UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

Transkript

1 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: UNIVERSELL UTFORMING AS leverer ingeniør- og arkitektrådgivning knyttet til universell utforming av bygg og uteområder. Hva er forskjellen på tilgjengelighet for alle og universell utforming? Norges Blindeforbund Norges Handikapforbund Hørselshemmedes Landsforbund Definisjon Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (Miljøverndepartmentet 2007) UNIVERSELL UTFORMING handler om å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde løsninger som er bra for alle uavhengig av alder og grad av funksjonsevne. LIKEVERD og INKLUDERING er sentralt! 1

2 Universell utforming er en strategi for å lage et bedre samfunn for alle. Men, hvem er alle? Status Vi er midlertidig funksjonsfriske Alle får funksjonsnedsettelser i løpet av livet en del av det menneskelige mangfoldet Hver 5. nordmann er over 65 år i eldrebølgen Konsekvenser i forhold til nye krav Hvordan utforme gode, funksjonelle bygg i henhold til lover og forskrifter? Universell utforming et nytt fagområde? Det er nødvendig med kompetanse og bevisstgjøring i alle ledd Det handler om å forstå de ulike menneskers behov, ikke bare tenke rullestol Universell utforming må integreres i tidlig fase, ca 1% merkostnad Prosjekterende må være bevisst på ulempene dersom hensynet til universell utforming ikke integreres fra start SKADER SOM FØLGE AV DÅRLIGE LØSNINGER: -1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt uhell eller farlige situasjoner grunnet trapper eller avsatser uhell eller farlige situasjoner grunnet ujevnheter eller hull i gangareal uhell eller farlige situasjoner grunnet glassflater (Synovate, 2008) Noen sentrale elementer Kontraster Riktig belysning Ledelinjer /varselfelt Tydelig skilting Lydforhold / akustikk Unngå nivåsprang Allergivennlig materialer Bygget skal værebra for alle Barn Ungdom Eldre Alle med nedsatt funksjonsevne (syn, hørsel, bevegelse, kognitiv og allergi) Kilde : Estetisk, trygt og tilgengelig En veileder fra Norges blindeforbund 2

3 HØRSEL Ca 14,5 % av Norges befolkning har hørselstap Hørselen svekkes med alderen Vanskelig å definere hvor lyden kommer fra. Problemer med mange lyder samtidig. Problemer med høye frekvenser (det innebygde filteret reduseres) Tilretteleggingstiltakfor hørselshemmede: - Riktig belysningsforhold og kontraster - Visuell formidling av informasjon - Hjelpemidler som teleslynge og lignende - Oppfattelse av varslingssystemer - God akustikk (spesielt i klasserom, kulturanlegg, møterom og spisesteder) -Lyddempende tiltak SYN Ca 1 mill. (20%) har synsnedsettelse. Synet endres med alderen. Å se innebefatter å forstå. Dybdesynet er avhengig av lys og skygge, det vil si gode kontraster. Vi kan øke synligheten på to måter; enten ved å øke kontrasten eller ved å øke belysningsstyrken. Tilrettelegging for synshemmede Riktig belysningsforhold og kontraster Unngå blending, motlys Ledelinjer, ryddig bevegelsessoner Markering av trapp og glassflater God utforming av informasjon Riktig utforming av heis God akustikk Unngå blending! SYN Et normaltseende menneske oppfatter sammenhenger først og detaljene i etterkant. Dette skjer momentant utenat vi tenkerover det. Normal alderssvekkelse av synet Et svaksynt menneske ser gjerne detaljer først og legger dem deretter sammentilen helhetien kognitiv prosess. Dette tar tid. Tidenvi brukertilåoppfatteeraltså forskjellig for en normaltseende person og en synssvak person. Foto: Kursdeltaker på lyskurs i regi av blindeforbundet, Kiel 2005 Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21% 3

4 Type synslidelse Utbredelse i Norge Kilde : Estetisk, trygt og tilgengelig, veileder fra Norges blindeforbund Trapp slik den ser ut for en 20-åring og en 80-åring under samme lysforhold. En 80-åring må ha nesten fem ganger så mye lys som en 20-åring for å få samme informasjon gjennom synet. Albinisme Glaukom (grønn stær) Diabetes retinopati Katarakt (grå stær) Retinitis pigmentosa (tunnelsyn) Ca Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) Aldersrelatert normal synssvekkelse Kilde :Jonny Nersveen HIG Ca 1,7% av befolkningen over 40 år (ca ) Ca 1/3 av alle med diabetes Så godt som alle over 70 år (ca ) Ca 10% av alle over 70 år (ca ) Så godt som alle over 60 år. (Ca ) Synsnedsettendeblending fra en liten veggarmatur ved grå stær Den kraftige lysflekken til høyre er forårsaket av et vindu. Solinstråling på vegger skaper mye synsnedsettende blending for personer med grå stær Foto: Jonny Nersveen, HIG Foto: Jonny Nersveen, HIG Innskrenket synsfelt ved grønn stær Utvikling av tunnelsyn Foto: Jonny Nersveen, HIG Foto: Jonny Nersveen, HIG 4

5 ASTMA / ALLERGI Hvert femte barn utvikler astma før de er ti år. Astma koster Norge ti milliarder kroner årlig nordmenn sliter med pollenallergi. Totalt regnes 1,4 millioner personer i Norge innenfor denne gruppen. Tilretteleggingstiltak for astma og allergi: - Viktig med god luftkvalitet - Riktig temperatur / regulering - Røyk-, parfyme- og dyrefritt -Godt renhold - Riktig materialvalg - Allergivennlige inne- og uteplanter - Informasjon om hva maten inneholder BEVEGELSE dårligere finkoordinasjon dårligere ballanse svakere motorikk lammelser avhengig av hjelpemidler Tilretteleggingstiltakfor bevegelseshemmede: god belysning og gode kontraster ingen nivåforskjeller og bratte stigninger heis enkel og logisk planløsning kort avstand mellom viktige funksjoner jevnt underlag innredninger i brukbar rekkehøyde og synshøyde hvilemuligheter plass til passasje og tilkomst romslige rom og korridorer -dører og vinduersom er lett å åpne Fremkommelighet for alle? Umerket glassflater Foto: Tore AmblieBjørback 5

6 Umerket glassflater Umerket glassflater, liten kontrast Liten kontrast Liten kontrast Liten kontrast Manglende kontrast gjør det vanskelig å se trinnene 6

7 Snublekant uten markering Ledelinjer og skilting er ofte en en utfordring Foto: Universell utforming AS Snø som ledelinje HVA KAN GJØRES BEDRE? Bruke lovverk, standarder og veiledere Bevisstgjøring / kompetanseheving Bedre kontakt / dialog med brukerne Bedre samarbeid mellom ulike aktører Bedre samarbeid mellom plan og drift SETTE SEG INN I ANDRES SITUASJON Foto: Tore AmblieBjørback Foto: Tore AmblieBjørback Kompetanseheving ut og prøv! Ut å prøve Foto: Trine Presterud Foto: Trine Presterud 7

8 Dialog med brukerne Befaring med brukerne Foto:Samferdselsetaten Foto:Samferdselsetaten Vi har alle et stort ansvar i forhold til å legge til rette for et inkluderende samfunn hvor alle kan føle seg velkommen! Vi kan alle påvirke! TAKK FOR MEG! KONTAKTINFORMASJON: Trine Presterud Telefon: el Mail: trine@universellutforming.org Webside: 8