UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

Transkript

1 UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet når vi opparbeider naturområder til friluftslivsformål for alle. Et tilgjengelig friluftsområde som er forsøkt universell utformet fungerer godt for de fleste. Det behøver ikke å bli mer kostbart, men det krever ekstra omtanke under opparbeidelsen. Friluftsliv og aktivitetsmuligheter i nærmiljøet er viktig for god folkehelse. Vi håper at dette lille heftet kan være med på å øke kunnskapen om hva universell utforming er, slik at vi får mange flotte turområder som kan brukes av et bredest murlig spekter av befolkningen.

2 2 Mulighet for opphold ute. Opphold ute byr på frisk luft, opplevelse, fysisk trening/bevegelse og lekemuligheter som innemiljø ikke kan gi. Opplevelse av klima, årstid og natur er en viktig stimulans for sansene. Forskning viser at kontakt med natur har stor betydning for både mental og fysisk helse. Barn som leker i natur, får bedre koordinasjon, balanse, orienteringsevne og styrke. Opphold ute gjør det mulig å drive mange former for fysisk trening gjennom bevegelse og arbeid. Behov for fysisk aktivitet gjelder alle aldersgrupper. Gangveier og stier er nettverket man benytter for å komme ut og i form. For barn henger fysisk utfoldelse sammen med lek. Voksne foretrekker gjerne jogging og rask gange. Mennesker med nedsatt funksjonsevne benytter stiene i et uteanlegg som daglig trening eller rehabilitering. Lek Utearealene skal inspirere til lek, pirre nysgjerrigheten og gi muligheter for læring av egne erfaringer. Barn bruker gangveier mye til sykling og løping. Barn med funksjonsnedsettelser skal kunne delta aktivt i uteleken. Uterommenes kvaliteter og utforming må derfor vies stor interesse. Opphold ute har mange fortrinn. Det gir muligheter for støyende og arealkrevende aktiviteter, allsidige lekeformer og stimulans av sansene. Lek med sand og vann er for eksempel noe barn alltid liker og stimulerer sansene godt.

3 3 Informasjonsskilt Informasjonsskilt er viktig for å kunne føle seg trygg i naturen for de som er ukjent på stedet. Informasjonstavler og skilt skal plasseres tett ved turvei, slik at det er lett å lese for både stående og sittende og for barn. Informasjons- og opplysningsskilter bør standardiseres. Skilt med leseavstand 0-3 meter skal være taktile når disse er beregnet å gå inntil. Skiltet må ha kontrast mellom bakgrunn og bokstaver/tall i riktig størrelse og skryft. Bokstavene bør være taktile (følbare) og minimum 4 cm høye. Sjekkpunkter for planlegging av universelt utformede skilt : Plassert i riktig høyde - ca. 1,5m fra bakken Bra leseavstand God kontrast mellom skrift og bunn Riktig skriftstørrelse Rene skrifttyper (Arial, Helvetica) God belysning Blindeskrift Plasseres slik at det ikke skaper hindre Unngå bruk av store bokstaver i større tekstmengder Unngå glanset materiale på skiltet for å unngå blending Unngå bruk av mye tekst på skilt - vær presis, bruk få ord Parkering Det skal være reservert parkering for funksjonshemmede i tilknytning til friluftsområder. Parkeringsplassen bør ligge sentralt. Minst en av plassene skal være HC parkering. Anbefalt minimumsmål er 4,5 X 6 m. Stier og turveier Ikke alle turveier og stier kan opparbeides slik at de er tilgjengelig for alle. Om ikke hele området kan bli tilgjengelig er det viktig å tenke at kanskje deler av turveien kan bli det. Et tydelig skille mellom dekket på stien og omgivelsene rundt gjør det lettere for synshemmede å bevege seg trygt. I parti hvor det er lite fargekontrast kan det legges inn en ledelinje i form av stein, en stokk eller lignende. Stigning: For rullestolbrukere uten ledsager er kravet til maksimum stigning 1:20. Det betyr at du behøver 12 lengdemeter for å komme deg opp en høydemeter. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan min 1,6X1,6 m ( 8-6 TEK10). Bredde: Minst 1,2 meter, det gjør at turgåere med barnevogn og rullestolbrukere kan gå sammen på tur, eller at folk du møter slipper å gå i grøfta. Er stien bredere enn 1,8 meter kan to rullestoler eller to barnevogner gå sammen.

4 4 Underlag: Stier og turveien skal ha fast underlag. Asfalt kan være å foretrekke, men ofte kan subus (tettpakket fin grus) i topplaget også være bra. Benker/sittegrupper På en lengre tur bør det være flere benker underveis. Benker kan ha ulik utforming, men ett alternativ skal ha ryggstø, armlene og ha høyde cm., som gjør det lett å reise seg. Kan en rulle seg fram til sitteplassen med bord bør også en rullestolbruker kunne sitte ved bordet. Ca 70 cm cm (illustrasjonen er hentet fra veileder fra Husbanken) Badeplass og baderampe En badeplass som skal være tilrettelagt for funksjonshemmede må ha følgende tiltak som et minimum: parkering, turvei (til badeplass), toalett, adkomst vannkant og baderampe. Baderampe: Stigning maks 1:20 for rullestolbrukere. Det skal være to sett med håndlister på begge sider, høyde 75 og 90 cm. Bredden av rampen skal være mellom 90 og 110 cm

5 5 Brygge/fiskeplass En fiskeplass som er tilrettelagt for funksjonshemmde de skal ha parkering, turvei til fiskeplassen, toalett, adkomst til vannkant, og det må være tilgang til eget fiskeplass gjennom adkomst vannkant eller fiskebrygge. Skal brygga være universell utformet for i land- og ombordstigningstigning fra båt må en ha rampe for båt (båt med bauport) og rullestolheis på brygga. Bål og grillplass Det viktigste er at rullestol skal kunne komme inn til grill/bålplass. Det må være inngang til området med romslig passasje for rullestol. Toalettrom/skifterom For at et toalett/skifterom skal fungere godt også for rullestolbrukere må det være lett å rulle inn. Inngangsdøra må være minst 90 cm bred. Mellom do og dør må det være fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,6 m. Fordi noen rullestolbrukere er sterkere i høyre enn i venstre side, og motsatt, skal det være minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Håndstøtte på begge sider gjør det mulig å løfte seg over. Synshemmede (og alle andre) vil ha stor nytte av at det er ulik farge på vegg og gulv. Det gjør det lettere å oppfatte rommet. Enda bedre blir det om fargen på vegg og gulv i tillegg skiller seg fra fargen på toalett og evt. vask.

6 6 Belysning Belysning kan brukes aktivt for å gi et område karakter, identitet og stemning. Lampene i seg selv kan også ha estetisk verdi og gi en opplevelse. Alle trenger kraftigere belysning med økende alder. I kombinasjon med kontraster i underlag og vertikale flater spiller lyset en viktig rolle. Det er også viktig med en jevn belysning slik at lysstyrken ikke varierer fra lampe til lampe. Utendørs generelt bør det være så mye lys at kontraster i omgivelsene oppfattes. Lys ovenfra kan gi ansikter et truende inntrykk, mens lys fra siden gjør at man raskere leser uttrykket i et ansikt. Lyspunkter montert i underlaget kan fungere godt som ledelinjer, samtidig som de har en estetisk effekt. Sjekkpunkter for planlegging av universell utformet belysning: Monter lyspunktene i riktig høyde og med riktig avstand Sjekk at lyspunktene gir nok lys Kontroller at ikke noen av lyspunktene virker blendende Vedlikehold og reparer lyspunktene jevnlig Skygger som kan kamuflere en mulig hindring bør unngås Skilt og informasjonstavler bør lyssettes slik at lyset faller ned på det som skal framheves Lys på gangveier bør følge samme side, og kryss og retningsendringer bør alltid markeres med et lyspunkt Master og armaturer bør plasseres utenfor gangarealet i egne møbleringsfelt slik at de ikke kan utgjøre noe fare Vedlikehold Det er ekstra viktig for funksjonshemmede at friluftsområdet er vedlikehold slik at det opprettholder sin opprinnelige utforming. Små ujevnheter kan være med på å hemme fremkommelighet. Lysarmaturer må vedlikeholdes og repareres, men også rengjøring er viktig for optimal belysning. Manglende vedlikehold kan redusere lysstyrken med opp til 50 %. Sørg for en god vedlikeholdsplan med avsvarlig allerede i planleggingsfasen.