Universell utforming og byggesaksbehandling Tromsø

Transkript

1 Universell utforming og byggesaksbehandling Tromsø Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder FFP Hva er universell utforming? Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming UU i byggesak - Tromsø Hvordan oppnås universell utforming? Ved anerkjennelse av at vi har ulike forutsetninger men like rettigheter til å delta i samfunnslivet. Ved praktisk og fysisk tilrettelegging slik at deltakelse skjer på så like premisser som mulig UU i byggesak - Tromsø

2 Kjært barn har mange navn Tilgjengelighet for alle Planlegging for alle Design for alle Brukbarhet for alle Universal / Inclusive design Design for a broader average UU i byggesak - Tromsø Best mulig for flest mulig I en juridisk betraktning rundt begrepet (Nicolai Skjerdal 1) ), vises det til at universell utforming legger opp til løsninger som tar høyde for store variasjoner i brukernes forutsetninger til å mestre de fysiske bygde omgivelser. Dette søkes oppnådd gjennom hovedløsninger beregnet for alle snarere enn flere alternative særløsninger for ulike brukergrupper. Universell utforming innebærer en søken etter det beste til enhver tid. Både teknologi og kompetanse vil kunne sette begrensninger, men disse to vil også være faktorer som gjør det mulig å komme lenger i å finne løsninger som kan benyttes av alle UU i byggesak - Tromsø UU i byggesak - Tromsø

3 nødvendig for noen bra for alle Barnevogn / rullator/ rullestol Forståelsesvansker / orienteringshemning Nedsatt hørsel /syn Redusert bevegelighet Alle aldersgrupper Astma / allergier Bagasje På ukjent sted Uoppmerksomhet UTE og INNE! UU i byggesak - Tromsø Helhetlig tilnærming Framkommelighet og arealdisponering (trinnfrihet og dimensjonering for rullestol) Veifinning (orienterbarhet lysforhold, skilting, kontraster, ledelinjer og logisk planløsning) Lydforhold (skjerming mot støy, akustiske forhold) Luftkvalitet (materialvalg, renholdsvennlige løsninger, plantevalg) UU i byggesak - Tromsø UU i byggesak - Tromsø

4 UU i byggesak - Tromsø Hvordan får vi det til? Fokus på bevisstgjøring: De fleste av oss vil ha behov for et tilrettelagt samfunn før eller siden Fokus på kompetanse og informasjon Fokus på gode prosjekter og eksempler UU i byggesak - Tromsø Fra plan til byggesak Planbestemmelser Byggeforskrifter Tilsyn Andre bestemmelser Byggprogrammering Skisseprosjektering Prosjektering Bygging Forhåndskonferanse Søknad om tiltak med kontrollplaner

5 Hvordan ivareta universell utforming i byggesaksbehandling? Plan- og bygningsloven, planbestemmelser, forskrifter (TEK, SAK og GOF) med veiledninger Forhåndskonferanse (Informasjon, motivasjon) Saksbehandling Fokus på dokumentasjon og kontroll Tilsyn Evt samarbeid med råd for funksjonshemmede UU i byggesak - Tromsø Funksjonskrav etter prinsippene om universell utforming i gjeldende regelverk: Brukbarhet TEK 10-1 til Sikkerhet i bruk TEK 7-41 Innemiljø TEK 8-3 Planløsning og utseende Pbl UU i byggesak - Tromsø Hvilke krav stilles i Pbl og TEK? Selv om universell utforming ikke er nevnt som begrep i dagens bygningsregelverk, inneholder plan- og bygningsloven og teknisk forskrift langt på vei krav som er i tråd med universell utforming. Tilgjengelighet og brukbarhet blir benyttet som begreper for å ivareta hensynet til orienterings- og bevegelseshemmede, jf. TEK kapittel 10 Brukbarhet UU i byggesak - Tromsø

