BYGG-SEMINARET Syn, belysning og universell utforming

Transkript

1 BYGG-SEMINARET 2018 Syn, belysning og universell utforming Av Jonny Nersveen, PhD Førsteamanuensis Forskningsansvarlig for Norsk forskningslaboratorium for universell utforming

2 Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens livgivende rytme

3 Kroppsskader relatert til det bygde miljø i Norge, fra mai 2007 til april 2008 Synovate, ,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt 685 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet trapper eller avsatser 574 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet ujevnheter eller hull i gangareal 160 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet glassflater Kilde: Synovate,

4 Av disse fikk: 120 tusen personer ryggskader 95 tusen personer kneskader 90 tusen personer brudd 75 tusen personer hodeskader Vista utredning har beregnet at dette koster det norske samfunn 9 milliarder kroner årlig. Dette er jo penger vi kunne brukt på andre ting. Kilde: Synovate, 2008, Vista utredning,

5 Når er vi handikappet? Teskjekjerringa ble funksjonshemmet fordi hun ikke kunne åpne dører eller gjøre enkelte andre ting i voksenverdenen, grunnet sin fysisk størrelse og kraft. Problemet var jo ikke kjerringa, men at verden var konstruert for en annen størrelse enn henne, altså en skapt funksjonshemning. Dem er det mange av.

6 Litt om ulike synshemninger 6

7 Snurr film Deler av filmen Jeg er læreren din kan du se og høre meg 7

8 Normal alderssvekkelse av synet Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21% 8

9 Antall personer med øyelidelser i Norge Albinisme (2-300) Retinitis pigmentosa (1.500) Grønn stær (40.000) AMD (50.000) Diabetes retinopati ( ) Grå stær ( ) Antall personer over 60 år ( ) Antall personer i antall 1000 Kilde: Diverse statistikker fra Norges blindeforbund og andre, satt sammen av Jonny Nersveen

10 Forståelse 10

11 Synsprosessen trinnvis Lysstimuli i form av luminanser, kontraster og farger Klassifisering av synsinntrykk Affeksjon 11

12 Klassifiseringsprosessen Innkommende stimuli til øyet fører til en form for sortering eller klassifisering. I dette tilfeller klassifiseres bildet som en stjerne 12

13 Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner. Fordi antallet er så stort, så oppfatter vi ikke antallet uten å telle. 13

14 Dette bildet kan bli klassifisert som en ring med stjerner, eller som EU-flagget. 14

15 Synsinntrykkets fortid og framtid Et synsinntrykk har en fjern fortid, nær fortid og en framtid. Fjern fortid: Vi kan ikke forstå noe vi aldri har hørt om eller sett før. Synet krever erfaring, og er ikke utviklet før vi er år. Nær fortid: Det som nettopp skjedde, kopler oss opp til erfaringsdatabasen med å sette fokus. Framtid: Det som nettopp skjedde, samt vår erfaring, skaper forventninger om hva som kommer. Dette styrer vår oppfattelse. Misforståelser oppstår når forventningen ikke stemmer med hva som faktisk skjer. Det er da ulykkene skjer. 15

16 Kontraster Øyet søker alltid de største kontrastene først. Rekkefølgen på hva vi ser er faktisk ikke likegyldig. Vi må bare sikre at vi ser dem.

17 Dybdevirkning For en synshemmet kan dybdevirkningen være svekket.

18 Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt Her ser vi en avsats. For en synshemmet kan avsatsen være usynlig.

19 Med forsterkede kontraster kan vi gjenvinne noe av dybdesynet Perspektiv Uklart perspektiv Forsterket perspektiv 19

20 Denne trappen har en meget god markering av trinn. Her ser vi også fordelen av å benytte ulike materialer i trapp og gelender. Legg merke til hvor lett det er å oppfatte dybden i bildet. Dette skyldes linjemerkingen på perrongen, og trappenesenes markering.

21 Definisjon av luminanskontrast Vi kan ha både fargekontraster og kontraster i forhold til hvor lys en flate er. Vi skiller mellom 3 forskjellige typer kontraster: Fargekontrast Lyshetskontrast (forutsetter dagtilpasset friskt øye) Luminanskontrast (Luminans er lysstyrken ut av flaten per m 2, dvs. en fysisk målbar størrelse) TEK 17 forholder seg kun til luminanskontrasten, som er definert som luminansdifferansen mellom to flater sett i forhold til bakgrunnsluminansen. I prosent er luminanskontrasten objektets prosentuelle avvik i forhold til bakgrunnen. 21

22 Fire ulike måter å finne luminanskontrasten på L o = objektets luminans L b = bakgrunnens luminans Dette er den mest nøyaktige og korrekte måten å måle på, med et luminansmeter. Måleinstrumentet er dyrt. δ o = objektets refleksjonsfaktor δ b = bakgrunnens refleksjonsfaktor Dette er den enkleste måten å regne på, og kan brukes i en planleggingsperiode. E o = objektets reflekterte belysningsstyrke E b = bakgrunnens reflekterte belysningsstyrke Dette er den enkleste måten å måle på, med et luxmeter. Måleinstrumentet er billig. Forutsetning at objektet og bakgrunnen har lik belysning og at flatene er matte. Flatene må være matte. Hver flate må være stor i forhold til målecellens størrelse, slik at ikke målecellen får bidrag fra tilstøtende flater Med jevn belysning og matte flater gir disse tre metodene identisk svar Kilde: LYS = å se eller ikke se. Norges blindeforbund 22

23 Webers luminanskontrast Finne luminanskontrasten via NCS lyshetsgrad Arkitektene sliter med å bruke luminanskontrasten. De er vant med lyshetskontrasten fra NCS. Fortvil ikke det finnes en utvei for dem også. Diagrammet under viser hvordan man kan bruke lyshet fra NCS til å regne ut luminanskontrasten. 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0, ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Objektets lyshetsgrad (NCS) Bakgrunnens lyshetsgrad 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Kilde: NCS Man kan ikke regne seg direkte fra lyshetskontrast til luminanskontrast, men man kan regne seg fra lyshet på bakgrunn og objekt og fram til luminanskontrasten. Sensibiliteten for kontraster er IKKE LIK for positiv og negativ kontrast. Vi har større følsomhet for positive enn for negative kontraster. Forutsetningen er matte flater og jevn belysning Figur: Grafen er produsert av Jonny Nersveen 23

24 Luminanskontrast Luminanskontrastens utfordring 1,9 2 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 0,9 1 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1-0,1 0-0,2-0,3-0,4-0,5-0,6-0,7-0,8-0, ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Objektets refleksjonsfaktor Ro Webers luminanskontrast kan bli uendelig stor for positive kontraster, men ikke mer en 1 ved negative kontraster. Derfor tvinges ofte arkitekter til å bruke mørke trapper med lys trappenese. Ved mørke trappetrinn kan en svaksynt risikere kun å se trappeneset og ikke inntrinnet. Ved lys bakgrunn risikerer den svaksynte å bli blendet av trappetrinnene. Jeg tror kontrastkravet skulle vært redusert til 0,7. I dag er det 0,8. Figur: Grafen er produsert av Jonny Nersveen Rb=0.1 Rb=0.2 Rb=0.3 Rb=0.4 Rb=0.5 Rb=o.6 Rb=0.7 Rb=0.8 Rb=0.9 Rb=1.0 24

25 Sammenhengen mellom lyshetskontrasten K og Luminanskontrasten Cw K 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 0,90-0,80-0,95-0,70-0,93-0,89-0,60-0,92-0,86-0,83-0,50-0,89-0,82-0,77-0,75-0,40-0,85-0,76-0,71-0,67-0,65-0,30-0,80-0,69-0,62-0,58-0,55-0,54-0,20-0,71-0,57-0,50-0,45-0,42-0,41-0,40-0,10-0,53 0,10 1,15 0,62 0,45 0,20 2,48 1,34 0,98 0,81 0,73 0,68 0,68 0,30 4,03 2,21 1,63 1,36 1,23 1,18 0,40 5,89 3,25 2,42 2,05 1,89 0,50 8,13 4,53 3,42 2,95 0,60 10,88 6,16 4,73 0,70 14,37 8,27 0,80 18,91 V Rød tekst viser verdier med K 0,4 Fet skrift viser C W 0,8 Kursiv skrift viser 0,4 C W <0,8. Grått felt viser tilstander C W 0,4. Tomme ruter viser ikke mulige tilstander I de aller fleste tilfellene vil lyshetskontrast på minimum 0,4 gi en luminanskontrast på minimum 0,8. Vi risikerer lite ved å la arkitektene brukes lyshetskontrasten i NCS, forutsatt at de skiller mellom positiv og negativ kontrast. Figur: Tabellen er beregnet av Jonny Nersveen 25

26 Generelle krav til luminanskontraster TEK 17: Minimum luminanskontrast for farevarsling og lesing av skilt, C=0,8 Minimum luminanskontrast for orienteringsmarkering, C=0,4 Anbefalt av Norges blindeforbund Minimum luminanskontrast mellom tak og vegg, og tak vegg og gulv, C=0,2. Alternativt skille med list med minimum C=0,4. Dette for å styrke dybdesynet. Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat. 26

27 Farger er en del av omgivelsenes koder 27

28 Relativ spektrwal følsomhet Skotopisk følsomhet 20 cd/m 2 Å se farger Fotopisk følsomhet 3 cd/m 2 for gråtoner 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Bølgelengden i nm Fotopigmentet rodopsin stanser stavenes funksjon helt ved L 20 cd/m 2 V(λ) er nært et gjennomsnitt av følsomheten til rødt og grønt i fotopisk tilstand og uttrykker til en viss grad vår følsomhet for gråtoner under fotopisk adaptert tilstand. Den beskriver ikke synets følsomhet for farger slik mange tror. Eksempelvis ser vi blått betydelig bedre enn hva V(λ)- kurven angir i fotopisk tilstand. Rød (L) Grønn (M) Blå (S) Fotopisk V Skotopisk V' Kurvene er laget av Jonny Nersveen basert på data fra Color&Vision Research Laboratory 28

29 Ikke fargesyn Mesopisk fargesyn (delvis) Fargesyn 0,001cd/m2 3 cd/m2 Luminans. Normalsyn alder 20 år. 0,016 lux 47,1 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 20 år 0,006 lux 18,8 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 20 år 0,004 lux 13,5 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 20 år 0,074 lux 216,7 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 80 år 0,028 lux 86,5 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 80 år 0,018 lux 62,1 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 80 år

30 Minimum belysningsstyrke i lux 1000 Oppfattelse av farger år 60 år 80 år Refleksjonsfaktoren i % Kilde: Lys = å se eller ikke se.2. utgave. Norges blindeforbund,

31 Generelle krav til lysnivåer I TEK 17 er det ikke angitt krav til minimum vedlikeholdte belysningsstyrker. Fra NS Utendørs parkeringsanlegg og atkomstveier minimum 30 lux. 50 lux hvis fargesyn er påkrevet Skiltbelysning minimum 50 lux Inngangspartier 100 lux Fellesarealer, korridorer 150 lux Resepsjon 300 lux, men leselys skal være tilgjengelig med 2000 lux etter behov (kan være en dimbar spot i taket eller leselampe). Ramper og trapper, 250 lux ved begynnelse og slutt. Ellers 200 lux. Heis 200 lux Offentlige bad og toaletter 300 lux. Disse verdiene kan også benyttes i et hjem, som et utgangspunkt. Det viktigste i et hjem er fleksibiliteten. Det er bare det som kan justeres som kan tilpasses individet. Kilde: NS Standard Norge. 31

32 Hva er viktig? Behov kan grovt deles inn i tre deler: 1. Trygghet/sikkerhet at vi føler oss trygge og er beskyttet mot det farlige. Synet er grunnleggende i vår måte å beskytte oss på. 2. Det funksjonelle at vi får gjort det vi skal, dvs. kunne finne fram, kunne jobbe, osv. 3. Det estetiske at vi bygger våre omgivelser på en visuelt stimulerende måte I denne rekkefølgen må våre behov løses. Jonny Nersveen Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling NTH 1991:50 32

33 Trygghet og sikkerhet Synet er menneskets hovedsans og dermed også vår trygghet. Vi bruker det til å orientere oss, se hvor vi kan sette foten, vi bruker det til å beskytte oss mot kriminalitet ved å jakta. Det holder ikke med å se lys vi ser ikke før vi forstår. Er farger nødvendig av hensyn til å forstå kodene rundt oss så må vi ha nok lys til å se farger. Visuelle koder kan bare forstås hvis de er kjente. Derfor er standarder viktig. Vi må se det som kan være farlige feller; som trapper, kanten på perronger, søyler vi kan gå på, osv.. Det krever synlige kontraster. Taktil merking er nødvendig for blinde. NB! Taktil merking er språk. Ikke lag dialekter som kan misforstås. 33

