E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning

Transkript

1 Region midt Nord- Trøndelag Steinkjer kontorsted Naturmiljø E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport Asplan viak

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: KU-rapport KDP Kvithammar Åsen Naturmiljø Utgave/dato: 3 / 26. mar Arkivreferanse: - Oppdrag: Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kvithammar-Åsen Oppdragsleder: Birgitte Nilsson Fag: Analyse og utredning Tema: Naturmiljø Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Hallvard Holtung Asplan Viak AS Forsidebilde: Kjempealm i naturtypelokaliteten Holberga 1

3 FORORD Statens vegvesen har i samarbeid med Stjørdal og Levanger kommuner startet arbeidet med kommunedelplan (KDP) med tilhørende konsekvensutredning (KU) for prosjektet E6 Kvithammar - Åsen. Planområdet omfatter E6 mellom Kvithammar i Stjørdal kommune og Åsen i Levanger kommune. Nordlandsbanen i eksisterende trasé og lokalveiveisystemet som grenser inn til E6 inngår i planområdet. Statens vegvesen er tiltakshaver for planen og de to kommunene er planmyndighet. Statens vegvesen har overordnet ansvar for planprosjektet. Statens vegvesen og Jernbaneverket har utarbeidet et felles planprogram for E6 og Nordlandsbanen Stjørdal Åsen som er stedfestet i begge kommunene våren Jernbaneverket deltar i en koordineringsgruppe i prosjektet. Prosjektet er ett av flere delprosjekt som er satt i gang som følge av Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning vei/bane Trondheim Steinkjer. Hovedelementer i prosjektet: I henhold til Plan- og bygningslovens kapittel 4, 4.2 utarbeides konsekvensutredning for tiltaket. Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009 er lagt til grunn for arbeidet. Kommunedelplanen med KU skal omfatte ny E6 på strekningen med tilhørende beskrivelse av arealbehov for eventuelle større deponiområder for benyttelse i anleggsfasen, samt nødvendige fagrapporter for bl.a. ROS-analyse, Risikovurdering, ANSLAG, geologi og geoteknikk. I tillegg utarbeides det en overordnet formingsveileder der hovedfokus er en landskapsstudie vedrørende landskapsrom, fjernvirkning og reiseopplevelse tilpasset dette plannivået. Målsettingen med utredningsarbeidet er å bli enige om ett anbefalt alternativ som skal videreføres i reguleringsplanfasen. Det er lagt vekt på en prosess som involverer kommunene og som sikrer eierskap til anbefalt løsning hos planmyndighet og hos tiltakshaver fra en tidlig fase i prosjektet. Dette dokumentet er en av flere temarapporter som i en senere fase i prosjektet vil inngå i en samlet konsekvensutredning for kommunedelplanene. Temarapporten for naturmiljø er utarbeidet av fagansvarlig Rein Midteng. Hos Statens vegvesen Region midt har Bernt Arne Helberg ledet arbeidet med kommunedelplaner og tilhørende konsekvensutredning. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av Asplan Viak AS med Birgitte Nilsson som oppdragsleder. Ingrid Sæther er disiplinleder for kommunedelplan og konsekvensutredninger, og Jostein Rinbø er disiplinleder for teknisk plan. Plan- og utredningsarbeidet har pågått siden januar Trondheim, 01/12/2014 Birgitte Nilsson Oppdragsleder Rein Midteng Temaansvarlig 2

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Delstrekning A (sør), Kvithammar Skatval... 6 Delstrekning B (Langstein - Vuddudalen)... 6 Delstrekning C (Vuddudalen-Åsen-Vassmarka) Tiltaksbeskrivelse Generelt Beskrivelse av aktuelle løsninger Utforming av ny E Om temautredningen Avgrensning av fagområdet Hensikten med temautredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Metode og datagrunnlag Generelt Kriterier for verdi Kriterier for omfang Konsekvenser Definisjon av tiltaks- og influensområdet Datagrunnlag beskrivelse og vurdering av Verdi Generelle naturforhold Verdivurdering delstrekning A Kvithammar-Skatval (Stjørdal kommune) Verdivurdering delstrekning B Langstein-Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) Verdivurdering delstrekning C Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Omfang og konsekvensvurdering av delstrekningene Delstrekning A (sør) Kvithammar - Skatval Delstrekning B (Langstein - Vuddudalen) Delstrekning C (Vuddudalen Åsen Vassmarka) samlet konsekvensvurdering Konsekvensvurdering av alternativene

5 7 Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Hensyn og avbøtende tiltak i anleggsperioden Hensyn og avbøtende tiltak i driftsfasen Forslag til miljømål Usikkerheter Kilder Skriftlige kilder Internettkilder Muntlige kilder

6 0. Sammenstilling og sammendrag Metode Verdi Hensikten med utredningen er å dokumentere naturverdiene og konsekvensene i influensområdet til de enkelte veialternativene. Utredningen skal først og fremst bygges på eksisterende kunnskap. Første trinn i en konsekvensutredning omfatter verdsetting av verdifulle naturmiljø og lokaliteter/områder. Viktigste metodikk for verdsetting, er metodikk for kartlegging og verdsetting av naturtypelokaliteter som er beskrevet i DN-håndbok 13 (DN 2007). Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokaliteter blir verdsatt til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktig), etter bestemte kriterier. I tillegg brukes metodikk for avgrensning og verdsetting av viktige viltområder som er beskrevet i DN-håndbok 11 (DN 2000). Hvilke viltarter som finnes i et område, og hvilken funksjon området har for disse, bestemmer vekting og verdsetting av viltlokalitetene. Kvaliteten på eksisterende viltområder og vilttrekk i Naturbase er ofte dårligere enn for naturtypelokalitetene da kvalitetssikringen er svakere for innleggelse, samtidig som kriteriene for verdisetting er uklare og delvis utdaterte. Dette medfører at man ikke ukritisk kan sammenligne verdiene mellom for eksempel viltområder/vilttrekk og naturtypelokaliteter. For eksempel er det faglig urimelig at et mange km2 stort vinterbeiteområde for elg, med middels verdi (B) har samme verdi som et godt avgrenset og faglig begrunnet område med edelløvskog med flere trua arter som også er gitt verdien B. Areal som er avgrenset som naturtypelokaliteter eller viltområder er gitt verdien middels eller stor verdi iht. Håndbok 140 fra Statens vegvesen. Omfang- og konsekvens I tillegg til negativt omfang og konsekvenser de forskjellige veialternativene har på verdilokaliteter (naturtypelokaliteter, vilttrekk, viltområder, MiS-områder og lokaliteter for rødlistearter), beslaglegger veialternativene også natur utenfor verdilokalitetene. Beslag av slikt areal gir dermed et økt negativt omfang. I tillegg er det betydelig potensial for at det finnes ikke - kartlagte verdilokaliteter som vil bli negativt påvirket av tiltaket. Slike beslag vil medføre økt negativt omfang i tillegg til de andre negative omfangene nevnt forut. Samtlige alternativer på alle delstrekninger er derfor i utgangspunktet oppjustert ett hakk på den negative delen av omfangs- og konsekvensskalaen. Med ett hakk menes feks oppjustering fra lite negativt til middels negativt, middels til stort negativt og liten-middels negativt til middels-stort negativt. Unntaket er om omfanget allerede er stort negativt som er øverst på omfangsskalaen eller om alternativet har en meget kort strekning som ikke går i tunnel. For konsekvens, er det gjort et faglig skjønn om usikkerhetsaspektet tilsier at man løfter konsekvens ett helt hakk eller et. Dette skjønnet er gjort hvor alternativet allerede er gitt stor, eller stor-meget stor negativ konsekvens pga. inngrep i verdiområder og annen natur. Det betyr at ytterligere inngrep i nye verdiområder som kunne bli oppdaget gjennom feltregistrering på hele strekningen, ikke automatisk ville medføre at nivået økes da det allerede er «høyt». Muligheten er klart større for at nyregistreringer medfører økning av konsekvens fra de lavere kategorier liten og middels negativ enn økning i fra en allerede høy konsekvensgrad stor eller stor-meget stor negativ konsekvens faktisk er. Under omfangsvurderingen av de enkelte alternativ, er det gitt noen vurderinger av mulig negativt omfang på områder som trolig kvalifiserer å være naturtypelokaliteter som ikke er sjekket i felt. Slike vurderinger er også tillagt noe vekt i rangeringen av de enkelte alternativ. Verdivurdering Største del influensområdet ligger i boreonemoral eller i sørboreal vegetasjonssone noe som medfører innslag av varmekjær flora. Grunnforholdene i influensområdet inneholder en del rike bergarter og marine avsetninger. Antallet naturtypelokaliteter er lavt, noe som mest sannsynlig skyldes manglende kartlegging. Det finnes nokså mange vilttrekk og viltområder, i 5

7 hovedsak vinterbeiteområder for elg. Naturverdiene i influensområdet varierer mellom ingen verdi (dyrka mark og utbygd areal) og liten verdi (areal uten verdilokaliteter) til areal med middels og stor verdi (verdilokaliteter). De største verdiene er knyttet til viktige naturtypelokaliteter. Det er pr. i dag usikkerhet knyttet til omfang av verdier som finnes innenfor influensområdet til den enkelte trasé. Influensområdet for anbaflt trasè bør derfor kartlegges mer grundig i neste planfase. Omfangs- og konsekvensvurdering Delstrekning A (sør), Kvithammar Skatval I praksis vil kun verdiområdet Holberga kunne bli berørt av alternativene 3 og 9. Samlet omfang for de enkelte alternativene: Alt.9 Alt.3 Alt.1, 2 og 10. Omfang for naturmiljø for alle alternativer for delstrekning A Delstrekning B (Langstein - Vuddudalen) Omfanget av negative inngrep på verdilokaliteter er begrenset. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet til verdi, omfangs- og konsekvensvurdering på et par av verdiområdene. Omfang for de enkelte alternativene: Alt.1, Alt.2,3,4,5 Alt.9 Omfang for naturmiljø for alle alternativer for strekning B i Stjørdal kommune. 6

8 Omfang for de enkelte alternativ: Alt.4, Alt. 5 Alt.9 Omfang for naturmiljø for alle alternativer for strekning B i Levanger kommune. Samlet omfang for de alternativene samlet på hele strekningen: Alt.1 Alt.2,3,4 Alt. 5, Alt.9 Omfang for naturmiljø for hele strekningen. Delstrekning C (Vuddudalen-Åsen-Vassmarka) Lokalitetene Bakken og Fossingelva blir nokså kraftig negativt påvirket av én av traséene. Ellers er påvirkningen på verdiområdene nokså liten. Omfang for de enkelte alternativ: Alt.6 Alt.7 og 8 Omfang for naturmiljø for alternativer for delstrekning C. 7

9 Konsekvensvurdering av alternativene Konsekvensvurderinger er oppsummert i tabellene 1 4. Se tabelltekst for informasjon. Tabell 1. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdene på delstrekning A. Samlet konsekvensvurdering inkluderer konsekvens for natur utenfor verdiområdene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad. Samtlige områder ligger i Stjørdal kommune. Veialternativ 4 8 er ikke aktuelle for denne delstrekningen. Verdinr. Verdiområde Verdivurdering Konsekvenser Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 9 Alt 10 1 Skatval kirke Stor Holberga Stor 0 0 -/-- --/ E6 litt nord for Kvithammar Stor E6 litt før Valstad Stor E6 sør for Forbordsaunet Stor E6 ved Nordset Stor Vestside av Forbordsfjellet Middels Samlet konsekvensvurdering Rangering Kommentar til tabell 1 Både alt.3 og 9 berører den høyt verdisatte verdilokaliteten Holberga slik at konsekvensgrad for begge alternativ blir stor negativ. Men Alt.9 beslaglegger klart mer verdifult part i med kjempealmer, og er derfor rangert som et dårligere alternativ. Alt.1 berører tre-fire potensielle naturtypelokaliteter og er et dårligere alternativ enn alt. 2 og 10. Alternativ 2 berører to potensielle naturtypelokaliteter og det er det samme som alt.10 og de er rangert likt. 8

10 Tabell 2. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdene på delstrekning B. Samlet konsekvensvurdering inkluderer konsekvens for natur utenfor verdiområdene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad. Veialternativ 6 8 og 10 er ikke aktuelle for denne delstrekningen. Lokaliteter som ikke er sjekket i felt er ikke vist med nummer på verdikartet. Verdinr. Verdiområder Kommune Verdivurdering Konsekvenser Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 9 Struka Stjørdal Middels - stor Steinshammaren Stjørdal Middels - stor Drogset Stjørdal Middels Fættenelva Levanger Stor Fætten - Vuddudalen Levanger Stor Høghåmmåren Levanger Middels - stor Drogset Stjørdal/Le vanger Middels Åsenfjord Levanger Middels Vuddudalen Levanger Middels Samlet konsekvensvurdering delstrekning B, Stjørdal /-- -/-- 0 Samlet konsekvensvurdering delstrekning B, Levanger -- -/-- - Samlet konsekvensvurdering delstrekning B /-- - Rangering delstrekning B Kommentar til tabell 2 På delstrekningen (begge kommuner) blir kun én verdilokaliet berørt (Struka). Verdien til denne er usikker. Alternativenes påvirkning på natur som ikke er avgrenset som verdilokaliteter og potensielle naturtypelokaliteter blir derfor i stor grad utslagsgivende på rangeringen av alternativene. Alle alternativer beslaglegger natur som har verdi selv om de ikke er verdisatt som verdilokaliteter og de beslaglegger natur hvor det potensielt finnes verdilokaliteter. Unntaket er alt.9 i Stjørdal kommune som der går i tunnel. I Levanger er det kun tunnelinnhogget som gir negativt omfang og alternativet er derfor det beste for natur i begge kommuner og samlet sett. Alt 5 har lang tunnelstrekning og er gitt liten til middels konsekvens og er nest beste alternativ. De andre alternativene gis alle middels negativ konsekvens på samlet konsekvensgrad, og alternativene 4 går igjennom begge kommuner og gir dermed i utgangspunktet større negativt omfang på natur enn alt.2-3 som kun går igjennom Stjørdal kommune. Alt.4 er gitt dårligst score og de samme er alt.1. Grunnen til at dårligst score også er gitt til alt.1, skyldes at alternativet i stor grad går i dagen. De er rangert likt da de har om lag samme strekning i dagen. 9

11 Tabell 3. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdene på delstrekning C. Samlet konsekvensvurdering inkluderer konsekvens for natur utenfor verdiområdene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad. Samtlige områder ligger i Levanger kommune. Veialternativ 1-5 og 9-10 er ikke aktuelle for denne delstrekningen. Verdinr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt 6 Alt 7 Alt 8 19 Hammervatnet naturreservat Stor Bakken Middels - stor Åsen kirke Middels - stor 0 22 Fossingelva Stor Nesvatn Middels-stor Følke Middels-stor Åsenfjord Middels Dullum Middels Samlet Konsekvensvurdering delstrekning C, Levanger ---/ Rangering delstrekning C Kommentar til tabell 3 På delstrekningen er alternativ 6 dårligste alternativ. Dette skyldes inngrep i verdiområdene Bakken og Fossingelva. Nest dårligst er alt.7 med inngrep i verdiområdet Stokkan. Det er en usikkerhet knyttet til verdiene av denne lokaliteten jf. beskrivelse i naturbase og manglende feltarbeid i forbindelse med konsekvensutredningen men verdiene er fasthold. Alt.8 er rangert som best selv om også dette alternativet er gitt stor negativ konsekvens. Alt.8 beslaglegger natur som har verdi selv om de ikke er verdisatt som verdilokaliteter og den beslaglegger natur hvor det potensielt finnes verdilokaliteter (som Stokkmyra). Den er derfor også gitt stor negativ konsekvens. Innslaget av potensielle naturtypelokaliteter tillegges ikke vekt ved rangering da inngrepet i kjente verdiområder er såpass forskjellig. Samtidig er potensialet for nye naturtypelokaliteter nokså likt for alle alternativene. 10

12 Tabell 4.Sammenstilling av total konsekvensgrad for de 9 veialternativene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad. Alternativ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Samlet konsekvensvurdering / / Rangering Alt 10 Kommentar til tabell 4 Veistrekningen er sammensatt av flere alternativer som i stor grad kan settes sammen uavhengige av hverandre. Det er derfor viktigere å fokusere på konsekvensgrad for hvert enkelt alternativ på hver delstrekning, enn på samla konsekvensvurdering av hvert enkelt alternativ. Alt.6 er vurdert som det dårligste for naturmiljø pga. negativ påvirkning på to verdilokaliteter. Nest dårligste er alt.9 som vil medføre et svært uhelding inngrep i verdilokaliteten Holberga. Alt.3 er vurdert som tredje dårligste alternativ. Det gir noe mindre negativ konsekvens på verdilokaliteten Holberga men den beslaglegger noe natur på delstrekning B. Med pga. lavere beslag på Holberga kommer det bedre ut enn alt.9. Alt.7 er vurdert lik som alt.9 ved at det nesten er gitt samme konsekvens ved inngrep i verdilokalitet og annen natur. Alt. 1 og 8 ligger i «midtsjiket» av alternativene ved lang dagstrekning med potensial for flere ukjente verdilokaliteter (for eksempel Stokkmyra for alt.8 og flere klare potensielle lokaliteter for alt.1 på delstrekning A) men uten beslag av kjente verdilokaliteter. De er gitt lik prioriterting selv om alt.1 har lavere konsekvensgrad. Men det høye antallet potensielle lokaliteter på delstrekning A er tillagt vekt og de er derfor plassert i samme kategori. Beste alternativ er alt.5 som ikke negativt vil påvirke noen kjente verdilokaliteter, samtidig som beslaget av annen natur er begrenset da den for det meste går i tunnel. Alt.10 er nest best ved at ingen verdiområder påvirkes men samtidig krysser den flere potensielle lokaliteter og er derfor rangert bak alt.5. Alt. 2 og 4 er vurdert likt. Ingen berører verdiområder men begge går igjennom en del områder med potensielle naturtypelokaliteter. Avbøtende tiltak Følgende hensyn og avbøtende tiltak er aktuelle for å redusere tiltakets konsekvens for naturmiljø. Flytting av tunnelinslaget på alternativene 3 og 9, på delstrekning A. Innslaget bør flytteslenger vest og lenger ned i terrenget slik at inngrep i naturtypelokaliteten Holberga unngås. Kartlegging av influensområdet til de alternativene som blir valgt. Oppmerking av naturtypelokaliteter. Det er viktig at naturtypelokaliteter merkes opp i felt og gjerdes inn slik at ikke maskiner og annleggsutstyr utilsiktet hensettes i slike. Inngjerding av hensynsone rundt alle gamle eller grove trær slik at verken trær eller røtter skades. Begrensning av anleggsarbeid rundt vilttrekk. Ved enkelte vilttrekk bør ikke anleggsarbeid foregå mellom kveld og tidlig morgen, slik at viltarter kan nytte trekkene når ikke anleggsarbeid pågår. Det er viktig at heller ikke maskiner og anleggsutstyr utilsiktet hensettes slik at disse kan miste sin funksjon. Sikring av naturtypelokalitetene gjennom planbestemmelsene, hvor hogst og tekniske inngrep forbys. Dette kan for eksempel gjøres ved å avgrense disse som hensynssoner. 11

13 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Planstrekningen starter ved Kvithammarkrysset i Stjørdal kommune og ender i Vassmarka nord for Åsen sentrum i Levanger kommune. Strekningen fra Kvithammarkrysset til Vassmarka er langs dagens E6 og er ca. 23 km lang. Planområdet er inndelt i 3 delstrekninger: Delstrekning A (sør): Kvithammar-Skatval-Langstein (Stjørdal kommune) Delstrekning B (midt): Langstein-Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) Delstrekning C (nord): Vuddudalen-Åsen-Vassmarka (Levanger kommune) Kort om de ulike delområdene: Kvithammar-Skatval-Langstein Jordbrukslandskapet på Skatval framstår som en halvøy ut i Trondhjemsfjorden med vid utsikt utover fjorden. Sentralt på Skatval ligger Arnstad, et mindre tettsted med boligområder, skole, barnehage, idrettsanlegg og butikker. I tillegg til sprest gårdsbebyggelse, danner E6, lokalveger og jernbanen linjer gjennom landskapet. Vestre Skatval (gravfelt) og Skatval kirkested samt gravfeltene på Holtan og Øvre Holtan utgjør viktige kulturminner/miljøer. Langstein Vuddudalen Fra Skatvallandet, runder E6 nordøstover mot Åsenfjorden og Fættenfjorden. Her oppleves landskapet som smalt og trangt. Langs fjorden og E6 ligger Langstein næringsområde med dypvannskai og næringsbygg Det er lite bebyggelse på strekningen og oppleves delvis som øde. Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Vuddudalen starter der Åsenfjorden slutter ved Fætta og går opp til Vudduaunet, der landskapet igjen begynner å åpne seg. Øverst i dalen vider dalen seg ytterligere ut, og det ligger små gårdsbruk inntil vegen ved Vudduaunet, Storsveet og Kleiva. Dalen er smal og trang med bratte sider, og det er nærføring mellom E6 og jernbanen. I dalbunnen renner elva Vulu. Ved Rydningen øverst i Vuddudalen gjør E6 en skarp sving mot nord og kommer ut i åpent jordbrukslandskap. Terrenget flater ut og åpner seg i et bølgende jordbrukslandskap med gårdstun og boligbebyggelse innover mot Åsen. Området ligger på et høyere nivå enn fjorden med Hammervatnet naturreservat i nord. Det sammenhengende kulturmiljøet på Åsen (Vang Hove Husby) har stor kulturhistorisk verdi. Vang kirkested fra middelalderen ligger strategisk til i terrenget og preger landskapet lokalt. Innenfor planområdet ligger også tettstedet Åsen. Både E6 og jernbanen går gjennom stedet og danner kraftige barrierer. Hovedtyngden av boligbebyggelsen ligger på sørøstsiden av jernbanen. Mellom jernbanen og E6 ligger servicefunksjoner, og nord for E6 ligger skole, idrettsanlegg mm. 12

14 Figur 1 Kart hele planområdet med alternativer og delstrekninger (med markert grense blå tykk strek for hver delstrekning). 13

15 Hovedkonsept og alternativer I henhold til planprogrammet er det ett hovedkonsept som skal utredes: Ny møtefri E6 med midtdeler, med to til tre felt. Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til 10 alternativer for konseptet. De 10 alternativene er fordelt mellom de tre delstrekningene A, B og C. For Skatval og delstrekning A foreligger det fem alternativer til vegtrasé. Fra Langstein og et stykke opp i Vuddudalen (delstrekning B) foreligger det to alternativer. Videre nordover fra Vuddudalen og nordover forbi Åsen (Alternativ C) foreligger det tre alternativer. Alternativene er ikke satt sammen til hele veglinjer fra start til slutt på planområdet, men det er mulig å kombinere alternativene på ulike måter. Det er funnet to mulige tilkoblingspunkter sør og nord for alternativ 4 og 5, for å kunne knytte de ulike alternativene langs strekningen sammen. De beste alternativene for de tre ulike delstrekningene vil til slutt kunne utgjøre en sammenhengende veglinje fra Kvithammar til Vassmarka. 1.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger Planområdet omfatter ny trasé for E6 mellom Kvithammar og Åsen. Det er ti alternative traséer som er utredet. Aktuelle traséer er vist på utbrettskart i vedlegg. 5 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Stjørdal kommune. 3 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Levanger kommune. Alternativene 4 og 5 strekker seg over kommunegrensa. Tabell 1 Beskrivelse av alternativene, delstrekning A, Kvithammar-Skatval-Langstein Delstrekning A: Kvithammar Skatval- Langstein Alt. Kort beskrivelse Lengde E6 (m) Vegen går parallelt langs 7000 m med eksisterende E6 til like ved Skatval kirke. ( m Alternativet omfatter på miljøtunnel på ca. 250 meter delstrekning forbi Skatval kirke. Nord for B) Skatval kirke går vegen i eksisterende E6. Lokalveg Total planlegges parallelt på veglengde vestsiden fra Skatval kirke = m opp til Tildra. Eksisterende 1 toplanskryss på Tildra oppgraderes. Nord for krysset går vegen i fjellskjæringen over eksisterende veg og inn i tunnel. Langsteindalen krysses på høy bru og føres deretter inn i ny tunnel. Alternativet avsluttes i skråningen (Langstein) over eksisterende veg. Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg (m) 0 m 0 m 5200 m ( m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 1800 m (+ 160 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 160 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 5200 m 14

16 2 3 9 Som i alternativ 1 fram til Skatval kirke, hvor vegen går ut av eksisterende trasé og inn i tunnel under Forbordsfjellet. Alternativet omfatter miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. Mellom Skatval kirke og tunnelpåhugget planlegges et nytt toplanskryss. Tunnelen kommer ut ved Langsteindalen hvor dalen krysses med høy bru og deretter tunnel, som i alternativ 1. Går raskt bort fra eksisterende E6 nord for Kvithammarkrysset i retning Forbordsfjellet, hvor veglinja først krysser Vollselva og jernbanen på ei større bru. Videre går veglinja i tunnel som kommer ut ved Langsteindalen, tilsvarende alternativ 1 og 2. Traséen går hovedsakelig i tunnel og det er minimalt behov for ny lokalveg. Alternativ 3 inkluderer nytt kryss i Langstein. Som alternativ 3, men lengre tunnel. Tunnelen kommer ut i Vuddudalen med tunnelpåhugg i nordenden på samme sted som for alternativ m ( m på delstrekning B) Total veglengde = 8765 m 4700 m ( m på delstrekning B) Total veglengde = 7515 m 5000 m ( m på delstrekning B) 2000 m (+1680 m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 3680 m 3300 m ( m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 4950 m 4030 m ( m tunnel på delstrekning B) 0 m (+ 230 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 230 m 470 m (+ 150 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 620 m 320 m (0 m bru på delstrekning B) 2900 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 2900 m 200 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 200 m 200 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total veglengde = 9050 m Total tunnellengde = 7630 m Total brulengde = 320 m Total lengde lokalveg = 200 m 15

17 10 Fra Kvithammarkrysset går alternativet rett nordover, og raskt utenfor eksisterende E6. Den krysser Vollselva og jernbanen på ei lang bru, før den går under grenda Hollan i tunnel (480 m). Videre passerer vegen på østsiden av Skatval kirke. Nord for kirken planlegges et toplanskryss, som for alternativ 2. Før traséen går inn i tunnel under Forbordsfjellet og går over i samme trasé som alternativ 2. Lite behov for lokalveg m 2450 m 290 m 400 m Tabell 2 Beskrivelse av alternativene, delstrekning B, Langstein-Vuddudalen Delstrekning B: Langstein - Vuddudalen Alt. Kort beskrivelse Lengde E6 (m) Vegen følger eksisterende 3800 m E6 inn i delstrekning B der den går inn i tunneler med mellomliggende korte dagstrekninger. Ved 1 Drogsetaune er tilkoblingspunktet til alternativ 4 og 5. 2 Kommer inn i tunnel frem til Steinshåmmaren der den går over i dagstrekning som videreføres i alternativ 4 eller 5. ( m på delstrekning A) Total veglengde = m 2765 m ( m på delstrekning A) Total veglengde = 8765 m Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg (m) 1800 m 160 m 0 m (0 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 1800 m 1680 m (+2000 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 3680 m (0 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 160 m 230 m (0 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 230 m (5200 m lokalveg på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 5200 m 0 m ( m lokalveg på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 2900 m 16

18 3 Kommer tunnel som går over i dagstrekning og bru ved Langsteindalen og kobler seg på alternativ 4 eller m ( m på delstrekning A) 1650 m ( m tunnel på delstrekning A) 150 m (+ 470 m bru på delstrekning A) 0 m (+ 200 m lokalveg på delstrekning A) Begynner der alternativ 1, 2 og 3 avsluttes. Ligger høyt i skråningen over dalen og jernbanen. Alternativet ligger i sidebratt terreng og går over i tunnel i den bratteste delen. Delvis høye fjellskjæringer. Alternativ 9 knyttes til alternativ 4 ved Fætten gård. Begynner som alternativ 4, men går i lengre tunnel. Veglinja kommer ut hvor dalen begynner å åpne seg, og unngår vanskelig og sidebratt terreng. Lang tunnel som går over til alternativ 4 ved Fætten gård. Total veglengde = 7515 m Total tunnellengde = 4950 m Total brulengde = 620 m 4200 m 1630 m 0 m 0 m 4200 m 3130 m 0 m 0 m 4050 m ( m på delstrekning A) 3600 m ( m tunnel på delstrekning A) 0 m (+ 320 m bru på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 200 m 0 m (+ 200 m lokalveg på delstrekning A) Total veglengde = 9050 m Total tunnellengde = 7630 m Total brulengde = 320 m Total lengde lokalveg = 200 m 17

19 Tabell 3 Beskrivelse av alternativene, delstrekning C, Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Delstrekning C: Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Alt. Kort beskrivelse Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes. Krysser Vuddudalen (elv, jernbane og eksisterende E6) på ei lang bru. Videre ligger veglinja parallelt og vest for eksisterende veg før den går inn i tunnel under Grenneåsen. Tunnelen kommer ut på vestsiden av Åsen sentrum og går mellom sentrum og Hammervatnet. Veglinja krysser flere eksisterende lokalveger. Det foreslås to kryss på strekningen; ett like etter kryssingen i Vuddudalen og ett ved Vassmarka. Ved Vassmarka kan eksisterende bru over E6 benyttes, evt. kan krysset legges nærmere Åsen i forbindelse med det regulerte industriområdet. Begynner som alternativ 6 med kryssing av Vuddudalen, men følger eksisterende E6 lengre nordover. Like sør for Åsen sentrum tar vegen av og ned i tunnel under Åsen sentrum, og går ut igjen ved Vassmarka. Det foreslås to kryss; ett sør for Åsen og ett ved Vassmarka hvor eksisterende bru helt nord i planområdet suppleres med ramper. Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes, og holder østsiden av Vuddudalen nordover. Dalen krysses der hvor dalen åpner seg og veglinja følger videre vestsiden av bekkedalen før den går ned i tunnel øst for Åsen sentrum og kommer ut ved Vassmarka. I dette alternativet er det planlagt to kryss; ett øverst i Vuddudalen (Vordalen) og ett ved Vassmarka (som alternativ 7). Lengde Tunnel E6 (m) (m) 7430 m 1150 m 7430 m 2170 m 7910 m 1870 m Bruer Lokalveg (m) (m) 410m 4000 m 310m 3900 m 0 m 400 m Det planlegges ut fra at jernbanen blir liggende der den er i dag, i eksisterende trasè. Utbedring av eksisterende E6: I henhold til planprogrammet er utbedring av eksisterende E6 et aktuelt alternativ som er et anbefalt konsept i KVU. Det er behov for tunnel på grunn av trangt og ulendt terreng i Vuddudalen og sør for Langstein. Alternativet vil grovt sett bestå av en kombinasjon av alternativ med en kobling mellom alternativ 7 og 6 sør for Åsen sentrum. Dimensjoneringsklassen krever at vegen bygges avkjørselsfritt med midtdeler. I tillegg har alle alternativene en eller flere tunneler. Dette fører til at det er behov for gjennomgående lokalvegløsninger for hele strekningen. I denne fasen er det ikke jobbet detaljert med et nytt fylkes-/lokalvegnett. Det er kun tegnet opp prinsipper for hvordan dette kan løses for alle alternativer. Kun nye lokalveger er skissert. Det er ikke vurdert hvilke eksisterende veger som evt. må oppgraderes for å kunne fungere som lokalveg til E6. For alternativene som innebærer bygging av nye korridorer, forslås eksisterende E6 som ny lokalveg. Dette gjelder for alternativ 3, 9, 4, 5, 8 og 10. Alternativ 1 og 6, og delvis 2 og 7, medfører utbygging av et omfattende nytt lokalvegnett. 18

20 På de neste sidene vises kart for de ulike delstrekningene med tilhørende alternativer inklusive nye kryss. Forslag til nytt lokalvegsystem er vist som nye smalere linjer med hvitt fyll. Linjer for lokalvegsystemer har samme farge som det tilhørende alternativet. 19

21 Figur 2 Oversikt over alternativer (1, 2, 3, 9 og 10) for delstrekning A (sør) Kvithammar-Skatval-Langstein, inkl. kryss og lokalveger 20

22 Figur 3 Oversikt over alternativer (4 og 5) for delstrekning B (midt) Langstein-Vuddudalen, inkl. kryss og lokalveger 21

23 Figur 4 Oversikt over alternativer (6, 7 og 8) for delstrekning C (nord) Vuddudalen-Åsen.Vassmarka, inkl. kryss og lokalveger 22

24 1.3 Utforming av ny E6 Dimensjoneringsklasse «H5 - «Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og 90km/t» skal legges til grunn for vegutformingen (Håndbok N100 Veg- og gateutforming, 2014). H5 har et tverrprofil som vist i figur 5, med tofeltsløsning og vegbredde 12,5meter: Figur 5 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5 Dimensjoneringsklassen tilsier at det skal være forbikjøringsstrekning minst pr 10. km. Fremtidig trafikkmengde er beregnet til å være tett oppunder øvre grense for denne dimensjoneringsklassen. Plassering av forbikjøringsfelt er ennå ikke bestemt, men for å sikre tilstrekkelig areal er det tegnet gjennomgående 3-felts veg på hele strekningen hvor vegen går i dagen. Det vil si at vegen kontinuerlig veksler mellom hvilken kjøreretning som har forbikjøringsfelt. Vegen vil da ha et tverrprofil som figur 6. Figur 6 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt 23

25 I henhold til håndbok N500 Vegtunneler skal tunnelen utformes med tunnelklasse E og tunnelprofil 2 x T9,5, altså en toløpstunnel, se figur 7. Figur 7 Tunnelprofil 2 x T9,5 Det er forutsatt at begge tunnelløp er utrustet for toveis trafikk. Bruene er planlagt med fire felt og bredde 21 meter, med et unntak for alternativ 1-3 for planlagte tunneler og bru som krysser Langsteindalen. Her ligger tunnelene så vidt nær bruen at en forskriftsmessig tilpasningssone mellom tofeltstunnel og firefeltsbru ikke kan etableres. Dette fører til at tunnelene ferdigstilles helt med firefeltstrafikk i to tunnelløp, og at det bygges to separate bruer tilpasset hvert tunnelløp. Det svært bratte terrenget og den dype kløfta som Langsteindalen utgjør, fører til at begge bruene bør bygges samtidig. Miljøtunnel Alternativ 1 og 2 skal vurderes med miljøtunnel forbi Skatval kirke. Miljøtunnelen er ment som et avbøtende tiltak for og rundt kulturmiljøet rundt Skatval kirke, både med hensyn til visuell påvirkning, tilgjengelighet og støy. Miljøtunnel vil være en stor miljøgevinst, som gjør at E6 vil være en vesentlig mindre barriere mellom tettstedet Skatval og Skatval kirke. Miljøtunnel vest for Skatval kirke vil være ca. 250 meter lang og vil gå ca. 80 meter fra inngjerdet kirkegård. Samtidig vil det kunne etableres atkomst fra lokalvegnettet til kirka oppå miljøtunnelen. Figur 8 Skisse på miljøtunnel forbi Skatval kirke 24

26 Miljøtunnelen tenkes utført som 2x2 felt, med tilsvarende kapasitet og sikkerhetsgrad som for fjelltunnelene. Dvs. at det planlegges for et 4-feltsprofil med skillevegg mellom de to retningene. Taket på tunnelen bør overfylles (slik det bl.a. er gjort i Tangtunnelen i Stjørdal). Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene for konsekvensanalysen. 25

27 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensning av fagområdet Temaet naturmiljø defineres i Statens Vegvesens Håndbok 140 som «naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer». Begrepet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologiske kvaliteter knyttet til disse» (Statens vegvesen 2006). Utredningen omhandler forekomster av forvaltningsmessig relevante forekomster av naturtypelokaliteter, viltområder, vilttrekk, MiS-områder, rødlistearter og andre arter som for eksempel rovfugl. 2.2 Hensikten med temautredningen Hensikten med utredningen er, først og fremst basert på eksisterende kunnskap, å dokumentere naturverdiene og konsekvensene i influensområdet til de enkelte veialternativene. 2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Naturmiljø og biologisk mangfold er et viktig tema i miljø og samferdselspolitikken. Et av flere strategiske mål er at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Naturmangfoldloven som ble vedtatt inneholder viktige prinsipper ( 4-5, 8-12) som skal sikre ivaretakelse av viktig natur og biologisk mangfold. Spesielt viktig i et planarbeid er om kunnskapsgrunnlaget, føre-var prinsippet, truede arter og truede naturtyper. 26

28 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Generelt Planområdet er delt inn i tre delstrekninger med til sammen ni alternativer. Konsekvensutredningen omfatter hver av alternativene. 3.2 Kriterier for verdi Første trinn i en konsekvensutredning omfatter verdsetting av verdifulle naturmiljø og lokaliteter/områder. Viktigste metodikk for verdsetting, er metodikk for kartlegging og verdsetting av naturtypelokaliteter som er beskrevet i DN-håndbok 13 (DN 2007). Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokaliteter blir verdsatt til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktig), etter bestemte kriterier. I tillegg brukes metodikk for avgrensning og verdsetting av viktige viltområder som er beskrevet i DN-håndbok 11 (DN 2000). Hvilke viltarter som finnes i et område, og hvilken funksjon området har for disse, bestemmer vekting og verdsetting av viltlokalitetene. Kvaliteten på eksisterende viltområder og vilttrekk i Naturbase er ofte dårligere enn for naturtypelokalitetene da kvalitetssikringen er svakere for innleggelse, samtidig som kriteriene for verdisesetting er uklare og delvis utdaterte. Dette medfører at man ikke ukritisk kan sammenligne verdiene mellom for eksempel viltområder/vilttrekk og naturtypelokaliteter. For eksempel er det faglig urimelig at et mange km2 stort vinterbeiteområde for elg, med middels verdi (B) har samme verdi som et godt avgrenset og faglig begrunnet område med edelløvskog med flere trua arter som også er gitt verdien B. Areal som er avgrenset som naturtypelokaliteter eller viltområder er gitt verdien middels eller stor verdi iht. Håndbok 140 fra Statens vegvesen. En rekke faktorer er viktige for verdsetting av naturmiljøet. Spesielt viktig er leveområder for rødlistede arter. Andre viktige verdsettingskriterier er sjeldenhet, artsrikdom, biologisk funksjon, størrelse og velutviklethet om naturtypen er i tilbakegang eller om den er rødlistet. Rødlistekategorier referert i rapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Kålås m.fl. 2010). Oftest medfører funn av rødlistearter i høye kategorier (VU, EN, CR) at det avgrenses naturtypelokaliteter eller viltområder. Funn av nær trua (NT) arter kan også medføre avgrensning av slike. I Håndbok 140 er det brukt egne kriterier for verdsetting av naturmiljø (tabell 2). Verdsettingen er av revisjonskomiteen (2014) foreslått endret ved at naturtypelokaliteter i verdikategori B (viktig) er gitt verdien stor verdi. 27

29 Tabell 8. Kriterier for verdsetting av naturmiljø etter Håndbok 140 (delvis tilpasset høringsversjonen). Områdetype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtypelokaliteter Områder uten naturtypelokaliteter Områder med arts og individmangfold Viltområder Viktige vannmiljø for biologisk mangfold Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. Områder uten prioriterte naturtyper. Naturtypelokaliteter i verdikategori C (DN 2007). Leveområder for arter i kategoriene nær truet (NT) eller datamangel (DD). Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. Prioriterte naturtyper i verdikategori B eller C. Naturtypelokaliteter i verdikategori A og B (DN 2007). Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) og sårbar (VU). Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Prioriterte naturtyper i verdikategori A. Verdi- og omfang er vurdert for følgende nivåer: (i) enkeltlokaliteter. Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurdering settes langs en tredelt skala: Liten Middels Stor Kriterier for omfang Trinn 2 i en konsekvensutredning omfatter tiltakets omfang. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de enkelte lokalitetene og naturen forøvrig. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Omfang vurderes for de samme miljøer/områder som er verdivurdert. Kriterier for fastsettelse av omfang etter HB 140 er vist i tabell 3. 28

30 Tabell 9. Kriterier for bedømming av omfang etter HB 140. Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekstog levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Middels negativt omgang Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Stort negativt omfang Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhen ger. Tiltaket vil i stor grad redusere art s-mangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekstog levevilkår. Omfanget begrunnes ut fra kriteriene i tabell 2, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang: Stort negativt Middels negativt Negativt Intet Positivt Middels positivt Stor positivt I I tillegg til negativt omfang og konsekvenser de forskjellige veialternativene har på verdilokaliteter (naturtypelokaliteter, vilttrekk, viltområder, MiS-områder og lokaliteter for rødlistearter), beslaglegger veialternativene også natur utenfor verdilokalitetene. Beslag av slikt areal gir dermed et økt negativt omfang. I tillegg er det betydelig potensial for at det finnes ikke - kartlagte verdilokaliteter som vil bli negativt påvirket av tiltaket. Slike beslag vil medføre økt negativt omfang i tillegg til de andre negative omfangene nevnt forut. Samtlige alternativer på alle delstrekninger er derfor i utgangspunktet oppjustert ett hakk på den negative delen av omfangs- og konsekvensskalaen. Med ett hakk menes feks oppjustering fra lite negativt til middels negativt, middels til stort negativt og liten-middels negativt til middels-stort negativt. Unntaket er om omfanget allerede er stort negativt som er øverst på omfangsskalaen eller om alternativet har en meget kort strekning som ikke går i tunnel. For konsekvens, er det gjort et faglig skjønn om usikkerhetsaspektet tilsier at man løfter konsekvens ett helt hakk eller ei. Dette skjønnet er gjort hvor alternativet allerede er gitt stor, eller stor-meget stor negativ konsekvens pga. inngrep i verdiområder og annen natur. Det betyr at ytterligere inngrep i nye verdiområder som kunne bli oppdaget gjennom feltregistrering på hele strekningen, ikke automatisk ville medføre at nivået økes da det allerede er «høyt». Muligheten er klart større for at nyregistreringer medfører økning av konsekvens fra de lavere kategorier liten og middels negativ enn økning i fra en allerede høy konsekvensgrad stor eller stormeget stor negativ konsekvens faktisk er. 29

31 Det må for omfang også skilles mellom påvirkninger i anleggsfasen og i driftsfasen. Under omfangsvurderingen av de enkelte alternativ, er det gitt noen vurderinger av mulig negativt omfang på områder som trolig kvalifiserer å være naturtypelokaliteter som ikke er sjekket i felt. Slike vurderinger er også tillagt noe vekt i rangeringen av de enkelte alternativ. 3.4 Konsekvenser Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Sammenhengen mellom verdi, omfang og konsekvens framgår av konsekvensviften: Figur 9. Konsekvensviften. Etter Statens vegvesen, Håndbok 140 (HB 140) 30

32 Tabell 10. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Etter HB 140. Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ - - -/ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt 3.5 Definisjon av tiltaks- og influensområdet Influensområdet består av plan- eller tiltaksområdet, pluss et område omkring planområdet som kan bli påvirket av tiltak. Med tiltaksområdet menes områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet. Dette gjelder både areal som beslaglegges permanent og areal som inngår i det midlertidige anleggsområdet. Influensområdet varierer for de ulike kategoriene av naturmiljøtemaet. For naturtypelokaliteter på land, hvor verdier først og fremst er knyttet til planteliv, vil det oftest være begrenset påvirkning utenom der det gjennomføres tekniske inngrep og arealbeslag. Forurensning og endring av grunnvannsforhold kan i visse tilfeller tilsi at også lokaliteter i en større radius kan bli berørt. For dyreliv og verdier knyttet til vannmiljø vil det være nødvendig å vurdere påvirkning i en større radius omkring tiltaket. For vilt og ferskvannsforekomster kan sammenhengene mellom årsak og virkning være komplekse, og påvirkning kan finne sted i en stor radius omkring tiltaket. 3.6 Datagrunnlag Konsekvensutredningen av tema naturmiljø er i all hovedsak basert på eksisterende informasjon jf. kapitell 3.1. Usikkerhetene dette medfører er også omtalt i kap.8. Unntaket er to naturtypelokaliteter som er befart i felt og kvalitetssikret av Midteng I Naturbase ( finnes tidligere kartlagte naturtypelokaliteter, viltområder, samt noen artsfunn/leveområder for arter. Viktigste kilde til informasjon om arter som er funnet i influensområdet er Artskart (artskart.artsdatabanken.no). Fylkesmannens miljøvernavdeling er forespurt om de har data unntatt offentlighet, uten at slik data finnes. 31

33 4 BESKRIVELSE OG VURDERING AV VERDI 4.1 Generelle naturforhold Vegetasjonssoner Influensområdets sørligste deler, dvs. arealet sør for Tillertoppen, ligger i boreonemoral vegetasjonssone (Moen 1998). Foruten et lite område sørvest for Trondheim og et lite område på sørlige Fosen, er dette det eneste området i Trøndelag som karakteriseres som boreonemoral sone. Arealet mellom Tillertoppen og Hammervatnet ligger i sørboreal vegetasjonssone (Moen 1998), som også kun forekommer i de lavereliggende delene av Trøndelag. Berggrunn Berggrunnen (se figurer under) er en del av det såkalte Trondheimsfeltet. Berggrunnen er variert og veksler mellom kalkrike og sure bergarter som gråvakke, basalt, ryolitt, fylitt, sandstein og skifer (NGU 2014). De mer kalkrike bergartene dominerer arealmessig, selv om de mange steder er dårlig forvitret. Løsmasser De lavereliggende områdene nedenfor Tillertoppen, og i Åsen-området ligger under marin grense, og består av marine avsetninger.. Løsmassene i Vuddudalen-området er i hovedsak forvitringsmasser. Figur 10. I naturtypelokaliteten Holberga dominerer kalkrikt skredmateriale. Lokaliteten har mange grove almetrær. 32

34 Figur 11. Planområdet domineres i stor grad av bergarter som enten er kalkrike eller har innslag av baseioner (kalk) bergarter i form av fyllitt eller leirskifer (grønt og turkis) eller grønnstein (rødt). Hvite områder viser ikke berggrunnen men løsmassene, som i følge NGU består av morene, grus etc. Disse kan både være fattige og rike. Den rike berggrunnen gir et godt utgangspunkt for krevende flora og funga («soppflora»). Dette forsterkes delvis av en del forekomster av marine avsetninger. 33

35 Figur 12. Løsmassekart for det samme området som i figur 10. Marine avsetninger (blått og turkis) dominerer. 34

36 Figur 13. Bergartene i midtre deler av planområdet. Lysebrune områder er polymikt konglomerat, mao. forskjellige bergarter presset sammen. Disse kan både være rike og fattige. 35

37 Figur 14. Løsmasser i Vuddudalen-området er i stor grad forvitringsmateriale dannet på stedet.(kilde: 36

38 Figur 15. Planområdet domineres i stor grad av bergarter som enten er kalkrike eller har innslag av baseioner (kalk) bergarter i form av fyllitt eller leirskifer (grønt og grønt) eller grønnstein (rødt). Den rike berggrunnen gir et godt utgangspunkt for krevende flora og funga (soppflora). Dette forsterkes delvis av en del forekomster av marine avsetninger. 37

39 Figur 16. Løsmasser i Åsen-området er i stor grad dominert av marine avsetninger (Kilde: Verdivurdering delstrekning A Kvithammar-Skatval (Stjørdal kommune) Delstrekning A går mellom Kvithammar og Skatval, og ligger i Stjørdal kommune. Skatval: Jordbrukslandskapet på Skatval framstår som en halvøy ut i Trondhjemsfjorden. Mot øst ligger Forbordsfjellet. Landskapet danner en mosaikk av dyrka mark, naturlig vegetasjon og klynger med bebyggelse og gårdsbruk. Spredt i landskapet ligger små vegetasjonskledde koller som Heggjaberget, Arnstadåsen, Oppheimshåmmåren og Våttån som er den høyeste på 238 meter. Vollselven bukter seg gjennom landskapet med flere små sidebekker. E6, lokalveier og jernbanen danner linjer gjennom landskapet. Gårdene ligger spredt i landskapet. Kunnskapen om naturverdier på delstrekningen er begrenset og det er sannsynlig at det finnes flere uregistrerte naturtypelokaliteter. Den viktigste av de kjente naturtypelokalitetene, er kalkskogen på Holberga. Verdiene varierer mellom intet (dyrka mark og utbygd areal) via liten verdi (areal uten verdilokaliteter) til areal med middels og stor verdi (verdilokaliteter). Følgende verdilokaliteter er registrert innenfor influensområdet på delstrekningen. 38

40 Tabell 11. Oversikt over kjente verdsatte naturtypelokaliteter langs delstrekning A. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer i verdikartet. BN-id viser til lokalitetens id-nr. i Naturbase. ID BN-id Lokalitet I influensområdet til veialternativ 1 BN Skatval kirke 1,2, 2 BN Holberga 3, 9 Verdibegrunnelse Kirkegård med gamle løvtrær og steingjerde av kalkstein. Kalkrik edelløvskog i sørvendt rasmark. Rødlistearter inkl. kastanjelund-lav (VU) og klart potensial for flere arter. Verdi Miljødir. Verdi SVV Kilde B Stor Naturbase A Stor Naturbase Figur 17. Nedre deler av naturtypelokaliteten Holberga vil bli berørt om alternativene 3 eller 9 velges. De (mest) verdifulle delene av lokaliteten starter om lag 20 m ovenfor beitemarka der store almetrær overtar for ungt løvkratt. Potensielle naturtypelokaliteter Alt. 1, 3, 9 og 10 krysser Vollsdalen som sannsynlig kvalifiserer å være en naturtypelokalitet og trolig har den minimum verdi B-viktig da den er stor og inntak. Alt. 1 passerer et nytt bekkedrag/ravine like før miljøtunnelinnslaget på vei nordover. Det er også mulig at dette er en naturtypelokalitet. Litt lenger nord er det ei mindre ravine/bekkedrag som er mer usikker om kvalifiser å være naturtypelokalitet. Lengst nord går alternativet igjennom en del hogd skog og vil påvirke et par MiS-områder i skog som har klart potensial for å være naturtyper (C-A-verdi). Alt. 2 er likt som alt.1 men berører ikke MiS-områdene i nord. Alt.10 berører Vollsdalen slik alt 9,3, og 1 også gjør. Den berører også ravina i Skatvalsbekken lenger nord som har potensial å være naturtypelokalitet. Den berører så noe skog i Skatvalskrysset hvor potensialet for naturtypelokaliteter er usikkert. 39

41 Tabell 12: Oversikt over vilttrekk og viltområder innenfor influensområdet for delstrekning A. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. BN-id viser til lokalitetens id-nr. i Naturbase. Lokalitet BA vises ikke i verdikartet. ID BN-id Lokalitet I influensområdet til veialternativ 3 4 BA BA BA BA BA BA BA E6 litt nord for Kvithammar E6 litt før Valstad E6 sør for Forbordsaunet E6 ved Nordset Vestside av Forbordsfjell et 1,2,3,9 1,2 Verdibegrunnelse Vilttrekk for elg og rådyr mot de lavereliggende strøk på Skatval (Vikanåsen). Vilttrekk for elg og rådyr mot de lavereliggende strøk på Skatval (Vikanåsen). Verdi Miljødir. Verdi SVV Kilde B Stor Naturbase B Stor Naturbase 1,2 Elgtrekk B Stor Naturbase 1,2 Elg- og rådyrtrekk B Stor Naturbase 2, 10 Vinterbeiteområde for elg C Middels Naturbase 40

42 Figur 18. Verdikart på delstrekning A. 4.3 Verdivurdering delstrekning B Langstein-Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) Delstrekning B går mellom Langstein og Vuddudalen, i Stjørdal og Levanger kommuner. Strekningen omfatter i hovedsak fjordlandskapet ved Åsenfjorden. Terrenget stiger bratt opp fra fjorden og opp til Tjurramyrhaugen og Kvitberga. Fjellsidene er bratte og skogkledde. Fjorden er åpen mot vest før den smalner inn og avslutter sitt løp i Fættenfjorden i øst. Elven Vulu har sitt utløp her. Vuddudalen starter der Åsenfjorden slutter ved Fætta og går opp til Vudduaunet der landskapet igjen begynner å åpne seg. Øverst i dalen vider dalen seg ytterligere ut. Dalen er smal og trang med bratte sider. I dalbunnen renner elva Vulu. Verdiene varierer mellom intet (dyrka mark og utbygd areal) via liten verdi (areal uten verdilokaliteter) til areal med middels og stor verdi (verdilokaliteter). De mest interessante områdene finnes i naturtypelokaliteten Fætten Vuddudalen, og ligger utenfor planområdet, men innenfor influensområdet. STJØRDAL KOMMUNE Følgende verdilokaliteter er registrert innenfor delstrekningens influensområde: Tabell 13. Oversikt over kjente verdsatte naturtypelokaliteter langs delstrekning B i Stjørdal kommune. BN-id viser til lokalitetens id-nr. i Naturbase. BN-id Lokalitet I influensområdet til veialternativ Verdibegrunnelse Verdi Miljødir Verdi SVV Kilde BN Trøgården og Yttergården under Drogsetaunet 1,2,3 Befaring i 2014 viser at området ikke kvalifiserer til å være naturtypelokalitet, og at avgrensningen i Naturbase er feil. - Ingen Naturbase og egen befaring 41

43 Figur 19. Lokaliteten Trøgården og Yttergården under Drogsetaunet består av skog, og ikke naturbeitemark som angitt i Naturbase. På de delene hvor alternativene går i dagen ble det ikke funnet grunnlag for avgrensning av naturtypelokaliteter. Tabell 14. Oversikt over andre potensielle naturtypelokaliteter langs delstrekning B i Stjørdal kommune. Disse er ikke sjekket i felt, hvilketmedfører at verdien er usikker. Lokaliteten er derfor ikke vist i verdikartet. Lokalitet I influensområdet til veialternativ Struka 1 Steinshammaren 1,2,3 Verdibegrunnelse MiS-område av typen rik bakkevegetasjon Funn av granbendellav (VU) fra Usikker lokalisering. Antatt verdi Miljødir C - A B - A Antatt verdi SVV Middelsstor Middelsstor Kilde/status Naturbase (MiS-base). Artskart Tabell 15. Oversikt over vilttrekk og viltområder innenfor influensområdet for delstrekning B i Stjørdal kommune. Viltområder vises ikke i verdikartet. BN-id viser til lokalitetens id-nr. i Naturbase. BN-id Lokalitet I influensområdet til veialternativ Verdibegrunnelse Verdi Miljødir. Verdi SVV Kilde BA Drogset 1,2,3 Vinterbeite for elg C Middels Naturbase 42

44 LEVANGER KOMMUNE På delstrekningen er det registrert følgende verdilokaliteter innenfor influensområdet: Tabell 16. Oversikt over verdsatte naturtypelokaliteter langs delstrekning B i Levanger kommune. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. BN-id viser til lokalitetens id-nr. i Naturbase. ID BN-id Lokalitet I influensområdet til veialternativ 8 BN Fættenelva 4, 5 7 BN Fætten- Vuddudalen Ingen Verdibegrunnelse Sjøørretvassdrag og noe gyting av laks Stort område med næringskrevende og varmekjære treslag. Stort potensial for rødlistede sopp. Verdi Miljødir. Verdi SVV Kilde B Stor Naturbase B Stor Naturbase Tabell 17. Oversikt over andre potensielle naturtypelokaliteter langs delstrekning B i Levanger kommune. Disse er ikke sjekket i felt og vises derfor ikke i verdikartet. Lokalitet I influensområdet til Verdibegrunnelse veialternativ Høghåmmåren 4 MiS-område av typen rik bakkevegetasjon Antatt verdi Antatt verdi Kilde Miljødir. SVV C - A Middels-stor Naturbase / MiSbase Tabell 18: Oversikt over vilttrekk og viltområder innenfor influensområdet for delstrekning B i Levanger kommune. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer i verdikartet. Viltområder vises ikke på verdikartet. BN-id viser til lokalitetens id-nr. i Naturbase. ID BN-id Lokalitet I influensområdet til veialternativ Verdibegrunnelse Verdi Miljødir. Verdi SVV Kilde - BA Drogset 1,2,3 Viktig, snøfattig vinterbeite for elg. C Middels Naturbase og elglag - BA Åsenfjord 4,5 9 BA Vuddudalen 4,5 Mangler. Del av 29 km 2 stort beiteområde for elg. Trekkvei for gaupe, elg m.m. B Stor Naturbase B Stor Naturbase Potensielle naturtypelokaliteter Potensialet for naturytpelokaliteter på strekningen er først og fremst knyttet til skog og antallet potensielle er korrelert med hvor lang dagstrekning de forskjellige alternativ har. Av skog vurderes det som at det både er potensial for lokaliteter knyttet til gammelskog, kalkskog og regnskog/oseanisk granskog. 43

45 Figur 20. Verdikart på delstrekning B. 4.4 Verdivurdering delstrekning C Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Delstrekningen går mellom Vuddudalen til Åsen og Vassmarka. Ved Rydningen øverst i Vuddudalen gjør E6 en skarp sving mot nord og kommer ut i åpent jordbrukslandskap. Terrenget flater ut og åpner seg i et bølgende jordbrukslandskap innover mot Åsen. Området ligger på et høyere nivå enn fjorden og det store Hammervatnet i nord. Landskapet avgrenses av åsen (Høgklimpen) på andre siden av Hammervatnet i nord, og av den bratte fjellveggen opp mot Stokkvola i sørøst. I øst er det flere myrområder, med Stokkmyra (potensiell naturtypelokalitet) som den største. Fra Stokkmyra renner Vulu i skogen langs foten av Stokkvola vestover mot Vuddudalen. Verdiene varierer fra ingen verdi (dyrka mark og utbygd areal) og liten verdi (areal uten verdilokaliteter) til areal med middels og stor verdi (verdilokaliteter). I nord ligger Hammervatnet naturreservat som er på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt verdifulle våtmarksområder. 44

46 Følgende verdilokaliteter er registrert innenfor delstrekningens influensområde: Tabell 19. Oversikt over verdsatte naturtypelokaliteter og naturreservat innenfor influensområdet til delstrekning C i Levanger kommune. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. BN-id viser til lokalitetens id-nr. i Naturbase. ID BN-id Lokalitet I influensområdet til veialternativ 8 BN Fættenelva 6,7,8 (lokalvei) 11 BN Stokkan 7 14 BN Fossingan, Åsen Hammervatnet 15 VV naturreservat Verdibegrunnelse Sjøørretvass-drag og noe gyting av laks Kalkrike sørvendte berg og naturbeitemark Verdi Miljødir. Verdi SVV Kilde B Stor Naturbase A Stor Naturbase 8 Dam C Middels Naturbase 6,7,8 Naturreservat og Ramsar-område A Stor Naturbase Tabell 20: Oversikt over andre potensielle naturtypelokaliteter langs delstrekning C i Levanger kommune. Disse er ikke sjekket i felt og vises derfor ikke verdikartet. Lokalitet I influensområdet til veialternativ Bakken 6 Verdibegrunnelse MiS-område av typen liggende dødved Antatt verdi Miljødir C-A Antatt verdi SVV Middelsstor Kilde Naturbase/ MiS-base Tabell 21: Oversikt over vilttrekk og viltområder innenfor influensområdet for delstrekning C i Levanger kommune. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer i verdikartet. Elgbeiteområder vises ikke på verdikartet. BN-id viser til lokalitetens id-nr. i Naturbase. ID BN-id Lokalitet I influensområdet til veialternativ 12 BA Åsen kirke 6 13 BA BA Fossingelva 6 Verdi-begrunnelse Overnattingsområde for div. flaggermusarter Elvemusling (VU), ål (CR) og overnattingsområde for skjeggflaggermus (DD). Verdi Miljødir. Verdi SVV Kilde B Stor Naturbase A Stor Naturbase - BA Nesvatn 6,7,8 Beiteområder for elg B Stor Naturbase 10 BA Følke 6,7,(8) - BA Åsenfjord 4,5 Trekkområde for elg, gaupe (VU), rådyr Mangler. Del av 29 km 2 stort beiteområde for elg. B Stor Naturbase B Stor Naturbase 16 BA Dullum 6,7,8 Trekkvei for elg og rådyr B Stor Naturbase Potensielle naturtypelokaliteter Potensialet for nye naturtypelokaliteter på strekningen er nokså stort da naturgrunnlaget er variert. Alt.6 og 7 går igjennom noen skogområder med potensial for lokaliteter knyttet først og fremst til kalkskog og kalkrike elementer i kulturlandskapet samt bekker/vassdrag. Alt.8. går noe mer i tunnel og innslaget av potensielle naturtypelokaliteter er kanskje noe mindre og med Stokkmyra som trolig største og skogområder i øst. 45

47 Figur 21. Verdikart på delstrekning C. 46

48 5 OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING AV DELSTREKNINGENE 5.1 Delstrekning A (sør) Kvithammar - Skatval Omfang- og konsekvensvurdering av kjente verdilokaliteter I praksis vil kun verdiområdet Holberga kunne bli berørt av alternativene 3 og 9. Om tunnelinnslaget flyttes noe mot vest, vil ikke lokaliteten bli påvirket. Tabell 22. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning A, alternativ 1. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 1 Skatval kirke Lokaliteten blir antageligvis ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 2 Holberga Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 3 E6 litt nord for Kvithammar Alternativet medfører liten eller ingen endring for eksisterende vilttrekk så sant eksisterende løsninger og viltkrysninger ivaretas. 4 E6 litt før Valstad Alternativet medfører liten eller ingen endring for eksisterende vilttrekk så sant eksisterende løsninger og viltkrysninger ivaretas. 5 E6 sør for Forbordsaunet Alternativet medfører liten eller ingen endring for eksisterende vilttrekk så sant eksisterende løsninger og viltkrysninger ivaretas. 6 E6 ved Nordset Alternativet medfører liten eller ingen endring for eksisterende vilttrekk så sant eksisterende løsninger og viltkrysninger ivaretas. 7 Vestside av Forbordsfjellet Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet påbeiteområdet. 47

49 Tabell 23. Omfangs og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning A,alternativ 2. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 1 Skatval kirke Lokaliteten blir antageligvis ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 2 Holberga Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 3 E6 litt nord for Kvithammar Alternativet medfører liten eller ingen endring for eksisterende vilttrekk så sant eksisterende løsninger og viltkrysninger ivaretas. 4 E6 litt før Valstad Alternativet medfører liten eller ingen endring for eksisterende vilttrekk så sant eksisterende løsninger og viltkrysninger ivaretas. 5 E6 sør for Forbordsaunet Alternativet medfører liten eller ingen endring for eksisterende vilttrekk så sant eksisterende løsninger og viltkrysninger ivaretas. 6 E6 ved Nordset Alternativet medfører ingen endring for eksisterende vilttrekk. 7 Vestside av Forbordsfjellet Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. Tabell 24. Omfangs og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning A,alternativ 3. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 1 Skatval kirke Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 2 Holberga Lokaliteten ligger rett over tunnelinnslaget og blir berørt.omfanget vil trolig være begrenset, særlig dersom innslaget flyttes litt lenger vest.. Middels liten negativ 3 E6 litt nord for Kvithammar Omfang: middels-lite negativt. Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 4 E6 litt før Valstad Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 5 E6 sør for Forbordsaunet Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 48

50 6 E6 ved Nordset Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 7 Vestside av Forbordsfjellet Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. Tabell 25. Omfangs og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning A,alternativ 9. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 1 Skatval kirke Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 2 Holberga Lokaliteten ligger umiddelbart over tunnelinnslaget og vil bli berørt, inkl. forekomster av «kjempealm». Middels-stor 3 E6 litt nord for Kvithammar Omfang: Middels-stort negativt. Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 4 E6 litt før Valstad Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 5 E6 sør for Forbordsaunet Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 6 E6 ved Nordset Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 7 Vestside av Forbordsfjellet Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet.. Tabell 26. Omfangs og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning A-alternativ 10. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 1 Skatval kirke Lokaliteten blir antageligvis ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 2 Holberga Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 3 E6 litt nord for Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i 49

51 Kvithammar forbindelse med veiutvidelse. 4 E6 litt før Valstad Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 5 E6 sør for Forbordsaunet Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 6 E6 ved Nordset Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 7 Vestside av Forbordsfjellet Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet.. I tillegg til det negative omfanget nevnt over, er også negativt omfang på potensielle naturtypelokaliteter tillagt en viss vekt (jf. verdikapitlet). Samlet omfang for de enkelte alternativene: Alt.9 Alt.3 Alt.1, 2 og 10. Omfang for naturmiljø for alle alternativer for delstrekning A 50

52 5.2 Delstrekning B (Langstein - Vuddudalen) Omfang-og konsekvensvurdering av kjente verdilokaliteter Omfanget av negative inngrep på verdilokaliteter er fraværende eller begrensa. Men det er klare usikkerheter knyttet til verdi og dermed omfangs- og konsekvensvurdering på et av verdiområdene. Stjørdal kommune Tabell 27. Omfangs og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning B, alternativ 1. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 9 Struka Lokaliteten ligger rett over tunnelinnslaget, og kan bli berørt, men omfanget vil være begrenset, og verdien er noe usikker. Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. Liten negativ/usikker Lite negativt pga. usikker verdi. 10 Steinshammaren Eksakt lokalisering er ikke kjent. Ukjent omfang. 11 Drogset Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. /usikker Tabell 28. Omfangs og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning B, alternativ 2,3,4 og 5. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 10 Steinshammaren Eksakt lokalisering er ikke kjent. Ukjent omfang. 11 Drogset Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. /usikker Tabell 29. Omfangs og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning B, alternativ 9. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 10 Steinshammaren Eksakt lokalisering er ikke kjent. Ukjent omfang. 11 Drogset Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. /usikker I tillegg til det negative omfanget nevnt over, er også negativt omfang på potensielle naturtypelokaliteter tillagt en viss vekt (jf. verdikapitlet). 51

53 Samlet omfang for de enkelte alternativene: Alt.1, Alt.2,3 Alt.4-5 Alt.9 Omfang for naturmiljø for alle alternativer for strekning B i Stjørdal kommune. Alt.9 går i tunnel og gir dermed intet negativt omfang. Alt. 4 og 5 går nesten utelukkende i tunnel og er gitt middels-lite negativt omfang. Levanger kommune Tabell 30. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning B-alternativ 4,5 og 9. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 13 Fættenelva Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 14 Fætten-Vuddudalen Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 15 Høghåmmåren Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 16 Drogset Lokaliteten vil i svært liten grad påvirke lokalitetens kvalitet og størelse. lite negativt omfang. 17 Åsenfjord Lokaliteten vil i svært liten grad påvirke lokalitetens kvalitet og størelse. lite negativt omfang. 18 Vuddudalen Veien blir liggende i tunnel der hvor vilttrekket er. I tillegg til det negative omfanget nevnt over, er også negativt omfang på potensielle naturtypelokaliteter tillagt en viss vekt (jf. verdikapitlet). 52

54 Samlet omfang for de enkelte alternativene: Alt.4, Alt. 5, Alt.9 Omfang for naturmiljø for alle alternativer for strekning B i Levanger kommune. Alt.9 går i tunnel og gir utover tunnelinnhogget ingen påvirkning og er gitt lite negativt omfang. Alt.5 har en klart lengre strekning i tunnel enn alt.4, slik at denne er gitt middels-lite negativt omfang. Samlet omfang for de alternativene samlet på hele strekningen: Alt.1 Alt.2,3,4 Alt. 5, Alt.9 Omfang for naturmiljø for hele strekningen. 53

55 5.3 Delstrekning C (Vuddudalen Åsen Vassmarka) Omfangs- og konsekvensvurdering av kjente verdilokaliteter Lokalitetene Bakken og Fossingelva blir nokså kraftig negativt påvirket av én av traséene. Fættenelva blir noe påvirket ved kryssing av elva, men om hensyn tas, vurderes det at påvirkningen blir begrenset. Påvirkningen på de andre verdiområdene er nokså liten. Tabell 31. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning C,alternativ 6. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 8 Fættenelva Elva blir påvirket ved krysning, men det antas at omfanget på sjøørret og laks kan tas hensyn til slik at omfanget vurderes å gi lite negativt omfang. Liten negativ 19 Hammervatnet naturreservat Omfang: lite negativt Reservatet blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. Det kan påregnes forstyrrelse i forbindelse med veibygging, men med avbøtende tiltak vil dette gi begrensa negativt omfang. Omfang: lite negativt Liten negativ 20 Bakken Lokaliteten ligger umiddelbart øst for veien og en kan regne med at den blir negativt berørt. Samtidig virker det sannsynlig at lokalieten er for snevert avgrenset (jf. flybilder) slik at lokaliteten blir direkte berørt. Stor negativ Omfang: stort negativt 21 Åsen kirke Lokaliteten blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. 22 Fossingelva Lokaliteten blir berørt av inngrep og arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. Det er også en klar fare for sedimentforurensning av vassdraget med negativ påvirkning på elvemusling, flaggermus, ål og annet liv i og rundt elva. Dette antas å gi stort negativ omfang. Stor neagtiv Omfang: stort negativt 23 Nesvatn Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. 24 Følke Trekket blir berørt av tiltaket. Omfanget avhenger av hvilke avbøtende tiltak som gjøres. Omfanget er pr. nå usikkert. Usikkert Usikkert omfang. 17 Åsenfjord Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. 25 Dullum Alternativet medfører ingen vesentlig endring i funksjonen eller kvalitet til trekket. 54

56 Tabell 32. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning C, alternativ 7. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 11 Stokkan Deler av lokalieten blir påvirket ved tunnelinnslaget. Verdien er usikker jf. beskrivelse i naturbase. Middels negativ Omfanget: Middels negativt 8 Fættenelva Elva blir påvirket ved krysning, men det antas at omfanget på sjøørret og laks kan tas hensyn til slik at omfanget vurderes å gi lite negativt omfang. Liten negativ 19 Hammervatnet naturreservat Omfang: Lite negativt Reservatet blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. Det kan påregnes forstyrrelse i forbindelse med veibygging, men med avbøtende tiltak vil dette gi begrensa negativt omfang. Omfang: Lite negativt. Liten negativ 22 Fossingelva Lokaliteten blir trolig ikke negativt berørt da veien vil gå i tunnel under elva. 23 Nesvatn Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. 24 Følke Vilttrekket blir berørt av tiltaket. Omfanget avhenger av hvilke avbøtende tiltak som gjøres. Omfanget er pr. nå usikkert. Usikkert Usikkert omfang. 17 Åsenfjord Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. 25 Dullum Alternativet medfører ingen vesentlig endring i funksjonen eller kvalitet til trekket. 55

57 Tabell 33. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning C, alternativ 8. ID Lokalitet Omfangsvurdering Konsekvens 8 Fættenelva Elva blir påvirket ved krysning, men det antas at omfanget på sjøørret og laks kan tas hensyn til slik at omfanget vurderes å gi lite negativt omfang. Liten negativ 19 Hammervatnet naturreservat Omfang: Lite negativt Reservatet blir ikke berørt av inngrep eller arealbeslag i forbindelse med veiutvidelse. Det kan påregnes forstyrrelse i forbindelse med veibygging, men med avbøtende tiltak vil dette gi begrensa negativt omfang Omfang: Lite negativt. Liten negativ 22 Fossingelva Lokaliteten blir trolig ikke negativt berørt da veien vil gå i tunnel under elva.. 23 Nesvatn Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. omfang. 24 Følke Trekket blir berørt av tiltaket. Omfanget avhenger av hvilke avbøtende tiltak som gjøres. Omfanget er pr. nå usikkert. Usikkert Usikkert omfang. 17 Åsenfjord Alternativet medfører ingen vesentlig endring i størrelse eller kvalitet på beiteområdet. 25 Dullum Alternativet medfører ingen vesentlig endring i funksjonen eller kvalitet på trekket. I tillegg til det negative omfanget nevnt over, er også negativt omfang på potensielle naturtypelokaliteter tillagt en viss vekt (jf. verdikapitlet). Samlet omfang for de enkelte alternativ: Alt.6 Alt.7 og 8 Omfang for naturmiljø for alternativer for delstrekning C 56

58 6 SAMLET KONSEKVENSVURDERING 6.1 Konsekvensvurdering av alternativene Kapitlet gir en oppsummering av konsekvenser for naturmiljø. Her presenteres de enkelte verdiområdene og alternativenes påvirkningsgrad på disse i ulike tabeller. Tabell 34. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdene på delstrekning A. Samlet konsekvensvurdering inkluderer konsekvens for natur utenfor verdiområdene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad. Samtlige områder ligger i Stjørdal kommune. Veialternativ 4 8 er ikke aktuelle for denne delstrekningen. Konsekvenser Verdinr. Verdiområde Verdivurdering Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 9 Alt 10 1 Skatval kirke Stor Holberga Stor 0 0 -/-- --/ E6 litt nord for Kvithammar Stor E6 litt før Valstad Stor E6 sør for Forbordsaunet Stor E6 ved Nordset Stor Vestside av Forbordsfjellet Middels Samlet konsekvensvurdering Rangering Kommentar til tabell 34 Både alt.3 og 9 berører den høyt verdisatte verdilokaliteten Holberga slik at konsekvensgrad for begge alternativ blir stor negativ. Men Alt.9 beslaglegger klart mer verdifult part i med kjempealmer, og er derfor rangert som et dårligere alternativ. Alt.1 berører tre-fire potensielle naturtypelokaliteter og er et dårligere alternativ enn alt. 2 og 10. Alternativ 2 berører to potensielle naturtypelokaliteter og det er det samme som alt.10 og de er rangert likt. 57

59 Tabell 35. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdene på delstrekning B. Samlet konsekvensvurdering inkluderer konsekvens for natur utenfor verdiområdene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad. Veialternativ 6 8 og 10 er ikke aktuelle for denne delstrekningen. Lokaliteter som ikke er sjekket i felt er ikke vist med nummer på verdikartet. Verdinr. Verdiområder Kommune Verdivurdering Konsekvenser Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 9 Struka Stjørdal Usikker Steinshammaren Stjørdal Middels - stor Drogset Stjørdal Middels Fættenelva Levanger Stor Fætten - Vuddudalen Levanger Stor Høghåmmåren Levanger Middels - stor Drogset Stjørdal/Le vanger Middels Åsenfjord Levanger Middels Vuddudalen Levanger Middels Samlet konsekvensvurdering delstrekning B, Stjørdal /-- -/-- 0 Samlet konsekvensvurdering delstrekning B, Levanger -- -/-- - Samlet konsekvensvurdering delstrekning B /-- - Rangering delstrekning B Kommentar til tabell 35 På delstrekningen (begge kommuner) blir kun én verdilokaliet berørt (Struka). Verdien til denne er usikker. Alternativenes påvirkning på natur som ikke er avgrenset som verdilokaliteter og potensielle naturtypelokaliteter blir derfor i stor grad utslagsgivende på rangeringen av alternativene. Alle alternativer beslaglegger natur som har verdi selv om de ikke er verdisatt som verdilokaliteter og de beslaglegger natur hvor det potensielt finnes verdilokaliteter. Unntaket er alt.9 i Stjørdal kommune som der går i tunnel. I Levanger er det kun tunnelinnhogget som gir negativt omfang og alternativet er derfor det beste for natur i begge kommuner og samlet sett. Alt 5 har lang tunnelstrekning og er gitt liten til middels konsekvens og er nest beste alternativ. De andre alternativene gis alle middels negativ konsekvens på samlet konsekvensgrad, og alternativene 4 går igjennom begge kommuner og gir dermed i utgangspunktet større negativt omfang på natur enn alt.2-3 som kun går igjennom Stjørdal kommune. Alt.4 er gitt dårligst score og de samme er alt.1. Grunnen til at dårligst score også er gitt til alt.1, skyldes at alternativet i stor grad går i dagen. De er rangert likt da de har om lag samme strekning i dagen. 58

60 Tabell 36. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdene på delstrekning C. Samlet konsekvensvurdering inkluderer konsekvens for natur utenfor verdiområdene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad. Samtlige områder ligger i Levanger kommune. Veialternativ 1-5 og 9-10 er ikke aktuelle for denne delstrekningen. Verdinr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt 6 Alt 7 Alt 8 11 Stokkan Stor Hammervatnet naturreservat Stor Bakken Middels - stor Åsen kirke Middels - stor 0 22 Fossingelva Stor Nesvatn Middels-stor Følke Middels-stor Åsenfjord Middels Dullum Middels Samlet Konsekvensvurdering delstrekning C, Levanger ---/ Rangering delstrekning C Kommentar til tabell 36 På delstrekningen er alternativ 6 dårligste alternativ. Dette skyldes inngrep i verdiområdene Bakken og Fossingelva. Nest dårligst er alt.7 med inngrep i verdiområdet Stokkan. Det er en usikkerhet knyttet til verdiene av denne lokaliteten jf. beskrivelse i naturbase og manglende feltarbeid i forbindelse med konsekvensutredningen men verdiene er fasthold. Alt.8 er rangert som best selv om også dette alternativet er gitt stor negativ konsekvens. Alt.8 beslaglegger natur som har verdi selv om de ikke er verdisatt som verdilokaliteter og den beslaglegger natur hvor det potensielt finnes verdilokaliteter (som Stokkmyra). Den er derfor også gitt stor negativ konsekvens. Innslaget av potensielle naturtypelokaliteter tillegges ikke vekt ved rangering da inngrepet i kjente verdiområder er såpass forskjellig. Samtidig er potensialet for nye naturtypelokaliteter nokså likt for alle alternativene. Tabell 37. Sammenstilling av total konsekvensgrad for de 9 veialternativene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad. Alternativ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 Samlet konsekvensvurdering / / Rangering Kommentar til tabell 37 Veistrekningen er sammensatt av flere alternativer som i stor grad kan settes sammen uavhengige av hverandre. Det er derfor viktigere å fokusere på konsekvensgrad for hvert enkelt alternativ på hver delstrekning, enn på samla konsekvensvurdering av hvert enkelt alternativ. Alt.6 er vurdert som det dårligste for naturmiljø pga. negativ påvirkning på to verdilokaliteter. Nest dårligste er alt.9 som vil medføre et svært uhelding inngrep i verdilokaliteten Holberga. Alt.3 er vurdert som tredje dårligste alternativ. Det gir noe mindre negativ konsekvens på verdilokaliteten Holberga men den beslaglegger noe natur på delstrekning B. Med pga. lavere beslag på Holberga kommer det bedre ut enn alt.9. Alt.7 er vurdert lik som alt.9 ved at det nesten er gitt samme konsekvens ved inngrep i verdilokalitet og annen natur. Alt. 1 og 8 59

61 ligger i «midtsjiket» av alternativene ved lang dagstrekning med potensial for flere ukjente verdilokaliteter (for eksempel Stokkmyra for alt.8 og flere klare potensielle lokaliteter for alt.1 på delstrekning A) men uten beslag av kjente verdilokaliteter. De er gitt lik prioriterting selv om alt.1 har lavere konsekvensgrad. Men det høye antallet potensielle lokaliteter på delstrekning A er tillagt vekt og de er derfor plassert i samme kategori. Beste alternativ er alt.5 som ikke negativt vil påvirke noen kjente verdilokaliteter, samtidig som beslaget av annen natur er begrenset da den for det meste går i tunnel. Alt.10 er nest best ved at ingen verdiområder påvirkes men samtidig krysser den flere potensielle lokaliteter og er derfor rangert bak alt.5. Alt. 2 og 4 er vurdert likt. Ingen berører verdiområder men begge går igjennom en del områder med potensielle naturtypelokaliteter. 60

62 7 AVBØTENDE TILTAK, MILJØMÅL OG VIDERE ARBEID 7.1 Hensyn og avbøtende tiltak i anleggsperioden Flytting av tunnelinslaget på alternativene 3 og 9, på delstrekning A. Innslaget bør flytteslenger vest og lenger ned i terrenget slik at inngrep i naturtypelokaliteten Holberga unngås. Kartlegging av influensområdet til de alternativene som blir valgt. Oppmerking av naturtypelokaliteter. Det er viktig at naturtypelokaliteter merkes opp i felt og gjerdes inn slik at ikke maskiner og anleggsutstyr utilsiktet hensettes i slike. Inngjerding av hensynsone rundt alle gamle eller grove trær slik at verken trær eller røtter skades. Begrensning av anleggsarbeid rundt vilttrekk. Ved enkelte vilttrekk bør ikke anleggsarbeid foregå mellom kveld og tidlig morgen, slik at viltarter kan nytte trekkene når ikke anleggsarbeid pågår. Det er viktig at heller ikke maskiner og anleggsutstyr utilsiktet hensettes slik at disse kan miste sin funksjon. 7.2 Hensyn og avbøtende tiltak i driftsfasen Sikring av naturtypelokalitetene gjennom planbestemmelsene, hvor hogst og tekniske inngrep forbys. Dette kan for eksempel gjøres ved å avgrense disse som hensynssoner. 7.3 Forslag til miljømål -Ingen naturtypelokaliteter skal bli negativt påvirket av tiltaket. -Kunnskapsgrunnlaget skal være så godt at alle naturtypelokaliteter i influensområdet til valgt trasé skal være kartlagt, verdsatt og avgrenset i felt av biolog. Dette inkluderer også kvalitetssikring av eksisterende naturtypelokaliteter der kunnskapsgrunnlaget er mangelfult eller ikke i henhold til dagens standard. -I fremtidige kommunedelplaner skal alle traséer kartlegges i felt av biolog slik at beslutningstagerne har et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag når endelig trasé skal velges. 61

63 8 USIKKERHETER Fylkesmannens miljøvernavdeling har godkjent utredningsnivået på denne kommunedelplanen. I henhold til naturmangfoldslovens 8 Kunnskapsgrunnlaget, er utredningen utført med grunnlag i kjent og tilgjengelig kunnskap om influensområdet. Det er i tillegg foretatt en kvalitetssikring og vurdering av konsekvens ved naturtypelokaliteter Trøgården/Yttergården og Holberga. Det er ikke stilt krav om nykartlegging og kvalitetssikring i felt av eksisterende datagrunnlag. Usikkerheter gjør at det ikke kan trekkes sikre konklusjoner, og det forutsettes derfor at det i neste planfase foretas kartlegging og registreringer, samt sikring av naturtypelokaliteter gjennom planbestemmelser og regulering av hensynssoner. Lokaliteter med høyest verdi skal prioriteres. På grunn av usikkerheter, er det i konsekvensutredningen valgt å oppjustere konsekvensgrad for enkelte alternativer, slik at Naturmangfolslovens 9 føre-var-prinsippet ivaretas. 62

64 9 KILDER 9.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2012. Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:15. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 480 s. Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Pedersen, A. og Nybakk, K. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok s. 9.2 Internettkilder Naturbase ( Artskart, Norges geologiske undersøkelser, Muntlige kilder Takk rettes til Geir Gaarder, Miljøfaglig utredning for innspill og diskusjoner knyttet til omfang. 63

65

66 Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen