Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni juni 2006 VISTA UTREDNING AS
|
|
- Edvard Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006
2 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning AS. Arbeidet er utført av sivilingeniør Finn Aslaksen og arkitekt Edel Heggem, med førstnevnte som prosjektleder. Kontaktperson i Kongsvinger kommune har vært prosjektleder Jørn Glomnes. Vista Utredning AS er ansvarlig for vurderinger og konklusjoner i rapporten. Oslo 7. juni 2006
3 Marikollen skole universell utforming Side 3 Innhold: 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG BESKRIVELSE AV OPPGAVEN ARBEIDSOPPLEGG OVERORDNET VURDERING UTEAREALER OG ADKOMSTER ADKOMSTER UTEAREALER HOVEDBYGG PAVILJONGER VURDERING I FORHOLD TIL ULIKE FUNKSJONSHEMMINGER BEVEGELSESHEMMEDE SYNSHEMMEDE OPPSUMMERING ERFARINGER ERFARINGER OG MULIGE TILTAK GENERELLE ANBEFALINGER... 15
4 Marikollen skole universell utforming Side 4 Hovedkonklusjoner Hovedprinsippet i utforming av bygninger og utearealer gir et godt grunnlag for universell utforming Hovedtrekkene i utformingen av bygningsmasse og utearealer og forbindelsene mellom de ulike funksjoner gir grunnlag for god og likeverdig tilgjengelighet. I utgangspunktet er derfor anlegget godt egnet for å oppnå universell utforming. Det er enkelte mangler knyttet til detaljer, men disse er små og i hovedsak enkle å utbedre. Utforming av en del detaljer reduserer tilgjengeligheten Hovedtrekket er at forholdene er gode for bevegelseshemmede i bygningene. Alle deler av bygningene er tilgjengelige for bevegelseshemmede, mens deler av utearealene ikke er tilgjengelige for alle rullestolbrukere fordi adkomstveiene er for bratte. Forholdene for synshemmede er ikke gode. For denne gruppen representerer dårlig utforming ikke absolutte hindringer i å bruke de ulike deler av bygningene, men bruken blir vanskeligere, det er vanskeligere å orientere seg og risikoen for uhell er større. Manglene for synshemmede er i første rekke: Inngangene er svakt markert. Det kunne ha vært ledelinjer i arealene inn mot inngangene. Det mangler glassmarkører på dørene. Søylene som holder oppe de overdekkede oppholdsarealene utendørs er grå og vanskelige å se for synshemmede. Det samme gjelder i en viss grad søylene foran hovedinngangen. Det mangler markering foran trappene, og rekkverkene er ikke ført forbi øverste og nederste trinn. De påpekte mangler kan utbedres De mangler som er påpekt, er nokså små, og enkle å utbedre. Dersom man skal ha ambisjoner om at skolen skal være utformet i henhold til universell utforming, bør man rette opp disse manglene. Problem Kantstein fra parkeringsplass Angivelse av veien til inngangen Gangvei øst for bratt Gangvei fotballbane for bratt Søyler nede ved hovedinngang er vanskelige å se Søyler oppe foran innganger og overdekkede utearealer er vanskelige å se Glassfelt i dører er ikke markert Trapp i paviljong har ikke tilfredsstillende rekkverk og mangler markering oppe og nede Trapp i hovedbygg har ikke tilfredsstillende rekkverk og mangler markering oppe og nede Heis i paviljonger er for smal og kan ikke betjenes selvstendig Forslag Nedsenket kantstein. Samtidig kan de anlegges ledelinje mot inngang. Senkes i nedre del. Traseen kan legges om. Lysere farge? Lysere farge? Glassmarkering i to høyder 90 cm og 160 cm. Rekkverk og markering (detaljerte krav i kap. 4) Rekkverk og markering (detaljerte krav i kap. 4) Ny heis? - Mulig å selvbetjene for alle. (krav til betjening av heis i Kravlise for heiser fra Norges Blindeforbund) blikasjoner/brosjyrer/heiskrav/kravlist e_for_heiser.pdf
5 Marikollen skole universell utforming Side 5 Hva kan en lære av erfaringene? På denne skolen er mye bra, men det har sviktet noe i detaljert utførelse på enkelte områder. Det man kan lære er at kravene på disse områdene bør presiseres bedre. Dette gjelder i hovedsak: Man har fått for bratte gangforbindelser utendørs. Her må det stilles konkrete krav til maksimal stigning og kravene må kontrolleres. Man har tatt for lite hensyn til synshemmedes behov ved fargesetting, materialvalg og belysning. Her bør det stilles krav tidlig i planleggingsprosessen til fargevalg, materialvalg og lysetting. Det mangler taktil og visuell markering i tilknytning til trapper, og rekkverkene er ikke forskriftsmessig utført. Kravene til trapper bør presiseres. I kapittel 7 er det vist konkrete forslag til krav man bør stille. De manglene som er påpekt, er etter vår erfaring fra vurdering av andre nybygg blant de vanligste og de virkemidler man kan benytte for å unngå at slike mangler oppstår, har derfor generell interesse. Selv om man ved byggingen av Marikollen skole har valgt et hovedkonsept som er gunstig med sikte på å oppnå universell utforming, bør man ved senere utbygginger presisere kravene på dette punktet tidlig i planleggingen. Vi har sett mange eksempler på at man ikke har oppnådd like bra resultatet og det begås ofte feil på dette overordnede nivået også. Det man i første rekke må presisere, er at bygningene og de ulike deler av utearealene bør plasseres slik at forbindelseslinjer mellom ulike aktiviteter blir kortest mulig og at alle kan benytte hovedløsningene.
6 Marikollen skole universell utforming Side 6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og beskrivelse av oppgaven Kongsvinger kommune er en av 20 kommuner som er valgt ut som pilotkommune for utvikling av universell utforming i kommunene innenfor Miljøverndepartementets handlingsplan for universell utforming. I den forbindelse har kommunen ønsket å få gjennomført en vurdering av om Marikollen skole, som nylig er ferdigstilt, er utformet i henhold til prinsippene for universell utforming. Hensikten med en slik evaluering er å få fram hva man kan lære av erfaringene med dette prosjektet, samt å få konkrete forslag til utbedring av eventuelle forhold som bør endres. 1.2 Arbeidsopplegg Arbeidet er gjennomført ved at konsulenten har gått gjennom bygget sammen med oppdragsgiver og skolens rektor. På befaringen er det gjennomført målinger og tatt bilder. Gjennomgangen er basert på arbeidsopplegget som blant annet Statsbygg har benyttet til evaluering av sine bygg. Man starter fra inngangen og sjekker veien fram til de enkelte målpunkter i bygget dvs klasserom, lærerværelse osv. og identifiserer eventuelle hindringer, samt hvilke deler av bygget som får redusert tilgjengelighet på grunn av de identifiserte hindringene. Etter gjennomgangen ble det laget en enkel presentasjon (samme dag) for de som er involvert i arbeidet som pilotkommune. Vurderingene av Marikollen skole ble kommentert og diskutert. Deretter ble denne rapporten utarbeidet. Vi har forsøkt å kommentere alle forhold som kunne ha vært utformet bedre ut fra ambisjonen om universell utforming innenfor rimelige grenser og ut fra hva som er god praksis i henhold til veiledere på de ulike områder. Det vil si at de «feil» som er påpekt ikke nødvendigvis er brudd på gjeldende forskrifter. Vi mener dette er mest hensiktsmessig i forhold til ønsket om å lære mest mulig av de erfaringene som er gjort. 2 Overordnet vurdering Kravene til overordnet utforming av skoleanlegg er at det er god tilgjengelighet til alle deler av anlegget, at kommunikasjonslinjene er så korte som mulig, og at alle kan benytte det vanlige og korteste kommunikasjonsveiene. Rullestolbrukere skal for eksempel ikke måtte benytte andre forbindelser enn de andre elevene mellom klasserom og utearealer. Det eneste man har av egne kommunikasjonsveier for funksjonshemmede, er heis for bevegelseshemmede mellom første og andre etasje. Man kan imidlertid ikke alltid forutsette at alt er på ett plan, og den måten man har løst dette på her, med heis i hver paviljong, er så nær det optimale som mulig når man har to etasjer. Tidsbruken er også akseptabel. Bygget har sentrale og godt tilgjengelige kommunikasjonsveier mellom paviljongene og til/fra hovedbygget. Det er innendørs kommunikasjon i første etasje, og utendørs kommunikasjon på bakkeplan utenfor andre etasje. Hovedprinsippet her er bra, men det er registrert noen mangler knyttet til enkelte av kommunikasjonsveiene. Når det gjelder adkomst til og forbindelse mellom de enkelte utearealene er det registret problemer, særlig for rullestolbrukere (se neste kapittel).
7 Marikollen skole universell utforming Side 7 Figur 1 Skoleområdet. De grå firkantene er paviljonger og sentralbygg, de grønne er lekeplasser. De røde pilene er adkomster og de blå er strekninger med problemer på grunn av stigning (se nedenfor). Stiplet linje viser kommunikasjonsveier ute og inne i bygget. I prinsippet er alt lagt til rette for universell utforming med unntak av trapp som er naturlig å bruke fra parkeringsplass til de østre paviljonger. Alternativ vei til disse, er via gangveien vest for bygningene. Dette er også en ordinær vei (ikke en rullestoladkomst ) men vil være noe lenger. Samlet sett vurderer vi organiseringen av bygninger og utearealer som svært bra i forhold til ambisjonene om universell utforming. Det svikter imidlertid på noen punkter når det gjelder detaljene. 3 Utearealer og adkomster 3.1 Adkomster Det er hovedinngang til sentralbygget på nordsiden ut mot parkeringsplassen. De fleste elevene ankommer via gangveien fra øst, til øvre plan hvor inngangene til paviljongene er. Noen går også opp fra vestsiden, eller de tar snarveien vest for sentralbygget (sistnevnte er ikke undersøkt men er ikke tilgjengelig for alle). I overgangen fra parkeringsplassen er det en ordinær kantstein mot fortauet til inngangen, som ikke er tilgjengelig. Denne bør senkes. Dette er et hinder for de som ankommer med bil og går/triller fra parkeringsplassen.
8 Marikollen skole universell utforming Side 8 Figur 2 Overgang fra parkeringsplass Veien mot inngangen er ikke ideell for synshemmede. Det er en stor mørk asfaltflate, uten fysiske eller visuelle ledelinjer. Det er lagt noen linjer som markerer et område som er litt høyere til høgre for inngangen, men dette gir ikke retning til inngangen. Søylene i området er grå og lite tilpasset synshemmede. Inngangen er noe anonym og ikke lett å finne. Inngangsdøren mangler glassmarkering. En løsning her kan være å anlegge lys kantstein som angir veien fra fotgjengerovergangen til inngangen med samme type stein som er brukt foran bygget. Figur 3 Vei til hovedinngang Skal man til inngangene til paviljongene via gangveien rundt skolen, må man passere en stigning på ca 1:10. Dette er for bratt for rullestolbrukere. Det er
9 Marikollen skole universell utforming Side 9 ønskelig med 1:20, men korte strekninger kan være noe brattere. Maksimal stigning er 1:12. Løsning her vil være å senke veien noe på den nederste delen, ettersom den ikke er like bratt hele veien. Figur 4 Vei rundt vestsiden av byggene Inngangene til paviljongene er ok, men mangler glassmarkører på dørene. Figur 5 inngang til paviljong Inngang til hovedbygget fra øverste plan er mørk. Det er dessuten grå søyler i gangarealet. Dørene mangler glassmarkører.
10 Marikollen skole universell utforming Side 10 Figur 6 Inngang til hovedbygg fra øvre plan 3.2 Utearealer Utearealene til skolen er vist på figur 1. De består av de asfalterte flatene ut fra inngangene til paviljongene, og lekeplasser og sportsplasser lenger ut i terrenget. Adkomsten til basketbanen og fotballbanen er for bratt (1:8). Deler av den er dessuten belagt med grus som kan være tung å trille i med rullestoler. Dette er en mangel i tilgjengeligheten. Rullestolbrukere skal kunne komme til alle deler av utearealene. Figur 7 Vei opp til basketbane og fotballbane
11 Marikollen skole universell utforming Side 11 Når det gjelder hinderløypa rundt i terrenget, kan man ikke forvente at den skal kunne være tilgjengelig for rullestolbrukere. Det kan imidlertid være mulig å ivareta en del grupper bevegelseshemmede og synshemmede i en slik løype. Lekeplassen er utformet som er ordinær lekeplass. Dersom man vil vektlegge universell utforming, kan man vurdere å tilrettelegge en del av lekeapparatene for funksjonshemmede. Man bør også vurdere om deler av arealet bør ha så fast dekke at man kan benytte det med rullestol (for eksempel komme inn til lekehytta som er vist på bildet). Figur 8 Lekeplass De overdekkede utearealene har grå søyler som er vanskelige å se for synshemmede. Det bør være større kontrast mellom søylene og bakgrunnen (som sett fra mange vinkler er asfalt). Figur 9 Overdekket uteareal 4 Hovedbygg Denne delen av anlegget inneholder fellesfunksjoner som lærerværelse og kontorer, møterom og gymnastikksal. Det er heis mellom de to etasjene, og de fleste rom har ingen mangler når det gjelder tilgjengelighet. Vi har imidlertid notert en del forhold som ikke er tilfredsstillende når det gjelder trappa i bygget.