6 Krav i Pbl og TEK forts. Krav til brukbarhet og krav til sikkerhet i bruk byr på samme utfordringer, jf. TEK Generelt vil byggverk som er brukbare for personer med funksjonsnedsettelser og alle, også være sikre i bruk og vice versa. Videre stilles det krav til inneluftens kvalitet, jf. TEK 8-3 og 8-4. Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Kravet er knyttet til luftkvalitet/ventilasjon, lys, temperatur, fukt og lyd/støy, og vil også omfatte hensynet til personer med overfølsomhet ovenfor luftforurensninger (astma/allergi) UU i byggesak - Tromsø Mer konkret om kravene i TEK 2. TEK 10 1 stiller generelle krav til brukbarhet og spesifiserer at byggets utforming skal gi gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. TEK er mer spesifisert og har følgende innhold: «Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede for: boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger arbeidsbygning bygning der publikum har adgang UU i byggesak - Tromsø TEK Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. ( ) TEK Generelle krav til utearealer ( ) I nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det skal sikres at tiltak etter plan- og bygningslovgivningen fører til brukbarhet for orienterings- og bevegelseshemmede slik det er krevet i dette kapitlet. Dette gjelder også der tilgjengelighetskravene ikke var ivaretatt da tiltaket ble igangsatt UU i byggesak - Tromsø

7 TEK Planløsning og størrelse ( ) 2. Utforming av enkelte byggverk Arbeidsbygning ( ) skal utformes slik at det er mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å arbeide i virksomhetene i bygningen, ( ) I byggverk for publikum skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom som gjør det mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å komme til og å bruke alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelige for publikum. ( ) UU i byggesak - Tromsø TEK Planløsning og størrelse ( ) 3. Atkomst i byggverk I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter skal atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket: - bolig på inngangsplanet - bolig i bygning der det er krevet heis - arbeidsplass, herunder pauserom og sanitærrom m.v., egnet for orienterings- og bevegelseshemmede - del av byggverk der publikum har adgang. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal være utformet slik at den er lett å finne og lett bruke UU i byggesak - Tromsø TEK Toaletter, garderobe m.v. ( ) I arbeidsbygninger ( ) Et tilstrekkelig antall, minst ett, skal være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. ( ) I publikumsbygninger med toalett, garderobe eller sanitærrom for publikum skal et tilstrekkelig antall slike rom, minst ett, være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Toalett, garderobe eller sanitærrom som er tilrettelagt for orienteringsog bevegelseshemmede skal være særskilt og tydelig merket. Bolig skal ha planløsning og være tilrettelagt slik at det er enkelt å innpasse toalett som kan benyttes av orienterings- og bevegelseshemmede. ( ) UU i byggesak - Tromsø

8 TEK Bevegelige bygningsdeler Bevegelige bygningsdeler, som vindu, dør, heis, rulletrapp m.v., skal være lette å se og lette å bruke. Dører til og i arbeidsbygning, publikumsbygning og i de deler av bolig som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal ha slik passasjebredde at vanlig rullestol kan passere med god og sikker klaring til karm og dørblad. Slike dører skal være lette å bruke, lette å se og skal være lette å åpne for orienterings- og bevegelseshemmede. ( ) Dør skal være lett å bruke og lett å se, og skal kunne brukes av orienteringshemmede. ( ) UU i byggesak - Tromsø TEK Krav om heis I bygning som har heis, skal minst én heis være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Dersom ikke alle heisene er det, skal heis som er stor nok for rullestolbruker være tydelig og spesielt merket. Arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer, samt boligbygning med felles inngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer, skal ha heis. Bygningen kan i tillegg ha inntil en underetasje eller ett garasjeplan uten at det kreves heis. TEK Forsterket lydoverføring Rom i publikumsbygning der forsterker og høytalersystem for kommunikasjon med publikum er montert, skal være utstyrt med teleslynge, infrarødt lydoverføringssystem eller tilsvarende system for lydoverføring. Rom med forsterket lydoverføring skal ved inngangen være tydelig merket for å gjøre oppmerksom på at slikt anlegg er installert UU i byggesak - Tromsø TEK Manøverknapper, skilt e.l. Manøverknapper, hendler, håndtak, kraner, brytere og kontakter e.l. som er vanlige for bygningens bruk skal være utformet, plassert og ha en betjeningskaft slik at de lett kan brukes av orienterings- og bevegelseshemmede. Skilt, symbol og tekst som brukes for å legge til rette for orientering i bygning eller for å merke byggverkets rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal være slik utformet, plassert og belyst at de er lette å lese og lette å oppfatte. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann og/eller røykutvikling UU i byggesak - Tromsø

