UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

Transkript

1 UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming av bygninger og uteområder. Et undervisningsbygg er et bygg med mange brukere, med forskjellige behov. Det er derfor viktig å tilrettelegge disse byggene slik at alle, inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal kunne benytte virksomhetens alminnelige funksjon i størst mulig grad. Asplan Viak AS har, på oppdrag av blant annet Statsbygg og Rogaland Fylkeskommune, registrert en rekke undervisningsbygg med tanke på bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og miljøhemmede. Resultatet er en rapport som oppsummerer mål som ikke oppfyller universell utforming. Skolebygg er av varierende alder og størrelse, og kan gi store utfordringer i forhold til å oppnå krav om universell utforming. Byggene er kontrollert i forhold til krav og anbefalinger i Bygg for alle, samt i forhold til Teknisk forskrift fra Valgene av registrerte besøksmål i bygningene begrenser seg til byggenes hovedfunksjoner, og det er vurdert i hvilken grad det er mulig å oppnå universell utforming i forhold til hvor omfattende bygningene er bygningsmessig og eventuell vernestatus. VANLIGE FEIL / GODE EKSEMPLER Hovedutfordring 1: Inngangsparti Inngangspartiet er det første som fort kan fremstå som en barriere. For orienteringshemmede er det viktig at inngangen er godt synlig og lett å ta seg fram til. For bevegelseshemmede må inngangen være trinnfri, det vil si uten trapp, eller eventuelt med rampe. Eksempel på et inngangsparti hvor det er lagt opp til trinnfri atkomst. Rampe med godkjent stigningsforhold og med håndlist i to høyder på begge sider. Inngangspartiet er derimot ikke skiltet, og det er ingen ledelinjer til inngangen. Trappen har ingen taktil eller visuell merking. 1

2 Et annet eksempel på et inngangsparti, hvor tilgjengeligheten er styrket med enkle og kostnadseffektive grep. Her har man markert håndlistene til rampen i kontrastfarge, samt merket trappenesene. Skiltet viser tydelig hvor inngangspartiet på bygningen er, men det er ingen taktil skilt for blinde. Her mangler også ledelinjer fram mot inngangen. Hovedutfordring 2: Belysning I nesten samtlige registrerte bygg var belysningen i korridorer for dårlig. Undervisningsrommene har som oftest god belysning. Kravet til belysning er på 300 lux. Inngangsparti skal også ha tilstrekkelig belysning. 2

3 Hovedutfordring 3: Dører Dører er ofte et problem. I veldig mange tilfeller er det for dårlig plass enten foran eller bak døren. Dette gjør det svært vanskelig å manøvrere en rullestol. I noen tilfeller kan dette enkelt løses ved å flytte løse gjenstander, men ofte er det en bygningsmessig årsak. Dørene skal være lett å se og lett å bruke. De skal ha tilstrekkelig bredde og høyde. Terskelen skal være maks 2 cm høy og åpningskraften skal være maks 2 kg. Mange dører er for tunge å åpne. I eksempelet til venstre er døren alt for smal, og det er på langt nær tilstrekkelig plass til å manøvrere en rullestol her. Bildet viser et eksempel på en svært høy dørterskel. Denne dørterskelen gjør det svært vanskelig for en rullestolbruker å komme seg over på egen hånd og enkelt for synshemmede å snuble i. Dørkarmer skal ikke være høyere enn 2 cm. 3

4 4 Eksempel på en optimal trinnfri dør mellom rom.

5 Hovedutfordring 4: Heis Den største utfordringen er at det i de fleste bygg faktisk mangler heis. Det er bare et fåtall av de registrerte byggene som faktisk har heis, noe som innebærer at det er kun er første etasje som er tilgjengelig for bevegelseshemmede. I de byggene som har heis er heisene i hovedsak for små i forhold til kravene til universell utforming, men tilfredsstiller ofte teknisk forskrift. I fleretasjes bygg er det avgjørende med heis mellom etasjene for at rullestolbrukere skal kunne bevege seg mellom etasjene. Ny teknisk forskrift forventes vedtatt Denne gir krav om at byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Heisens fysiske krav går blant annet på størrelse, visuelle og taktile betjeningsknapper, håndlist, etasjevarsling, belysning og hvileplass i heis. 5

