KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS

Transkript

1 KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster Universell utforming Nye krav i TEK November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS

2 UNIVERSELL UTFORMING AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll Tilstandsregistrering Prosjektering Rådgiving Kompetanseoppbygging

3 Belysning, farger og kontraster er sentralt i forhold til universell utforming Lys handler om muligheten til å se kontraster og farger forstå omgivelsene og varsle farer formidle visuell informasjon Foto: Boligbygg

4 SKADER SOM FØLGE AV DÅRLIGE LØSNINGER: -1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt grunnet trapper eller avsatser grunnet ujevnheter eller hull i gangareal grunnet glassflater ryggskader bruddskader hodeskader (Synovate, 2008) Samfunnskostnadene er beregnet til 9 milliarder pr år

5 Krav i lovverket Tallfestet krav til luminanskontraster Tilfredstillende belysning Tydlig skiltet og merket Oppfyllelse må verifiseres skriftlige eks ved bruk av standarder

6 Generelle krav til lysnivåer I TEK 10 er det ikke angitt krav til minimum vedlikeholdte belysningsstyrker Fra NS Utendørs parkeringsanlegg og atkomstveier minimum 30 lux. 50 lux hvis fargesyn er påkrevet Skiltbelysning minimum 50 lux Inngangspartier 100 lux Fellesarealer, korridorer 150 lux Resepsjon 300 lux, men leselys skal være tilgjengelig med 2000 lux etter behov (kan være en dimbar spot i taket eller leselampe). Ramper og trapper, 250 lux ved begynnelse og slutt. Ellers 200 lux. Heis 200 lux Offentlige bad og toaletter 300 lux Kilde: NS Standard Norge.

7 SYN Å se innebefatter å forstå. Synet står for ca 80% av all informasjon som bearbeides i hjernen Dybdesynet er avhengig av lys og skygge, det vil si gode kontraster. Vi kan øke synligheten på to måter; enten ved å øke kontrasten eller ved å øke belysningsstyrken.

8 Ulike synslidelser Vi kan grovt sett dele synslidelser inn i tre grupper: - Sykdommer i det optiske system - Netthinnesykdommer inkl. synsnerven - Sykdommer i synssenteret i hjernen -Lystransmisjonen synker med alderen, dvs. øyelinsen blir mer grumsete. Netthinna og øyelinsen har en naturlig degenerering med alderen.

9 Normal alderssvekkelse av synet Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21% Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund

10 Grå stær Øyelinsen blir ugjennomsiktig og slipper stadig mindre lys inn til netthinnen som gir tåkete syn med mindre evne til å se detaljer og økt blendingsfølsomhet Foto: Jonny Nersveen, HIG

11 Den kraftige lysflekken til høyre er forårsaket av et vindu. Solinstråling på vegger skaper mye synsnedsettende blending for personer med grå stær Foto: Jonny Nersveen, HIG

12 Innskrenket synsfelt ved diabetes retinopati Kilde:

13 Kilde: Innskrenket synsfelt ved AMD

14 Innskrenket synsfelt ved grønn stær Foto: Jonny Nersveen, HIG

15 Foto: Jonny Nersveen, HIG Utvikling av tunnelsyn (Rp)

16 Antall personer med synshemninger i Norge Albinisme (2-300) Retinitis pigmentosa (1.500) Grønn stær (40.000) AMD (50.000) Diabetes retinopati ( ) Grå stær ( ) Antall personer over 60 år ( ) Kilde: Ulike undergrupper av Norges blindeforbund og Statistisk årbok, sammenstilt av Jonny Nersveen Antall personer i antall 1000

17 Viktigfor synshemmede Riktig belysningsforhold Unngå blending, motlys Bruk av farger og kontraster Ledelinjer, ryddig bevegelsessoner Markering av trapp og glassflater God utforming av informasjon Riktig utforming av heis God akustikk, lydbildet Bruk av materiale med ulik overflate