9 TEK Generelle krav til kommunikasjonsveier ( ) Kommunikasjonsveier skal utformes slik at de er hensiktsmessige i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. De skal være utformet slik at de kan brukes av orienteringshemmede. Der det er krevet, skal kommunikasjonsvei være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ved nivåforskjeller skal kommunikasjonsvei ha forsvarlig stigningsforhold og ha solid håndlist på begge sider. Slik håndlist skal gi godt grep. Der nivåforskjell skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede må den være utformet slik at person i rullestol kan benytte begge håndlistene UU i byggesak - Tromsø TEK Trapp Trapp skal være lett å gå i, ha jevn stigning og ha god håndlist på begge sider.( ) (...) Hovedtrapp til bruksenheter samt trapp i bruksenhet som er eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og for transport ved sykdom. Trapp som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal ha tilstrekkelige hvileplan for å gjøre trappen egnet for bevegelseshemmede og ha god håndlist i to høyder på begge sider UU i byggesak - Tromsø TEK Rampe Rampe skal utformes slik at den er hensiktsmessig i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. Rampe som skal nyttes av bevegelseshemmede skal ikke ha større stigning enn at den er lett å bruke for person i rullestol. Slik rampe skal utføres med tilstrekkelige hvileplan tilpasset bevegelseshemmedes behov og ha god håndlist i to høyder på begge sider. Rampe som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf UU i byggesak - Tromsø

10 Vurdering av om kravene er oppfylt I TEK stilles det funksjonskrav. Det innebærer at kravene i TEK ikke er absolutte, men overlater til utbygger å velge løsninger som kan dokumenteres å være tilfredsstillende i forhold til de krav som stilles i vedkommende bestemmelse. Tilgjengelighet i form av atkomst til byggverk er ikke en situasjon som typisk gir mulighet for alternative løsninger som tilfredsstiller funksjonskravet. Veiledningen gir anvisninger på bredde, stigningsforhold med mer, og vil sannsynligvis bli lagt til grunn i de fleste tilfelle. Eventuelle avvik fra kravsnivået i veiledningen vil det da ofte være naturlig å behandle som dispensasjon. Dersom det derimot legges til grunn en helhetsløsning som avviker fra veiledningen, men som totalt sett gir en like god løsning, er dette ikke et spørsmål om dispensasjon, men en vurdering av om forskriftskravet er oppfylt UU i byggesak - Tromsø Ulike sakstyper og krav til brukbarhet Kravene til brukbarhet gjelder for alle tiltak, uavhengig av om de behandles etter reglene for søknad eller melding. Kravene gjelder tilsvarende for tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling med hjemmel i pbl 93 annet ledd, se SAK kap. II. Søknadspliktige tiltak er belagt med ansvar. Det betyr at det ansvarlige foretak er forpliktet til å gjennomføre byggesaken i samsvar med kravene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. For tiltak som behandles etter reglene for melding og tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, har tiltakshaver selv ansvar for at brukbarhetskravene blir ivaretatt, jf. SAK 4 og 8. Dersom det ikke er samsvar med regelverket kan tiltaket ikke gjennomføres UU i byggesak - Tromsø Spesielt om bruksendring Bruksendring av bygning forutsetter søknad, jfr pbl 93 første ledd bokstav c). Ved søknad om bruksendring vil tilgjengelighetskravene gjelde fullt ut, jf. pbl 87 nr. 2 bokstav e) for de deler av bygget som bruksendringen omfatter UU i byggesak - Tromsø

11 Dispensasjon Bygningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dette følger av lovens 7 og 88. Dersom tiltaket ikke tilfredsstiller kravene til brukbarhet i teknisk forskrift (TEK), kreves dispensasjon. Søknad om dispensasjon krever "særlige grunner" og kan sendes inn separat eller sammen med søknad om tillatelse. Jamfør rundskriv T-5/99 der dispensasjonsforhold er utførlig beskrevet UU i byggesak - Tromsø Forhåndskonferanse Formålet med forhåndskonferansen er å sikre at utbygger tidlig får den informasjon han/hun trenger for den videre planlegging av byggeprosjektet. Tidlig dialog reduserer behovet for omprosjektering, gir bedre søknader og dermed raskere behandling. Både utbygger og kommunen kan spare tid og penger. Universell utforming og gode bruksmuligheter for orienteringsog bevegelseshemmede er et aktuelt tema som bør tas opp på enhver forhåndkonferanse UU i byggesak - Tromsø Kontroll og kontrollplan Ved godkjenning av kontrollform må kommunen bl.a. gjøre en vurdering av kontrollforetakets kvalifikasjoner og praksis for å ivareta tilgjengelighetskravene, tiltakets vanskelighetsgrad og konsekvensene ved eventuelle feil. Der egenkontrollen er forbundet med usikkerhet, anbefales uavhengig kontroll for kontroll av tilgjengelighet. Kontrollen bør omfatte gjennomgang av tegninger, beskrivelser av tekniske løsninger, stigningsforhold, materialbruk, belysning mv. Utførelseskontroll skal bekrefte at utførelse er i samsvar med kontrollerte tegninger og beskrivelser. I de fleste byggesaker vil det være tilstrekkelig å bekrefte at kontroll vil bli foretatt. Dersom det finnes viktige og kritiske områder med stor sannsynlighet for feil i byggesaken, skal dette synliggjøres i kontrollplanen UU i byggesak - Tromsø