6 Eksempelet ovenfor viser en heis som er for smal. Det er for liten passasjebredde og for liten plass inne i heisen. Det mangler hvileplass inne i heisen. I tillegg er hit -knappen plassert for høyt oppe på veggen, og er ikke taktil. Innvendig er det dårlig kontrast mellom gulv og vegg og det er gjenskinn. Heis med god kontrast til omgivelsene. Skiltingen er tydelig, og hit - knappene er plassert i riktig høyde. Godt eksempel på universell utformet betjeningsknapper til heis. Knappene er store og godt synlige, og er taktile i tillegg til blindeskrift på siden. 6

7 Andre utfordringer De utfordringene nevnt ovenfor er de 4 største utfordringene i undervisningsbygg. Nedenfor nevnes også andre vanlige utfordringer. Resepsjon Eksempel på en resepsjon som mangler kontrast i forhold til omgivelsene. Resepsjonen er også for høy, slik at rullestolbrukere ikke vil kunne komme under resepsjonsdisken. Resepsjonen mangler teleslynge og det er ingen sitteplasser. En annen type resepsjon, som har kontrast i forhold til gulv og vegger og som derfor er godt synlig. Den har også en nedsenket disk for rullestolbrukere. Få undervisningsbygg er utstyrt med hjelpemidler for hørselshemmede. Enkelte bygg har skrankeslynge og/eller teleslynger i større forsamlingsrom. 7

8 Skilting For orienteringshemmede er det vesentlig med god og tydelig skilting til de ulike funksjoner. Stikkord her er gode kontraster på skiltet og taktil skilting for blinde. Skiltene bør også være hensiktsmessig plassert og i hensiktsmessig tilgjengelig høyde. Eksempel på lite god skilting. Skiltet har for dårlig kontrast, i tillegg til at det gir refleksjon av lys fra noen vinkler. Dørskiltet er ikke taktilt. Eksempel på god og tydelig orientering, både til trapp og til heis. Skilttypen til trapp er også taktil, slik at svaksynte og blinde skal kunne lese skiltene. Legg også merke til den nærmeste heisdøren, som har veldig god kontrast til omgivelsene. Ledelinjer Ledelinjer er viktige for at svaksynte enkelt skal kunne orientere seg. Dersom ledelinjene er taktile, i tillegg til visuelle, kan også blinde benytte disse som orientering til besøksmålet. 8

9 9 Korridor med liten eller ingen kontrast mellom vegger og gulv, og ingen ledelinjer fram mot resepsjonen. Her er det veldig viktig med ledelinje, for resepsjonen er vanskelig å finne og det er sittegrupper langs veggen som gjør at veggen ikke kan benyttes til leding

10 Illustrasjonene ovenfor viser ulike typer ledelinjer. Øverst til venstre er en taktil og visuell ledelinjer som går fra hovedinngangen på bygget og til resepsjonen, via kølapp-system. Øverst til høyre er det ledelinje i form av retningsgivende lys langs taket. Dette fungerer godt i områder med ellers lav belysning. Det samme gjelder bildet nederst til venstre der det også er optisk ledelinje i form av belysning langs nedre del av veggen. Disse bildene er fra det nye operabygget i Oslo. Nederst til høyre er det tatt i bruk ledelinjer på gulvet langs veggen, men i dette tilfellet er det veldig dårlig belysning og gangen svært smal. Det kan være vanskelig å manøvrere en rullestol her. 10

11 Kontraster For å gjøre områder oversiklig er det hensiktsmessig å ta i bruk kontraster, for å skille mellom ulike funksjoner i et bygg. Kontraster gjør det enklere å orientere seg. I et rom preget av grå gulv og glassfasader, vil denne røde veggen tiltrekke seg oppmerksomhet, og synliggjør derfor heisens lokalisering. God kontrast mellom gulv og vegg, og mellom dør og vegg. Ledelinjene har også god kontrast til omgivelsene og er godt synlige. Kontrast mellom gulv og vegger i et gang- /vrimleareal. Inn til rom er veggen rødmalt, og viser tydelige inngangssoner. 11

