Ergonomidagen Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning."

Filip Helland
8 år siden
Visninger:

1 Ergonomidagen 2008 Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo

2 Innhold Tønna mi Litt terminologi Finnes en sammenheng mellom fysisk miljø og barns utvikling? Synets utvikling Tilegnelse av skolefag Belysningen som venn eller fiende Hva velger vi av belysningsløsninger? Hva med dagslys?

Synets utvikling Tilegnelse av skolefag Belysningen som

3 Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens livgivende rytme

4 Litt terminologi Belysningsstyrke Kontrast Modellering Fargegjengivelse Ubehagsblending Flimring Dagslysfaktoren

5 Belysningsstyrke Mengde lys (lysfluks) som treffer 90 o på en flate. Enheten er lux.

6 Luminans Luminansen måles i cd/m2 og er et mål på hvor mye lys en flate sender ut.

7 Eksempel på måling av luminanser

8 Kontrast Kontrast er differansen mellom objekt og bakgrunnsluminansen målt i forhold til bakgrunnsluminansen. Lb Lo Multipliseres med 100, så kan vi se på kontrasten som differansen i prosent i forhold til bakgrunnen C = ( Lo L L b b )

Lb Lo Multipliseres med 100, så kan vi se på kontrasten

9 Modellering Modellering er lysets evne til å gjengi (tegne) tredimensjonal form og rom. 100% diffust lys (gråvær på fjellet) gir ingen modellering. Kraftig rettet lys (direkte solskinn) gir kraftig modellering

10 Sand i solskinn. I overskyet vær ville formasjonen i sanden være svært vanskelig å oppfatte

11 Hvis disse linjene kun framkommer som skygger, kan tredimensjonaliteten kun oppfattes hvis lyset modellerer. Lys må derfor ha en retning.

12 Fargegjengivelse Med fargegjengivelse mener vi belysningens evne til å gjengi farger Ra-indeksen er et prosentuelt mål på hvor godt 8 testfarger gjengis i det konkrete lyset.

13 Ubehagsblending En form for muskelstress i øyemuskelaturen, som kan gi hodepine, smerter rundt øynene, stressnakke, tregere oppfattelseshatighet, etc.

14 Flimring Pulsering av lys. Det autonome nervesystemet i hjernen kan oppfatte flimmer helt opp mot 130 Hz. Vi kan oppfatte synlig flimmer helt opp mot 70 Hz.

15 Dagslysfaktoren Dagslysfaktoren er forholdet mellom horisontal belysning utendørs (ved fri horisont) og innendørs (målt 80 cm over gulvnivået).

16 Finnes en sammenheng mellom fysisk miljø og barns utvikling? Ja

17 Skolen representerer to former for læringsmiljø: Barnets mulighet til kroppslig utvikling, innbefattet utvikling av sanseorganene. Barnets tilegnelse av skolefag

18 Synets utvikling Jean Piaget beskrev 4 utviklingsfaser barn gjennomgår: Sensorisk motorisk stadium (0-2 år). Pre-operasjonelt stadium (2-7 år). Konkret operasjonelt stadium (7-12 år ). Formelt operasjonelt stadium (12-16 år).

19 Sensorisk motorisk stadium (0-2 år). I denne perioden lærer barna sammenhengen mellom sansning og motorisk adferd. Nyfødte barn: Må beskyttes spesielt mot blending og flimring. Barna øver på samsyn. Etter 6 uker: God modellering, fordi barna øver på samspill mellom sansning og motorikk. Trenger mye kontraster i omgivelsene, også kontraster som beveger seg, for trening av samsyn

Nyfødte barn: Må beskyttes spesielt mot blending og flimring. Barna øver på samsyn.

20 Etter 3 måneder: Modellering av form er viktig. Barna trener på å se form. Etter 6 måneder: God modellering. Varierende lysmiljøer. Husk at barna ikke har samme høyde som voksne.

21 1-2 år: Viktig med god modellering av horisontale og vertikale orienteringer. God modellering av gulv, trapper og avsatser.

22 Pre-operasjonelt stadium (2-7 år). Mens det sensorisk-motoriske stadium omhandlet samspillet mellom sansning og mororikk, omhander det pre-operasjonelle stadium en svært konkret bruk av sansene hvor synssansen er upreget. Tilstrekkelig lysnivå grunnet trening i synsprestasjon og presisjon. Varierende lysmiljøer i barnehagene for trening av konstans-tenkning. God fargegjengivelse for å forstå farger God modellering for utvikling av dybdesynet

23 Konkret operasjonelt stadium (7-12 år ). I denne fasen mestrer barna «konstans». Dette er et stort sprang i utviklingen. Likevel er ikke synssansen ferdig utviklet fordi barna trenger «perseptuell trening» i forståelse av visuell informasjon. Den perseptuelle treningen forutsetter at konstans er forstått. Gode modellering pga trening av dybdesynet. Viktig i korridorer og i gymsaler. Meget viktig å unngå flimring (flimring forsterker lesevanskeligheter) Tolker kroppspråk

24 Formelt operasjonelt stadium (12-16 år). Formelt operasjonelt stadium kjennetegnes ved at barnet klarer å danne generelle regler basert på observasjoner, samt justere disse ut fra nye observasjoner. Dette kalles hypotetisk-deduktiv tenkning. Læring i abstrakt tenkning. Lysanleggets visuelle språk påvirker læreprosessen. Oppfattelse av kroppspråk som en del av kommunikasjonen innarbeides.