34 Det funksjonelle Verden vi bygger må være brukanes - den må fungere. Det er ikke mennesket som skal tilpasses teknologien, det er teknologien som skal tilpasses mennesket. Finn løsninger som kan persontilpasses. Fleksibilitet kaller vi det. Ikke slå lys helt av i deler av korridorer. Det skaper orienteringsproblemer, svekker dybdesynet og forvirrer balansesystemet. Dim heller ned til et minimum. Tenn lyset før en person kommer inn i rommet ikke vent til personen er der. Det er ubehagelig å gå inn i et mørkt rom, og enda verre for svaksynte. Ikke lag brå overganger i lysnivåer. Svaksynte bruker lenger tid på å omstille seg i forhold til normalseende. Vær forsiktig med mye innslag av blått lys. Yngre mennesker ser bedre med økt innslag av kaldt lys, hos svaksynte og eldre er degt motsatt. 34

35 Det estetiske Svaksynte har de samme behovene som normalseende i forhold til stimulerende omgivelser, men de ser ikke det samme som normalseende. Det vakre for en normalseende kan være en pest og en plage for en svaksynt. Her må man finne middelveier. Ikke bruk deg selv som referanse for å forstå svaksynte. Stjernehimler, små lyspunkter, kaldt lys kan blende en svaksynt totalt. Foto: Jonny Nersveen 35

36 Litt om utebelysning

37 Belysning av utvendige trapper Bred lysfordeling gir jevnere lys i trappen Avgrenset lysfordeling hvor blending er begrenset gir mer ujevn belysning i trappen 37

38 Punktbelysning på trappevangen Punktbelysning å trappevangen gir veldig ujevnt lys i trappen 38

39 Lysende stripe på trappevangen Jevn belysning i trappen i kombinasjon med kontrast på trappeneset gir bedre visuelle betingelser 39

40 Belysning av inngangsparti Hvis inngangen er overbygd lønner det seg å plassere belysningen oppunder overbygget. Det gir mindre blending og lys på både døren, ringeklokken og navneskiltet. God kontrast får man ved at døren er lysere enn veggen. Da forsterker lyset kontrasten. 40

41 Belysning på vegg ved utvendig dør Har man ikke overbygg må lyset plasseres på veggen. I dette tilfellet er det plassert lysarmatur på hver side av døren. Ulempen med løsningen er at veggen blir dårlig belyst. 41

42 Belysning på vegg ved utvendig dør Her er belysningen plassert på brakett ut fra veggen over døren. Legg merke til at nå er døren mer belyst enn på forrige bilde, og både ringeknapp og navneskilt blir belyst. 42

43 Fasadebelysning Fasadebelysning er bra for å kunne gjenkjenne en bygning på avstand. Fasadebelysning kan gjøres på mange måter. Her er vist noen varianter der resultatet er simulert på samme vegg. Husk at det viktigste med fasaden er inngangsdøren. Ikke lag fasadebelysning som konkurrerer med den i oppmerksomhet. Fasadebelysning kan også være lyskastere montert på bakken, men da risikerer man lys inn gjennom vinduene. 43

44 Belysning av skilt med lysmaster Rundtstrålende armaturer Beskyttet innsyn Ikkesymmetrisk plassering av skiltet i forhold til lysarmaturene gir ujevn belysning 44

45 Belysning av skilt med lys montert på skiltet En effektiv måte å belyse skilt på en lys montert på selve skiltet. Belysningen bør være jevn. 45

46 Belysning av skilt med lyskastere ovenifra Belysning av skilt med lyskastere. Denne metoden krever god justering av lyset for å oppnå jevnt belyst skilt. Dette bør ikke gjøres hvis skiltet har høy grad av glans. De røde strekene viser siktlinjen til lyskasterne mot skiltet. 46

47 Skilt belyst med lyskastere montert på bakken Skilt kan belyses fra bakkenivå, men det forutsetter at det ikke er mulig å se direkte på lyskilden i naturlige synsretninger 47

48 Takk for meg Jonny Nersveen, PhD Førsteamanuensis Forskningsansvarlig for Norsk forskningslaboratorium for universell utforming Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU Telefon Mobil E-post: 48