12 Dokumentasjon i byggesaken Dokumentasjon som viser at funksjonskravene i TEK er oppfylt, skal foreligge i foretaket og kunne framlegges på forespørsel. Helheten, detaljer og grunnlaget for valg av løsninger må kunne dokumenteres, og evt tilleggsdokumentasjon må framskaffes når bygningsmyndighetene ber om det. Dokumentasjonen skal ikke oversendes kommunen ved søknad eller melding om tiltak. Dokumentasjon for tilgjengelighetsforhold kan omfatte alt fra overordnede forhold i planleggingen til detaljløsninger og fargesetting. Hva slags og hvor mye dokumentasjon som skal foreligge bør avklares på forhåndskonferanser. Arbeidsmiljøetaten kan kreve dokumentasjon som bekrefter at atkomst til garderober, toaletter, møterom, kantiner og kontorer er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede UU i byggesak - Tromsø Framstilling av dokumentasjon Omfang og detaljering av dokumentasjon avhenger av tiltakets vanskelighetsgrad, sannsynligheten for at feil skal forekomme og konsekvensene av feil. Nødvendig dokumentasjon kan omfatte situasjonsplan, tegninger, beskrivelser, materiallister m.v. Krav til dokumentasjon vil være avhengig av bygningens formål og kompleksitet UU i byggesak - Tromsø Lovfestede råd for funksjonshemmede i kommunen Gjelder fra kommunevalget Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsatt funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjeld mellom anna tilkomst, arbeid mot diskriminering og tenester for menneske med nedsatt funksjonsevne UU i byggesak - Tromsø

13 Forslag til rutiner Aktuell rutine ved forhåndskonferanse informere og veilede om bestemmelser i reguleringsplan, vedtekter, retningslinjer o.l. på universell utforming / brukbarhet / tilgjengelighet drøfte eventuelle viktige og kritiske kontrollområder på universell utforming / brukbarhet / tilgjengelighet som bør fremkomme i kontrollplanen (f.eks. sett ut ifra byggverkets forutsatte bruk) informere og veilede om eventuell medvirkning fra kommunale råd for funksjonshemmede i bygg rettet mot allmennheten eller bebyggelse som er av allmenn interesse UU i byggesak - Tromsø Aktuell rutine i saksbehandling påse at kontrollplanen omfatter universell utforming/brukbarhet/tilgjengelighet påse at eventuelle kritiske kontrollområder på universell utforming/brukbarhet/tilgjengelighet er drøftet og beskrevet UU i byggesak - Tromsø

14 Aktuell rutine ved tilsyn påse at kontroll på universell utforming/brukbarhet/tilgjengelighet er utført og bekreftet påse at tegninger og beskrivelser som omfatter universell utforming/brukbarhet /tilgjengelighet som grunnlag for kontroll foreligger påse at utførelse av tiltaket er utført i henhold til prosjektering når det gjelder universell utforming/brukbarhet/tilgjengeligheter UU i byggesak - Tromsø Sjekkpunkter Eksempel sjekkpunkt - inngangsparti minst mulig nivåforskjell mellom terreng ute og gulv innenfor inngangsdør som er enkel å se, og enkel å komme gjennom om man er gående eller rullende, ung eller gammel. Åpningskraft og fri sideplass som gjør den enkel å åpne. skrapelist som stopper smuss, letter renhold og dermed bedrer inneluftkvaliteten UU i byggesak - Tromsø

15 Eksempel sjekkpunkt - planløsning Oversiktlig planløsning med logisk innbyrdes plassering av rom, romutforming tilpasset rommets funksjon, korte gangavstander Mest mulig lik plassering av kommunikasjonsveier og fellesfunksjoner fra etasje til etasje. Det gjør det enklere å orientere seg selv om en eller flere sanser er redusert. minst mulig nivåforskjeller, dvs trinnfritt og helst terskelfrie dører eller terskler med anbefalt maks høyde som er avfaset. Ingen uventede trinn. dør med tilstrekkelig bredde for passasje. Åpningskraft, fri sideplass og vrider/håndtak som gjør den enkelt å åpne farger og kontraster på dører, vegger og gulv slik at de blir godt synlige UU i byggesak - Tromsø SJEKKPUNKTER Uteareal Uteareal for lek og rekreasjon Utearealet for rekreasjon og lek må ta høyde behov som de forskjellige aldersgrupper har, og kunne brukes enten man ser eller hører dårlig, har nedsatt forståelse eller er dårlig til beins. beliggenhet rundt eller nært byggverket 10-2 størrelse som gir plass til både lek og rekreasjon/hvile 10-2 fallforhold slik at det er mulig å komme til arealet uavhengig av fysiske forutsetninger Hjemmel i TEK 10-2 variert materialvalg/overflater, fast dekke på gangveier og hvileplasser 10-2 merking/kontraster langs gangveier og på hvilebenker, lekeapparat o.l. ( 10-21) belysning for å fremheve interessepunkter, som gangveier, hvileplasser, lekeplasser o.l. og som er trygghetsskapende ikke fare for sammenstøt med utstikkende bygningsdeler, skilt, reklame o.l. beplantning med allergene planter nær leke- og hvileplasser bør unngås. * ( 10-21) Statlige føringer, retningslinjer og veiledere

16 Nyttige dokumenter Rundskriv T5/99 B - Tilgjengelighet for alle Bygg for alle Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer NOU 2001: 22 Fra bruker til borger FN`s standardregler for funksjonshemmede UU i byggesak - Tromsø Gruppeoppgaver Oppgave A Definisjonen på universell utforming lyder som følger: Utforming av produkter, byggverk og uteområder slik at de kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 1. Drøft hva det kan innebære at et bygg skal kunne brukes av alle mennesker på en likestilt måte 2. Definer hva dere forstår med spesielle tilpasninger eller hjelpemidler3. Hva betyr brukbart for bevegelseshemmede 4. Hva innebærer det å være orienteringshemmet? 5. Hva er viktige elementer for å gjøre det brukbart for orienteringshemmede? UU i byggesak - Tromsø Oppgave B 1. Hva er en ledelinje? 2. Hva betyr merking av et atkomstparti? 3. Hvilken dokumentasjon bør foretaket fremlegge m.h.t. merking av et atkomstparti. 4. Hva er diameteren på en snusirkel? 5. Hvor bør snuareal markeres på tegning for å kunne vurdere brukbarhet med hensyn til bevegelseshemmede? 6. Når dere utfører tilsyn hos ansvarlig prosjekterende eller hos utførende, hvordan vil dere etterspørre om kravene til universell utforming er ivaretatt? UU i byggesak - Tromsø

17 Oppgave C 1. Søker ønsker å bygge et terassert boligbygg på 9 etasjer og 18 boligenheter. Det er prosjektert en heis som vil gi trinnfri adkomst til fem av etasjene, øvrige etasjer ligger på halvplan og man må gå en halv trapp opp. Er byggeforskriftene med hensyn til krav om heis oppfylt? Begrunn svaret. 2. I TEK står det Bolig skal ha planløsning og være tilrettelagt slik at det er enkelt å innpasse toalett som kan benyttes av orienterings-og bevegelseshemmede. Dette kravet omfatter alle boliger. Hvordan bør dette vises i dokumentasjonen, hvordan bør mangler behandles og hvordan skal dette dokumenteres ved tilsyn? Sett opp kriterier UU i byggesak - Tromsø I et større byprosjekt er det anlagt takterasse som fellesareal. Hva skal kreves til atkomst, lek og rekreasjon? Oppgave D Et bygg er ferdigbygd, men det er ikke gitt brukstillatelse. Rådet for funksjonshemmede har synliggjort i avisen at det ikke er brukbart verken med hensyn til atkomst, parkering eller når det gjelder interne kommuniksjonsveier. Tiltakshaver søker dispensasjon med begrunnelse i tomteforhold når det gjelder adkomst og parkering, for kommunikasjonsveier vil skilting, merking og belysning bli utbedret. 1. Med hvilken begrunnelse vil kommunen gi dispensasjon eller avslå en dispensasjon.? UU i byggesak - Tromsø UU i byggesak - Tromsø