25 Tilegnelse av skolefag Diamanten Belysningen som venn eller fiende Når belysningen er en fiende Hva velger vi? Hva med dagslys?

26 Diamanten Sammenhengen mellom alt Innhold Rammer Mål Elevforutsetninger Læringsaktivitet Vurderingsform

27 Belysningen som venn eller fiende Hvis belysningen hjelper skoleeleven i å mestre læringsprosessen så er den en venn. Husk at denne hjelpen skal nå den enkelte elev, og ikke være et slags statistisk mål på en grå masse. Belysningsanlegget må være fleksibelt slik at den kan tilpasses den enkelte læringssituasjon. Belysningens generalitet må være så god at den hjelper flest mulig og kunne brukes mest mulig uten å må justeres. Når belysningen er en venn, så bidrar den til læring. Når den er en belastning, så bremser den læring.

28 Når belysningen er en fiende Belysningsanlegget kan gi økt belastning ved: galt lysnivå for lav fargegjengivelse blending flimring feil modellering gal fordeling av lyset i rommet varmebelastning følsomhet for elektromagnetisk stråling for lite fleksibelt tungvint vedlikehold

29 Direktebelysning Med direktebelysning menes belysningsarmaturer som sender lyset direkte mot arbeidsstedet

30 Indirekte belysning Med indirekte menes en belysningsløsning der armaturene sender lyset via en reflekterende romflate før den treffer arbeidsstedet.

31 Kombinasjon indirekte - og direkte belysning Indirekte og direkte belysning kan kombineres ved at armaturene sender lys både oppover og nedover. Den kan også lages ved kombinasjon av ulike armaturtyper.

32 Hva velger vi?

33 Indirekte belysning Direkte belysning Kombinasjon Fordeler Høy grad av generalitet Blendfritt miljø Møbleringsfrihet Refleksfrie dataskjermer Noe bedre dybdesyn Glans og fin tekstur mer synlig Gir mer variasjon i omgivelses-luminansene Valgfrihet i utenpåliggende-, innfelt eller nedhengte armaturer Høy grad av generalitet kombinert med noe økt dybdesyn Noe bedre oppfattelse av glans og tekstur, men fortsatt lite Ulemper Må være nedhengt Økt blendingsrisiko Må være nedhengt Kan gi visuelt rot Låser møblering Himlingsavhengig Svekket dybdesyn Monotont Kan gi reflekser i dataskjermer Kan gi visuelt rot Kan låse møblering Glans vanskelig å oppfatte Kan gi reflekser i dataskjermer Fin tekstur vanskelig å oppfatte Himlingsavhengig

34 Vårt valg i klasserommet Vi velger ofte i dag 70% opplys og 30% nedlys, dvs. nedhengte armaturer. Det gir oss både modellering, men også høy grad av generalitet. Vi benytter lysrør med høy grad av effektivitet. Vi bruker lysrør med Ra-indeks bedre enn 80% Vi bruker dimming på belysningen, og tavlebelysningen må være adskilt fra resten av belysningen. Vi bruker persondetektor for å slå av belysningen når rommet er tomt. Vi bruker fotocelle for å slå av belysningen når tilgange på dagslys er tilstrekkelig. Denne må være stilt høyt.

35 Vårt valg i gymsalen og i korridorer Ikke bruk indirekte belysning. I disse arealene er viktig med høy grad av modellering. Ellers brukes lysrør med de samme kriteriene som for klasserommet.

36 Hva med dagslys? Dagslys er et tveegget sverd. Amerikansk forskning viste i en studie at økt tilgang på dagslys økte leseferdigheten med 20%, og evnen til å løse matematiske oppgaver med 12,5%. Ikke sikkert vi skal stole helt på disse tallene, men vi kan stole på at det skjedde en forbedring. God tilgang på dagslys gir bedre søvnkvalitet om natten for både lærere og elever, bedre immunforsvar og bedre konsentrasjonsevne. Samtidig gir økt tilgang på dagslys mer varme og mulig mer blending. Dette må i så fall løses hvis man skal ta inn mye dagslys.

37 En longitudinal kvasieksperimentstudie fra Kampen skole viste signifikant bedret konsentrasjonsevne ved nytt ventilasjonsanlegg og nytt belysningsanlegg. En annen skole i Oslo ble benyttet som kontrollgruppe. Det nytter å forbedre.

38 Solskjerming på Kampen skole

39 Takk for meg Adresse: 1. amanuensis Jonny Nersveen Høgskolen i Oslo Avdeling for ingeniørutdanning Cort Adelers gt 30 Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf Mobil

Like dokumenter

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?