Notat. Registrering av bussholdeplasser i Sørum kommune med hensyn på universell utforming og tilgjengelighet. Oktober 2011

Transkript

1 Notat Registrering av bussholdeplasser i Sørum kommune med hensyn på universell utforming og tilgjengelighet. Oktober 2011

2 2 Forord Sørum kommune, ved Plan- og utbyggingsseksjonen ba om tilbud på en gjennomgang og utarbeidelse av en rapport over tilstanden på bussholdeplassene i kommunen. Rådgivningsgruppen Civitas AS fikk i oppdrag å gjennomføre kartleggingen. Det har vist seg underveis at oppdraget er blitt mer omfattende og tidkrevende enn det som var grunnlag for opprinnelig plan for arbeidet; dels som følge av nytt og mer omfattende registreringsopplegg, som har gjort datainnsamlingen og behandlingen mer arbeidskrevende og dels fordi antallet holdeplasser i kommunen er betydelig større enn angitt i oppdragsbestillingen. Civitas har likevel gjennomført oppdraget i henhold til kontrakten. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Mona H. Larsen. Under arbeidet har det og vært kontakt med representanter for Unibuss, avdeling Lørenfallet og Ruter AS som har bidratt med informasjon, synspunkter og vurderinger. Hos Civitas er arbeidet utført av Torstein Teigland. Oktober 2011 Njål Arge Civitas AS

3 3 Innhold Forord 2 Innhold 3 Sammendrag 4 1 Innledning Bakgrunn - prosjektmålsetting Metode 5 2 Universell utforming Ansvarsforhold arbeidsdeling Krav til kjøretøy Krav til stoppested/holdeplass Universell utforming av stoppested/holdeplass Informasjon 11 3 Rutetilbudet - etterspørsel Rutetilbudet Antall trafikanter Vurdering av holdeplasslokaliseringen i forhold til viktige målpunkter 15 4 Forslag til tiltak Forslag til tiltak basert på viktighet og kostnad 16

4 4 Sammendrag Vårt inntrykk etter gjennomgangen av holdeplassene i kommunen er at det er mange mindre mangler som gir redusert tilgjengelighet, både på grunn av fysisk utforming, men og på grunn av manglende vedlikehold. Med et par unntak er ingen av stoppestedene bygget i henhold til de nye kravene som stilles til høystandardholdeplasser. Bussmateriellet er imidlertid nytt og utformet i tråd med kravene i Forskrift om utforming av motorvogn i løyvepliktig transport. Materiellet som nyttes i de ordinære rutene som trafikkerer Sørum tilfredsstiller kravene som stilles til universell utforming. Bussene er bygget som laventre-busser, og er utstyrt med lemmer som påstigningshjelpemiddel for rullestolbrukere. Bussene kan senkes ved stoppested for å lette på- og avstigning ( kneling ). De er også utstyrt med automatisk holdeplassannonsering med tale og innvendig elektronisk tavle. Tidtabeller og informasjon om rutetilbudet kan være vanskelig tilgjengelig på holdeplassene, da stolpene som tabellene er festet på veldig ofte er plassert så langt fra ventearealet og plattformene at det for rullestolbrukere vil være vanskelig å komme inntil. Det samme gjelder når de er festet inne i leskur og hvor benker hindrer adkomsten. I sin rapport om Status og mangler i 2011 bekrefter Ruter at inntrykket av stoppestedsinformasjonen i Sørum ikke er noe unntak i Osloregionen. Situasjonen er varierende. Informasjonen er ofte lite lesbar, henger for høyt eller det er hindringer for å komme inntil. Det kan gi problemer for rullestolbrukere og for synshemmede som må helt inntil for å kunne se. Vi har vurdert lokaliseringen av bussholdeplassene i forhold til funksjoner som alle bør kunne reise kollektivt til. Ut fra linjestruktur, aktuelt bussmateriell, lokaliseringen av og vegtilknytningen til de aktuelle institusjonene mener vi at dagens tilbud er godt tilpasset. Statistikk fra Ruter over antallet påstigende trafikanter per holdeplass i 2010 viser en variasjon fra ca. 120 påstigende en virkedag på bussterminalen ved Sørumsand stasjon til at det ved 10 holdeplasser i kommunen var færre enn en trafikant i snitt pr dag. Korrigeres for de 3 mest benyttede holdeplassene har de øvrige færre enn 5 påstigende i gjennomsnitt per dag. Som grunnlag for vurdering av investeringer i forbedret holdeplassstandard sier Ruter at prioriteringen bør baseres på vurderinger av nytte og kostnader for de enkelte stoppesteder og stasjoner. Passasjerer med funksjonsnedsettelser vil uansett måtte undersøke tilgjengelighet på forhånd, og det er derfor ikke nødvendig å ta linje for linje for å gi forutsigbarhet. Ruter mener derfor at ren nytte/kostnadsprioritering vil være mest effektiv. Dette prinsippet har vi fulgt i våre anbefaleringer.

5 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn - prosjektmålsetting Sørum kommune ønsker å få en registrering av bussholdeplassene i kommunen med hensyn på universell utforming og tilgjengelighet. Registreringen skal oppsummeres i en rapport med oversikt over: Tilgjengelighet på alle bussholdeplasser i kommunen, hvor det redegjøres for mangler og utfordringer for hver holdeplass. Vegvesenets skjema for tilgjengelighet skal fylles ut for den enkelte holdeplass. Tilgjengelighet fra holdeplass til funksjoner som alle bør kunne reise kollektivt til; som skoler, rådhuset, sykehjem, eldresentra, sentrum i Sørumsand og Frogner. Forslag til tiltak på hver holdeplass og prioritering av disse ut i fra dagens tilstand på holdeplassen, kostnad og viktighet i forhold til nærliggende funksjon og bruk. Registreringene skal brukes som grunnlag for søknader om tilskudd til utbedring av kollektivnettet. 1.2 Metode Statens vegvesen har utarbeidet registreringsskjemaer og presentasjonsrapporter som kan gi en status for universell utforming av kollektivtransport på vei. Dataene som skal samles inn er basert på krav i forskrifter og veiledere. Hensikten er ikke å gi en fullstendig kartlegging av status for universell utforming, men å gi et forenklet bilde av virkeligheten. Ifølge vegvesenet har de viktigste prinsippene vært: Å ta utgangspunkt i aktiviteter som er vesentlige for å gjennomføre en kollektivreise og de fysiske omgivelsene som har betydning for dette. Å registrere lett observerbare, målbare størrelser av fysiske omgivelser. Forhold som det kan være vanskelig å sammenligne fra ett sted til et annet er utelatt. Statens vegvesen er pålagt et sektoransvar for arbeidet med universell utforming av kollektivtrafikken og har gitt ut håndbøker om temaet; håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg og håndbok 278 Universell utforming av veger og gater. I vår vurdering av holdeplassene er det tatt utgangspunkt i anbefalingene i veilederne. Det er gjennomført befaringer av stoppestedene på alle ordinære busslinjer. Det er avholdt to arbeidsmøter med representanter

6 6 for lokal ledelse og bussførere i operatørselskapet som betjener busslinjene i kommunen. Det er innhentet passasjerstatistikk og oversikter over holdeplassene i kommunen fra Ruter.Vi har og hatt møte med og fått informasjon fra representant for Statens vegvesen, avdeling øst. Registreringene er basert på skjemaet Registrering av universell utforming av stoppunkt, for hver enkelt holdeplass. Noen av rubrikkene i skjemaet, bl.a. informasjon om Stoppunkt nr., UTM-system, vegident. og vegholder har vi ikke fylt inn. Skjemaene mangler, etter vår mening, bl.a. registrering av opplysninger om inn- og utkjøringsforhold ved holdeplassene. Dette har vi i noen grad vurdert skjønnsmessig og kommentert. De dataene som er tatt med om lokaliseringen av den enkelte holdeplass er, etter vår oppfatning, tilstrekkelig til å kunne identifisere det enkelte stoppested. Der hvor koordinatfastsettelse er oppgitt er det basert på oppgaver fra Ruter. Resultatene av registreringene presenteres for hvert enkelt stoppested, og vi har ikke funnet det hensiktsmessig å legge resultatene inn i en samlet presentasjonsrapport, da kvaliteten er svært ulik mellom ruteområdene. Ved utkjøring fra Sørumsand bussterminal må bussen over i motgående felt.

7 7 2 Universell utforming 2.1 Ansvarsforhold arbeidsdeling Ruter as, Trafikanten, lokale operatørselskaper, kommuner, Statens vegvesen og politimyndigheter har ulike roller, ansvar og myndighet når det gjelder rutetilbudet, lokalisering av stoppesteder og terminaler, finansiering og opparbeidelse av disse, vedlikehold av informasjon, drift, renhold, vedlikehold forøvrig, miljøforhold m.m. Ruter planlegger tilbudet; rutetrase, frekvens og busskapasitet og er bestiller av transporten som utføres av operatørselskaper, etter anbudskonkurranse. Det er vegholder (Statens vegvesen, region øst har ansvar for riksvei, samt ansvar for fylkesveier på oppdrag fra Akershus fylkeskommune i Sørum kommune) som har det praktiske ansvaret for de rent fysiske tiltakene, samt lokalisering og vedlikehold av stoppestedene. Renhold og vedlikehold blir ofte satt bort til underentreprenører på kontrakt. Ruter har ansvar for utforming av tidtabeller, samt at info på stoppesteder er korrekt. Dette blir sendt til operatørene som har ansvar for at dette blir satt opp på riktig måte, samt at alle stoppesteder har tidtabeller. I tillegg til de nevnte håndbøkene som Statens vegvesen har laget har og Ruter utarbeidet en tilgjengelighetsstrategi og et handlingsprogram i Ruterrapport 2011:2 Universell utforming. I dokumentet sies det at busstransport skal utvikles ved at stoppesteder i byer og tettsteder får riktig høyde og ledelinjer. På hovedbusslinjer skal stoppesteder bygges videre ut til høystandard med utstyr som lehus, tilgjengelige benker, belysning osv. Nytt bussmateriell får laventre og rampe. Områder med lite trafikk skal betjenes anropsstyrt med tilgjengelig materiell. I følge handlingsprogrammet er det intensjonen at noen få stoppesteder skal få høystandard i Akershus i Ruter sier at prioriteringen bør baseres på vurderinger av nytte og kostnader for de enkelte stoppesteder og stasjoner. Passasjerer med funksjonsnedsettelser vil uansett måtte undersøke tilgjengelighet på forhånd, og det er derfor ikke nødvendig å ta linje for linje for å gi forutsigbarhet. Ruter mener derfor at ren nytte/kostnadsprioritering vil være mest effektiv. 2.2 Krav til kjøretøy For at hele reisekjeden skal være tilgjengelig er selve transportmiddelet viktig trådte Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. i kraft. Denne omfatter bl.a. forstadsbusser,

8 8 som er den vanligste busstypen som benyttes i rutetrafikken i Akershus. I forskriften stilles det krav om påstigningshjelpemiddel i busser. De nyeste bussene som betjener linjene i Sørum har 3 dørarrangementer; med fordør ved fører, midtdør foran bakaksel og en dør bak bakakselen. Lemm for rullestol er montert ved midtdør. Her er det og rullestolplass i bussen. Lengden på bussene som brukes er ca. 12 meter. Fram til ble det og benyttet noen 15 meter lange busser i hovedruten. Ved eventuelt nyanlegg av stoppesteder bør det planlegges for 15 meters busser. Materiellet som nyttes i de ordinære rutene som trafikkerer Sørum er alle relativt nye og tilfredsstiller kravene som stilles til universell utforming. Bussene er bygget som laventre-busser, og er utstyrt med manuelle lemmer som påstigningshjelpemiddel for rullestolbrukere. Bussene kan senkes ved stoppested for å lette på- og avstigning ( kneling ). De er også utstyrt med automatisk holdeplassannonsering med tale og innvendig elektronisk tavle. 2.3 Krav til stoppested/holdeplass I håndbok 232 er det formulert ni generelle krav. Det gjelder størrelsen og utformingen av ventearealet, utforming og dimensjonering av leskur, bredden og lengden av busslomma, krav til type kantstein og i hvilken form ruteinformasjonen skal gis på holdeplassen. Ved nyanlegg eller opprusting av stoppesteder skal kravene til universell utforming følges. I håndboka benyttes følgende inndeling av holdeplasser: Holdeplasstype 1: Stopp på signal, uten fysisk markering av holdeplassen. Holdeplasstype 2: Kun 512-skilt med informasjonsbærer. Holdeplasstype 3: 512-skilt med plattform for passasjer eller stopp ved fortau i by/tettbebyggelse. Holdeplasstype 4: 512-skilt med plattform for passasjer og lomme. Holdeplasstype 5: Knutepunkt Holdeplasstype 2 innebærer ingen fysisk tilrettelegging ut over oppsetting av skilt. Type 2 (kun 512-skilt med informasjonsbærer) benyttes dersom passasjergrunnlaget overskrider 2 4 personer og dersom holdeplassen forventes å eksistere over en lengre periode. Slike stopp forutsetter at det er mulig å vente utenfor vegbanen, eksempelvis i avkjørsler, i stikkveier, ved postkasser eller lignende. Holdeplasstypen bør primært benyttes der trafikken er liten. ÅDT under 4000 biler og 5 eller færre bussavganger per retning/døgn. Mellomløsninger der det bygges lommer uten plattform skal ikke benyttes ved nyanlegg. En atskilt plattform med kantstein er ønskelig både av hensynet til separering av buss og ventende, og av hensyn til universell utforming Holdeplasstype 3: 512-skilt med plattform for passasjerer. Utenfor tettbygd strøk kan det være kort plattform (15 meter inklusive opp og nedramping).

9 9 Holdeplasstype 4: 512-skilt med plattform for passasjerer, og lomme. Busslommer bør ligge på rettlinje. Hensynet til på- og avstigning tilsier at kantstein langs plattform bør ligge i rettlinje. 2.4 Universell utforming av stoppested/holdeplass. Holdeplasstype 3,4 og 5 skal være universelt utformet. Dette betyr bl.a. at kantsteinhøyder og dekket på passasjerreposet tilpasses mest mulig trinnfri overgang mellom buss og gangareal. Ved holdeplasser inntil gang- og sykkelveg eller fortau bør plattformen adskilles fra gjennomgående gang- og sykkeltrafikk. Bredden på plattformen bør være minst 2,5 meter. Dersom sykkeltrafikken er liten, kan plattformen integreres i gang- og sykkelvegen, som da bør være minst 3,0 meter bred. Utenfor tettbebygde områder bør lehuset plasseres i bakkant av plattformen. Det anbefales at plattformen dimensjoneres n x 20 meter + 10 meter, der n er antall busser som planlegges å stanse samtidig på holdeplassen. Et krav ved nybygging av holdeplasser er at kantsteinhøyden skal være 18 cm langs rett linje av plattform. Dersom det er kurve og fare for at bussens overheng kan støte borti plattformen, bør ikke høyden være over 16 cm ifølge Håndbok 232. Innstigningshøyde for lavgulvbuss og busser med kneling vil være ca m.m. Ved innkjøring til holdeplasser vil bakkeklaringen i bussens framkant være betydelig lavere, typisk m.m. på laventrebuss. Ved ujevn vegbane vil det også være bevegelse i bussen under innkjøringen slik at kantsteinhøydene bør reduseres der hvor bussens overheng må legges inn over kantsteinen for at bussen skal komme i riktig posisjon. Ved stoppestedet Lundervegen kommer både for-, midt- og bakdør helt inn til kantsteinen.

10 10 På busslinjene i Sørum finner vi alle kategorier holdeplasstyper. Langs hovedlinjen 845 mellom Sørumsand og Lillestrøm er stoppestedene i retning Lillestrøm ofte utformet som eksemplet fra holdeplasstype 3, skiltet med 512-skilt, tidtabell og en kort plattform utenfor vegbanen. I motsatt retning er det stort sett løsninger som kan karakteriseres som holdeplasstype 4 bestående av busslomme kantet med kantstein og venteareal på plattform/gangareal. En gjennomgang av registreringene når det gjelder bredde på plattform/refuge og venteareal ved holdeplassen, samt høyde på kantstein viser følgende resultater på busslinje 845 mellom Orredalen og Fjellbo: Plattformbredde (meter) Ikke plattform < 2,5 2,5 3,0 > 3,0 Antall holdeplasser En fjerdedel mangler refuge, mens vel 60% har refuger/plattformer med bredde over 2,5 meter. Knapt 40% av plattformene er 3 meter eller bredere. Variasjonen i kantsteinhøyden på stoppestedene langs linje 845. Kantsteinhøyde (cm) 0 < 10 10,0 14,0 14,0 16,0 > 16,0 Antall holdeplasser På nesten samtlige stoppesteder i linje 845 er høyden på kantsteinen lavere enn anbefalt i retningslinjer for universell utforming. Av de vel 90 stoppestedene som er kartlagt på de øvrige busslinjene er halvparten uten noen form for oppbygd refuge eller plattform. Bussene stopper ute i veibanen eller kjører ut av veien og stopper i vegkanten.

11 11 Det er og angitt stoppesteder i den trykte ruteinformasjonen som helt mangler fysisk markering ute i traseen, og omvendt, det er opprettet ikke godkjente, uoffisielle stoppesteder som ikke står i lommerutene. Med et par unntak er ingen av stoppestedene som er undersøkt er bygget etter de nye kravene som stilles til høystandardholdeplasser. Erfaringen med stoppestedene og bussmateriellet som benyttes på linjene i Sørum er imidlertid, ifølge bussførerne, at 16 cm kantsteinhøyde er for høyt der hvor overhenget på bussen må legges inn over kantsteinen for å få bussen riktig i forhold til på- og avstigning Informasjon Som generelle krav til informasjons- og skiltsystemer fremheves. Riktig og konsekvent plassering God lesbarhet Kort og konsis tekst/standardisert symbolbruk Ensartet utforming Fleksibilitet Holdbarhet Enkelt renhold og vedlikehold Den viktigste informasjonen på stoppestedene er tidtabellene. På stoppestedene i Sørum er disse som regel enten plassert på en stolpe, oftest med et 512-skilt på toppen, eller der det er leskur, festet på en vegg inne i leskuret. Anbefalt er at sentral informasjon plasseres 0,9 1,7 m over bakken, med senter 1,2 m. Anbefalt maksimal øvre høyde varierer fra 1,7 til 2,1 m. Gjennomgangen av stoppestedene viser at tidtabellene, med få unntak, er plassert innenfor disse anbefalte høydene. Det er imidlertid ingen målsatte krav til avstanden til tidtabellene. Som registreringsskjemaene over stoppunktene viser er stolpene ofte plassert så langt unna ventearealet/asfaltkanten, gjerne i veggrøft eller på andre siden av grøfta, at det i hvert fall for en rullestolbruker ikke er mulig å komme inntil tabellen. Om vinteren vil det og sannsynligvis være en brøytekant mellom oppholdsarealet og tidtabellstolpen. Det er anbefalt at det bør være et hinderfritt område i et leskur foran rutekasetten på 1,6 x 1,6 meter slik at man kan komme helt inntil med rullestol og kan manøvrere rullestolen. I de fleste leskurene er imidlertid tidtabellen/rutekassetten plassert på en vegg over en benk slik at det ikke vil være mulig å komme helt inntil denne. Kravet om god lesbarhet kan være vanskelig å tilfredsstille. Størrelsen på tabellene begrenses av rammenes utforming, men en flytting av tidtabellstolpene ville i hvert fall gjøre tabellene mer leservennlige. Verken i leskur eller på stoppestedene hvor tidtabellene er festet på en egen stolpe er det punktbelysning på tabellene.

12 12 Kravene om ensartet utforming og kort og konsis tekst på skiltene er oppfylt. Tidtabeller settes inn i rammer som måler 32,5 x 46 cm. Dette er en standard som Ruter benytter i Akershus. Gjennomgangen av stoppestedene i Sørum viste at flertallet av stoppene var utstyrt med tabeller, dog med noen unntak. I mange tilfeller var imidlertid plastfronten nedtagget og teksten var vanskelig å lese. Representanter for operatøren, som har ansvaret for å vedlikeholde holdeplassinformasjonen, mente at dagens opplegg hvor de måtte rekvirere nye fronter enkeltvis fra Ruter var noe tungvint, og ønsket at de selv kunne ha et lite lager for å skifte ut ødelagte fortløpende. I sin rapport om Status og mangler i 2011 bekrefter Ruter at inntrykket av stoppestedsinformasjonen i Sørum ikke er noe unntak i Osloregionen. Situasjonen er varierende. Informasjonen er ofte lite lesbar, henger for høyt eller det er hindringer for å komme inntil. Det kan gi problemer for rullestolbrukere og for synshemmede som må helt inntil for å kunne se. Ruter arbeider med forslag til nytt trafikantinformasjons- og designprogram. Under våre befaringer av stoppesteder i august måned var det et gjennomgående inntrykk av forsøpling, tagging og skitne leskur. Etter hva vi har fått opplyst fra vegvesenet er det nå skjedd et skifte av entreprenør for tilsyn og vedlikehold av holdeplasser og leskur. Det bør imidlertid utarbeides planer for løpende vedlikehold knyttet til søppeltømming, fjerning av tagging og rengjøring av leskur, og bør ikke være avhengig av at bussoperatørene skal melde inn behov etter som det registreres mangler, som etter hva vi har fått opplyst fra busselskapet er dagens rutine. Stoppestedet Fjellbo i august måned.

13 13 3 Rutetilbudet - etterspørsel 3.1 Rutetilbudet Ordinære linjer: Linjenr Trase Driftstid Ant. avganger Ukedager 345 Vardefjellet Skedsmokorset- Østre Aker vei - Blindern 352 Kløfta Frogner Oslo eskspress 354 Auli Lørenfallet Oslo ekspress 844 Vardefjellet Vardeåsen - Skedsmokorset 845 Sørumsand Lørenfallet Frogner Skedsmokorset Riis - Lillestrøm og M-F Lø Sø M- F Lø Sø Morgen: 5 Ettermiddag: 5 Morgen:2 Ettermiddag: 1 Morgen: 4 Ettermiddag: Man - fre Man - fre Man - fre Alle dager Alle dager 884 Bjørkelangen Aursmoen Blaker - Sørumsand Morgen: 4/5 Ettermiddag: 5/7 Man - fre To av linjene trafikkeres alle ukens dager. Hovedruten er linje 845 mellom (Orredalen) Sørumsand Frogner Lillestrøm. Denne knytter sammen tettsteder i kommunen og har også en tilbringer funksjon til jernbanestasjonene i Sørumsand og Lillestrøm. Linje 844 er en lokallinje mellom Vardefjell Skedsmokorset, med korrespondanser med linje 845 ved Fjellbo stoppested.

14 14 I tillegg til de ordinære linjene er det og et antall linjer for transport av skoleelever. 3.2 Antall trafikanter Med basis i trafikkstatistikk fra Ruter over påstigende passasjerer i 2010 har vi laget anslag over antall påstigende på de aktuelle stoppestedene for en normal dag (virkedag). Stoppesteder, utenom skoler, med mer enn 5 påstigende per virkedag er: Sørumsand 119 Lundervegen 12 Fjellbo 82 Lindeberg han.11 Lørenfallet 65 Staurhaugen 9 Hellene 27 Vilbergvegen 8 Lundermoen 23 Ø.Valsringen 8 Fallbrauta 22 Ausenveien 7 Sandnesvegen 21 Fossmoen 7 Festiviteten 12 Melvoldbrua 7 Refsum Nordre 7 Ved skolene er gjennomsnitt påstigende per skoledag: Bingsfoss ungdomsskole 122 Frogner skole 93 Melvold ungdomsskole 91 Haugtun skole 45 Sørum skole 32 Fjuk skole 23 Vesterskauen skole 9 Statistikken fra Ruter over antallet påstigende trafikanter per holdeplass i 2010 viser en variasjon fra ca. 120 påstigende en virkedag på bussterminalen ved Sørumsand stasjon, til at det ved 10 holdeplasser var færre enn 1 trafikant i snitt pr dag. Korrigeres for de 3 mest benyttede holdeplassene har de øvrige færre enn 5 påstigende i gjennomsnitt per dag.

15 Vurdering av holdeplasslokaliseringen i forhold til viktige målpunkter Vi har vurdert lokaliseringen av bussholdeplassene i forhold til funksjoner som alle bør kunne reise kollektivt til. Ut fra linjestruktur, aktuelt bussmateriell, lokaliseringen av og vegtilknytningen til de aktuelle institusjonene mener vi at dagens tilbud er godt tilpasset. Forbedret dekning av de institusjonene som ligger lengst fra holdeplassene i Sørumsand kan skje ved å etablere såkalte servicelinjer med mindre bussmateriell, eventuelt med taxi. Det bør vurderes å opprette busstopp ved oppkjøringen til Fjuk skole og ved Nordli barnehage.

16 16 4 Forslag til tiltak 4.1 Forslag til tiltak basert på viktighet og kostnad Gjennomgangen av holdeplassene etterlater et inntrykk av mange mindre mangler som samlet gir redusert tilgjengelighet, både på grunn av fysisk utforming og manglende vedlikehold. Ifølge Statens vegvesen må det regnes med kostnader i størrelsesorden kroner for en total oppgradering av en holdeplass etter kravene til høystandard holdeplasser, med leskur. Som gjennomgangen av trafikkstatistikken viser er antallet trafikanter relativt lite på flertallet av holdeplassene i kommunen. Vi har forsøkt å vurdere tiltak på de mest brukte stoppestedene, samt på enkelte mindre hvor standarden er spesielt dårlig og/eller tiltakene er mer begrenset i omfang og kostnader. Utformingen av holdeplassen Fjellbo gjør at bussføreren må legge overhenget inn over fortauet for å komme inn til kantsteinen, og allikevel blir avstanden fra kantsteinen til midtre og bakre dør for stor.

17 17 Statens vegvesen har et opplegg for konsekvens- og nytte/kostnadsanalyser og Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet verdier som kan anvendes i analyser av tiltak for universell utforming. Vi har ikke forsøkt å gå inn i beregninger av lønnsomhet for tiltak på den enkelte holdeplassen, men har tatt utgangspunkt i antallet trafikanter som er brukere av stoppestedet, sett i forhold til ønsket standard. Nedenstående oppstilling omfatter de større holdeplassene, samt noen med særlig dårlig standard.. Kostnadene er anslag basert på enhetskostnader oppgitt bl.a. av Statens vegvesen. I registreringsarkene for Stoppunkter på holdeplasser er det i kommentarrammen angitt eventuelle forslag til tiltak for hver holdeplass. Fjellbo Holdeplass Problem Tiltak Kostnad kr. Vanskelig å få bussene inntil kantstein. Opptil 3 busser samtidig. Trang ut- og innkjøring. Kjørearealet bør utvides. Det bør vurderes å lage 2 plattformer ,-. Lørenfallet i retning Frogner Tilfredsstiller ikke krav til universell utforming, for kort lomme for 2 busser. Forlenge holdeplassen (totalt 35 meter), bygge ny plattform, anskaffe nytt leskur ,- Hellene i retning Sørumsand Uferdig vegarbeid. Lage 15 m plattform ,- Sørum skole i retning Lørenfallet Leskur i feil ende av stoppested, manglende plattform. Flytte skur, lage 15 m plattform. Ø.Valsringen i retning Lørenfallet Manglende plattform Flytte skur, lage15 m plattform N.Valsringen i retning Lørenfallet Manglende plattform Flytte skur, lage 15 m plattform Sørum skole i retning Sørumsand Mangler plattform og forbindelse til gangveg Heve gangveg, lage plattform og forbindelse til gangveg. Orderud i retning Sørumsand Mangler plattform Opparbeide busslomme, venteareal, nytt leskur Nylenna i retning Sørumsand Mangler plattform Opparbeide busslomme, venteareal, nytt leskur. Flytte tidtabellstolper -512-skilt Stort antall stolper er uhensiktsmessig plassert i forhold til venteareal, eller mangler helt , , , , , ,- Flytte stolper (75 stk.) ,-

18 18 På strekningen mellom Sørumsand og Orredalen holder holdeplassene, spesielt i retning mot Sørumsand, en lav standard. Trafikken er imidlertid liten og antallet avganger er begrenset. Både ved stoppestedet Orderud og ved Nylenna bør det imidlertid opparbeides venteareal for trafikantene. Stolper for tidtabeller er gjennomgående plassert for langt unna ventearealene på mange holdeplasser og bør flyttes slik at det blir lettere for passasjerene å lese tabellene. De foreslåtte tiltakene har en samlet ramme på kr ,-. I tillegg til vurderingen av i hvilken grad den enkelte holdeplassen tilfredsstiller kravene til universell utforming har og gjennomgangen avdekket at en viktig gruppe, som bussførerne, mener at enkelte forhold som gjelder fremkommelighet, trafikksikkerhet i forbindelse med lokalisering av enkelte stoppesteder og renhold/vedlikehold av spesielt leskurene på holdeplassene kan forbedres. Dette gjelder og vintervedlikeholdet ved holdeplassene. Vedlegg: Registreringsskjemaer for Universell utforming av stoppunkt.