12 Marikollen skole universell utforming Side 12 Trappa mellom første og andre etasje har ikke rekkverk i korrekt høyde og rekkverk er ikke ført forbi øverste og nederste trinn. Det burde videre ha vært markeringer i gulvet før første trinn nedenfra og ovenfra. I andre etasje er det en søyle langs rekkverket og det er også satt ut en skulptur like ved rekkverket. Man kan derfor ikke benytte rekkeverket som ledelinje dersom man ser dårlig, eller trenger det for å støtte seg. Figur 11 Trapp i hovedbygg Figur 12 Rekkverk ved trapp i 2. etasje hovedbygg Figur 10 Trapp i hovedbygg Vi gjengir her deler av tekst fra TEK 10-51: «Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal tilstrekkelig hvileplan for å gjøre trappen egnet for bevegelseshemmede og ha god håndlist i to høyder på begge sider». Her er siste punkt ikke oppfylt. Dette kravet er omtalt nærmere i REN veiledning til teknisk forskrift: Trapp skal ha solid håndlist på begge sider. Håndlist skal gi godt grep. Håndlister i trapp bør monteres med overkant ca. 0,9 m over inntrinnets forkant og eventuelt håndlist beregnet på barn ca. 0,2 m lavere. For å gi godt grep for eldre og funksjonshemmede bør håndlisten ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm. Hovedtrapp skal ha god håndlist i to høyder på begge sider. Dette er en hovedtrapp og skal altså ha håndlist i to høyder. Det er også naturlig siden dette er en barneskole, med både barn og voksne som brukere. De mer utfyllende krav er blant annet omtalt i «Veileder publikumsbygg» fra Trondheim kommune (også i Byggforskserien fra NBI: Inngangsparti): Fast, jevn og sklisikker overflate, unngå reflekser. Repos og hvileplan må markeres for svaksynte og trapp bør ha markeringsfelt oppe og nede med dybde minimum 1,0 m. Trappenese og inntrinn må være i samme plan og sklisikre. Trappenese i kontrastfarge og relieff (taktil merking) med 30 mm på alle trinnforkanter (opp og inntrinn). Kant mot nivåforskjeller og trinn merkes med kontrasterende belegg og annen overflate. Til sammen angir disse retningen linjene de endringer som bør gjennomføres med denne trappa: Håndlist i to høyder på begge sider. Håndlist føres forbi øverste og nederste trinn.
13 Marikollen skole universell utforming Side 13 Markeringsfelt anlegges oppe og nede foran trappa. Det bør også vurderes kontrastfarge og relieff på trappenesene. 5 Paviljonger Det er undervisningsarealer både i første og andre etasje. Det er forbindelse med trapp eller via heis. Det er et amfi mellom første og andre etasje. Det er stort sett god tilgjengelighet og forbindelsene mellom etasjene er også god for de som må bruke heis, ved at heisen er sentralt plassert. Heisen er imidlertid ikke tilfredsstillende utformet. Heisen er for smal, ved at den bare er 100x140 og ikke 110x140 som er minimum. Det er videre en ulempe at man må holde ned heisknappen hele tiden den er i bruk. Det betyr at en del brukere kan ha vansker med å benytte heisen alene. Vi er her usikre på hva man bør gjøre med dette. Det er et økonomisk spørsmål, og også et spørsmål om konstruksjonen gir plass til en større heis (ikke vurdert grundig nok på befaringen). Trappen har en del mangler. Det er bare rekkverk på den ene siden. Dette er brudd på TEK som sider at det skal være håndlist på begge sider. Det er ikke trappemarkering oppe eller nede, og rekkverket er for høyt (110 cm). Det går heller ikke forbi øverste eller nederste trinn. Figur 13 Nedgang til trapp i paviljong Man bør her anvende de samme krav som er gjengitt foran for trappa i hovedbygget. Krav til håndlist i to høyder er naturlig siden det både er voksne og barn som brukere. Kravet til håndlist på to sider er vanskelig å oppfylle uten å stenge adkomsten til amfiet som ligger inn til trappa. Vi har ikke noe godt forslag her, men det er en ulempe for mange bevegelseshemmede med bare en håndlist, siden mange har høyere funksjonsevne i en side. Er man svak i venstre side, er det vanskelig å gå ned denne trappa.
14 Marikollen skole universell utforming Side 14 6 Vurdering i forhold til ulike funksjonshemminger 6.1 Bevegelseshemmede Hovedtrekket er at forholdene er gode for bevegelseshemmede. Alle deler av bygningene er tilgjengelige for bevegelseshemmede, mens deler av utearealene ikke er tilgjengelige for alle rullestolbrukere. Følgende forhold representerer hindringer for bevegelseshemmede: Det er kantstein mellom parkeringsplass og fortau mot inngang. Denne er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Det bør også vurderes ledelinje når man først utbedrer. Gangveien opp til inngangene på baksiden er for bratt for rullestolbrukere. Alternativt kan man bruke heisen innendørs, slik at det er mulig å komme fram også med rullestol, dersom skolen er åpen. Dersom man skal kunne si at man har universell utforming, bør imidlertid også den utvendige veien være tilgjengelig. Basketbane og fotballbane er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Deler av gangveiene til disse anleggene er for bratte. Det er mulig å endre på dette. Rekkverkene i trappene er ikke godt utformet for bevegelseshemmede. Her har man også brutt kravene i Byggeforskriften. Innvendig heis i paviljongene er for trang og krever at man holder heisknappen inne. 6.2 Synshemmede Forholdene for synshemmede er ikke gode. For denne gruppen representerer dårlig utforming ikke absolutte hindringer i å bruke de ulike deler av byggene, men bruken blir vanskeligere, det er vanskeligere å orientere seg og risikoen for uhell er større. Manglene er i første rekke: Inngangene er svakt markert. Det kunne ha vært ledelinjer i arealene inn mot inngangene. Det mangler glassmarkører på dørene. Søylene som holder oppe de overdekkede oppholdsarealene utendørs er grå og vanskelige å se for synshemmede. Det samme gjelder i en viss grad søylene foran hovedinngangen. Det mangler markering foran trappene, og rekkverkene er ikke ført forbi øverste og nederste trinn. 7 Oppsummering erfaringer 7.1 Erfaringer og mulige tiltak De mangler som er registrert er knyttet til tre områder: Man har fått for bratte gangforbindelser utendørs. Man har tatt for lite hensyn til synshemmedes behov ved fargesetting, materialvalg og belysning. Man har utformet trappene slik at brukbarheten er redusert både for synshemmede og bevegelseshemmede. Disse punktene er etter vår erfaring nokså vanlige, og erfaringene fra Marikollen skole har derfor også relevans for andre byggeprosjekter. For å unngå disse problemene bør man presisere spesielt disse forholdene i oppdraget til arkitekt og utbygger. Man bør kunne gjøre følgende: Gangforbindelser: Presisere kravene Kontrollere utomhusplan (stigning på ca 1:10 kan leses av planen) Kontrollere utførelse.
15 Marikollen skole universell utforming Side 15 Fargesetting og belysning: Her kan man sette krav som: God belysning ved innganger, i korridorer osv. Belysning skal søkes brukt som orienteringselement Plan for fargesetting av de ulike bygningselementer Krav til kontraster og taktile ledelinjer utendørs mot innganger. Søke å bruke rekkverk som ledelinjer innendørs. Man kan godt ha som krav tidlig i prosessen at fargebruk og variasjon i materialbruk skal benyttes som orienteringselementer. Trapper: Her kan man vise til kravene som er omtalt i veilederen fra Trondheim om: Håndlister i to høyder på begge sider Visuell og taktil markering i begge ender av trappa Markering av trappeneser Føre rekkverk forbi øverste og nederste trinn. 7.2 Generelle anbefalinger Grunnlaget for å kunne oppnå universell utforming legges når man fastsetter overordnet utforming av anlegget. En dårlig løsning på overordnet nivå kan sjelden kompenseres med gode tiltak på detaljnivå. Bygningene og de ulike deler av utearealene bør plasseres slik at forbindelseslinjer mellom ulike aktiviteter blir kortest mulig og at alle kan benytte hovedløsningene. I hovedsak består dette i å unngå høydeforskjeller som vil medføre at rullestolbrukere vil måtte benytte omveier i form av andre veier, ramper eller heiser. Heis kan være akseptabelt dersom den er sentralt plassert i forhold til aktivitetene den skal forbinde. Dette er løst bra på Marikollen skole. Vi vil likevel trekke dette fram som noe man må passe på også ved senere bygging, siden det ofte begås feil på dette nivået. Det man i første rekke må presisere i starten, enten det er i form av krav arkitekten skal oppfylle eller kriterier i en arkitektkonkurranse er at kommunikasjonslinjene skal være kortest mulig, og at alle skal kunne bruke alle deler av anlegget og følge de samme kommunikasjonslinjene uten behov for bistand.
Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,
DetaljerU n i v e r s e l l U t f o r m i n g
U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET
DetaljerByggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 12-6 II Inngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsveier
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp
12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG
UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk Trapp
12-16. Trapp Publisert dato 07.11.2011 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende
Detaljerb. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.
12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a. Trapp skal
DetaljerByggesak og tilsyn. Universell utforming. seniorrådgiver Ivar Sannerud, byggesak, Ullensaker kommune
Byggesak og tilsyn Universell utforming seniorrådgiver Ivar Sannerud, byggesak, 1 Tilgjengelighetskrav for orienterings og bevegelseshemmede i publikumsbygg i PBL og teknisk forskrift siden sent 70-tall.
DetaljerUTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)
UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht
DetaljerHØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING
HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene
Detaljer12-6. Kommunikasjonsvei
12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som
DetaljerUniversell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?
Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe Hvordan planlegger vi en skole for alle? Karen-Anne Noer, Universell utforming AS Trondheim, 25. oktober 2017 Sentrum videregående
DetaljerVURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE
Prosjekt Oslo/634808.1 13 A-125156 DEL 3: VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE ADRESSE G.NR./B.NR. RAPPORT DATO Uranienborgveien 22b/22d 213/424 07.02.2014 2/5 1. BAKGRUNN 1.1 Formål I forbindelse
DetaljerU n i v e r s e l l U t f o r m i n g
U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k
DetaljerEvaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt
Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt
DetaljerRapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>.
Tilsynsrapport med universellutforming. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i
DetaljerHøgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse:
Rapportdato: 27. oktober 2015 Kompleksnr. 1026 Bygg nummer: 10771 Areal: Sum tiltak: Satsingsår: 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Høgskole Harstad Havnegata 9 9405 Harstad Oslo, 27. oktober 2015 VISTA
DetaljerPresentasjon av Solveig Dale. Universell utforming
Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En
DetaljerTilstandsrapport for Odda kino Dato/tid: mandag, 2. oktober 2017, 12:59
Tilstandsrapport for Odda kino Dato/tid: mandag, 2. oktober 2017, 12:59 Av: Reidar Eide For: Odda kommune Ved hver tilstandsvurdering i rapporten er det angitt en bokstavkode i parentes for rollen som
DetaljerEr biblioteket tilgjengelig for alle?
Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt
DetaljerUteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for
DetaljerTEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.
TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. 1 Plan- og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Et samfunn
DetaljerForebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037
Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET: UNIVERSELL UTFORMING Norges Blindeforbund Telemark 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 2 Forord side 3 Sammendrag
DetaljerTEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17
TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17 Karen-Anne Noer Nettverk for regional og kommunal planlegging Oslo, 7. desember 2017 Universell utforming
DetaljerNorges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg
Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.
DetaljerNeiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509
Rapportdato: 11.04.2013 Kompleksnr. 2509 Byggenr. 8049 BTA: 178,8 m 2 Sum anbefalte tiltak: 445 100 Satsningsår 2014 Kompleksnavn: Neiden tollsted Byggnavn: Neiden tollsted Neiden tollsted Notat Gjennomgang
DetaljerKS kommunenettverk universell utforming mai 2017 BODØ. Hva skjer i fylkene innen arbeidet med universell utforming?
KS kommunenettverk universell utforming 29. - 30.mai 2017 BODØ Hva skjer i fylkene innen arbeidet med universell utforming? Kort statusinformasjon fra Bygge- og Eiendomstjenesten i Sør-Trøndelag Fylkeskommune
DetaljerRapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak
Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:
DetaljerDirektoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate OSLO Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17
Direktoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate 13 0183 OSLO 14.02.2017 Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17 Regjeringen har foreslått å endre forskriften til Plan-
DetaljerUniversell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk
Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn
DetaljerHVORDAN UNIVERSELL UTFORMING
HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende
DetaljerUniversell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav
Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Innledning Krav til publikumsbygg: 12-1 Krav til byggverk 12-3 Krav om heis 12-4 Krav til inngangsparti
DetaljerSel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA
Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming
DetaljerTilgjengelighet- Universell utforming.
. Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet
DetaljerTil bruk ved planlegging av nybygg og ombygging
Drammen Eiendom KF Sjekkliste Universell utforming Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 11/2146
Vår ref.: Dato: 11/2146-08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2146 I klagen hevdes det at virksomheten ikke oppfyller sin plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
DetaljerSkolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming.
Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming. Forutsetninger og ambisjoner Prosessen, medvirkning Konkrete løsninger i bygg og uterom Lærdom Plankonferanse på Sortland 4.-5. april 2011 Skolekvartalet
DetaljerSjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig
DetaljerVurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum
Torggata 2 0181 Oslo www.universellutforming.org Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Oslo, 16. oktober 2014 Prosjekt Storgata, Son kommune Oppdragsgiver
DetaljerGangvei, balkong, rekkverk. Arbeidslokaler og driftsbygninger i landbruket
3 Fallskader Hjemmeulykker utgjør i dag den største gruppen av ulykker. Mange av ulykkene skyldes uforsiktighet, skjødesløshet, fysiske svekkelser eller «hendelige uhell». Undersøkelser indikerer imidlertid
DetaljerGJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.
GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen
DetaljerBrukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer
Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/
DetaljerUteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016
Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-
DetaljerBufetat Ringerike omsorgssenter avd. Solstrand Tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2017-bygg
Rapportdato: 10.11.2015 Kompleksnr. 13348 Byggenr. 13347 BTA: Sum anbefalte 118 m 2 tiltak: 77 000 Satsningsår 2017 Kompleksnavn: Bufetat Ringerike omsorgssenter avd. Solstrand, Hønefoss Byggnavn: Solstrand
DetaljerEnkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt
Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt KS 3. November 2014 Utgangspunkt Hvordan kan kommunene komme i gang med enkle tiltak for økt tilgjengelighet? Hvordan vurdere hva som er godt nok? Hvordan
DetaljerUniversell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.
Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt
DetaljerTone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør
Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner
Detaljer11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.
Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
DetaljerUniversell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger
Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer
DetaljerUniversell utforming
Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming
DetaljerKOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET TILLEGG TIL VEILEDNING. til. BYGGEPORSKRIFTER av 1.august 1969
KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET TILLEGG TIL VEILEDNING til BYGGEPORSKRIFTER av 1.august 1969 H-1036 2 TILLEGG TIL VEILEDNING TIL BYGGEFORSKRIFTENE- KAP. 26:3 OG KAP. 31:3 OM BYGNINGERSTILGJENGELIGHET
DetaljerP R O T O K O L L FOR RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE
NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Møtedato: 10.06.2010 Fra kl. 09.00 Møtested: Dokka ungdomsskole Fra saknr.: 5/10 Til saknr.: 7/10 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer
DetaljerVedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav
Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig
DetaljerUniversell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden
Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden
DetaljerTilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/
Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger
DetaljerSKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com
SKILTMAL for fylkeskommunale bygg November 2012 Foto: Crestock.com INNHOLD Generelt 2 Fonter 2 Farger 2 Logo 2 Skilt kombinert med lyd 2 Henvisninger 2 Innvendige skilt 3 Teknisk merking 3 Dørskilt 3 Avdelingsskilt
DetaljerInfo pbl Pbl 2010 1 2010
Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,
Detaljer10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger
10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og
DetaljerNettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november. Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune.
Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune. Presentasjon av Stange kommune Bakgrunn for prosjektet Utvikling av kartleggingsverktøy
Detaljer7-41 Planløsning, størrelse og utforming
7-41 Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende, der fare for skade på personer må unngås. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser
Detaljer2017, 09: INNLEDENDE SPØRSMÅL: Er det ikke reservert HC parkering, sett 3 og hopp over. Er det HC parkering, skal spørsmålene fylles ut.
Tilstandsrapport for Odda Folkebad Av: Reidar Eide Dato/tid: fredag, 8. september 2017, 09:54 For: Odda kommune Ved hver tilstandsvurdering i rapporten er det angitt en bokstavkode i parentes for rollen
DetaljerEnhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle
Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til
DetaljerRehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus
Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus Mai Anh Thị Lê malt@statsbygg.no Oslo, 25. november 2010 Agenda Statsbyggs handlingsplan for UU Registrering av de eksisterende bygninger
DetaljerNotat - gjennomgang av tiltaksrapport universell utforming Reserve 2013 bygg
Rapportdato 22.10.12 Kompleksnr. 579 Byggenr. 1603 BTA: 737,3 gml. tall Sum anbefalte tiltak: 200 900 Satsningsår Reserve 2013 Kompleksnavn: Molde trafikkstasjon Byggnavn: Molde trafikkstasjon Notat -
DetaljerSTORD STORD FOLKEBIBLIOTEK RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING
HORDALAND FYLKESKOMMUNE, HFK-07-029 UNIVERSELL UTFORMING STORD STORD FOLKEBIBLIOTEK RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Bergen, 20. mai 2008 Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00, Faks.: 55 27
DetaljerSkolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland september 2011
Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland 4.-5. september 2011 Funksjoner og brukergruppe Funksjoner og brukergrupper: S-VGS og SUS og Barneskole
DetaljerELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg
ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg Ellingard Gruppen har lang erfaring med levering og montering av markeringer på harde belegg. Under følger en beskrivelse av de løsningene vi vanligvis benytter,
DetaljerJustervesenet på Lillestrøm
Rapportdato: Kompleksnr. Byggenr: BTA: Sum anbefalte tiltak: Satsningsår 22.08.2013 3543 11037 7405,6 m 2 1 189 000 2016 Kompleksnavn: Justervesenet, Kjeller Byggnavn: Justervesenet på Lillestrøm Justervesenet
DetaljerUteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016
Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 21. september 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-
DetaljerTEK 10 og universell utforming
Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger
DetaljerTilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim
Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon
Detaljer1) Sette seg inn i regler som gjelder for trapper 2) Utføre målinger og beregninger 3) Utfordring: Hvordan presentere resultatene?