18 Hvordan oppleves omgivelsene? Tiden vi bruker til å oppfatte er forskjellig for en normaltseende person og en synssvak person. Foto: Kursdeltakerpålyskurs i regi av blindeforbundet, Kiel 2005

19 Synsprosessen 1. Lys i form av luminanser, kontraster og farger oppfattes av synsceller og sendes til hjernen 2. Tolkningsprosessen starter ved en klassifisering av synsinntrykket 3. Det skjer en subjektiv følelsesreaksjon, affeksjon Hjernen prøver alltid å finne en høyere mening. Derfor vil også forventning ha betydning. Vi gjetter mer enn vi aner og misforståelser kan lett oppstå Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50. Figuren er laget på Norges byggforskningsinstitutt.

20 Klassifiseringsprosessen Innkommende stimuli til øyet fører til en form for sortering eller klassifisering. I dette tilfeller klassifiseres bildet som en stjerne Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50

21 Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner. Fordi antallet er så stort, så oppfatter vi ikke antallet uten å telle. Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50

22 Dette bildet kan bli klassifisert som en ring med stjerner, eller som EU-flagget. Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50

23 Dybdesyn Dybdesynet er viktig i forhold til å oppfatte tredimensjonalt Kontraster, lys og skygge gjør at vi kan oppfatte dybde, bevegelser og skille objekter fra hverandre Dybdesynet er en kombinasjon av øynenes fysiologi og tillært kunnskap Horisontale og vertikale synligelinjer er viktig (eks. markering av nivåforskjell)

24 Med forsterkede kontraster kan vi gjenvinne noe av dybdesynet Kilde: Lys = å se eller ikke se. Norges blindeforbund

25 Kilde : Estetisk, trygt og tilgengelig, veileder fra Norges blindeforbund Trapp slik den ser ut for en 20-åring og en 80-åring under samme lysforhold. En 80-åring må ha nesten fem ganger så mye lys som en 20-åring for å få samme informasjon gjennom synet.

26 Krav til luminanskontraster TEK 10: Minimum luminanskontrast 0,8: - Skilt (mellom tekst og bunnfarge), gjelder også skrift på kontrollpanel og knapper i heis. - Merking av søyler i to høyder - Inntrinn på trapp (maksimum 40 mm) - Håndlist i trapp og håndlist på rekkverk - Fare- og oppmerksomhetsfelt i topp og bunn av trapp, rulletrapp og rullende fortau. Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat.

27 Krav til luminanskontraster TEK 10: Minimum luminanskontrast 0,4: - Søyler til omgivelsene (hvis ikke merket med 0,8 i to høyder på søylen) - Dør til omgivelsene, gjelder også for heis og løfteplattform - Kontrollpanel og tilkallingsknapp til bakvegg i/ved heis Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat.

28 Krav til luminanskontraster Anbefalt av Norges blindeforbund: Minimum luminanskontrast på 0,2 mellom tak og vegg, og vegg og gulv. Alternativt skille med list med minimum C=0,4. Dette for å styrke dybdesynet. Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat.

29 Tre ulike måter å finne luminanskontrasten på L o = objektets luminans L b = bakgrunnens luminans Dette er den mest nøyaktige og korrekte måten å måle på, med et luminansmeter. Måleinstrumentet er dyrt. Kilde: LYS = å se eller ikke se. Norges blindeforbund δ o = objektets refleksjonsfaktor δ b = bakgrunnens refleksjonsfaktor Dette er den enkleste måten å regne på, og kan brukes i en planleggingsperiode. Forutsetning at objektet og bakgrunnen har lik belysning og at flatene er matte. E o = objektets reflekterte belysningsstyrke E b = bakgrunnens reflekterte belysningsstyrke Dette er den enkleste måten å måle på, med et luxmeter. Måleinstrumentet er billig. Flatene må være matte. Hver flate må være stor i forhold til målecellens størrelse, slik at ikke målecellen får bidrag fra tilstøtende flater Med jevn belysning og matte flater gir disse tre metodene identisk svar

30 Beregning av luminanskontrast med refleksjonsfaktorer, for kontroll av dør mot vegg S 3005-G20Y NCS-fargeskala S 7020-B Kilde: Kurven kommer fra LYS = å se eller ikke se. Norges blindeforbund

31 Objektets bakgrunn påvirker beregningen av luminanskontrasten. Når bakgrunnen er lys, tilpasser øyet seg høyere lysnivåer, slik at vi oppfatter kontraster dårligere. Lyst objekt mot mørk bakgrunn er derfor mer synlig enn motsatt. Luminanskontrasten fanger automatisk opp dette. Når det er vanskelig å definere en bakgrunn, for eksempel når to farger støter inntil hverandre ved overgangen mellom vegg og gulv, bruker vi det som er mest dominerende i synsfeltet som referanse. Er flatene like store, bruker vi lyseste flate som referanse.

32

33 Liten kontrast, ikke iht krav

34

35

36

37 Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg

38 Krav til kontrast mellom vegg og dør Foto: Universell utforming AS

39 Bruk av kontraster gjør det enklere å se trapper Foto: Universell utforming AS

40 Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt Her ser vi en avsats. For en synshemmet kan avsatsen være usynlig. Kilde: Lys = å se eller ikke se. Norges blindeforbund

41 Materialbruk på nivåforskjeller 2 trinn 3 trinn

42 Kreativt eller villedende mønster i gulvet

43 Snublekant uten markering Foto: Universell utforming AS

44 Belysning Områder som inneholder risiko må være tydelig synlige og kunne oppfattes på en viss avstand. Ekstra lys som skaper fokus mot stedet og bidrar til kontrasten. Dette vil si til en viss grad rettet lys. Bruk aldri indirekte belysning på slike steder Velge armaturer som ikke blender

45 Motlys og blending Foto: Anne Breivi

46 Slik kan et sted bli seende ut pga synsnedsettende blending. Rundtstrålende armaturer er ikke tingen for svaksynte. Lys som blender øker risikoen for ulykker. Foto tatt av kursdeltaker på kurset Universell utforming og svaksynte, Norges blindeforbund

47 Veifinning Logisk planløsning Belysning, farger, kontraster (hirarki) Repiterende utforming /rytmer Symboler, skilting Ledelinjer Foto: Boligbygg

48 Finne fram og forstå informasjonen enkelt, intuitivt, konsekvent og rask å forstå gis på flere måter, blinde har behov for taktil og auditiv informasjon lydbildet gir også en viktig informasjon

49 Skilt Taktile bokstaver med kontrast Kilde: hefte Informasjon for alle av Norges Blindeforbund

50 Ledelinje en hjelp til veifinning Leder fra ett målpunkt til et annet Foto: Torbjørn Tandberg Foto: Trine Presterud

51 Naturlige ledelinjer foretrekkes Ryddige bevegelsessoner fri for hindringer Foto: Trine Presterud Foto: Tore Amblie Bjørback

52 Farger som referanse Det bør velges farger på møbler som står i god fargekontrast til omgivelsene. Knotter og dørhåndta på møbler bør gi godt grep og være i god kontrast til bakgrunnsfargen.

53 Minimum belysningsstyrke for å oppfatter farger Oppfattelse av farger beskrevet i NCS-systemet 20 år 60 år 80 år ,4% 20 59,0% 30 45,6% 40 35,0% 50 26,4% 60 19,3% 70 13,3% 80 8,2% 90 3,8% Grad av sorthet S i NCS-systemet Refleksjonsfaktoren i % Kilde: Lys = å se eller ikke se. Norges blindeforbund

54 Krav til merking av glass i 90 og 150 mm høyde, ikke som her Foto: Universell utforming AS

55 Kreativ merking av glassflater? Foto: Universell utforming AS

56 Tenk universell utforming fra tidlig fase. Bruk lys, kontraster og farger bevisst! Gode løsninger koster ikke alltid mer. Bygg for alle!

57 TAKK FOR MEG! KONTAKTINFORMASJON: Trine Presterud, Universell utforming AS Telefon: el E-post: Nett: