Prinsipper for ledelinjer

Transkript

1 Prinsipper for ledelinjer

2 Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater Ledelinjer Kunstige ledelinjer vs naturlige ledelinjer

3 Kunstige ledelinjer Ulemper: Kostbart å legge Vanskelig å drifte/vedlikeholde Komplisert å utforme på en helhetlig og god måte Hva skal de lede til? Vi vil ha flest mulig naturlige ledelinjer! De holder hele året.

4 Foto Statens vegvesen v/sigrid Hellerdal Garthe Naturlige ledelinjer gjennom parkområde i Stavanger. Kantsteinen gir både visuell og fysisk markering av gangarealet. Jevnt og sklisikkert dekke gir god tilgjengelighet.

5 Arendal, 9.des Snø og is ødelegger den naturlige ledelinja. Den har dårlig kontrast, både visuelt og taktilt. Dermed er den umulig å følge for synshemmede.

6 Arendal, 9.des Snødekket er jevnt og hardt, men burde vært strødd. I tillegg mangler ledelinjer for å markere holdeplass. Det skulle ha vært ledelinje fra lehus til kantstein (stoppmarkering for buss). På bildet fungerer kantsteinen som en naturlig ledelinje fra fortau til vegbane. Til høyre mangler ledelinje for å avgrense fortau.

7 Foto Statens vegvesen v/sigrid Hellerdal Garthe Belegget gir signal om at det er ferdsel av gående og syklende. Markeringen i midten fungerer som en ledelinje over det åpne området, med avgreininger til målpunkt til høyre og venstre. Den er lett å følge fordi den er av et annet materiale.

8 Det anbefales å bruke mest mulig naturlige ledelinjer. Kunstige ledelinjer brukes her: Foran gangfelt Viktige gangforbindelser i knutepunkt og til nøkkelfunksjoner i knutepunkt Stoppepunkt holdeplasser (lehus til bussdør) Andre åpne flater hvor det er naturlig å gå midt på.

9 Arendal, 9.des Snødekket er jevnt og hardt. Brøytekant (høyre) og kanstein (venstre) fungerer som naturlige ledelinjer. De avgrenser og definerer gang- og sykkkelvegen.

10 Foto Statens vegvesen v/per Arne Nilsen Nytt gangfelt i Tønsberg sentrum. Tydelige ledelinjer med bredt varselsfelt. Hver helle e 30x30 cm. Kantsteinen til høyre og venstre gir god avgrensning mot det beplantede arealet.

11 Foto Statens vegvesen v/sigrid Hellerdal Garthe Varselindikatorer mot jernbanelinja på Drammen stasjon. Siden det er liten kontrastforskjell mellom varselindikatorer og heller, er det lagt en hvit kantstein langs indikatoren. Det gir en fin ledelinje.

12 Foto Statens vegvesen v/ragnar Grøsfjeld På den nye kollektivterminalen på Skjelsvik i Telemark er det lagt ledelinjer mellom viktige målpunkt. Ved å legge alle stoppunktene til en kollektivøy, oppnås god oversikt og fin trygghetsfølelse, i tillegg til at avstandene minimeres for passasjerene.

13 Foto Statens vegvesen v/kristoffer Rein Markeringen på holdeplassen gir forutsigbarhet for hvor bussen stopper. 18 cm kantstein gir nærmest trinnfri innstigning. Bildet er fra Drammen.

14 Foto Statens vegvesen v/ragnar Grøsfjeld Tydelig kontrastfarge på kantstein og ledelinje gir et ryddig og oversiktelig inntrykk. Legg merke til at ledelinja fører til gangfeltet i bakkant.

15 Kunstige ledelinjer Tre ulike indikatorer: Retningsindikator Informasjonsindikator Varselindikator Bredde på hellene: Minimum 30 cm Lyshetskontrast K > 0,3 helst K > 0,5

16 Retningsindikator Oppmerksomhetsindikator

17 Varselindikator

18 Varselindikator Skal varsle om fare Eksempelvis: Kryssing av trafikkareal Nivåendringer som trapp, ramper eller usikrede kanter

19 Oppmerksomhetsindikator går på tvers av gangretning. Retningsindikator går langs gangretningen

20

21

22 Utforming av ledelinjer ved gangfelt med trykknapp

23 Utforming av ledelinjer ved holdeplass

24 I Porsgrunn kommune har det i flere år vært gjennomført et prosjekt som omhandler testing av ledelinjer i sentrum. Dette gir verdifull info om ulike typer ledelinjer, både legging, konstrastfarge og drift/vedlikehold. Rapporten er fra mai 2010.

25 Bildene viser ulike testfelt hvor de forskjellige ledelinjene er lagt. Foto: Porsgrunn kommune

26 Foto: Porsgrunn kommune

27 Drift/vedlikehold Porselenssteinen (over) har fått tydelige skader etter brøyting, mens støpejernshellene under har holdt seg fine. Steinen over/under er den samme, men med ulik alder. Konstrastfargen har forsvunnet i løpet av en vintersesong. Foto: Porsgrunn kommune

28 Kontrast Hvit betong Hvit porselen Aug 2007 Aug 2008 Mars 2009 Mars 2009 Foto: Porsgrunn kommune

29 Foto: Porsgrunn kommune Ledelinjene ble befart med representanter fra brukerorganisasjoner, produsenter og planleggere

30 Erfaringer Prosjektet viser at støpejernshellene kommer best ut. Porselen og betong er også godt egnet, men slites fort av vintervedlikehold.