TRAPPEMATEMATIKK Beskrivelse/Presentasjon Hensikten med oppgaven er at elevene skal gjøre målinger og teste ut trappeformelen på ulike trapper på egen skole for å sjekke at de tilfredsstiller kravene til
DetaljerSjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader
DetaljerEstetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon
Estetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon Forord Dette er en kortversjon av heftet «Estetisk, trygt og tilgjengelig» som Norges Blindeforbund ga ut i 2013. Heftet skal gi deg en kortfattet introduksjon
DetaljerSKILTMAL for. bygg. Mars Foto: Crestock.com
SKILTMAL for fylkeskommunale bygg Mars 2012 Foto: Crestock.com INNHOLD GENERELT 2 FONTER 2 FARGER 2 LOGO 2 HENVISNINGER 2 INNVENDIGE SKILT 3 TEKNISK MERKING 3 DØRSKILT 3 AVDELINGSSKILT 4 MARKERINGSBÅND
DetaljerUteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for
DetaljerKjøreramper, 15.04.2015 14.04 2017
Produktinformasjon Produktoversikten omfatter følgende undergrupper i NS-EN ISO 9999:2011 Hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelse Klassifisering og terminologi: 183015 Bærbare (flyttbare) ramper
DetaljerBrukbarhet. Brukbarhet 1
Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for
DetaljerBURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1672-9-MBA 25.02.2011 BURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM KONKRETE PLANER FOR UTBEDRING AV INNGANGSPARTIET Ombudet fant derfor at virksomheten ikke bryter plikten til universell
DetaljerHøringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
Eidskog Kommune 02.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Forslag til ny forskrift. Generelt om kapittel 8: Alt som er omtalt med luminans kontrast utendørs, må fjernes, for
Detaljer19. september Finn Aslaksen Vista Utredning AS VISTA UTREDNING AS. Lysbilde 1
Lysbilde 1 Metodikk for å revidere planer og inspisere ferdige anlegg med hensyn til universell utforming Presentasjon av et nesten ferdig prosjekt Tekst og figurer kan bli endret i endelig utgave 19.
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER
UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet
DetaljerOslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede
Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for
Detaljer7-41 Planløsning, størrelse og utforming
7-41 Planløsning, størrelse og utforming 1 Generelle krav Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser hverandre, er en forutsetning for rasjonell
DetaljerDelutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011
NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i
DetaljerVurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag
Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1 Notat Tema Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Til Fra OKK Entreprenør AS, v/frode R. Sørensen Vista Utredning AS v/finn Aslaksen og Edel Heggem Sammendrag
DetaljerUniversell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn
Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet
DetaljerKVAM KVAM FOLKEBIBLIOTEK RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING
KVAM KVAM FOLKEBIBLIOTEK RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Bergen, 26. mai 2008 Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00, Faks.: 55 27 50 01 E-post: post@opticonsult.no XXXXXX Kvam - Kvam folkebibliotek
DetaljerDetaljert vurdering av gågate
Hvis ikke tilfredsstillende: Detaljert vurdering av gågate Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Ikke relevant Problemer for bevegelse? Problemer for orientering? Problemer for miljø? Eventuelle målbare
DetaljerGode råd ved utforming av butikk
Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan
DetaljerSaknr. 12/11 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 23.3.2011
DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 12/11 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 23.3.2011 SAK 12/11 KARTLEGGING UNIVERSELL UTFORMING Innstilling
DetaljerSkolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Arne Kjelstad Bengt Elmerskog. Rehabilitering av skoleanlegg. Sterkt svaksynte Blinde
Rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm m 27. - 28. oktober 2005 Skolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Sterkt svaksynte Blinde Forbedre orienteringsforholdene Øke tilgjengeligheten/ organisering
DetaljerBrukbarhet. Brukbarhet 1
Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for
DetaljerHva ser vi etter? Universell utforming tips ved befaring av publikumsbygg og opparbeidet uteareal KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
Hva ser vi etter? Universell utforming tips ved befaring av publikumsbygg og opparbeidet uteareal KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Forord Dette
DetaljerUteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS
Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll
DetaljerHva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010
Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Forankring for arbeidet med uu Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) Offentlige myndigheter
DetaljerTilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse
Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse På jakt etter usynlige kvaliteter og noen synlige detaljer Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Gode bygg for et godt samfunn
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 11/277-1-MBA
Vår ref. Deres ref. Dato: 11/277-1-MBA 08.02.2011 Inngangspartiet til Pizzeria er ikke universelt utformet Inngangspartiet til en pizzeria hadde tre trappetrinn, og rampen var for bratt. Eieren av Pizzeriaen
DetaljerNorge universelt utformet 2025
Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere
DetaljerUniversell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle
Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)
Detaljer