12 HC-toalett Et handikaptoalett bør være godt synlig, og ha hensiktsmessig lokalisering i bygget. Et HC toalett bør finnes i hver etasje. Erfaringer etter registreringer av HC-toalett på skolebygninger er at rommet ofte brukes som oppbevaringsrom eller garderobe for de ansatte ved skolen. HC toalettene har ofte mindre mangler som gjør at kravene til universell utforming ikke oppfylles. Dette kan for liten snuplass, for liten plass under vasken eller speil for høyt plassert. Et typisk eksempel på hvordan handikaptoaletter blir benyttet som lagringsrom for diverse utstyr. Dette gjør at tilgangen begrenses, og rommes vil antakeligvis låses for å hindre tyveri av utstyret. Handikaptoalett som blir benyttet som garderobe for de ansatte. 12

13 Dette handikaptoalettet ser tilsynelatende bra ut, men det ikke er ikke tilstrekkelig plass til å snu en rullestol foran toalettet. I tillegg er ikke vasken dyp nok til at en rullestol skal kunne komme inn under, og speilet er ikke plassert i sittehøyde. Eksempel på hvordan et handikaptoalett burde utformes. Det er tilstrekkelig med plass rundt toalett og vask, og vasken er dyp nok til at rullestol kommer inn under og lavt nok til at en rullestolbruker skal nå opp til vasken. Speilet er plassert i sittehøyde. Det som ikke kommer fram av bildet er at døren til toalettet har god nok bredde, er ikke for tung å åpne samt at døren åpner utover. Døren kan også låses opp fra utsiden. Rommet har gode kontraster, er lyst og pent, og oppfyller alle krav til universell utforming etter registreringsmetoden. 13

14 Taktil og visuell merking av trinn For orienteringshemmede og svaksynte er det viktig med god merking av trinn og høydeforskjeller. For optimal effekt bør trinnene merkes både visuelt og taktilt. Med taktil merking menes at overflaten på merkingen er ruglete slik at man kan føle forskjellen når man går på den. Eksemplene ovenfor viser en trapp uten merking og en trapp med merking. Trappen til høyre kunne hatt en tydeligere kontrast i merkingen av trinn, men den er i tillegg taktil og vil sånn sett fungere godt. Trappen til venstre han ingen merking i det hele tatt, og det kan derfor være vanskelig å skille mellom trinnene og høyden mellom dem. Møterom, auditorium og klasserom I registreringen er det tatt sikte på å registrere hovedfunksjoner i bygget. Alle rom i skolebygget er derfor ikke registrert, men alle rom som er representative for de ulike studieretninger er registrert. 14

15 Et klasserom gir vanligvis ikke problemer for rullestolbrukere, da inventaret som pulter og stoler er løse gjenstander, og kan flyttes for å oppnå ønsket plass. Det som er viktig er at pulthøyden er tilrettelagt eller kan heves og senkes slik at en rullestolbruker kommer seg under, og dermed helt inntil pulten. Midtgangspartiet, eller annen relevant korridor i undervisningsrommet, bør ha en god bredde og være ryddet for løse gjenstander. I tillegg bør rommet ha god akustikk, belysning og ventilasjon. Teleslynge for hørselshemmede er en mangel på de fleste skoler. Eksempel på et pc-bord med riktig høyde i forhold til rullestor. Det er også viktig med tilstrekkelig snuplass ved pulten. 15

16 Eksempel på gymsaler. Det øverste eksempelet mangler kontrast mellom gulv og vegg, mens eksempel to har veldig god kontrast. I en gymsal foregår det aktiv lek og sto bevegelse, og det er derfor viktig at man skal klare å skille mellom gulv og vegg. Motlys og dårlig ventilasjon er også et vanlig problem i gymsaler. 16

17 Auditorium med god plass til rullestolbruker med planfri inngang. Et auditorium bør inneholde teleslynge for å gjøre forholdene bedre for hørselshemmede. God belysning og akustikk er også viktig i slike forsamlingsrom. Skolens bibliotek er en base for lærings- og kunnskapsutvikling. Det er derfor viktig at alle elever og lærere har tilgang til dette rommet. Det øverste bildet viser et bibliotek som har alt for smal korridorbredde mellom hyllene. Her vil ikke en rullestolbruker kunne bevege seg fritt mellom hyllene. På det nederste bildet ser vi at det er god plass mellom bokhyllene og det burde være greit å manøvrere en rullestol her. 17