Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Transkript

1 Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse Helmer Espeland, Parkvesenet

2 Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste kommunene i Norge -det starta i Baneheia sist på tallet

3 Tangen og Bystranda; nasjonalt eksempelanlegg for universell utforming Kristiansand har i mange år vært nasjonal ressurskommune for universell utforming; det forplikter! Tegning: Grønn Strek AS

4 Dagens «meny»: Kort: Nasjonale føringer som utgangspunkt; Norsk Standard og Teknisk forskrift Dialog som arbeidsform «Litt etter litt» som strategi Lokale bestemmelser for utearealer Kristiansand, forankra i kommunens planverk. Eksempler på løsninger, ulike typer anlegg Kort: Drift og UU

5 Vi starter med nasjonale føringer: Først Norsk Standard 11005, «Universell utforming av uteområder», som definerer 2 «nivåer» for tilgjengelighet: 3.68: «Tilgjengelig»: -egenskap ved den fysiske utformingen av bygninger, transportmidler og uteområde som sikrer mennesker atkomst og bruk, fortrinnsvis ved egen hjelp. 3.73: «Universell utforming»: -utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming.

6 Hva sier lovgivinga? (TEK 10) 8-1. Uteareal Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Med uteareal menes opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten Uteareal med krav om universell utforming (1)Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften: Uteareal for allmennheten Felles uteareal for større boligområde Uteareal for bolig med krav om heis Uteareal for byggverk for publikum Uteareal for arbeidsbygning (2)Første ledd gjelder ikke der uteareal eller del av uteareal etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse

7 TEK 10 er uklar på flere punkter, (men veileder kommer ) 8-7; Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming: Første setning: Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om UU, skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20 Siste setning: Dersom terrenget er for bratt til at kravet om 1:20 kan oppnås, skal stigning være maksimum 1:10

8 Standarder og bestemmelser er viktig, men løpende dialog med brukere er kanskje enda viktigere

9 Her evaluerer vi forsøk med ny ledelinje inn til Domkirka sammen med blindeforbundet (ja, den må forbedres ) Dialog som arbeidsform: 1. Brukerdialog, spesielt der vi ikke bruker «standard» løsninger 2. Alltid vilje til kompromiss.; Noen ganger er «nest best» godt nok! 3. Ikke OK? Da må vi ha vilje til å forbedre

10 «litt etter litt» kan vi åpne opp anleggene våre for flere Baneheia er eksempel på at en kan komme langt med målretta anleggsutvikling!

11 Løpende anleggsutvikling Oppgradering av eksisterende anlegg som rekkefølgekrav i reguleringsplan. Her: om «tilgjengelig» atkomst til eksisterende nærmiljøpark (Fiskå skole)

12 Vi har formalisert og hjemla komplette premisser for kommunale utearealer i Kristiansand: 1.Krav til detaljplaner, funksjoner og fysisk utforming er hjemla i kommuneplanens arealdel: - krav til detaljplaner; teknisk plan og utomhusplan, ( 4) - krav til funksjoner og fysisk utforming gis i veinormal ( 5b) og normaler for utomhusanlegg ( 9) - Universell utforming er integrert i disse premissene

13 Normalene er et viktig styringsverktøy i arealplanlegging og anleggsutvikling

14 Normalene differensierer på nivå for tilgjengelighet: Sentrumsområder, parker, torv, (bygater), gravlunder, uteoppholdsareal ved institusjoner: «Universell utforming» Utomhusnormal: Rullator/manuell rullestol er dimensjonerende grunnlag Veier og plasser: maks stigning 1:20, faste dekker, maks tverrfall 2% Maks terskel 20 mm mot annet bruksareal Ledelinjer eller ledefelt Friluftsområder, lekeplasser, idrettsanlegg, turveier, veier i kommunen: «tilgjengelig»: Utomhusnormal: El.rullestol/tvillingbarnevogn er dimensjonerende grunnlag Veinormal og utomhusnormal korresponderer: maks stigning 1:12 (1:10 korte strekk) Friluftsområder og lekeplasser; Vurdere omfang av UU i hver plan.

15 Eks: Elektrisk rullestol er dimensjonerende grunnlag for turveier i friområder, stigning maks 1:12 - en skal selvsagt kunne snakke sammen når en ruller på tur; derfor 2 meters bredde og 2 meter pluss skulder gir god atkomst for drift

16 I sentrumsområder og ved offentlige institusjoner er det «universell utforming» som gjelder!

17 Eksempler: Først turveier i nærmiljø og friluftsområder: Våre viktigste anlegg! Tilgjengelighet tenk: Hvor er vi? Hvem er brukeren? Hvor er viktige målpunkt? Ternevig sykehjem og omsorgsboliger, lokalisert ved kyststien i Vågsbygd.

18 NB Noen detaljer er avgjørende: det må være Noen smakebiter : fast grus i bakkene til elektriske rullestoler Ny turvei på i Baneheia bygd etter utomhusnormalen; 2 meter brei, 1:12

19 Kompromisse på bredder for å ta vare på viktige kvaliteter, er ikke noe problem på korte strekk

20 Noen ganger passer bare ikke terrenget

21 Turveier i nærmiljøet Fokus på lite stigning og faste dekker (UU)

22 Detaljer; denne er viktig! Maks 20 mm terskler!

23 Vi trenger ikke kantstein der vi ikke skal hindre biler å kjøre inn Og da kan alle trille lett inn på plenen Her trenger vi ingen sluk i gata, og grasklipperen kommer lett til. Dette blir ny standard i normalene våre!

24 Standarden legges inn i normalene

25 Detaljer: veifinning og varsling; ledefelt og varslinger i gågate /urban promenade Standard knotteheller når det virkelig er fare på ferde

26 Veifinning: logisk og lettfattelig

27 Fort å gjøre feil: Hvor lang er nå egentlig en sykkel?

28 Lekeplasser Prinsipp: alle skal komme inntil lekeutstyret, (derfor gummidekke). Noe utstyr skal passe for alle, og det skal være utfordringer for alle! Sikre «likeverd og deltakelse» Dimensjonerende atkomster: «tvillingbarnevogn»

29 Hvordan sikre deltakelse og likeverdig bruk i slike anlegg?

30 Funksjonskrav brukt på utemøbler (mye fancy møbler som ikke er særlig UU) Bordplata løfta og trukket ut, for el. rullestol Lett å sette seg inn for de som er dårlig til beins Benker skal ha ryggstø, armlene og min 45 cm sittehøyde

31 Friområdene har utvikla toalett tilpassa elscooteren; her nyeste utgave ved 3.Stampe

32 Belysning er en viktig del av universell utforming: Det skal være trygt å gå gjennom parken!

33 Prosjekt «Godt og trygt lys der du går og sykler» Viktige kriterier: Ansiktsgjenkjenning Belysning av sideterreng

34 Baderampe; tror vi har funnet en god løsning nå Dekksplater på betongrampe hyllevare, lett å drifte Merk; Styringslist for rullestol

35 Drift skal ivareta kravene til funksjon og fysisk utforming i anleggene Så lenge vi har gode løsninger og barmark er ikke drift et sentralt problem i forhold til UU Det er når vinteren kommer vi får problemer Bildet viser at det er viktig å tenke mer enn ledelinje i norsk klima: logiske og ryddige ganglinjer er viktig!

36 Hvor finner du kravene vi setter? Hent Normaler for utomhusanlegg på og eiendom/arealplaner. Driftsnormal for kommunale utearealer på nettsida/natur og miljø/høyrekolonna. Belysningsrapport: Kan hentes på kommunens nettside/universell utforming og på departementets nettside (om litt) Takk for meg!