittel 4, 4.2 utarbeides konsekvensutredning for tiltaket. Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009 er lagt til grunn for arbeidet. Kommunedelplanen med KU skal omfatte ny E6 på strekningen med tilhørende beskrivelse av arealbehov for eventuelle større deponiområder for benyttelse i anleggsfasen, samt nødvendige fagrapporter for bl.a. ROS-analyse, Risikovurdering, ANSLAG, geologi og geoteknikk. I tillegg utarbeides det en overordnet formingsveileder der hovedfokus er en landskapsstudie vedrørende landskapsrom, fjernvirkning og reiseopplevelse tilpasset dette plannivået. Målsettingen med utredningsarbeidet er å bli enige om ett anbefalt alternativ som skal videreføres i reguleringsplanfase. Det er lagt vekt på en prosess som involverer kommunene og som sikrer eierskap til anbefalt løsning hos planmyndighet og tiltakshaver fra en tidlig fase i prosjektet. Dette dokumentet er en av flere temarapporter som i en senere fase i prosjektet vil inngå i en samlet konsekvensutredning for kommunedelplanene. Temarapporten for tema «landskap» er utarbeidet av fagansvarlig Nina Rieck. Hos Region midt har Bernt Arne Helberg ledet arbeidet med kommunedelplaner og tilhørende konsekvensutredning. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av med Birgitte Nilsson som oppdragsleder. Ingrid Sæther er disiplinleder for kommunedelplan og konsekvensutredninger og Jostein Rinbø disiplinleder for teknisk plan. Plan- og utredningsarbeidet har pågått siden januar Trondheim, Birgitte Nilsson Oppdragsleder Nina Rieck Fagansvarlig

4 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammenstilling og sammendrag Om temaet Metode Landskapets verdier Konsekvenser Sammenstilling og rangering av alternativene Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene Samlet vurdering for hele strekningen Konsekvenser og avbøtende tiltak i anleggsfasen Tiltaksbeskrivelse Generelt Beskrivelse av aktuelle løsninger Utforming av ny E Om temautredningen Avgrensning av fagtemaet Hensikten med temautredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Generelt Plan og influensområde Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens Konsekvenser Datagrunnlag Overlappende utredningstema Beskrivelse og verdivurdering av landskapet i plan- og influensområdet Reiseopplevelse...34

5 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Overordnet beskrivelse av landskapet Landskapstyper Delområder Omfang og konsekvens Beskrivelse av tiltaket slik det vil berøre landskapet Generelle vurderinger Stjørdal kommune, delstrekning A Kvithammar- Skatval - Langstein Stjørdal kommune, delstrekning B Langstein - Vuddudalen Levanger kommune, delstrekning B Langstein Vuddudalen Levanger kommune, delstrekning C Vuddudalen - Åsen - Vassmarka Samlet konsekvensvurdering Sammenstilling og rangering av alternativene Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene Samlet vurdering for hele strekningen Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Avbøtende tiltak anleggsfasen Avbøtende tiltak driftsfasen Miljømål Usikkerheter oppfølging i reguleringsplan Kilder...73 Referanser...73

6 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 5 1 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG 1.1 Om temaet Temaet landskapsbilde avgrenses til de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Temautredningene for landbruk, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø, vil overlappe hverandre i beskrivelsen av verdier og konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. De ulike temarapportene vil ha forskjellige innfallsvinkler til analysene. Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema landskap er å skaffe kunnskap om viktige landskapsverdier i plan- og influensområdet for E6 Kvithammar - Åsen, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer. Den europeiske landskapskonvensjonen, s håndbøker, statlige og kommunale retningslinjer, legger føringer for ivaretakelse av landskapsverdier. 1.2 Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140 (gjeldende) og V712 ( høringsversjon). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og vurdering av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon om landskapsverdier. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Det har vært møter med Stjørdal og Levanger kommuner og avholdt Workshops med kommunal og statlig forvaltning. Planområdet er befart med hensyn på verdivurdering av landskapet. Plan- og influensområde er delt inn i tilsammen ti delområder, fem i Stjørdal og fem i Levanger, presentert i kapittel 5.4. Omfang og konsekvens er beregnet innenfor hvert delområde, men også for delstrekningene og alternativene. Som en del av beskrivelsen av delområdene, inngår også beskrivelse av reiseopplevelse på delstrekningene. Endring i reiseopplevelsen vil slå ut på vurderingen av omfang og konsekvens. 1.3 Landskapets verdier Plan- og influensområdet faller innenfor to landskapsregioner: Landskapsregion 26 Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Trondheimsfjorden er regionens viktigste landskapselement. Rundt fjorden ligger både flate jordbruksbygder og mer steile åser. Landskapsregion 27 Dal og fjellbygdene i Trøndelag dekker en liten del av planområdet i Vuddudalen. Regionen omfatter de store daldragene i Trøndelag.

7 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 6 Hovedtypen landskap innenfor plan og influensområdet kan kategoriseres i tre: Jordbrukslandskap som utgjør de største arealene på Skatval og Åsen. Delområder innenfor jordbrukslandskap er: Skatval, Holland, Forbord, Håmmår, Åsen og Torgard/Vatn. Fjordlandskap som utgjør den bratte strekningen langs Fættenfjorden, den innerste fjordarmen i Åsenfjorden. Delområder innenfor fjordlandskap: Fættenfjorden. Dallandskap som utgjør den trange Vuddudalen. Delområder innenfor dallandskap: Vuddudalen og Vordalen. Mellom de tre landskapstypene er det glidende overganger. Skatval og Forbord er vide jordbrukslandskap som avgrenses av det markerte Forbordsfjellet. Langs bekkefar danner vegetasjonen linjer i landskapst og de trønderske firkanttunene ligger som punkter spredt ut i landskapet. Sentralt i landskapet troner Skatval kirke på høydedraget mellom Skatval og Forbord. E6 går i dag gjennom begge delområdene. Håmmår og Fættenfjorden. Begge områdene vender mot nord og har ikke kontakt med Skatval og Forbord. Åsenfjorden er det sentrale landskapselementet. Jordbrukslandskapet på Håmmår skrår ned mot fjorden med Steinvikholmen like ut. Strekningen utgjør den smale strandsonen mellom fjorden og den bratte fjellsiden. I dag beslaglegger E6 og jernbanen praktisk talt hele sonen. Det er lite bebyggelse langs fjorden, men dypvannskai og Langstein stasjon er sentrale punkter. Vuddudalen og Vordalen er trange dalstrekninger der elven Vulu, E6 og jernbanen fyller dalbunnen. Skogen står tett i de bratte dalsidene. I Vordalen vider terrenget seg ut med mindre gårdsbruk og enkelte bolighus. Jordbrukslandskapet ved Åsen og Torgard/Vatn omslutter Åsen sentrum. Etter den trange Vuddudalen åpner igjen landskapet seg med gårder og Åsen kirke. Det store Hammervatnet ligger i nord, men kontakten oppleves ikke før man er nær innpå. Fossingelva er et sentralt landskapselement som sammen med kraftig kantvegetasjon snor seg ned mot vannet. Området preges også av boliger og enkelte servicefunksjoner. E6 går gjennom delområdet. Åsen sentrum er tettstedet som E6 går gjennom. Langs vegen er bygningene nedslitte og butikker nedlagte. Skole, butikker, service og jernbanestasjon er funksjoner som ligger spredt i Åsen og setter sitt preg på stedet. Boligområder ligger i det stigende terrenget opp mot Stokkberget. 1.4 Konsekvenser Det er de permanente virkningene av vegtiltaket som vurderes. I anleggsfasen vil inngrep fremstå mer grelle og være mer eksponerte enn på sikt når anlegget er ferdigstilt. Vegfyllinger vil jevnes ut og kan tilsåes/tilplantes. Fjellskjæringer vil fremstå som varige inngrep, men kan oppnå en viss patina over tid. Landskapet på strekningen har forskjellig tåleevne for vegtiltaket. I jordbruksområden vil fyllinger kunne jevnes ut og tilsås, mens det langs trange fjorder og daler vil bli synlige skjæringer. Bratt terreng er mer sårbart en slakt da det i slakt terreng er større plass og

8 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 7 mulighet for å «reparere» inngrepet. Tettbygde strøk er også sårbare for et vegtiltak av disse dimensjoner. Tabell 1.1. Sammenstilling av verdi og konsekvens i delområdene og på delstrekningene. Stjørdal Nr. Landskap Delområder Verdivurdering Konsekvenser Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 1 Skatval Stor Holland Stor Forbord Middels / --/ stor Håmmår Middels - Konsekvensvurdering -- --/ delstrekning A, Stjørdal --- Rangering delstrekning A Fættenfjorden Middels --/ -/ / Konsekvensvurdering --/ -/-- -/-- --/ delstrekning B, Stjørdal Vuddudalen Middels Konsekvensvurdering Delstrekning B, Levanger Konsekvensvurdering --/ -/ delstrekning B, hele --- Rangering delstrekning B, hele 7 Vordalen Middels Jordbrukslandskap Åsen Middelsstor /-- 9 Åsen senturm Litenmiddels +/ ++ +/ ++ +/ Torgard - Vatn Middelsstor --- -/-- -/-- Konsekvensvurdering --/ -- -/-- delstrekning C --- Rangering delstrekning C Samlet --/ / -- -/ konsekvensvurdering hele strekningen Rangering * ) *) Like prioriteringstall viser rangerte kombinasjonsløsninger av alternativ. 1.5 Sammenstilling og rangering av alternativene Den totale vegstrekningen er sammensatt av flere alternativer. Prioriteringene over viser dermed det beste alternativet sett for hele strekningen. En kombinasjon av alternativ 3/9 på delstreknig A, alternativ 5/9 på delstrekning B og alternativ 8 på delstrekning C er for landskap den minst konfliktfulle løsningen. En kombinasjon av alternativ 10 på delstrekning A, alternativ 4 på delstrekning B og alternativ 6 på delstrekning C gir den mest konfliktfulle løsningen.

9 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 8 Det er en utfordring for sammenstillingen at en del strekninger har både positive og negative konsekvenser. I vurderingene er det gjort faglige vurderinger av i hvor stor grad positive konsekvenser kan oppveie negative konsekvenser, men der alternativ fører til store negative konsekvenser på deler av strekningen er dette vektlagt i den samlete vurderingen. Rangeringen avspeiler en prioritering gjort ut fra faglige vurderinger, og resultatet er gjort ut fra en totalvurdering av verdien i de ulike landskapene og tiltakets konsekvens for disse. Dette tilsier at konflikter i verdifulle landskap er utslagsgivende for konfliktnivået, og derav rangeringen. En samlet rangering vil ikke medføre riktighet da alle strekninger inneholder store konfliktpunkter. En rangering på delstrekninger vil gi bedre resultat for tema landskap. 1.6 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene En samlet vurdering av konsekvenser for landskap basert på alternativene for delstrekningene presenteres i følgende tabell: Alternativ Vurdering av konsekvenser for landskap 1 Delstrekning A: Alternativet vil medføre en bredere vegkorridor som vil bli mer dominerende i landskapet. Svinger vil bli rettet ut, og ny E6 få en stivere linjeføring enn eksisterende. Dette vil medføre terrenginngrep flere steder langs traseen. Spesielt er området ved Skatval kirke sårbart, men her er det foreslått en miljøtunnel. Ved Tillerhøgda er det planlagt et stort planfritt kryss med rundkjøringer på et sårbart knekkpunkt i landskapet. Vegtraseen med skjæringer i fjellsiden ned mot Fættenfjorden vil være lite synlig fra jordbruksområdet på Håmmår. Alternativet er rangert som nummer 3 i delområdet da det har middels høy konsekvensgrad for landskapsbildet. Delstrekning B: Langs Fættenfjorden vil alternativet veksle mellom tunnelstrekninger og bro over bratte daler og juv. På dagstrekningene er det kraftige skjæringer og fyllinger. Alternativet er rangert som nummer 5 på denne strekningen på grunn av store terrenginngrep. Reiseopplevelsen varierer fra utsikt og kontakt med det åpne jordbrukslandskapet på Skatval til utsikt over Fættenfjorden avbrutt av de mange tunnelstrekningene. 2 Delstrekning A: Alternativet vil innebære en mer dominerende veglinje gjennom landskapet på Skatval. Ved Skatval kirke etter miljøtunnelen dreier traseen nordøstover og går mot tunnel i Forbordsfjellet. Skatvalkrysset er plassert i landskapet nord for kirken og beslaglegger dyrka mark. Alternativet er rangert som nummer 4 i delområdet da det har høy konsekvensgrad for landskapsbildet. Delstrekning B: Alternativet vil gå langs Fættenfjorden stort sett i tunnel. Langsteindalen krysses på bro, og like før Paradisbukta går traseen i dagen på en høy fylling. Alternativet rangeres som nummer 3 langs Fættenfjorden med middels konsekvensgrad. Reiseopplevelsen er stort sett som for alternativ 1, men langs Fættenfjorden blir det færre gløtt utover fjorden. 3 Delstrekning A: Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar, krysse over jordene mot Forbordsfjellet og gå inn i lang tunnel gjennom fjellet. Traseen vil gå i en lang bro over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet på delstrekningen da dagens situasjon opprettholdes. Alternativet rangeres som nummer 2 i Skatval-området. Delstrekning B: Alternativet vil gå tilnærmet som alternativ 2 langs Fættenfjorden. Ved Langstein er det vist et kryssområde for avkjørsel til Langstein og fv 42. Alternativet rangeres som nummer 4 på denne strekningen. Reiseopplevelsen: Den reisende får et glimt av Skatval før E6 går inn i lang tunnel gjennom Forbordsfjellet. Langs Fættenfjorden oppleves fjorden i korte dagstrekninger. Mange opplever lange tunnelstrekninger som ubehagelige.

