Bærum Kommune. Byggteknisk befaringsrapport. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Byggteknisk befaringsrapport Utgave: 1 Dato:

2 Byggteknisk befaringsrapport 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Byggteknisk befaringsrapport Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Strandpromenade, Brambanis veg Oppdragsleder: Ragnhild Nessa Fag: RIB Skrevet av: Kvalitetskontroll: Maria Voigt Andreas Dørum

3

4 Byggteknisk befaringsrapport 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål Befaring Innsnevring av fyllingen Mur mellom Brambanis veg og elven Granittmur fra fasadeport i Rådhuset Trapp Anbefaling og konklusjon...14

5 Byggteknisk befaringsrapport 4 1 FORMÅL Asplan Viak er engasjert av Bærum kommune for å ruste opp den nordvestre strandpromenaden langs Sandvikselva. I den forbindelse er det foretatt en byggteknisk befaring av området mellom Rigmorbrygga, langs Brambanis veg og frem til Rådhuset. Ved Rådhuset skal bilveien flyttes cirka to meter nærmere Rådhuset noe som vil frigjøre plass til å utvide fortauet mot elven. Denne rapporten har to hovedformål: - Undersøke stabiliteten til støttemuren mellom Brambanis veg og elven, spesielt med tanke på å bygge en promenade/fortau som støtter seg på denne. - Vurdere stabiliteten til Rådhuset med tanke på utgraving av skråningen. Asplan Viak har foretatt befaringer av område. Støttemuren langs elven er besiktiget både fra elven og fra land. Tilstandsundersøkelsen er utført som en nivå 1 undersøkelse ihht NS 3424, dvs i utgangspunktet en visuell undersøkelse av konstruksjonene. Kun noen fasade- og plantegninger av Rådhuset er tilgjengelige, mottatt av kommunen. Det har ikke vært tilgjengelig teknisk dokumentasjon eller underlag for undersøkelsene av konstruksjonene. Figur 1: Delen av Brambanis veg nærmest Kalvøya som allerede har blitt oppgradert

6 Byggteknisk befaringsrapport 5 2 BEFARING 2.1 Innsnevring av fyllingen Oppmåling ble utført av Scan Survey den Per Bekkedahl og Maria Voigt var tilstede. Per dags dato er det en skråning mellom Brambanis veg og Rådhuset. Når veien flyttes to meter vil deler av trappen måtte flates ut, og den gjenværende delen vil bli brattere. I tillegg til at skråningen må flates ut, må det graves ytterligere 70 cm for å oppnå tilstrekkelig dybde til oppbygningen av den nye veien. For å vurdere om utgravingen vil ha betydning for Rådhusets stabilitet er det viktig å fastslå hvilken kote fundamentene ligger på. Fundamentdybden kommer imidlertid ikke frem av tegningene til Rådhuset. For å estimere hvilken kote fundamentet ligger på ble det derfor utført en befaring i kjelleren til Rådhuset. Formålet var å finne kjellerens laveste punkt. Her følger en oversikt over de laveste punktene som ble observert med tilhørende kotehøyde.

7 Byggteknisk befaringsrapport 6 Grunnmur, ved hjørnet av bygningen: 2,81 m Avsats i trapp: 2,67 m

8 Byggteknisk befaringsrapport 7 Nederst i trapp: 1,50 m Asfalt langs Brambanis veg: 1,34 m; 1,41 m; 1,49 m Grunnmur langs Rådhuset: 2,86 m Dørkarm i innkjørsel: 2,35 m Dørkarm 2,97 Toalett: 2,43 m

9 Byggteknisk befaringsrapport 8 Teknisk rom: 2,18 Lager: 2,29 m

10 Byggteknisk befaringsrapport 1 Figur 2: Tilstand til skråning under bygging I Figur 2 er tilstanden til skråningen under den mest kritiske delen av byggingen vist. Snittet ligger ved innkjøringen, da oppmålingene fra Scan Survey tilsier at det er her fundamentet ligger høyest over veien. To alternative utførelser av gravingen er vist, en heltrukken linje vise en skråning med en stigning på 1:2 mens den stiplede linjen viser en skråning med en stigning på 1:1,5, men med mer plass til veien. Den røde buen viser en antatt skjærsirkel, dvs linjen et eventuelt ras vil følge. Som vist av figuren har skråningen en relativt liten stigning. På bakgrunn av dette antas det at tilstanden til skråningen vil forbli stabil, selv under bygging. Det kreves en stabilitetsanalyse av en geotekniker for å kunne fastslå dette med sikkerhet.

11 Byggteknisk befaringsrapport Mur mellom Brambanis veg og elven En befaring av støttemuren ble foretatt av Preben Brekke Rotwitt og Maria Voigt Befaringen ble utført hovedsakelig langs vannkanten både fra vann og fra land. Muren består hovedsakelig av plastringsstein og granittsteiner der noen strekninger er støpt igjen. Diverse reparasjoner har blitt utført og resultatene er synlige. Flere rør stikker ut fra muren. Langs Rådhuset er det flere trær som kanskje skal fjernes i forbindelse med prosjektet og hvorvidt røttene holder sammen noe av muren er vanskelig å fastslå. Området strekker seg fra den eksisterende boardwalken, forbi Rådhuset og frem til bilbroen i Rådhustorget. Veien går også under to broer jfr. Figur 3. Vi har delt området opp i seks delområder der tilstanden for hvert delområde blir vurdert i det følgende.

12 Byggteknisk befaringsrapport 2 Figur 3: Oversikt over prosjektområdet med inndeling i delområder

13 Byggteknisk befaringsrapport Første del Denne delen begynner ved den eksisterende boardwalken ved Rigmor-brygga. Den består av store granittsteiner som er delvis støpt sammen. Noen steiner har sklidd helt ut slik at det øverste steinlaget tidvis krager ut og/eller henger fra mørtelen i toppen. Dette er tydelig under gangbroen ut til flytebryggen. Det ser ut til at muren har blitt forsøkt reparert med grov betong. Noen av disse reparasjonene er fortsatt synlige, andre har rast ut. Sprekker i sementen mellom granittsteinene. Steiner har rast ut og det er store hull i muren. Gangbro over til flytebrygge. Granitten henger fortsatt fast i mørtelet og krager ut. Overgang del 1/ del 2.

14 Byggteknisk befaringsrapport 4 Liten grop bak muren, rett bak overgangen Andre del Neste del er et støpt parti på ca. 9 m. Et rør stikker ut og det er to store støpeskjøter/sprekker. I delen av muren som er under vann stikker det armeringsjern ut. Dette tyder på at muren ikke har tålt belastningen og miljøet den har blitt utsatt for og bæreevnen kan være redusert. Støpt del. Oversikt

15 Byggteknisk befaringsrapport 5 Rør som stikker ut og støpeskjøt. Tydelig støpeskjøt/sprekk. Muren består av et fundament som stikker ut i vannet. Overdekningen er slitt bort og armeringen er godt synlig. Dette kan redusere bæreevnen til konstruksjonen. Sprekker i betong.

16 Byggteknisk befaringsrapport 6 Overgang del 2/ del 3. Tydelig skjøt Tredje del Kort parti som ligner på den første delen med store granittsteiner. Her har det også blitt reparert med en stor støpt stein med tilslag og grov betong. Oversikt over den tredje delen. Stor støpt stein med tilslag Fjerde del Her er det også et parti hvor muren har blitt støpt. Vegetasjonen stopper under broen. Under broen er det også et rør som stikker ut.

17 Byggteknisk befaringsrapport 7 Rør som kommer ut rett under broen. Støpeskjøt under broen. Avskalling og eksponert armering. Overgang del 4/ del Femte del Denne delen består av plastringsstein lagt i vinkel. Det er et parti som ligger under broen til E18.

18 Byggteknisk befaringsrapport 8 Dele under broen bestående av plastringsstein. Store trær som sannsynligvis binder sammen noen av steinene. Plastringsstein.

19 Byggteknisk befaringsrapport 9 Rør stikker ut i vannet. Rør stikker ut. Mye grov betong i overgang del 5/ del Sjette del Denne delen består av mur med store granittsteiner. Noen steder har det blitt fylt på med betong for å redusere gapet mellom steinene. Det er to landganger over til flytebryggen. På en del av strekningen er det også en mindre mur trukket ca én meter bak denne muren.

20 Byggteknisk befaringsrapport 10 Oversikt del 6. Gangbro over til flytebrygge hvor det har blitt støpt mellom steinene. Stor reparasjonsstein bestående av grov betong med tilslag. Gangbro over til flytebrygge.

21 Byggteknisk befaringsrapport 11 Steinene ligger på en forholdsvis rett linje. Rør som stikker ut. Enkelte steder er det gap mellom steinene. Kan redusere stabiliteten til muren. Rør ved vannkanten.

22 Byggteknisk befaringsrapport 12 Mørtel på toppen er brutt. Kan tyde på setninger. Overgang til brofundament. Rør stikker ut. Mindre mur bak hovedmuren. 2.3 Granittmur fra fasadeport i Rådhuset Tilstanden til muren mellom Brambanis vei og Rådhuset ble også vurdert. Denne er, som vist på bilde, i god stand.

23 Byggteknisk befaringsrapport 13 Granittmur foran Rådhuset. 2.4 Trapp Trappen ser ut til å være i god stand og kan gjerne beholdes. Fra den første satsen og oppover (som vist på bildet) kan trappen beholdes slik den er i dag. Traseen til delen av trappen nedenfor den første satsen vil måtte endres når veien flyttes. Utførelsesalternativ er vist i Figur 4. Figur 4: Ny trappetrasé

24 Byggteknisk befaringsrapport 14 3 ANBEFALING OG KONKLUSJON Skråningen mellom Rådhuset og Brambanis veg: Det anbefales at en geoteknikker foretar nødvendige vurderinger for å fastslå om skråningen vil holde seg stabil. Anbefalinger for de ulike delene av muren varierer. Del 1: Denne delen av muren er i dårligst stand. Det anbefales å forsterke denne, uavhengig av om prosjektet vil føre til ytterligere belastning. Dette kan gjøres ved å støpe en ny mur utenpå den eksisterende, eksempelvis ved hjelp av spunter. Eventuelt kan muren rives og erstattes med en grov steinplastring. Del 2, del 3, del 4: Dersom prosjektet fører til ytterligere belastning anbefales det at disse delene utbedres. Det kan innebære å erstatte muren med en grov steinplastring eller støpe en ny mur utenpå den eksisterende. Tilstanden med dagens belastning vurderes som stabil. Del 5: Delen består av plastringsstein. Det er mulig å føre fortauet på begge sider av brofundamentet. Hvis det er ønskelig å bygge promenaden over plastringssteinene anbefales det å fundamentere i vannet. Del 6: Denne delen har en estetisk verdi og fremstår som i god stand. Mørtellet på toppen er brutt, noe som kan tyde på at det har vært setninger. Muren virker stabil med dagens belastning, men hvorvidt den tåler ytterligere belastning er usikkert. Det anbefales ikke å belaste muren ytterligere. Trappen langs Rådhuset: Mesteparten av trappen kan beholdes, men traseen til den nederste delen må endres pga den nye kjøreveien. Kostnadene til de ulike anbefalingene er vanskelig å vurdere. Både støping i vann og spunting er betydelige inngrep. Kostnadene må sees i sammenheng med den jevnt over dårlige tilstanden til murene. Noen steder har muren blitt forsøkt reparert, men disse utbedringene har vist seg å være kortsiktige, og har blitt ødelagt. Det anbefales å fokusere på en langsiktig oppgradering av støttekonstruksjonene langs strandpromenaden og Brambanis veg. Konklusjon -Det anbefales at en geotekniker vurderer stabiliteten av massene utenfor Rådhuset før videre arbeid. -Det anbefales at del 1 av muren blir forsterket eller erstattet, uavhengig av om prosjektet fører til ytterligere belastning. -Det anbefales at del 2, del 3, del 4 og del 6 av muren blir forsterket eller erstattet dersom de skal belastes ytterligere. -Dersom promenaden skal gå langs vannkanten i del 5, anbefales det å fundamentere i vannet.