10 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 9 4 Delstrekning B: Alternativet vil komme ut av tunnel i Vuddudalen over jernbanen. Traseen vil gå i den bratte dalsiden og medføre skjæringer på opp til 25 meters høyde. Vegen vil ligge lavt og få skjæring på begge sider med stedvise omfattende fyllingsutslag hvor også utsikten over dalen åpner seg for den reisende. Alternativet rangeres som nummer 6 på delstrekningen og har store negative konsekvenser for landskapet. Reseopplevelsen: Utsikt over Vuddudalen fra traseen høyt oppe dalsiden vil være god. 5 Delstrekning B: Alternativet vil gå i tunnel gjennom praktisk talt hele Vuddudalen og munne ut høyt oppe i dalen ved Vudduaunet. Alternativet rangeres som nummer 2 for delstrekningen med liten negativ konsekvens. Reiseopplevelsen: Utsikten over Vuddudalen da praktisk talt hele strekningen går i tunnel. Mange opplever lange tunneler som ubehagelige. 6 Delstrekning C: Alternativet krysser dalen på skrå ved Storsveet. Dalkryssingen vil medføre bro over jernbanen, gamle E6 og lokalveg. Det vil bli store terrenginngrep i begge dalsidene, og i dalbunnen vil et toplankryss med rundkjøringer beslaglegge arealer med dyrka mark. Traseen vil gå på en kraftig fylling inn mot tunnelpåhugg i Grenneåsen. Alternativet vil fortsette forbi Åsen kirke og dreie ned mot Hammervatnet. Lokalvegene må legges om, og flere boliger vil få nærføring og vil måtte rives/flyttes. Fossingelva vil krysses på bro, og i kollen ned mot gården Vatn vil traseen gå i skjæring inn mot foten av denne. Vegtraseen vil bli et nytt element i et landskap som er lite påvirket av store tekniske inngrep. Åsenkrysset (toplankryss med rundkjøringer) er flyttet lenger nord enn dagens kryss. Kontakten med Åsen sentrum vil bli begrenset, men utsikten til Hammervatnet og jordbrukslandskapet ved Vatn blir bedre for den reisende. Alternativet rangeres som nummer 3 med store negative konsekvenser for landskapet. Reiseopplevelsen vil være variert på strekningen med god utsikt over Vuddudalen der traseen krysser, en kort tunnelstrekning gjennom Grenneåsen og god utsikt over Hammervatnet. Et stopp i Åsen sentrum er ikke lenger like naturlig. 7 Delstrekning C: I hovedsak samme vurdering som for alternativ 6, men lenger veg i dagen vil gi ytterligere visuell innvirkning. Det er ikke vist kryssområder i dalbunnen slik at større jordbruksareal kan drives videre. Alternativet vil følge dagens E6 på nordøstsiden av dalen, men en bredere vegkorridor vil medføre skjæringer i den bratte dalsiden. Lokalvegene vil måtte legges om og veganlegg derved komme nærmere bebyggelsen. Alternativet vil gå ned i tunnel under Åsen sentrum. Det vil anlegges et toplankryss med rundkjøringer (Rydningenkrysset) der ny E6 tar av fra eksisterende. Gjennomkjøringstrafikken vil ledes utenom sentrum og gi muligheter for å utvikle «gamle» E6 som en gate gjennom sentrum. Alternativet rangeres som nummer 2 for landskap. Reiseopplevelsen vil være som i dag frem til Rydningen der ny E6 dreier nordøstover og går i tunnel under Åsen sentrum. Et stopp i Åsen sentrum er ikke lenger like naturlig. 8 Delstrekning C: Alternativet vil gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Veglinjen vil danne et overgangselement mellom dalbunnen og skråningsfoten. Traseen vil medføre skjæring i lange strekk av fjellsiden og en del vegetasjon vil måtte fjernes. Vordalskrysset vil beslaglegge deler av dalbunnen og bekken Vulu krysses to ganger. Veglinjer vil gå over gården Kleiva som vil måtte avvikles. Ved Stokksveet vil alternativet gå inn i tunnel. Tunnelstrekningen vil sikre at jordbrukslandskapet øst for Åsen kan drives som i dag. Alternativet rangeres som nummer 1 for landskapsbildet. Reiseopplevelsen vil bli preget av utsikten til jordbrukslandskapet, men møte med Åsen sentrum vil falle ut av opplevelsen. 9 Delstrekning A: Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar, krysse over jordene mot Forbordsfjellet og gå inn i lang tunnel gjennom fjellet. Traseen vil gå i en lang bro over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet på delstrekningen da dagens situasjon opprettholdes. Alternativet rangeres som nummer 1 med mindre

11 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 10 konsekvenser for landskapet. Delstrekning B: Alternativet vil gå i lang tunnel forbi Åsenfjorden og kommer ut i Vuddudalen. Alternativet rangeres som nummer 1 med mindre konsekvenser for landskapet. Reiseopplevelsen er en lang tunnelstrekning. Mange vil synes det er ubehagelig med lange tunneler. 10 Delstrekning A: Alternativet vil gå i ny trasé inn mot Forbordsfjellet, og krysser over bekkedrag og jorder i et område som i dag er lite påvirket av store tekniske inngrep. Traseen vil gå øst for Skatval kirke i skjæring før det går inn i tunnel et stykke forbi Skatvalkrysset. Alternativet rangeres som nummer 5 med store negative konsekvenser for landskapet. Reiseopplevelsen vil være preget av det vakre og intakte jordbrukslandskapet på Skatval/Holland. 1.7 Samlet vurdering for hele strekningen En samlet vurdering av konsekvenser for landskap basert på alternativene for hele strekningen presenteres i følgende tabell: Alternativ Vurdering av konsekvenser for landskap 1 Alternativet innebærer en mer dominerende veglinje gjennom landskapet på Skatval og Forbord. «Ny» og «gammel» E6 vil samlet gi en bred vegkorridor gjennom jordbrukslandskapet og flere steder vil det bli synlige terrengeinngrep. Passering av Skatval kirke er utfordrende selv om det er foreslått miljøtunnel. Kirkestedet og Tillerhøgda er sårbare høydepunkter i landskapet. Langs Fættenfjorden går alternativet vekselvis i tunnel og på bro over daler og juv. Dagstrekningene medfører skjæringer og fyllinger. Reiseopplevelsen kan bli preget av et mer dominerende veganlegg som kan ta noe av oppmerksomheten bort fra landskapet. Langs Fættenfjorden vil opplevelsen preges av vekselvise lukkete tunnelstrekninger og åpne brostrekninger der fjorden er synlig. Alternativet rangeres som nummer 3 for landskap. 2 Alternativet vil innebære en mer dominerende veglinje gjennom landskapet på Skatval. Som for alternativ 1 frem til Skatval kirke. Ved Skatval kirke dreier traseen nordøstover og går mot tunnel i Forbordsfjellet. Skatvalkrysset er plassert i landskapet nord for kirken. Alternativet går langs Fættenfjorden stort sett i tunnel. Langsteindalen krysses på bro og like før Paradisbukta går traseen i dagen på en høy fylling. Reiseopplevelsen vil stort sett bli som for alternativ 1, men langs Fættenfjorden blir det færre gløtt utover fjorden. Alternativet rangeres som nummer 2 for landskap. 3 Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar og krysse over jordene mot tunnelpåhugg i Forbordsfjellet. Traseen vil gå i en lang bro over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet. Alternativet fortsetter tilnærmet som alternativ 2 langs Fættenfjorden. Reiseopplevelsen vil bli preget av lange tunnelstrekninger som begrenser opplevelsen av jordbrukslandskapet og fjorden. Alternativet rangeres som nummer 2 for landskap. 4 Alternativet vil komme ut av tunnel i Vuddudalen over jernbanen. Traseen vil gå i den bratte dalsiden og medføre skjæringer på opp til 25 meters høyde. Vegen vil ligge lavt og

12 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 11 få skjæring på begge sider med stedvise omfattende fyllingsutslag. Reiseopplevelsen vil preges av at vegen ligger lavt, men utsikten over dalen åpner seg ved fyllingsutslagene. Alternativet rangeres som nummer 4 for landskap. 5 Alternativet vil gå i tunnel gjennom praktisk talt hele Vuddudalen og munne ut høyt oppe i dalen ved Vudduaunet. Reiseopplevelsen vil preges av tunnelstrekningen og lite utsikt. Alternativet rangeres som nummer 1 for landskapet. 6 Alternativet vil krysse øverst i Vuddudalen på skrå. Dalkryssingen vil medføre bro over jernbanen, gamle E6 og lokalveg. Det vil bli store terrenginngrep i begge dalsidene, og i dalbunnen med toplankryss. Alternativet vil fortsette forbi Åsen kirke og dreie ned mot Hammervatnet. Fossingelva vil krysses på bro, og i kollen ned mot gården Vatn vil traseen gå i skjæring inn mot foten av denne. Vegtraseen vil bli et nytt element i et landskap som er lite påvirket av store tekniske inngrep. Åsenkrysset flyttes lenger nord enn dagens kryss. Reiseopplevelsen vil preges av utsikten til Hammervatnet og jordbrukslandskapet ved Vatn. Åsen sentrum blir passert. Alternativet rangeres som nummer 4 for landskap. 7 Alternativet gis i hovedsak samme vurdering som alternativ 6, men lenger veg i dagen uten tunnel vil gi ytterligere visuell innvirkning. Traseen vil følge dagens E6 på nordøstsiden av dalen, men en bredere vegkorridor vil medføre skjæringer i den bratte dalsiden. Alternativet vil gå ned i tunnel under Åsen sentrum. Gjennomkjøringstrafikken vil ledes utenom sentrum og gi muligheter for å utvikle «gamle» E6 som en gate. Reiseopplevelsen vil som i dag preges av utsikten over øvre del av Vuddudalen og møte med jordbrukslandskapet i Åsen. Åsen sentrum blir passert i tunnel. Alternativet rangeres som nummer 2 for strekningen. 8 Alternativet vil gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Traseen vil medføre skjæring i lange strekk av fjellsiden og en del vegetasjon vil måtte fjernes. Vordalskrysset vil beslaglegge deler av dalbunnen og bekken Vulu krysses to ganger. Ved Stokksveet vil alternativet gå inn i tunnel og derved sikres jordbrukslandskapet øst for Åsen. Reiseopplevelsen vil bli preget av utsikten til jordbrukslandskapet, men møte med Åsen sentrum vil falle ut av opplevelsen. Alternativet rangeres som nummer 1 for landskapsbildet. 9 Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar og krysse over jordene mot tunnelpåhugg i Forbordsfjellet. Traseen vil gå i en lang bro over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet. Reiseopplevelsen vil preges av lang tunnel og lite utsikt over omgivelsene. Alternaitvet rangeres som nummer 1 for landskap 10 Alternativet vil gå i ny trasé inn mot Forbordsfjellet, og krysser over bekkedrag og jorder i et område som i dag er lite påvirket av store tekniske inngrep. Traseen vil gå øst for Skatval kirke i skjæring før det går inn i tunnel et stykke forbi Skatvalkrysset. Reiseopplevelsen vil være preget av det vakre og intakte jordbrukslandskapet på Skatval. Alternativet rangeres som nummer 4.

13 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Konsekvenser og avbøtende tiltak i anleggsfasen Følgende konsekvenser kan inntreffe i anleggsperioden. Konsekvenser for landskapsbildet er knyttet til eksponering av anleggsarbeidene, både på «nye» E6 og anleggsveier. Konsekvenser i anleggsfasen kan være vel så store som de permanente konsekvensene. Inngrepene vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Store deler av anleggsgjennomføringen for ny E6 vil skje over dyrka mark på Skatval, Forbord og Åsen eller i svært sidebratt terreng langs Åsenfjorden og i Vuddudalen. Begge landskapstypene er utfordrende og det forutsettes at inngrepene begrenses i størst mulig grad. Det bør bygges færrest mulig anleggsveier, men heller benytte traubunnen til bruk for kjøring med anleggsmaskiner. I sidebratt terreng bør det vises stor forsiktighet ved bruk av skogs- og anleggsmaskiner slik at det blir fjernet minst mulig vegetasjon. Også i dette terrenget tilrådes det mest mulig bruk av traubunn (i fjellskjæringer) for langsgående transport. Inngrepene forutsettes begrenset mest mulig. For å begrense de visuelle virkningene er det viktig at anleggsområdene ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at skjermende vegetasjon sikres langs anleggsområdene der det er mulig. Det skal tilrettelegges for revegetering av sidearealene etter hvert som anlegget er ferdig bygget. Det er foreslått følgende anleggs/riggområder og massedeponier: Kuåsen er i dag dyrka mark og tiltaket vil medføre oppfylling og tilbakeføring til dyrka mark. Området ligger skjermet til for innsyn. Atkomstveg må rustes opp. Nordsveet er i dag et myrområde med glissen furuvegetasjon. Deponering av masser kan endre de hydrologiske forholdene og videre myren. Det vil bli omfattende terrenginngrep i forbindelse med utbedring av den bratte atkomstvegen. Stokkmyra ligger like ved en skytebane skjermet for omgivelsene. Arealet er myr med glissen vegetasjon. Deponering av masser kan endre de hydrologiske forholdene og videre myra. Anleggs- og riggområdene må holdes ryddige innenfor avgrensede areal. Fortrinnsvis bør rigg- og deponiområder legges til allerede berørte arealer innenfor planområdet. Det kan gjøres tiltak med for eksempel hjulvasking for å holde anleggsvegene mest mulig rene. Følgende avbøtende tiltak kan være aktuelle: En godt planlagt anleggsfase vil gi et ryddigere og mer forutsigbart anlegg for de kjørende, noe som også er positivt for kjøreopplevelsen. Utarbeide premisser for riggplaner slik at riggene plasseres skånsomt i terrenget og ikke beslaglegger større areal enn nødvendig. Utarbeide premisser for anleggsdrift, korridorer for anleggstrafikk og massedeponier. Unngå uønsket hogst, sikringstiltak etableres. Utarbeide program for avvikling av skogsvegetasjon. Vegetasjon og markflater i fremtidige anleggsområder må beholdes så lenge som mulig som skjerm mot anleggsdrift og for å opprettholde naturpreget i den lange anleggsfasen. Dette er bla. viktig for skjerming av innsyn i anleggsområder, demping av vind og støvflukt og av estetiske grunner. Unngå i størst mulig grad å berøre dyrka mark. Lokalisering av depoter for lagring og eventuell viderebehandling av vekstjord og overskuddsmasser.

14 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 13 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Generelt Planstrekningen starter ved Kvithammarkrysset i Stjørdal kommune og ender i Vassmarka nord for Åsen sentrum i Levanger kommune. Strekningen fra Kvithammarkrysset til Vassmarka er langs dagens E6 og er ca. 23 km lang. Planområdet er inndelt i 3 delstrekninger: Delstrekning A (sør): Kvithammar-Skatval-Langstein (Stjørdal kommune) Delstrekning B (midt): Langstein-Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) Delstrekning C (nord): Vuddudalen-Åsen-Vassmarka (Levanger kommune) Kort om de ulike delområdene: Kvithammar-Skatval-Langstein Jordbrukslandskapet på Skatval framstår som en halvøy ut i Trondhjemsfjorden med vid utsikt utover fjorden. Sentralt på Skatval ligger Arnstad, et mindre tettsted med boligområder, skole, barnehage, idrettsanlegg og butikker. I tillegg til sprest gårdsbebyggelse, danner E6, lokalveger og jernbanen linjer gjennom landskapet. Vestre Skatval (gravfelt) og Skatval kirkested samt gravfeltene på Holtan og Øvre Holtan utgjør viktige kulturminner/miljøer. Langstein Vuddudalen Fra Skatvallandet, runder E6 nordøstover mot Åsenfjorden og Fættenfjorden. Her oppleves landskapet som smalt og trangt. Langs fjorden og E6 ligger Langstein næringsområde med dypvannskai og næringsbygg Det er lite bebyggelse på strekningen og oppleves delvis som øde. Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Vuddudalen starter der Åsenfjorden slutter ved Fætta og går opp til Vudduaunet, der landskapet igjen begynner å åpne seg. Øverst i dalen vider dalen seg ytterligere ut, og det ligger små gårdsbruk inntil vegen ved Vudduaunet, Storsveet og Kleiva. Dalen er smal og trang med bratte sider, og det er nærføring mellom E6 og jernbanen. I dalbunnen renner elva Vulu. Ved Rydningen øverst i Vuddudalen gjør E6 en skarp sving mot nord og kommer ut i åpent jordbrukslandskap. Terrenget flater ut og åpner seg i et bølgende jordbrukslandskap med gårdstun og boligbebyggelse innover mot Åsen. Området ligger på et høyere nivå enn fjorden med Hammervatnet naturreservat i nord. Det sammenhengende kulturmiljøet på Åsen (Vang Hove Husby) har stor kulturhistorisk verdi. Vang kirkested fra middelalderen ligger strategisk til i terrenget og preger landskapet lokalt. Innenfor planområdet ligger også tettstedet Åsen. Både E6 og jernbanen går gjennom stedet og danner kraftige barrierer. Hovedtyngden av boligbebyggelsen ligger på sørøstsiden av jernbanen. Mellom jernbanen og E6 ligger servicefunksjoner, og nord for E6 ligger skole, idrettsanlegg mm.

15 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 14 Figur 1 Kart hele planområdet med alternativer og delstrekninger (med markert grense blå tykk strek for hver delstrekning).

16 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 15 Hovedkonsept og alternativer I henhold til planprogrammet er det ett hovedkonsept som skal utredes: Ny møtefri E6 med midtdeler, med to til tre felt. Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til 10 alternativer for konseptet. De 10 alternativene er fordelt mellom de tre delstrekningene A, B og C. For Skatval og delstrekning A foreligger det fem alternativer til vegtrasé. Fra Langstein og et stykke opp i Vuddudalen (delstrekning B) foreligger det to alternativer. Videre nordover fra Vuddudalen og nordover forbi Åsen (Alternativ C) foreligger det tre alternativer. Alternativene er ikke satt sammen til hele veglinjer fra start til slutt på planområdet, men det er mulig å kombinere alternativene på ulike måter. Det er funnet to mulige tilkoblingspunkter sør og nord for alternativ 4 og 5, for å kunne knytte de ulike alternativene langs strekningen sammen. De beste alternativene for de tre ulike delstrekningene vil til slutt kunne utgjøre en sammenhengende veglinje fra Kvithammar til Vassmarka. 2.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger Planområdet omfatter ny trasé for E6 mellom Kvithammar og Åsen. Det er ti alternative traséer som er utredet. Aktuelle traséer er vist på utbrettskart i vedlegg. 5 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Stjørdal kommune. 3 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Levanger kommune. Alternativene 4 og 5 strekker seg over kommunegrensa. Tabell 1 Beskrivelse av alternativene, delstrekning A, Kvithammar-Skatval-Langstein Delstrekning A: Kvithammar Skatval- Langstein Alt. Kort beskrivelse Lengde E6 (m) Vegen går parallelt langs 7000 m med eksisterende E6 til like ved Skatval kirke. ( m Alternativet omfatter på miljøtunnel på ca. 250 meter delstrekning forbi Skatval kirke. Nord for B) Skatval kirke går vegen i eksisterende E6. Lokalveg Total planlegges parallelt på veglengde vestsiden fra Skatval kirke = m opp til Tildra. Eksisterende 1 toplanskryss på Tildra oppgraderes. Nord for krysset går vegen i fjellskjæringen over eksisterende veg og inn i tunnel. Langsteindalen krysses på høy bru og føres deretter inn i ny tunnel. Alternativet avsluttes i skråningen (Langstein) over eksisterende veg. Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg (m) 0 m 0 m 5200 m ( m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 1800 m (+ 160 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 160 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 5200 m

17 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Som i alternativ 1 fram til Skatval kirke, hvor vegen går ut av eksisterende trasé og inn i tunnel under Forbordsfjellet. Alternativet omfatter miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. Mellom Skatval kirke og tunnelpåhugget planlegges et nytt toplanskryss. Tunnelen kommer ut ved Langsteindalen hvor dalen krysses med høy bru og deretter tunnel, som i alternativ 1. Går raskt bort fra eksisterende E6 nord for Kvithammarkrysset i retning Forbordsfjellet, hvor veglinja først krysser Vollselva og jernbanen på ei større bru. Videre går veglinja i tunnel som kommer ut ved Langsteindalen, tilsvarende alternativ 1 og 2. Traséen går hovedsakelig i tunnel og det er minimalt behov for ny lokalveg. Alternativ 3 inkluderer nytt kryss i Langstein. Som alternativ 3, men lengre tunnel. Tunnelen kommer ut i Vuddudalen med tunnelpåhugg i nordenden på samme sted som for alternativ m ( m på delstrekning B) Total veglengde = 8765 m 4700 m ( m på delstrekning B) Total veglengde = 7515 m 5000 m ( m på delstrekning B) 2000 m (+1680 m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 3680 m 3300 m ( m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 4950 m 4030 m ( m tunnel på delstrekning B) 0 m (+ 230 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 230 m 470 m (+ 150 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 620 m 320 m (0 m bru på delstrekning B) 2900 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 2900 m 200 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 200 m 200 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total veglengde = 9050 m Total tunnellengde = 7630 m Total brulengde = 320 m Total lengde lokalveg = 200 m

18 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Fra Kvithammarkrysset går alternativet rett nordover, og raskt utenfor eksisterende E6. Den krysser Vollselva og jernbanen på ei lang bru, før den går under grenda Hollan i tunnel (480 m). Videre passerer vegen på østsiden av Skatval kirke. Nord for kirken planlegges et toplanskryss, som for alternativ 2. Før traséen går inn i tunnel under Forbordsfjellet og går over i samme trasé som alternativ 2. Lite behov for lokalveg m 2450 m 290 m 400 m Tabell 2 Beskrivelse av alternativene, delstrekning B, Langstein-Vuddudalen Delstrekning B: Langstein - Vuddudalen Alt. Kort beskrivelse Lengde E6 (m) Vegen følger eksisterende 3800 m E6 inn i delstrekning B der den går inn i tunneler med mellomliggende korte dagstrekninger. Ved 1 Drogsetaune er tilkoblingspunktet til alternativ 4 og 5. 2 Kommer inn i tunnel frem til Steinshåmmaren der den går over i dagstrekning som videreføres i alternativ 4 eller 5. ( m på delstrekning A) Total veglengde = m 2765 m ( m på delstrekning A) Total veglengde = 8765 m Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg (m) 1800 m 160 m 0 m (0 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 1800 m 1680 m (+2000 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 3680 m (0 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 160 m 230 m (0 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 230 m (5200 m lokalveg på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 5200 m 0 m ( m lokalveg på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 2900 m

19 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 18 3 Kommer tunnel som går over i dagstrekning og bru ved Langsteindalen og kobler seg på alternativ 4 eller m ( m på delstrekning A) 1650 m ( m tunnel på delstrekning A) 150 m (+ 470 m bru på delstrekning A) 0 m (+ 200 m lokalveg på delstrekning A) Begynner der alternativ 1, 2 og 3 avsluttes. Ligger høyt i skråningen over dalen og jernbanen. Alternativet ligger i sidebratt terreng og går over i tunnel i den bratteste delen. Delvis høye fjellskjæringer. Alternativ 9 knyttes til alternativ 4 ved Fætten gård. Begynner som alternativ 4, men går i lengre tunnel. Veglinja kommer ut hvor dalen begynner å åpne seg, og unngår vanskelig og sidebratt terreng. Lang tunnel som går over til alternativ 4 ved Fætten gård. Total veglengde = 7515 m Total tunnellengde = 4950 m Total brulengde = 620 m 4200 m 1630 m 0 m 0 m 4200 m 3130 m 0 m 0 m 4050 m ( m på delstrekning A) 3600 m ( m tunnel på delstrekning A) 0 m (+ 320 m bru på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 200 m 0 m (+ 200 m lokalveg på delstrekning A) Total veglengde = 9050 m Total tunnellengde = 7630 m Total brulengde = 320 m Total lengde lokalveg = 200 m

20 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 19 Tabell 3 Beskrivelse av alternativene, delstrekning C, Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Delstrekning C: Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Alt. Kort beskrivelse Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes. Krysser Vuddudalen (elv, jernbane og eksisterende E6) på ei lang bru. Videre ligger veglinja parallelt og vest for eksisterende veg før den går inn i tunnel under Grenneåsen. Tunnelen kommer ut på vestsiden av Åsen sentrum og går mellom sentrum og Hammervatnet. Veglinja krysser flere eksisterende lokalveger. Det foreslås to kryss på strekningen; ett like etter kryssingen i Vuddudalen og ett ved Vassmarka. Ved Vassmarka kan eksisterende bru over E6 benyttes, evt. kan krysset legges nærmere Åsen i forbindelse med det regulerte industriområdet. Begynner som alternativ 6 med kryssing av Vuddudalen, men følger eksisterende E6 lengre nordover. Like sør for Åsen sentrum tar vegen av og ned i tunnel under Åsen sentrum, og går ut igjen ved Vassmarka. Det foreslås to kryss; ett sør for Åsen og ett ved Vassmarka hvor eksisterende bru helt nord i planområdet suppleres med ramper. Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes, og holder østsiden av Vuddudalen nordover. Dalen krysses der hvor dalen åpner seg og veglinja følger videre vestsiden av bekkedalen før den går ned i tunnel øst for Åsen sentrum og kommer ut ved Vassmarka. I dette alternativet er det planlagt to kryss; ett øverst i Vuddudalen (Vordalen) og ett ved Vassmarka (som alternativ 7). Lengde Tunnel E6 (m) (m) 7430 m 1150 m 7430 m 2170 m 7910 m 1870 m Bruer Lokalveg (m) (m) 410m 4000 m 310m 3900 m 0 m 400 m Det planlegges ut fra at jernbanen blir liggende der den er i dag, i eksisterende trasè. Utbedring av eksisterende E6: I henhold til planprogrammet er utbedring av eksisterende E6 et aktuelt alternativ som er et anbefalt konsept i KVU. Det er behov for tunnel på grunn av trangt og ulendt terreng i Vuddudalen og sør for Langstein. Alternativet vil grovt sett bestå av en kombinasjon av alternativ med en kobling mellom alternativ 7 og 6 sør for Åsen sentrum. Dimensjoneringsklassen krever at vegen bygges avkjørselsfritt med midtdeler. I tillegg har alle alternativene en eller flere tunneler. Dette fører til at det er behov for gjennomgående lokalvegløsninger for hele strekningen. I denne fasen er det ikke jobbet detaljert med et nytt fylkes-/lokalvegnett. Det er kun tegnet opp prinsipper for hvordan dette kan løses for alle alternativer. Kun nye lokalveger er skissert. Det er ikke vurdert hvilke eksisterende veger som evt. må oppgraderes for å kunne fungere som lokalveg til E6. For alternativene som innebærer bygging av nye korridorer, forslås eksisterende E6 som ny lokalveg. Dette gjelder for alternativ 3, 9, 4, 5, 8 og 10. Alternativ 1 og 6, og delvis 2 og 7, medfører utbygging av et omfattende nytt lokalvegnett.

21 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 20 På de neste sidene vises kart for de ulike delstrekningene med tilhørende alternativer inklusive nye kryss. Forslag til nytt lokalvegsystem er vist som nye smalere linjer med hvitt fyll. Linjer for lokalvegsystemer har samme farge som det tilhørende alternativet.

22 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 21 Figur 2 Oversikt over alternativer (1, 2, 3, 9 og 10) for delstrekning A (sør) Kvithammar-Skatval-Langstein, inkl. kryss og lokalveger

23 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 22 Figur 3 Oversikt over alternativer (4 og 5) for delstrekning B (midt) Langstein-Vuddudalen, inkl. kryss og lokalveger

24 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 23 Figur 4 Oversikt over alternativer (6, 7 og 8) for delstrekning C (nord) Vuddudalen-Åsen.Vassmarka, inkl. kryss og lokalveger

25 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Utforming av ny E6 Dimensjoneringsklasse «H5 - «Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og 90km/t» skal legges til grunn for vegutformingen (Håndbok N100 Veg- og gateutforming, 2014). H5 har et tverrprofil som vist i figur 5, med tofeltsløsning og vegbredde 12,5meter: Figur 5 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5 Dimensjoneringsklassen tilsier at det skal være forbikjøringsstrekning minst pr 10. km. Fremtidig trafikkmengde er beregnet til å være tett oppunder øvre grense for denne dimensjoneringsklassen. Plassering av forbikjøringsfelt er ennå ikke bestemt, men for å sikre tilstrekkelig areal er det tegnet gjennomgående 3-felts veg på hele strekningen hvor vegen går i dagen. Det vil si at vegen kontinuerlig veksler mellom hvilken kjøreretning som har forbikjøringsfelt. Vegen vil da ha et tverrprofil som figur 6. Figur 6 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt

26 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 25 I henhold til håndbok N500 Vegtunneler skal tunnelen utformes med tunnelklasse E og tunnelprofil 2 x T9,5, altså en toløpstunnel, se figur 7. Figur 7 Tunnelprofil 2 x T9,5 Det er forutsatt at begge tunnelløp er utrustet for toveis trafikk. Bruene er planlagt med fire felt og bredde 21 meter, med et unntak for alternativ 1-3 for planlagte tunneler og bru som krysser Langsteindalen. Her ligger tunnelene så vidt nær bruen at en forskriftsmessig tilpasningssone mellom tofeltstunnel og firefeltsbru ikke kan etableres. Dette fører til at tunnelene ferdigstilles helt med firefeltstrafikk i to tunnelløp, og at det bygges to separate bruer tilpasset hvert tunnelløp. Det svært bratte terrenget og den dype kløfta som Langsteindalen utgjør, fører til at begge bruene bør bygges samtidig. Miljøtunnel Alternativ 1 og 2 skal vurderes med miljøtunnel forbi Skatval kirke. Miljøtunnelen er ment som et avbøtende tiltak for og rundt kulturmiljøet rundt Skatval kirke, både med hensyn til visuell påvirkning, tilgjengelighet og støy. Miljøtunnel vil være en stor miljøgevinst, som gjør at E6 vil være en vesentlig mindre barriere mellom tettstedet Skatval og Skatval kirke. Miljøtunnel vest for Skatval kirke vil være ca. 250 meter lang og vil gå ca. 80 meter fra inngjerdet kirkegård. Samtidig vil det kunne etableres atkomst fra lokalvegnettet til kirka oppå miljøtunnelen. Figur 8 Skisse på miljøtunnel forbi Skatval kirke

27 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 26 Miljøtunnelen tenkes utført som 2x2 felt, med tilsvarende kapasitet og sikkerhetsgrad som for fjelltunnelene. Dvs. at det planlegges for et 4-feltsprofil med skillevegg mellom de to retningene. Taket på tunnelen bør overfylles (slik det bl.a. er gjort i Tangtunnelen i Stjørdal). Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene for konsekvensanalysen.

28 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 27 3 OM TEMAUTREDNINGEN 3.1 Avgrensning av fagtemaet Temaet landskapsbilde avgrenses til de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Temautredningene for landbruk, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø vil overlappe hverandre i beskrivelsen av konsekvenser for kulturlandskapet. De ulike temarapportene vil ha ulike innfallsvinkler til begrepet kulturlandskap. Visuelle sider og verdier ved kulturlandskapet og kulturmiljøet omtales under landskap. 3.2 Hensikten med temautredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema landskap er å skaffe kunnskap om viktige landskapsverdier i plan- og influensområdet for E6 Kvithammar - Åsen, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer. 3.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Den europeiske landskapskonvensjonen (2004) gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt å sikre rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Konvensjonen fokuserer også på hverdagslandskapet og dets betydning for menneskers livskvalitet. Stortingsproposisjon nr.1s ( ) trekker frem at helhetlig planlegging og arealforvaltning skal bidra til bærekraftig lokal og regional utvikling og sikre landskaps-, natur- og kulturverdier. s håndbok V130 «Vegen i landskapet», 2014, gir viktige prinsipper for utforming av veganleggene: «Med de krav som stilles til teknisk standard, trafikksikkerhet og rasjonell transport er vegen blitt et dominerende byggverk i landskapet. Det er derfor nå mer enn tidligere nødvendig å understreke ansvaret for landskapet og den natur som berøres av veganlegget». Kommunal planstrategi og planprogram for Stjørdal kommune, 2013, peker på at levende landbruk og kulturlandskapet skal ivaretas gjennom bærekraftig forvaltning. Kommuneplanens arealdel har som hovedmål at «Gjennom en bærekraftig utvikling skal Stjørdal oppnå verdiskapning, kvalitet og trivsel». Kommuneplan for Levanger og Verdal, , har som mål å sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer. Den understreker også behovet for å «sikre en planmessig og forsvarlig arealutnyttelse for å beskytte arealene mot uoverveide arealinngrep og uhensiktsmessig bygge- og anleggsvirksomhet mv.»

29 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Planprogrammet Følgende føringer er gitt i «Høringsutgave til Planprogram» av 2.juli 2013: «Metodikken i s håndbok 140 (gjeldende) og V712 ( høringsversjon) «Konsekvensanlyser» skal ligge til grunn for konsekvensutredningen: Registrering av landskapet og dets elementer. Kartfesting og beskrivelse av landskapet. Befaringer og kartgrunnlag skal danne grunnlag for definisjon av influensområde for de ulike alternativer for ny veg. Beskrive omfang av tiltaket. Det må begrunnes på hvilken måte tiltaket vil endre landskapsbildet. Beskrive og vurdere reiseopplevelse. Opplevelsen langs selve vegstrekningen må beskrives, men også kryss, utstyr som støyskjermer/voller, trafikksikkerhetsutstyr og lignende må inngå i vurderingene. Beskrive konsekvenser av tiltaket. Det skal beskrives hvilke konsekvenser tiltaket har på landskapsbildet og reiseopplevelsen i de berørte områdene. Tiltaket vurderes i forhold til nærog fjernvirkning og tilpasning til omgivelser.»

30 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 29 4 METODE OG DATAGRUNNLAG 4.1 Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet datert Det er gjennomført befaring i området og avholdt workshops med oppdragsgiver, kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, NSB med flere vinteren Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140, (gjeldende) og V712 (Statens vegvesen høringsversjon) «Konsekvensanalyser». Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er fastsetting av konsekvens. På grunnlag av befaring og kartstudier er det gjennomført en overordnet landskapsanalyse med det mål å avgrense landskapsrom, vise markerte terrengformer, vann, bebyggelse og fremtredende elementer/installasjoner i landskapet (landemerker). 4.2 Plan og influensområde Planområdet er de områdene som vil bli fysisk berørt av den planlagte utbyggingen, dvs. veg inklusiv fyllinger og skjæringer, skuldre, sidearealer, broer, tunneler, lokalveger og kryss samt anleggsveier, rigg- og deponiområder som er kjent på dette tidspunktet. Influensområdet er arealer utenfor planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket og/eller har en betydning for vurdering av verdi for landskapsbildet. Områder veianlegget vil bli synlig fra inngår i influensområdet. Delområdene kan avgrenses og karakteriseres som en helhet, og har fremtredende karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av området. Strekningen er inndelt i ti delområder. Beskrivelsen og analysen skal få frem hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen og gir området karakter. Delområde A: Skatval Delområde B: Holland Delområde C: Forbord Delområde D: Håmmår Delområde E: Fættenfjorden Delområde F: Vuddudalen Delområde G: Vordalen Delområde H: Jordbrukslandskap ved Åsen Delområde I: Åsen sentrum Delområde J: Torgard/Vatn Delområdene er vist på temakart, side Kriterier for verdi Verdi fastsettes normalt med utgangspunkt i en regional målestokk. Utgangspunktet er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. For strekningen gjelder kategorien «områder i spredtbygde strøk».

31 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 30 Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala som vist under. Liten Middels Stor Kriterier for vurdering av et enkelt områdes verdi er gjengitt i tabell 1. Tabell 4.1. Kriterier for verdi gitt i Håndbok 140/V712 Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder i spredtbygde strøk Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskapet og bebyggelse/anlegg til sammen gir et godt totalinntrykk Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig godt totalinntrykk Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlig i et større område/region Områder hvor bebyggelse/ anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk 4.4 Kriterier for omfang (påvirkning) Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområdet og vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfanget er avhengig av blant annet vegens linjeføring, dimensjon/skala og utforming. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I

32 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 31 Tabell 4.2. Kriterier for omfang gitt i Håndbok 140/V712 Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/ intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Neppe aktuell kategori Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset/ forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon /skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene 4.5 Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. De samlede konsekvensene vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av figur 1 (konsekvensviften), mens figur 2 viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. 4.6 Konsekvenser Del tre av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien området med omfanget av tiltakene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av konsekvensviften, Figur 4.1, mens Figur 4.2 under viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering.

33 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 32 Figur 4.1. Konsekvensvifte. Kilde: s håndbok 140/V712. Meget stor positiv konsekvens Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / Stor negativ konsekvens Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Meget stor negativ konsekvens Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 4.2. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: s håndbok 140/V Datagrunnlag Utredningen baserer seg på tilgjengelig bakgrunnsinformasjon fra planprogrammet, kommuneplaner, høringsuttalelser, møter med kommunene og befaring.

34 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Overlappende utredningstema Temautredningene for støy, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø og kulturminner/kulturmiljø vil overlappe hverandre i beskrivelsen av konsekvenser for opplevelseskvaliteter. De ulike temarapportene vil ha ulike innfallsvinkler, men kan gi input til landskapsbildet.

35 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 34 5 BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING AV LANDSKAPET I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET 5.1 Reiseopplevelse Som en del av beskrivelsen av delområdene, inngår også beskrivelse av reiseopplevelse på delstrekningene. Endring i reiseopplevelsen vil slå ut på vurderingen av omfang og konsekvens. Reiseopplevelse er knyttet til hva den reisende opplever og ser av landskapet fra veien. Det er først og fremst opplevelsen fra bil som er aktuell, men også opplevelser for syklende og gående. Opplevelsen av landskapet er forskjellig avhengig av om man ferdes nord- eller sørover. Vær, vind og lysforhold gjennom årstider og døgnet påvirker opplevelsen av landskapet. Løv på trærne kan i sommerhalvåret skjerme for utsikt som i vinterhalvåret er synlig. Opplevelsen av å kjøre i mørke med opplyste tettsteder og gårdstun er også en egen opplevelse. Opplevelsen av omgivelsene vil reduseres når deler av strekningen blir lagt i tunnel eller kulvert. Nye veganlegg kan innebære større grad av støyskjerming, som igjen kan redusere utsikt og kontakt med omgivelsene. Vegstandard og breddeutvidelse kan også redusere opplevelsen av landskapet da veibanen opptar større deler av synsfeltet. Tiltak på selve veien kan medføre inngrep som endrer kjøreopplevelsen, for eksempel ved at kurvatur rettes ut, nye kryss etableres, strekninger får veibelysning osv. Hvordan veien ligger i terrenget vil påvirke utsiktsforholdene samt plassering av rasteplasser der det er mulig å stoppe og nyte utsikten. Det kan skilles mellom det «nære» veirommet og det «det store veirommet». I det «nære» veirommet domineres opplevelsen av omgivelsenes detaljrikdom og selve veien. Opplevelsen kan ha store variasjoner innenfor korte avstander. I det «store» veirommet domineres opplevelsen av det vide landskapet med fjernere avgrensninger som på strekningen Kvithammar Åsen er utsikt til jordbukslandskapet og fjorden. Det nære sideterrenget er mer underordnet. På strekningen Kvithammar-Åsen er reiseopplevelsen preget av det åpne landskapet med aktiv jordbruksdrift som E6 går gjennom på Skatval og Åsen. Gårdsbrukene ligger spredt i landskapet og gir sammen med bekkedrag og vegetasjon variasjon. Kirkespirene på Skatval og Åsen stikker opp som landemerker i jordbrukslandskapet. Strekningen langs Åsenfjorden og Vuddudalen står i kontrast til det åpne jordbrukslandskapet. Langs Åsenfjorden følger veien fjorden og det er utsyn utover mot Frosta. I Vuddudalen går E6 i den trange dalbunnen med bratte fjellvegger på begge sider. Kontrastene mellom de ulike landskapsopplevelsene er med på å forsterke og gi en variert reiseopplevelse på strekningen. 5.2 Overordnet beskrivelse av landskapet Landskapsregion 26 Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Trondheimsfjorden er regionens viktigste landskapselement. Rundt fjorden ligger både flate jordbruksbygder og mer steile åser. Markante daldrag finnes også, og disse fører ofte inn i mer kollete og høyereliggende skoglandskap. Den marine grense ligger høyt; på 200 moh. Under grensen er det avsatt havleire med stor mektighet. Leiravsetningene drar seg opp fra fjorden, og opp mot den bakenforliggende åskanten der morenejord overtar. Leirbakkene er ofte synlige over

36 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 35 store stekninger som sammenhengende jordbruksarealer, og gir fjordsidene et romslig og oversiktlig preg. 26 % av totalarealet er dyrka mark. Det er få regioner i Norge som har så mange kjente historiske steder som denne. Allerede i jernalderen var regionen et kjerneområde for bosetting, og navn som Nidaros, Lade, Alstadhaug, Frostad, Mære og Stiklestad gir assosiasjoner til viktige tidsepoker i Norgeshistorien. Dette kan påvirke opplevelsen av dybden og historien i landskapet. Som øyer i landskapet ligger med jevne mellomrom tette trønderske firkanttun, ofte godt omsluttet av store trær og annen vegetasjon. Landskapsregion 27 Dal og fjellbygdene i Trøndelag dekker en liten del av planområdet i Vuddudalen. Regionen omfatter de store daldragene i Trøndelag. Regionen domineres ellers av store elver som renner gjennom smale dalslukter, juv og gjel, eller slynger seg brede gjennom dyrka mark. Karakteristisk er mange bratte lier der granskogen dominerer, og gårdsbrukene ligger som lysåpninger i skogen. Begge landskapstypene er tydelig representert i plan- og influensområdet. 5.3 Landskapstyper Hovedtypen landskap innenfor plan og influensområdet kan kategoriseres i tre: Jordbrukslandskap som utgjør de største arealene på Skatval og Åsen. Skatval går som en halvøy ut i Trondhjemsfjorden med vid utsikt utover fjorden innrammet av Frosta i nord og Malvik i sør. I øst reiser Forbordsfjellet en avsluttende vegg i det store landskapsrommet. Her stiger skogkledde åssider opp mot 590 moh. Skoglandskap, koller og åser omkranser jordbrukslandskapet. Åsen ligger på et høyere nivå enn fjorden og det store Hammervatnet i nord. Landskapsrommet avgrenses av åsen (Høgklimpen) på andre siden av Hammervatnet og Stokkvola i sør. Delområder innenfor jordbrukslandskap er: Skatval, Holland, Forbord, Håmmår, Åsen og Torgard/Vatn. Fjordlandskap som utgjør den bratte strekningen langs Fættenfjorden, den innerste fjordarmen i Åsenfjorden. Landskapsrommet avgrenses av Frosta på den andre siden av fjorden. Saltøya ligger et stykke ut fra Langstein. Åsenfjorden er en del av den brattere kystlinje videre nordover. Delområder innenfor fjordlandskap: Fættenfjorden Dallandskap som utgjør den trange Vuddudalen. Dalen starter der Fættenfjorden slutter ved Fætta, og går opp til Følke der landskapet igjen åpner seg med jordbrukslandskap. Fra fjorden og opp til Følke er det ca. 80 meters stigning. Delområder innenfor dallandskap: Vuddudalen og Vordalen Mellom de tre landskapstypene er det glidende overgangssoner.

37 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Delområder Delområder er mindre enheter med lik karakter innenfor et større sammenhengende landskap. Innenfor plan- og influensområdet finnes ti delområder. Delområdene beskrives fra sør mot nord for de tre delstrekningene, og det samme er tilfelle for reiseopplevelsen. Strekning A Kvithammar - Skatval - Langstein Skatval Det store delområdet strekker seg fra Kvithammarkrysset og nord til Skatval kirke der det er en naturlig knekk i landskapet. Hoveddelen av områder ligger på østsiden av E6 og en mindre del på vestsiden. Det visuelle influensområdet er begrenset på vestside da vegetasjon og bebyggelse skjermer for visuelle kontakt. Landskapet er preget av vide og åpne jorder som avgrenses av den bratte og skogkledde fjellsiden i Forbordsfjellet. Gjennom jordbrukslandskapet fra Vollsdalen og sørover mot Kvithammar renner Vollselva i en ravinedal. Langs breddene vokser det tett kantvegetasjon som er godt synlig over de åpne jordene. Lenger nord ved Skatval kirke renner Skatvalsbekken og Hoelva. Begge har tett kantvegetasjon og går som bånd/linjer over jordene. Vegetasjonen deler opp det sammenhengende jordbrukslandskapet og gir referanser på avstandene. Den vegetasjonskledde Holthaugen som danner et høydedrag midt i delområdet, er også fremtredende. Rundt haugen ligger flere gårdstun. Skatval kirke ligger høyt og godt synlig i landskapet. Kirken med gravlunden og prestegården danner et eget miljø med vakre bygninger, hageanlegg og store trær. Fra kirken er det vid utsikt over delområdet. Jernbanen går gjennom området i en bue, og det går også kraftlinjer over jordene. Verdivurdering: Stor

38 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 37 Figur 5.1 Bildet øverst til venstre viser utsikt fra Skatval kirke. E6 er så vidt synlig mellom jordene. Bildet øverst til høyre viser Skatval kirke med gravlunden og det markerte Forbordsfjellet i bakgrunnen. Bildet nederst til venstre viser de markerte bekkedragene med kantvegetasjon som deler opp jordene. Bildet nederst til venstre viser trønderlånen på et av gårdsbrukene langs fv 37 inn mot Forbordsfjellet. Reise-/kjøreopplevelse. Utsikten til jordbrukslandskapet preger opplevelsen. Det er vid utsikt avgrenset av Forbordsfjellet i øst. Vegetasjonsfelt og gårdsbruk krydrer opplevelsen. Skatval kirke er godt synlig i landskapet på toppen av bakken når man kommer kjørende sørfra Holland Delområdet Hollan ligger øst for delområde Skatval inn mot Forbordsfjellet. Fv 37 svinger seg gjennom området, og langs vegen ligger flere gårdstun og enkelte bolighus. Gårdene ligger på en «hylle» i landskapet og er gamle. De er forholdsvis store og velholdte, og bygningene er organiserte omkring firkanttun. Tunene omsluttes av trær og busker som skjermer hus og hage. Fylkesvegen følger en tydlig knekk i landskapet der Forbordsfjellet markant begynner å stige på. De bratte fjellsidene og stupene oppleves nære. Terrenget faller mot Vollselva i dalbunnen. Elven med sitt buktende løp og kantvegetasjon er synlig fra fylkesvegen. Flere bekkeløp og raviner går mot dalbunnen og danner linjer på tvers av dalen. Området oppleves som noe «tilbaketrukket» fra det store landskapsrommet på Skatval, og i det fjerne kan man så vidt se E6 og noen glimt av Trondheimsfjorden. Reise-/kjøreopplevelse. Fra fv 37 oppleves jordbrukslandskapet og gårdene som nære. Vegen følger landskapets former og svinger seg frem. Det er vid utsikt mot vest mens Forbordsfjellet i øst danner en tydelig vegg. Verdivurdering: Stor

39 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 38 Figur 5.2 Bildet øverst til venstre viser dyrka mark opp mot Forbordsfjellet. Bildet øverst til høyre viser beitelandskap ved Mæleselva. Bildet nederst til venstre viser gårdsveg opp til Hilan hvorfra det også er mulig å få et glimt av Trondheimsfjorden. På bildet nederst til høyre sees kornsiloen på Gravol et landemerke i denne delen av Holland Forbord Delområdet går fra Skatval kirke og nordover til Tildra/Tillerhøyden der E6 svinger østover og går ned mot Åsenfjorden. Terrenget stiger på mot Tillerhøyden, og E6 går i rett strekk over jordene opp mot toppen. Landskapet er også i dette delområdet preget av jordbruksdrift med intensivt drevne bruk. Terrenget stiger på inn mot foten av Forbordsfjellet, og flere store gårder ligger høyt i terrenget opp mot Forberg. Felt med vegetasjon opp mot Forbord og Forberg er godt synlig i det åpne landskapet. På vestsiden av E6 ligger den skogkledde Arnstadklimpen før terrenget lenger nord faller ned mot Heggjasmarka hvor det er et fuktig og skogkledd terreng. Det går flere veier i landskapet, fv. 40 parallelt med E6 og lokalvei opp mot Forbord. Langs veiene ligger gårdene og enkelte bolighus. Oppe på Forbordsmyra er det en konsentrasjon av bolighus med storslagen utsikt. E6 er et fremtredende og stivt element i landskapet. Verdivurdering: Middels til stor

40 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 39 Figur 5.3 Bildet øverst til venstre viser jordbrukslandskapet oppover mot Forberg og Forbordsfjellet. Den skogkledde åsen rammer inn landskapsrommet. Bildet øverst til høyre viser delområdet sett fra Tillertoppen og sørover. E6 er et stivt element i landskapet. Bildet nederst til venstre viser utsikten mot Heggja og bildet nederst til venstre viser det markerte Forbordsfjellet. Reise-/kjøreopplevelse: Utsikten over jordbrukslandskapet preger opplevelsen. Forbordsfjellet oppleves som nært der det ruver like bak gårdene på Forbord. Mot vest er det utsikt når man passerer jordbruksområdene som heller ned mot Heggja, og Trondheimfjorden kan skimtes i det fjerne. Når man kommer sørfra er Tillertoppen i enden på den lange veistrekningen et mål i det fjerne. Når man kommer nordfra åpner landskapet seg ved passering av toppen Håmmår Delområdet ligger vendt mot Åsenfjorden og henger ikke sammen med jordbrukslandskapet på Forbord. Terrenget faller mot fjorden, og den bratte siden opp mot E6 er delvis skogkledd. Det markerte Heggjasberget danner en markert topp i sørvest. Sør for jernbanen som går langs foten av Solhaugen, ligger større areal med dyrka mark omkring den store gården Håmmår. Langs veien ned til fjorden ligger mindre gårdsbruk og bolighus. Langs fjorden går et felt med vegetasjon slik at jordene ikke går ned til strandkanten. Det er tilrettelagt for ferdsel i strandsonen, og Steinvikholmen ligger et steinkast ute i fjorden. Opp mot Tillerkrysset ligger flere bolighus, og en større bedrift på Solhaugen. Områdene langs E6 er preget av det bratte sideterrenget og lokalvegen som går parallelt med E6. Ved Svea går også jernbanen parallelt med vegene.

41 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 40 Verdivurdering: Middels Figur 5.4 Bildet til venstre viser jordbruksområdet på Håmmår med Trondheimsfjorden i bakgrunnen. teinvikholmen ligger et lite stykke fra land. Gården Håmmår midt i bildet er et sentralt landskapselement. Bildet til høyre viser strekningen nordover med flere mindre gårdsbruk og vegetasjonsfelt. E6 går i skråningen ned mot Fættenfjorden. Reise-/kjøreopplevelse: Reiseopplevelsen er preget av utsikten over Åsenfjorden. Terrenget er bratt både ned mot fjorden og i den skogkledde siden på motsatt side. Strekning B Langstein - Vuddudalen Fættenfjorden Delområdet går som et belte langs hele Fættenfjorden. Fjellsidene er bratte og skogkledde, særlig den nedre delen hvor det også er spor etter ras. E6 går på fylling på en smal brem langs fjorden og jernbanen på en hylle litt høyere oppe i fjellsiden. Langs fjorden og E6 ved Sandbukta ligger et næringsområde med dypvannskai og næringsbygg. Ved Langstein lenger inne i fjorden ligger Langstein stasjon som er med i Landsverneplan for jernbane og ble vedtaksfredet i 2002 (les mer under tema kulturminner/kulturmiljø). Det ligger spredt bebyggelse langs E6, rundt kaien ved Sandbukta, rundt jernbanestasjonen på Langstein og ved Drogsetaunet. Det kommer ned bekkefar i markerte kløfter til Sandbukta og Langstein. Elven Vulu har sitt utløp innerst i fjorden og har her bygget opp en sandbanke. Her ligger det en campingplass på flaten som ikke er i drift lenger. På den andre siden av Fættenfjorden stikker neset Blekkpynten ut. Den skogkledde Saltøya ligger like utenfor Sandbukta. Verdivurdering: Middels

42 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 41 Figur 5.5 Bilde øverst til venstre viser en bratt og uoversiktlig vegstrekning. Bolighus ligger mange steder tett inntil vegen. Bildet øverst til høyre viser E6 som går på en smal fylling i strandsonen forbi dypvannskaien i Sandbukta. E6 stiger på kraftig fylling videre sørover. Bildet nederst til venstre viser strekningen langs Fættenfjorden sett fra andres siden av fjorden. Den nye vegtraseen vil komme i fjellsiden over jernbanen. Bildet nederst til høyre viser den trange Langsteindalen. Ny E6 vil krysse i bro over dalen. Reise-/kjøreopplevelse: På den smale vegstrekningen dominerer opplevelsen av vegen, jernbanen og den bratte fjellsiden. Opplevelsen av fjorden er sterkest når man kjører sørover og denne åpner seg mot vest. Frosta stikker ut som et nes på andre siden av fjorden. Det er lite bebyggelse på strekningen, som kan oppleves som øde Vuddudalen Terrenget er bratt på begge sider av dalen. I sør stiger terrenget opp til Skordalsvola på 521 moh, mens det på nordsiden stiger opp til Vudduåsen på 245 moh. Dalen er smal og trang, og skogen står tett i dalsidene. Øverst i dalen vider den seg ut og her ligger små gårdsbruk. E6, jernbanen og elven Vulu fyller hele dalbunnen. I den øverste delen av dalen ved Vudduaunet utvider landskapet seg noe, og det ligger et nedlagt bruk ved et åpent jorde. På den andre siden av veien ligger to masseuttak.

43 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 42 Verdivurdering: Middels verdi Figur 5.6 Bildet til venstre viser den trange dalen der E6 og elven dekker helte dalbunnen. Jernbanen er synlig på en smal hylle i fjellsiden til høyre. Bilde til høyre viser dalen som åpner seg når man kommer opp til Vudduaunet. Strekningen er sett mot sør, og terrenget lukker seg mot Vuddudalen. Reise-/kjøreopplevelse: Strekningen kan oppleves som noe dramatisk med det svingete vegforløpet gjennom den trange dalen. Strekning C Vuddudalen - Åsen - Vassmarka Vordalen Vuddudalen utvider seg til Vordalen, og landskapet åpner seg med mindre gårdsbruk og dyrka mark i dalbunnen. Elven Vulu veksler mellom å gå i overgangen mellom dyrkamark og skog og over åpne jorder. Løpet er buktende noe kantvegetasjonen langs breddene også understreker. På nordsiden av dalen går en langstrakt skogkledd kolle med høyeste punkt på 178 moh. Det ligger enkelte bolighus langs Vollavegen et stykke opp mot kollen. På sørsiden av dalen stiger terrenget bratt opp til ca. 250 moh. ved Ramshåmmåren. I denne dalsiden går en dobbel kraftlinje som ved gården Kleiva krysser over den åpne dalbunnen. Jernbanen går langs dalbunnen på et nivå lavere enn E6, og krysser under vegen nord for Kleiva. Verdivurdering: Middels

44 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 43 Figur 5.7 Bildet til venstre viser jordbrukslandskapet i Vordalen og gården Kleiva som ligger nedenfor dagens E6 sett mot sør. Bildet til høyre viser E6s forløp nedover (sørover) mot Vuddudalen. Reise-/kjøreopplevelse: Når man kommer sørfra åpner landskapet seg etter den trange Vuddudalen og åpne jorder og gårdsbruk blir igjen en del av opplevelsen. E6 går på en strekning høyt opp i dalsiden, og det er bratt ned til dalbunnen Jordbrukslandskapet ved Åsen Sør for Åsen sentrum vider jordbrukslandskapet seg ut og strekker seg vestover til Oldervik og østover til vannet Hoklingen. Delområdet avgrenses til Grenne i vest og Vang i øst. Jordbrukslandskapet i vest er åpent, og gårdene med sine lange trønderlåner ligger på rekke inn mot Grenneåsen. Grenneåsen avgrenser landskapet mot sør. Bekken Taura går over jordene men er lite synlig for omgivelsene. Flere kraftlinjer krysser også delområdet, en med dobbel linjeføring. Åsen kirke med Vang kirkested fra middelalderen ligger strategisk til i terrenget og preger landskapet lokalt. Mot øst er jordbukslandskapet mer sammensatt med vegetasjonsfelt, myrer og spredte bolighus. Jordbrukslandskapet med gårdsbruk preger området. Fossingelva avgrenser delområdet ved Vang og renner med buktende løp ned mot Hammervatnet. Elven med kraftig kantvegetasjon er et verdifullt landskapselement. Sammenhengende kulturmiljø på Åsen (Vang Hove Husby) har stor kulturhistorisk verdi og behandles under tema kulturminner/-miljø. Stokkvolla med høyest punkt på 516 moh, avgrenser delområdet mot sør. Verdivurdering: Middels til stor

45 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 44 Figur 5.8 Bildet øverst til venstre viser de store gårdene som ligger på rekke og rad inn mot Grenneåsen i vest. Bildet til høyre viser gårdsbruk ved Vang som ligger øst i delområde med Stokkvola i bakgrunnen. Bildet nederst til venstre viser området østover mot Stokksveet der alternativ 8 er planlagt. Bildet nederst til høyre viser overgangen mellom jordbrukslandskapet og Åsen sentrum sett fra vest. Reise-/kjøreopplevelse: Jordbrukslandskapet oppleves når man kjører inn mot og ut fra Åsen sentrum, men er noe begrenset av vegetasjonsfelt. Åsen kirke oppleves om et fremtredende element i landskapet Åsen sentrum Åsen sentrum er konsentrert langs E6 som går gjennom stedet og kan defineres som en hovedgate. Dette medfører mye trafikk som preger bebyggelsen og aktiviteter langs vegen. Enkelte bygninger er nedslitte og butikker nedlagte. Jernbanen er også et førende element som går gjennom Åsen parallelt med E6. Nord for E6 ligger idrettsanlegg, skole og barnehage, mellom E6 og jernbanen ulike butikker og servicetilbud og sør for jernbanen starter boligområder i det stigende terrenget opp mot Stokkberget. Det er god plass mellom bygningene i sentrum. Stedet avgrenses mot jordbrukslandskapet av spredt boligbebyggelse langs Stokkanvegen i nord og Håmmårsvegen i vest.

46 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 45 Figur 5.9 Bildet øverst til venstre viser E6 gjennom Åsen sentrum. Vegen er en barriere og mange bygninger langs denne preges av forfall og står tomme Bildet øverst til høyre viser skolen og idrettsplassen i sentrum. Bildet nederst til venstre viser åpent areal langs dagens E6 gjennom Åsen, og bildet til høyre viser boligområdet mot Fossingtrøa med den blå hallen i forgrunnen. Verdivurdering: Liten til middels Reise-/kjøreopplevelse: Det er god kontakt med tettstedet når man kjører gjennom. Bebyggelsen ligger tett på veien, men mange av husene er nedslitte og butikker nedlagte. Ut mot idrettsanlegget og skolen er det åpent, men det er ikke utsikt til Hammmervatnet som ligger lavere i terrenget Torgard-Vatn Delområdet nord for Åsen sentrum vender ned mot Hammervatnet og har liten kontakt med Åsen sentrum pga. høydeforskjellen. Kontakten med Hammervatnet er en kvalitet i området som preges av jordbruk men er oppbrutt av skog og vegetasjonsfelt særlig ned mot vannet og langs Fossingelva. Gården Vatn er den største gården og beslaglegger med sin eiendom store deler av området mellom Fossingelva og Hammervatnet. I vest mot Torgard er området mer sammensatt med skogteiger, dyrka mark og boligtomter. Både E6 og jernbanen går gjennom området, og særlig er krysset ved Hammervatnet/Gullberget et dominerende anlegg. I denne østlige enden av Hammervatnet ligger et våtmarksområde (Ramsar-område) hvor grunne siv-områder strekker seg ut i vannet. Her står fugletårn og informasjonstavler. Gullberget camping ligger like ved.

47 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 46 Verdivurdering: Middelt til stor Figur 5.10 Bildet øverst til venstre viser gården Vatn som ligger ned mot Hammervatnet. Bildet øverst til høyre viser den østlige delen av Hammervatnet med våtmarksområdet. Bildet nederst til venstre viser den gamle alleen inn til Vatn. Alternativ 6 er planlagt å gå i overgangen mellom det åpne jordet og skogkanten. Bildet nederst til høyre viser den markerte Fossingelva som går i overgangen mellom Åsen sentrum og landskapet mot nordøst. Det er tett med vegetasjon langs elveløpet. Reise-/kjøreopplevelse: E6 har et svinget forløp fra Åsen sentrum og ned til Hammervatnet. Fra vegen er det begrenset utsikt til de åpne jordbruksområdene på grunn av vegetasjon som skjermer. Det er fra vegen heller ingen utsikt til våtmarksområdet. I glimt får man øye på gården Vatn og Hammervatnet.

48 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 47 Figur 5.11 Kartet viser verdi i de 10 delområdene.

49 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 48 6 OMFANG OG KONSEKVENS 6.1 Beskrivelse av tiltaket slik det vil berøre landskapet I formingsveilederen er det pekt på utfordringer som det er viktig å ivareta i utredningsarbeidet: Ny E6 er et stivere og bredere veganlegg gjennom landskapet enn dagens. Ny E6 kan dele opp sammenhengende jordbrukslandskap. Strekninger der det vil bli høye skjæringer. Kryssing av vassdrag og jernbane. Fjerning av verdifull vegetasjon i randsoner til bekkedrag, gårdstun, etc. Nærføring til landemerker som kirkene og til verdifulle kulturminner/-miljøer samt synlighet fra de samme punktene. Nærføring til boligbebyggelse og støyskjerming. Plassering og utforming av tunnelportaler. Omfang og konsekvenser beskrives fra sør mot nord, altså fra Kvithammar til Åsen. 6.2 Generelle vurderinger Det er de permanente virkningene av vegtiltaket som vil bli vurdert. I anleggsfasen vil inngrep fremstå mer grelle og være mer eksponerte enn på sikt når anlegget er ferdigstilt. Vegfyllinger vil jevnes ut og kan tilsåes/tilplantes. Fjellskjæringer vil fremstå som varige inngrep men kan oppnå en viss patina over tid. Landskapet på strekningen har forskjellig tåleevne for vegtiltaket. I jordbruksområden vil fyllinger kunne jevnes ut og tilsås, mens det langs trange fjorder og daler vil bli synlige skjæringer. Bratt terreng er mer sårbart en slakt da det i slakt terrend er større plass og mulighet for å «reparere» inngrepet. Tettbygde strøk er også sårbare for et vegtiltak av disse dimensjoner. På strekningen gjennom Skatval er det stort sett fra gårdsbruk og enkelte boliger nye E6 vil bli synlig. Vegen er også godt synlig i landskapet for den vegfarende. I mange områder har derfor vegen liten fjernvirkning. På andre strekninger som gjennom Åsen sentrum er vegen synlig for mange. Selv om det ikke er de store folkemengdene som har innsyn til E6 på strekningen Kvithamar-Åsen, er den synlig i store områder knyttet til jordbrukslandskapet. 6.3 Stjørdal kommune, delstrekning A Kvithammar- Skatval - Langstein Skatval Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende og stiv veglinje gjennom det vide og åpne jordbrukslandskapet. Kryssing av bekkedrag med verdifull kantvegetasjon, passering av gårdstun og Skatval kirke, plassering og utforming av broer, tunnelportaler, fyllinger og skjæringer vil gi landskapmessige utfordringer. Veglinjen kan bli en mer synlig linje i landskapet og bryte med dets myke former.

50 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 49 Alternativ 1 og 2 Traseen vil gå parallelt med dagens E6 på østsiden av denne. Svinger vil rettes ut slik at den totale vegkorridoren med ny og «gammel» E6 blir bred. Opp mot Skatval kirke forbi krysset til Skatval, er linjen rettet ut og går på en kraftig fylling i bakken opp mot kirken. Forbi kirken er det vist miljøtunnel slik at terrenget kan settes i stand over E6-traseen vest for kirken. Passering av kirken er utfordrende, men miljøtunnelen som ikke er trukket nærmere kirken enn dagens E6, vurderes som et positivt tiltak. De mest markerte terrenginngrepene er forøvrig ved: kryssing av Vollselva med opp til 10 meters høy fylling ved Vollsdalen kryss og avkjøring til Hollan, fv. 37, med kryssing av Holtelva med opp til 10 meters høy fylling Det er vist riggområde ved avkjørselen til Skatval (2), nummer refererer seg til kart med riggområder. Det forutsettes at områdene avgrenses/skjermes mot omgivelsene og holdes ryddige. Riggområder er vist på kart i temarapport om «Konsekvenser i anleggsfasen» s Endring i reiseopplevelse: Veg med høyere standard og stivere linjeføring vil endre reiseopplevelsen som kan bli mer preget av selve veganlegget ved at vegbanen opptar større deler av synsfeltet. Opplevelsen av det nære sideterrenget kan bli redusert, og opplevelsen av Skatval kirke på grunn av miljøtunnelen. Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensvurdering: Stor negativ Holland Ny E6 vil gjennom landskapet ved Holland bli et nytt element inn i et intakt jordbrukslandskap der fylkesvegen i dag er tilpasset terrenget. Utfordringene er beskrevet under Skatval. Alternativ 3 Alternativet tar av fra Kvithammarkrysset og går nordøstover. Det vil medføre en ca. 500 meter lang bro over Vollselva og jernbanelinjen, over jernbanen vil broen bli ca. 25 meter høy. Inn mot tunnelportalen vil traseen gå på en lang fylling. Traseen vil gå på tvers av landskapets retning og dele sammenhengende jordbruksarealer. Broen vil øst for E6 kunne bli synlig fra store deler av landskapet mellom Kvithammarkrysset og Skatval kirke. Alternativet vil gå inn i tunnel i Forbordsfjellet. Det er vist riggområde ved tunnelpåhugget ved Hollan (1). Det forutsettes at områdene avgrenses/skjermes mot omgivelsene og holdes ryddige. Endring i reiseopplevelse: Opplevelsen av Skatval-landskapet vil bli begrenset da alternativet tidlig tar av inn i tunnel. På sørgående vil opplevelsen av det åpne jordbrukslandskapet oppleves positivt når man kommer ut av tunnelen.

51 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 50 Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ Alternativ 9 Alternativet er tilnærmet likt alternativ 3. Figur D illustrasjonen viser hvordan alternativ 3 og 9 krysser over Vollselva og jernbanelinjen på vei nordøstover mot tunnelportal i Forbordsfjellet. Traseen vil gå på tvers av landskapets retning og dele sammenhengende jordbruksarealer. Rød strek er alternativ 9. Alternativ 10 Traseen vil ta av fra Kvithammarkrysset og går nordover. Den vil krysse Vollselva og jernbanen på bro og med kraftige fyllingsutslag mellom broene. Videre er det vist tunnel under Holland som ligger på et lite høydedrag før traseen kommer ut i dalbunnen ved Holtelva og krysser denne på fylling. Forbi Skatval kirke vil ny E6 gå øst for denne i skjæring og derved ikke bli synlig sett fra kirken og gravlunden. Traseen vil praktisk talt ikke gå på terreng gjennom delområdet og få fjernvirkning i et stort område. Endring i reiseopplevelse: Den nye traseen vil gå inn i et område som er preget av intakt gårdsdrift. Det vakre og varierte landskapet med utsikt helt ut til Trondheimsfjorden, vil gi en positiv reiseopplevelse både på nord- og sørgående. Den korte tunnelstrekningen under Holland skaper en liten kontrast.

52 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 51 Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensvurdering: Meget stor negativ Forbord Samme utfordringer som beskrevet under Skatval. Alternativ 1 Traseen vil gå parallelt med dagens E6 og kan legges inntil eksisterende veglinje slik at den nye korridoren ikke blir så bred. Det vil bli fyllingsutslag på et par meter ved Lisbetberget nord for Skatval kirke og opp mot Tillerhøgda. Ved Tillerhøgda vil det komme et planskilt kryss for avkjørsel til fv 40. Området ligger på et knekkpunkt i landskapet og er derfor sårbart for inngrep. Veglinjen vil bli godt synlig fra de høyereliggende områdene mot Forbord/ Forberg. Endring i reiseopplevelse: Som for Skatval. Krysset ved Tillertoppen kan bli dominerende i landskapsopplevelsen. Omfangsvurdering: Middels til stor negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ Alternativ 2 Alternativet vil gå som alternativ 1 frem til Skatval kirke. Like nord for kirken vil traseen dreie nordøstover i retning Vollaplassen. Traseen vil gå på tvers av landskapets retning og deler sammenhengende jordbruksarealer. Alternativet vil gå i skjæring forbi kirken, men kommer nært det verdifult kulturmiljøet. Skatvalsbekken krysses på fylling like før Skatvalkrysset som er plassert sentralt i landskapet mellom to gårdstun og beslaglegger dyrka mark. Traseen vil ligge lavt i terrenget med skjæringer på begge sider. Alternativet vil gå inn i tunnel i Forbordsfjellet. Endring i reiseopplevelse: Opplevelsen av Forbord-landskapet vil bli begrenset da alternativet på nordgående tidlig tar av inn i tunnel. På sørgående vil opplevelsen av jordbrukslandskapet og Skatval kirke når man kommer ut av tunnelen være storslått.

53 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 52 Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels til stor negativ Figur D illustrasjonen viser med rød linje alternativ 2 som tar av fra E6 like nord for Skatval kirke og dreier inn mot Forbordsfjellet der det går inn i tunnel. Traseen vil gå på tvers av landskapets retning og deler sammenhengende jordbruksarealer. Rød linje i E6 traseen viser alternativ 1. Alternativ 10 Alternativet vil på strekningen mellom Skatval kirke og Skatvalkrysset ligge lavt i terrenget med skjæringer på begge sider. Traseen vil gå mellom to gårdsbruk nord for kirken og berører deler av det vestre. Etter Skatvalkrysset som vil beslaglegge areal med dyrka mark, går alternativet inn i tunnel ved den lille bekken. Endring i reiseopplevelse: Opplevelsen av Forbord-landskapet vil bli begrenset da alternativet på nordgående tidlig tar av inn i tunnel. På sørgående vil opplevelsen av jordbrukslandskapet og Skatval kirke når man kommer ut av tunnelen være storslått.

54 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 53 Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels til stor negativ Håmmår Landskapet vender ned mot Åsenfjorden og ligger i ytterkant av influensområdet. Tiltak på E6 vil være lite synlig fra delområdet, særlig fra områdene nede ved fjorden. Alternativ 1 Utvidelsen av E6 er lagt inn mot fjellsiden, og medfører strekningsvise fyllings- og skjæringsutslag. Maks. skjæringshøyde er 10 meter. Inngrepet er lite synlige fra store deler av området, men kan oppleves fra lokalvegen ned til fjorden. Endring i reiseopplevelse: Som for Skatval. Utsikten mot fjorden vil bli den samme. Omfangsvurdering: Lite negativt Konsekvensvurdering: Liten negativ De øvrige alternativene vil gå i tunnel forbi Håmmår, og får derved ingen konsekvenser. 6.4 Stjørdal kommune, delstrekning B Langstein - Vuddudalen Fættenfjorden Strandsonen der både E6 og jernbanen går er smal og vegen går delvis på fylling i fjorden. Det er begrenset plass for utvidelse av vegen, og ny trasé er lagt høyere opp i fjellsiden over jernbanelinjen. Det er vist riggområder ved Krokvika (3), Langstein stasjon (4) og Paradisbukta (5) inn mot fjellsiden på østsiden av dagens E6 for de fem alternativene. Alternativ 1/alternativ 4 Alternativ 1 går stort sett i tunnel, men krysser over bratte juv ved Sandbukta/Langstein kai og Langsteindalen. Kryssingene går i korte strekk mellom tunnelene, ved Sandbukta/ Langstein kai på fylling og i Langsteindalen på bro. Det er ved tunnelportalene kraftige skjæringsutslag. Vest for Paradisbukta går alternativet i dagen med en kraftig fylling i ca. 10 meters høyde. Sett fra Fættenfjorden, Blekkpynten og Saltøya vil skjæringer og fyllinger være godt synlige. Alternativ 4 går i lang tunnel innerst i Fættenfjorden, men har ved tunnelportalen ved Paradisbukta en kort og kraftig fylling på ca. 20 meters høyde og skjæring på over 20 meters høyde ved portalene. Inngrepet vil være godt synlig fra Fættenfjorden, Blekkpynten og Saltøya.

55 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 54 Endring i reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil bli endret langs Fættenfjorden. Tunnelstrekningene vil redusere utsikten mot fjorden, men kontrasten mellom opplevelsen av landskapet på dag- og tunnelstrekninger vil bli større og kan skjerpe «sansene». Utsikten over fjorden vil også bli mer spektakulær fra høyere oppe i fjellsiden. Opplevelsen når man kjører ut av tunnelen på sørgående vil bli en «åpenbaring» av fjordlandskapet Omfangsvurdering: Middels til stort negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ Alternativ 2 Alternativet går på det meste av strekningen i tunnel. Langsteindalen krysses i dagen på bro mellom to tunneler og «svever» over dalen. Like før Paradisbukta går alternativet i dagen på en høy fylling, maks. 10 meter, før det igjen går i skjæring inn mot ny tunnel. Endring i reiseopplevelse: Som for alternativ 1/alternativ 4. Omfangsvurdering: Middels til lite negativt Konsekvensvurdering: Liten til middels negativ Alternativ 3 Alternativet er tilnærmet likt alternativ 2. I fjellsiden sør for Paradisbukta er det vist en noe lengre strekning i dagen der vegen går i lang skjæring og på fylling. På denne strekningen er det vist et planskilt kryss med rundkjøringer. Fra krysset tar det av en tunnel som går vestover og kopler seg på fv 42 i Langstein. Krysset er krevende å bygge i et sidebratt terreng og vil gjøre veganelgget mer dominerende i fjellsiden. Endring i reiseopplevelse: Som for alternativ 1/alternativ 4. Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ Alternativ 5 Alternativet går på det meste av strekningen i tunnel, bortsett fra ved Paradisbukta der det på en kort strekning krysser en åpen fjellkløft med en ca. 15 meters høy fylling.

56 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 55 Endring i reiseopplevelse: Fjordlandskapet vil kun oppleves i et kort glimt ved passering av Paradisbukta. Omfangsvurdering: Lite negativt Konsekvensvurdering: Liten negativ Figur D illustrasjonen viser hvordan flere alternativer krysser bratte dalganger på korte brostrekninger mellom tunneler. Her kryssing av Langsteinsdalen. 6.5 Levanger kommune, delstrekning B Langstein Vuddudalen Vuddudalen I den bratte og smale Vuddudalen beslaglegger veg og jernbane praktisk talt hele dalbunnen. Ny trasé er lagt høyere opp i fjellsiden over jernbanelinjen. Det er vist riggområde ved utløpet av Vulu ved den nedlagte campingplassen (6) for alle alternativene.

57 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 56 Alternativ 4 Alternativet kommer ut i dagen i fjellsiden over jernbanelinjen like øst for fjordenden. Ved tunnelportalen er det vist en fylling på opp til 25 meters høyde. Det vil bli høye skjæringer i hele dalsiden med maks. utslag på 20 meter. Veglinjen vil stort sett ha skjæring på begge sider, men med stedvise korte fyllingsutslag. Endring i reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil bli endret ved at vegen er foreslått bygget høyere oppe i dalsiden, og derved vil utsikten over dalen bli bedre. Utsikten vil spesielt oppleves der det er fylling og derved åpent ut mot dalen. Omfangsvurdering: Stor negativt Konsekvensvurdering: Stor negativ Figur D illustrasjonen viser alternativ 4 som går høyt oppe i dalsiden over jernbanen langs hele Vuddudalen. Det vil bli en sammenhengende skjæring og enkelte høye fyllinger i dalsiden. Alternativ 5 Alternativet vil gå i tunnel gjennom nesten hele Vuddudalen. Tunnelen munner ut på en kraftig fylling ned mot jernbanen øverst i dalen.

58 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 57 Omfangsvurdering: Lite negativt Konsekvensvurdering: Liten negativ 6.6 Levanger kommune, delstrekning C Vuddudalen - Åsen - Vassmarka Vordalen I Vordalen utvider dalen seg, og her ligger gårder med dyrkamark i dalbunnen. Alternativ 6 Alternativet vil krysse dalen ved Storsveet. Kryssingen vil gå på skrå over dalen og medføre bro over jernbanen, gamle E6 og lokalveg. Sør for dalkryssingen vil traseen gå i søndre dalside, vekselvis på skjæring og fylling. Skjæringene er fra 10 til 20 meter høye og fylligen opp mot 10 meter. Fyllingen vil gi nærføring til Vulu og krysse elven. Det er vist to toplankryss; et i dalbunnen som beslaglegger store deler av dyrka marken og et i den nordre dalsiden for påkopling til dagens E6. Nord for kryssingen vil traseen gå på en kraftig fylling inn mot tunnelpåhugget i Grenneåsen Det er vist riggområde ved Vudduaunet (7). Endring i reiseopplevelse: Kryssing av Vordalen vil bli dominert av kryssområder, bro og tunnelportal. Opmerksomheten kan bli ledet bort fra landskapsopplevelsen og over på selve veganlegget. Utsikten over dalen vil bli god i det man krysser fra den ene dalsiden til den andre. Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensvurdering: Stor negativ Alternativ 7 Alternativet vil krysse Vordalen ved Vudduaunet. Kryssingen vil gå på skrå over dalen og medføre bro over jernbanen, Vulu og lokalvegen. Ved brofestene er det vist store fyllingsutslag. På sørsiden av dalen er det vist skjæringer i fjellsiden med en høyde på opp til ca. 12 meter. På nordsiden av dalen er det også vist høye skjæringer på stedvis 18 meters høyde. Her går traseen nær bebyggelse, og enkelte hus vil måtte rives/flyttes. Atkomstveger vil måtte legges om, delvis over og under ny E6. Ved Rydningen vil alternativet igjen krysse over jernbanen og lokalvegen. Det nye Rydningenkrysset vil medføre riving/flytting av gården

59 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 58 Rydningen, og dyrka mark i dalen vil bli omgjort til vegformål. Alternativet følger dagens E6 på denne siden av dalen, men vil bli en bredere vegkorridor med en stivere linjeføring. Det er vist riggområde ved Vudduaunet (7). Endring i reiseopplevelse: Opplevelsen vil preges av at man krysser fra den ene dalsiden og over til den andre. Over broen vil man ha god utsikt over dalen. Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensvurdering: Stor negativ Alternativ 8 Alternativet vil gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Veglinjen vil danne et overgangselement mellom dalbunnen og skråningsfoten. Det er skog i fjellsiden. Vegen vil medføre skjæring i lange strekk av fjellsiden; 15 meter på det høyeste og vegetasjon vil måtte fjernes. Det vil også bli enkelte kortere strekninger med fyllingsutslag. Ved Hønkleiva er det vist et større planfritt kryss «Vordalskrysset» som vil beslaglegge deler av dalbunnen og dyrka mark. Herfra går det lokalveg bratt opp til «gamle E6». Bekken Vulu vil krysses to ganger, og vil også på korte strekninger få nærføring av traseen. Gården Kleiva vil måtte avvikles og husene rives/flyttes. Ved Stokksveet går alternativet inn i tunnel. Det er vist riggområde ved Storsveet (8) ned mot Vulu. Endring i reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil bli en annen på denne siden av dalen. Vegen vil ligge lavere i terrenget og utsiktsforholdene mer begrenset. Opplevelsen vil bli preget av det nære veirommet med jordbrukslandskap i dalbunnen. Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ

60 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 59 Figur D illustrasjonen viser alternativ 8 som vil gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Alternativet vil følge skråningsfoten og danne et overgangselement mellom dalbunnen og fjellsiden. Skogen vil absorbere en del av fjernvirkningen Jordbrukslandskapet ved Åsen Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende og stiv veglinje gjennom det vide og åpne jordbrukslandskapet. Kryssing av bekkedrag med verdifull kantvegetasjon, passering av gårdstun, Åsen kirke og utforming av fyllinger og skjæringer, vil gi landskapsmessige utfordringer. Veglinjen kan bli mer synlig i landskapet og bryte med dets myke former. Alternativ 6 Alternativet vil komme ut av tunnelen gjennom Grenneåsen bak gårdene langs Frostavegen, og gå inn mot jernbanelinjen sør for Åsen kirke. Alternativet vil møte dagens E6 og gå delvis parallelt med denne frem til Essostasjonen. «Ny» og «gammel» E6 vil gi en bredere vegkorridor, og kan bli mer dominerende sett fra Åsen kirke. Alternativet vil dele og beslaglegge dyrka mark inn mot Åsen sentrum, og endre deler av rammen omkring stedet. Det er vist riggområde ved Grenneåsen (9). Reiseopplevelse: Den reisende vil få en annen atkomst og opplevelse av landskapet rundt Åsen ved utgangen av Følketunnelen.

61 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 60 Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ Alternativ 7 Alternativet vil gå over dyrk mark inn mot gården Stokken og dele sammenhengende jordbruksareal. Alternativet vil gå ned i tunnel under Åsen senturm like sør for Stokken. Toplankryss med rundkjøringer (Rydningenkrysset) er foreslått der «ny» E6 tar av fra eksisterende og krever areal. Det er vist riggområde (10) ved gården Rydningen. Endring i reiseopplevelse: Landskapet åpner seg inn mot Åsen. Et bredere veganlegg og tunnelportal vil prege reiseopplevelsen, og oppmerksomheten kan delvis bli tatt bort fra landskapsopplevelsen. Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ Alternativ 8 Alternativet vil følge foten av Stokkvola langs Vulu som på strekninger vil få nærføring. Traseen vil gå som et overgangselement mellom jordbruksområdet og fjellsiden og beslaglegge minimalt med dyrka mark. E6 vil gå nær gårdsbruk ved Stokksveet der den også vil gå inn i tunnel. Tunnelstrekningen vil sikre at jordbrukslandskapet øst for Åsen kan drives som i dag noe som er positivt for landskapsopplevelsen. Vegtraseen trekkes inn i et område som i dag er lite preget av tekniske inngrep. Det er vist riggområde ved Stokksveet (11). Endring i reiseopplevelse: Opplevelsen vil bli preget av utsikt mot jordbrukslandskapet øst for Åsen sentrum og en lengre tunnelstrekning. Sentrum vil ikke oppleves av forbipasserende. Omfangsvurdering: Middels til lite negativt Konsekvensvurdering: Lite til middels negativ

62 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Åsen sentrum I dag går E6 gjennom sentrum og er en fysisk barriere. I fremtiden vil dagens E6 nedgraderes til lokalveg med en standard som lettere kan tilpasses stedets behov, og stimulerer til lokalisering av service og handel langs gaten. Alternativ 7 Alternativet vil gå i tunnel under Åsen sentrum, og føre til at gjennomkjøringstrafikk og tungtrafikk ledes utenom sentrum. Dette vil gi muligheter for å utvikle «gamle» E6 som fortsatt vil gå gjennom sentrum til en gate. Tilliggende områder kan aktiviseres og opprustes. En barriere vil bli kraftig redusert. Endring i reiseopplevelse: Den reisende vil ikke oppleve Åsen sentrum Omfangsvurdering: Middels positivt Konsekvensvurdering: Liten til middels positiv Alternativ 6 og 8 Begge alternativene vil gå utenom Åsen sentrum og gi den samme positive virkningene som alternativ 7. Figur D illustrasjonen viser med rød strek hvordan alternativ 6 (t.v.) og alternativ 7 (t.h.) går inn mot Åsen sentrum. Alternativ 8 kan sees helt til venstre i bildet inn mot tunnelportalen.

63 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap Torgard-Vatn Delområdet vender ned mot Hammervatnet og omfatter den kraftige Fossingelva som må krysses. Det er vist riggområde ved dagens kryssområde (12) for alle alternativene. Alternativ 6 Vegtraseen passerer Åsen kirke og dreier ned mot Hammervatnet. Lokalveger legges i bro over E6 og i kulvert under. Flere boliger vil måtte rives/flyttes. Alternativet vil gå vekselvis i skjæring og på fylling. Fossingelva vil krysses på bro. I kollen ned mot gården Vatn vil traseen gå i skjæring inn mot foten av kollen med maks. utslag på 10 meters høyde. Videre nordover mot enden av Hammervatnet er det også kraftige fyllings- og skjæringsutslag. Åsenkrysset er vist som er toplankryss med rundkjøringer like nord for Gullenget camping. Vegtraseen vil gjennom delområdet bli et nytt element inn i et område som i dag er lite preget av tekniske inngrep. Store deler av området ligger «for seg selv» ned mot vannet, og er lite påvirket av aktiviteter i Åsen sentrum og av dagens E6. Strekningen har liten fjernvirkning. Endring i reiseopplevelse: Det vil for den reisende blir god utsikt over Hammervatnet og jordbrukslandskapet ved gården Vatn. Kontakten med Åsen sentrum vil bli det man ser ved passering av Essostasjonen. Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensvurdering: Stor negativ Alternativ 7 og 8 Begge alternativene vil komme ut av tunnel ved dagens avkjørsel til Gullberget. Veginngrepene vil påvirke en mindre del av delområdet som allerede er sterkt preget av veganlegg. Åsenkrysset er trukket lenger nord mot Hammerberget og beslaglegger et nytt område. Det vil bli kraftige skjæringer i Hammerberget. Det forutsettes at eksisterende kryss bygges ned. Endring i reiseopplevelse: Opplevelsen vil bli preget av veganlegg med tunnelportal og et stort kryssområde. Omfangsvurdering: Middels til lite negativt Konsekvensvurdering: Liten til middels negativ

64 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 63 7 SAMLET KONSEKVENSVURDERING Kapitlet gir en tabellarisk oppsummering av konsekvenser for landskap. Tabell 1.1. Sammenstilling av verdi og konsekvens i delområdene og på delstrekningene. Stjørdal Nr. Landskap Delområder Verdivurdering Konsekvenser Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 1 Skatval Stor Holland Stor Forbord Middels - stor -- --/ / Håmmår Middels - Konsekvensvurdering -- --/ delstrekning A, Stjørdal --- Rangering delstrekning A Fættenfjorden Middels --/ -/ / Konsekvensvurdering --/ -/-- -/-- --/ delstrekning B, Stjørdal Vuddudalen Middels Konsekvensvurdering Delstrekning B, Levanger Konsekvensvurdering --/ -/ delstrekning B, hele --- Rangering delstrekning B, hele 7 Vordalen Middels Jordbrukslandskap Åsen Middelsstor /-- 9 Åsen senturm Litenmiddels +/ ++ +/ ++ +/ Torgard - Vatn Middelsstor --- -/-- -/-- Konsekvensvurdering --/ -- -/-- delstrekning C --- Rangering delstrekning C Samlet --/ / -- -/ konsekvensvurdering hele strekningen Rangering * ) *) Like prioriteringstall viser kombinasjonsløsninger av alternativ. 7.1 Sammenstilling og rangering av alternativene Den totale vegstrekningen er sammensatt av flere alternativer. Prioriteringene over viser dermed det beste alternativet sett for hele strekningen. En kombinasjon av alternativ 3/9 på delstreknig A, alternativ 5/9 på delstrekning B og alternativ 8 på delstreknig C er for landskap den minst konfliktfulle løsningen.

65 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 64 En kombinasjon av alternativ 10 på delstrekning A, alternativ 4 på delstrekning B og alternativ 6 på delstreknig C gir den mest konfliktfulle løsningen. Det er en utfordring for sammenstillingen at en del strekninger har både positive og negative konsekvenser. I vurderingene er det gjort faglige vurderinger av i hvor stor grad positive konsekvenser kan oppveie negative konsekvenser, men der alternativ fører til store negative konsekvenser på deler av strekningen er dette vektlagt i den samlete vurderingen. Rangeringen avspeiler en prioritering gjort ut fra faglige vurderinger, og resultatet er gjort ut fra en totalvurdering av verdien i de ulike landskapene og tiltakets konsekvens for disse. Dette tilsier at konflikter i verdifulle landskap er utslagsgivende for konfliktnivået, og derav rangeringen. En samlet rangering vil ikke medføre riktighet da alle strekninger inneholder store konfliktpunkter. En rangering på delstrekninger vil gi bedre resultat for tema landskap. 7.2 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene En samlet vurdering av konsekvenser for landskap basert på alternativene for delstrekningene presenteres i følgende tabell: Alternativ Vurdering av konsekvenser for landskap 1 Delstrekning A: Alternativet vil medføre en bredere vegkorridor som vil bli mer dominerende i landskapet. Svinger vil bli rettet ut, og ny E6 få en stivere linjeføring enn eksisterende. Dette vil medføre terrenginngrep flere steder langs traseen. Spesielt er området ved Skatval kirke sårbart, men her er det foreslått en miljøtunnel. Ved Tillerhøgda er det planlagt et stort planfritt kryss med rundkjøringer på et sårbart knekkpunkt i landskapet. Vegtraseen med skjæringer i fjellsiden ned mot Fættenfjorden vil være lite synlig fra jordbruksområdet på Håmmår. Alternativet er rangert som nummer 3 i delområdet da det har middels høy konsekvensgrad for landskapsbildet. Delstrekning B: Langs Fættenfjorden vil alternativet veksle mellom tunnelstrekninger og bro over bratte daler og juv. På dagstrekningene er det kraftige skjæringer og fyllinger. Alternativet er rangert som nummer 5 på denne strekningen på grunn av store terrenginngrep. Reiseopplevelsen varierer fra utsikt og kontakt med det åpne jordbrukslandskapet på Skatval til utsikt over Fættenfjorden avbrutt av de mange tunnelstrekningene. 2 Delstrekning A: Alternativet vil innebære en mer dominerende veglinje gjennom landskapet på Skatval. Ved Skatval kirke etter miljøtunnelen dreier traseen nordøstover og går mot tunnel i Forbordsfjellet. Skatvalkrysset er plassert i landskapet nord for kirken og beslaglegger dyrka mark. Alternativet er rangert som nummer 4 i delområdet da det har høy konsekvensgrad for landskapsbildet. Delstrekning B: Alternativet vil gå langs Fættenfjorden stort sett i tunnel. Langsteindalen krysses på bro, og like før Paradisbukta går traseen i dagen på en høy fylling. Alternativet rangeres som nummer 3 langs Fættenfjorden med middels konsekvensgrad. Reiseopplevelsen er stort sett som for alternativ 1, men langs Fættenfjorden blir det færre gløtt utover fjorden. 3 Delstrekning A: Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar, krysse over jordene mot Forbordsfjellet og gå inn i lang tunnel gjennom fjellet. Traseen vil gå i en lang bro over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet på delstrekningen da dagens situasjon opprettholdes. Alternativet rangeres som nummer 2 i Skatval-området. Delstrekning B: Alternativet vil gå tilnærmet som alternativ 2 langs Fættenfjorden. Ved Langstein er det vist et kryssområde for avkjørsel til Langstein og fv 42. Alternativet rangeres som nummer 4 på denne strekningen. Reiseopplevelsen: Den reisende får et glimt av Skatval før E6 går inn i lang tunnel

66 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 65 gjennom Forbordsfjellet. Langs Fættenfjorden oppleves fjorden i korte dagstrekninger. Mange opplever lange tunnelstrekninger som ubehagelige. 4 Delstrekning B: Alternativet vil komme ut av tunnel i Vuddudalen over jernbanen. Traseen vil gå i den bratte dalsiden og medføre skjæringer på opp til 25 meters høyde. Vegen vil ligge lavt og få skjæring på begge sider med stedvise omfattende fyllingsutslag hvor også utsikten over dalen åpner seg for den reisende. Alternativet rangeres som nummer 6 på delstrekningen og har store negative konsekvenser for landskapet. Reseopplevelsen: Utsikt over Vuddudalen fra traseen høyt oppe dalsiden vil være god. 5 Delstrekning B: Alternativet vil gå i tunnel gjennom praktisk talt hele Vuddudalen og munne ut høyt oppe i dalen ved Vudduaunet. Alternativet rangeres som nummer 2 for delstrekningen med liten negativ konsekvens. Reiseopplevelsen: Utsikten over Vuddudalen da praktisk talt hele strekningen går i tunnel. Mange opplever lange tunneler som ubehagelige. 6 Delstrekning C: Alternativet krysser dalen på skrå ved Storsveet. Dalkryssingen vil medføre bro over jernbanen, gamle E6 og lokalveg. Det vil bli store terrenginngrep i begge dalsidene, og i dalbunnen vil et toplankryss med rundkjøringer beslaglegge arealer med dyrka mark. Traseen vil gå på en kraftig fylling inn mot tunnelpåhugg i Grenneåsen. Alternativet vil fortsette forbi Åsen kirke og dreie ned mot Hammervatnet. Lokalvegene må legges om, og flere boliger vil få nærføring og vil måtte rives/flyttes. Fossingelva vil krysses på bro, og i kollen ned mot gården Vatn vil traseen gå i skjæring inn mot foten av denne. Vegtraseen vil bli et nytt element i et landskap som er lite påvirket av store tekniske inngrep. Åsenkrysset (toplankryss med rundkjøringer) er flyttet lenger nord enn dagens kryss. Kontakten med Åsen sentrum vil bli begrenset, men utsikten til Hammervatnet og jordbrukslandskapet ved Vatn blir bedre for den reisende. Alternativet rangeres som nummer 3 med store negative konsekvenser for landskapet. Reiseopplevelsen vil være variert på streknigen med god utsikt over Vuddudalen der traseen krysser, en kort tunnelstrekning gjennom Grenneåsen og god utsikt over Hammervatnet. Et stopp i Åsen sentrum er ikke lenger like naturlig. 7 Delstrekning C: I hovedsak samme vurdering som for alternativ 6, men lenger veg i dagen vil gi ytterligere visuell innvirkning. Det er ikke vist kryssområder i dalbunnen slik at større jordbruksareal kan drives videre. Alternativet vil følge dagens E6 på nordøstsiden av dalen, men en bredere vegkorridor vil medføre skjæringer i den bratte dalsiden. Lokalvegene vil måtte legges om og veganlegg derved komme nærmere bebyggelsen. Alternativet vil gå ned i tunnel under Åsen sentrum. Det vil anlegges et toplankryss med rundkjøringer (Rydningenkrysset) der ny E6 tar av fra eksisterende. Gjennomkjøringstrafikken vil ledes utenom sentrum og gi muligheter for å utvikle «gamle» E6 som en gate gjennom sentrum. Alternativet rangeres som nummer 2 for landskap. Reiseopplevelsen vil være som i dag frem til Rydnigen der ny E6 dreier nordøstover og går i tunnel under Åsen sentrum. Et stopp i Åsen sentrum er ikke lenger like naturlig. 8 Delstrekning C: Alternativet vil gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Veglinjen vil danne et overgangselement mellom dalbunnen og skråningsfoten. Traseen vil medføre skjæring i lange strekk av fjellsiden og en del vegetasjon vil måtte fjernes. Vordalskrysset vil beslaglegge deler av dalbunnen og bekken Vulu krysses to ganger. Veglinjer vil gå over gården Kleiva som vil måtte avvikles. Ved Stokksveet vil alternativet gå inn i tunnel. Tunnelstrekningen vil sikre at jordbrukslandskapet øst for Åsen kan drives som i dag. Alternativet rangeres som nummer 1 for landskapsbildet. Reiseopplevelsen vil bli preget av utsikten til jordbrukslandskapet, men møte med Åsen sentrum vil falle ut av opplevelsen. 9 Delstrekning A: Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar, krysse over jordene mot Forbordsfjellet og gå inn i lang tunnel gjennom fjellet. Traseen vil gå i en lang bro over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom

67 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 66 Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet på delstrekningen da dagens situasjon opprettholdes. Alternativet rangeres som nummer 1 med mindre konsekvenser for landskapet. Delstrekning B: Alternativet vil gå i lang tunnel forbi Åsenfjorden og kommer ut i Vuddudalen. Alternativet rangeres som nummer 1 med mindre konsekvenser for landskapet. Reiseopplevelsen er en lang tunnelstrekning. Mange vil synes det er ubehagelig med lange tunneler. 10 Delstrekning A: Alternativet vil gå i ny trasé inn mot Forbordsfjellet, og krysser over bekkedrag og jorder i et område som i dag er lite påvirket av store tekniske inngrep. Traseen vil gå øst for Skatval kirke i skjæring før det går inn i tunnel et stykke forbi Skatvalkrysset. Alternativet rangeres som nummer 5 med store negative konsekvenser for landskapet. Reiseopplevelsen vil være preget av det vakre og intakte jordbrukslandskapet på Skatval/Holland. 7.3 Samlet vurdering for hele strekningen En samlet vurdering av konsekvenser for landskap basert på alternativene for hele strekningen presenteres i følgende tabell: Alternativ Vurdering av konsekvenser for landskap 1 Alternativet innebærer en mer dominerende veglinje gjennom landskapet på Skatval og Forbord. «Ny» og «gammel» E6 vil samlet gi en bred vegkorridor gjennom jordbrukslandskapet og flere steder vil det bli synlige terrengeinngrep. Passering av Skatval kirke er utfordrende selv om det er foreslått miljøtunnel. Kirkestedet og Tillerhøgda er sårbare høydepunkter i landskapet. Langs Fættenfjorden går alternativet vekselvis i tunnel og på bro over daler og juv. Dagstrekningene medfører skjæringer og fyllinger. Reiseopplevelsen kan bli preget av et mer dominerende veganlegg som kan ta noe av oppmerksomheten bort fra landskapet. Langs Fættenfjorden vil opplevelsen preges av vekselvise lukkete tunnelstrekninger og åpne brostrekninger der fjorden er synlig. Alternativet rangeres som nummer 3 for landskap. 2 Alternativet vil innebære en mer dominerende veglinje gjennom landskapet på Skatval. Som for alternativ 1 frem til Skatval kirke. Ved Skatval kirke dreier traseen nordøstover og går mot tunnel i Forbordsfjellet. Skatvalkrysset er plassert i landskapet nord for kirken. Alternativet går langs Fættenfjorden stort sett i tunnel. Langsteindalen krysses på bro og like før Paradisbukta går traseen i dagen på en høy fylling. Reiseopplevelsen vil stort sett bli som for alternativ 1, men langs Fættenfjorden blir det færre gløtt utover fjorden. Alternativet rangeres som nummer 2 for landskap. 3 Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar og krysse over jordene mot tunnelpåhugg i Forbordsfjellet. Traseen vil gå i en lang bro over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet. Alternativet fortsetter tilnærmet som alternativ 2 langs Fættenfjorden. Reiseopplevelsen vil bli preget av lange tunnelstrekninger som begrenser opplevelsen av jordbrukslandskapet og fjorden. Alternativet rangeres som nummer 2 for landskap.

68 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 67 4 Alternativet vil komme ut av tunnel i Vuddudalen over jernbanen. Traseen vil gå i den bratte dalsiden og medføre skjæringer på opp til 25 meters høyde. Vegen vil ligge lavt og få skjæring på begge sider med stedvise omfattende fyllingsutslag. Reiseopplevelsen vil preges av at vegen ligger lavt, men utsikten over dalen åpner seg ved fyllingsutslagene. Alternativet rangeres som nummer 4 for landskap. 5 Alternativet vil gå i tunnel gjennom praktisk talt hele Vuddudalen og munne ut høyt oppe i dalen ved Vudduaunet. Reiseopplevelsen vil preges av tunnelstrekningen og lite utsikt. Alternativet rangeres som nummer 1 for landskapet. 6 Alternativet vil krysse øverst i Vuddudalen på skrå. Dalkryssingen vil medføre bro over jernbanen, gamle E6 og lokalveg. Det vil bli store terrenginngrep i begge dalsidene, og i dalbunnen med toplankryss. Alternativet vil fortsette forbi Åsen kirke og dreie ned mot Hammervatnet. Fossingelva vil krysses på bro, og i kollen ned mot gården Vatn vil traseen gå i skjæring inn mot foten av denne. Vegtraseen vil bli et nytt element i et landskap som er lite påvirket av store tekniske inngrep. Åsenkrysset flyttes lenger nord enn dagens kryss. Reiseopplevelsen vil preges av utsikten til Hammervatnet og jordbrukslandskapet ved Vatn. Åsen sentrum blir passert. Alternativet rangeres som nummer 4 for landskap. 7 Alternativet gis i hovedsak samme vurdering som alternativ 6, men lenger veg i dagen uten tunnel vil gi ytterligere visuell innvirkning. Traseen vil følge dagens E6 på nordøstsiden av dalen, men en bredere vegkorridor vil medføre skjæringer i den bratte dalsiden. Alternativet vil gå ned i tunnel under Åsen sentrum. Gjennomkjøringstrafikken vil ledes utenom sentrum og gi muligheter for å utvikle «gamle» E6 som en gate. Reiseopplevelsen vil som i dag preges av utsikten over øvre del av Vuddudalen og møte med jordbrukslandskapet i Åsen. Åsen sentrum blir passert i tunnel. Alternativet rangeres som nummer 2 for strekningen. 8 Alternativet vil gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Traseen vil medføre skjæring i lange strekk av fjellsiden og en del vegetasjon vil måtte fjernes. Vordalskrysset vil beslaglegge deler av dalbunnen og bekken Vulu krysses to ganger. Ved Stokksveet vil alternativet gå inn i tunnel og derved sikres jordbrukslandskapet øst for Åsen. Reiseopplevelsen vil bli preget av utsikten til jordbrukslandskapet, men møte med Åsen sentrum vil falle ut av opplevelsen. Alternativet rangeres som nummer 1 for landskapsbildet. 9 Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar og krysse over jordene mot tunnelpåhugg i Forbordsfjellet. Traseen vil gå i en lang bro over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet. Reiseopplevelsen vil preges av lang tunnel og lite utsikt over omgivelsene. Alternaitvet rangeres som nummer 1 for landskap 10 Alternativet vil gå i ny trasé inn mot Forbordsfjellet, og krysser over bekkedrag og jorder i et område som i dag er lite påvirket av store tekniske inngrep. Traseen vil gå øst for Skatval kirke i skjæring før det går inn i tunnel et stykke forbi Skatvalkrysset. Reiseopplevelsen vil være preget av det vakre og intakte jordbrukslandskapet på Skatval. Alternativet rangeres som nummer 4.

69 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 68 8 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN Konsekvenser for landskapsbildet er knyttet til eksponering av anleggsarbeidene, både på «nye» E6 og anleggsveier. Konsekvenser i anleggsfasen kan være vel så store som de permanente konsekvensene. Inngrepene vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Store deler av anleggsgjennomføringen for ny E6 vil skje over dyrka mark på Skatval, Forbord og Åsen eller i svært sidebratt terreng langs Åsenfjorden og i Vuddudalen. Begge landskapstypene er utfordrende og det forutsettes at inngrepene begrenses i størst mulig grad. Det bør bygges færrest mulig anleggsveier, men heller benytte traubunnen til bruk for kjøring med anleggsmaskinger. I sidebratt terreng bør det vises stor forsiktighet ved bruk av skogs- og anleggsmaskiner slik at det blir fjernet minst mulig vegetasjon. Også i dette terrenget tilrådes det mest mulig bruk av traubunn (i fjellskjæringer) for langsgående transport. Inngrepene forutsettes begrenset mest mulig. For å begrense de visuelle virkningene er det viktig at anleggsområdene ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at skjermende vegetasjon sikres langs anleggsområden der det er mulig. Det skal tilrettelegges for revegetering av sidearealene etter hvert som anelgget er ferdig bygget. Anleggs/riggområder og massedeponier Anleggs/riggområden må holdes ryddige innenfor avgrensede areal. Fortrinnsvis bør rigg- og deponiområder legges til allerede berørte arealer innenfor planområdet. Det kan gjøres tiltak med for eksempel hjulvasking for å holde anleggsvegene mest mulig rene. Det er sett på tre mulige områder for massedeponi; Kuåsen mellom Forbord og Langstein, Nordsveet i Langsteindalen og Stokkmyra i Åsen. De tre områdene er beskrevet i temarapport om «Anleggsperioden». Kuåsen er i dag dyrka mark og tiltaket vil medføre oppfylling og tilbakeføring til dyrka mark. Området ligger skjermet til for innsyn. Atkomstveg må rustes opp. Nordsveet er i dag et myrområde med glissen furuvegetasjon. Deponering av masser kan endre de hydrologiske forholdene og videre myren. Det vil bli omfattende terrenginngrep i forbindelse med utbedring av den bratte atkomstvegen. Stokkmyra ligger like ved en skytebane skjermet for omgivelsene. Arealet er myr med glissen vegetasjon. Deponering av masser kan endre de hydrologiske forholdene og videre myren.

70 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 69 9 AVBØTENDE TILTAK, MILJØMÅL OG VIDERE ARBEID 9.1 Avbøtende tiltak anleggsfasen En godt planlagt anleggsfase vil gi et ryddigere og mer forutsigbart anlegg for de kjørende, noe som også er positivt for kjøreopplevelsen. Gi premisser for riggplaner slik at riggene plasseres skånsomt i terrenget og ikke beslaglegger større areal enn nødvendig (rigg- og marksikringsplan). Foreslå premisser for anleggsdrift, korridorer for anleggstrafikk og massedponier. Unngå uønsket hogst, sikringstiltak etableres. Unngå i størst mulig grad å berøre dyrka mark. Lokalisering for depoter for lagring og eventuell viderebehandling av vekstjord og overskuddsmasser. Utarbeide program for avvikling av skogsvegetasjon. Vegetasjon og markflater i fremtidige anleggsområder må beholdes så lenge som mulig som skjerm mot anleggsdrift og for å opprettholde naturpreget i den lange anleggsfasen. Dette er bla. viktig for skjerming av innsyn i anleggsområder, dempe vind og støvflukt og av estetiske grunner. 9.2 Avbøtende tiltak driftsfasen s håndbok V712 Vegen i landskapet 2014 legges til grunn for avbøtende tiltak. Formingsveilederen for strekningen Kvithammar-Åsen kommer inn på flere tiltak for et godt veganlegg som bør følges. For å redusere virkningen på landskapet vil gjennomføring av avbøtende tiltak være viktig for et godt sluttresultat, for eksempel gjennom bearbeiding av terreng (tunnelportaler, fyllinger, skjæringer, massedeponi), ny vegetasjonsetablering, støytiltak som er tilpasset omgivelsene rundt mm. En god landskapstilpasning vil redusere negative konsekvenser. Det bør utarbeides en skjøtsels- og tilretteleggingsplan som kan virke positivt for landskapsbildet. Midlertidige inngrep bør forsøkes begrenset, og sidearealene med ny vegetasjon etableres suksessivt etter hvert som anlegget ferdigstilles. For å redusere risikoen for vindfall eller skade på eksisterende vegetasjon som skal bevares, utføres tilpasset hogst. Det bør vurderes bruk av overskuddsmasser i landskapsformingen, f.eks. støyvoller. Tilbakeføre mest mulig areal til dyrkbar mark.

71 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap 70 Vegetasjon: De overordnede vegetasjonsstrukturene som dannes av eksisterende skog skal utnyttes og supleres der det er mulig. Program for snarlig etablering av nyplantinger i fremtidige og varige vegetasjonsbelter. Benytte stedegne arter. 9.3 Miljømål I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kan planmyndighet bestemme at det skal utarbeides et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet. Prosjektets plan for Ytre miljø (YM-plan) skal ivareta dette behovet. Landskap bør være eget tema i miljøoppfølgingsprogrammet i byggefasen. Det bør etableres en faggruppe sammensatt av ulike fagfelt, der også landskapskompetanse inngår, som følger byggearbeidene. Dette kan gjøres i form av en grønn time med byggeledelse og entreprenør en gang i måneden. Slike møter i byggetiden kan samkjøres med temaene nærmiljø/friluftsliv, kulturmiljø og naturmiljø.

72 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap USIKKERHETER Det er flere usikkerhetmomenter som knytter seg til denne tidlige planfasen: Usikkerhet rundt uferdig tiltaks- og anleggsbeskrivelse. Usikkerhet rundt endelig valg av lokalitet for massedeponier. Omfang og utforming av støyskjermingstiltak med hensyn til landskapsbildet og reiseopplevelse (skjerming kontra utsikt). Fjellets beskaffenhet kan påvirke plassering og utforming av tunnelportaler, skjæringer og behov for sikringstiltak.

73 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap OPPFØLGING I REGULERINGSPLAN Aktuelle tema i reguleringsbestemmelsene: Tilbakeføring/istandsetting av midlertidige anleggsområder. Areal som er egnet til landbruk skal tilstrebes en helning med maks. 1:8. Sikring av eksisterende terreng og vegetasjon.

74 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Landskap KILDER Referanser Nr Temanotat og arbeidsnotater 1 Asplan Viak, Formingsveileder for Kvithammar-Åsen 2 /Jernbaneverket, Planprogram, høringsutgave. E6 og Nordlandsbanen Stjørdal-Åsen 3, E6 Kvithammar Åsen. Kommunedelplan. Silingsprosess med valg av alternativer før KU Nr Annet grunnlagsmateriale NIJOS/Skog og landskap 2005: Nasjonale referansesystem for landskap Befaringer Workshops med forvaltningen

75 Region midt Ressursavdelingen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen