Belysning for svaksynte. Høgskolen i Gjøvik

Transkript

1 Universell utforming AS Eksamensoppgave Belysning for svaksynte Høgskolen i Gjøvik November 2010

2 Prosjekt Eksamensoppgave: Belysning for svaksynte Oppdragsgiver Prosjektleder Signatur Dato Forfatter(e) Anne Breivi, Marius Espnes Landheim og Trine Presterud Godkjent av Tittel Universell utforming bruk av belysning, farger og kontraster for å bedre forståelsen av omgivelsene våre. Resymé Oppgaven omhandler hvilke fysiske forhold i omgivelsene som er viktige for mennesker med synsnedsettelser. Vi har valgt å dele oppgaven i 3. Del 1 beskriver synsnedsettelser, viktige faktorer som er avgjørende i forhold til forståelse av omgivelsene våre og begreper innenfor belysningsfaget. Del 2 beskriver et eksempel på forslag til forbedringer i eksisterende bygg. Del 3 er en presentasjon som skal bidra til kompetanseoppbygging og bevisstgjøring knyttet til temaet. Postadresse Universell utforming AS, Postboks 151 Kjelsås, 0411 Oslo Telefon: E-post: post@universellutforming.org 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Forståelse av omgivelsene Synsprosessen Lystekniske termer... 9 Generelt om synlig lys... 9 Lysfluks Lysstyrke Belysningsstyrke (illuminans) Luminans Luminanskontrast Fargekontrast Synslidelser Aldersrelatert Makula Degenerasjon (AMD) Katarakt (Grå stær) Glaukom (Grønn stær) Retinitis Pigmentosa (RP) Diabetes retinopati Halvsidig synsfeltutfall Albinisme Viktige punkter i forhold til synshemming Belysning: Blending: Farger og kontraster:

4 7. Utforming av bygningselementer Glassfelt Heis Ledelinjer og ledefelt Informasjonsskilt Smarte brytere Veifinningsstrategier Fokusområder ved veifinningsstrategi Begreper og prinsipper Skilt Case Inngangsparti Oslo rådhus Referanseliste

5 1. INNLEDNING I denne oppgaven ønsker kandidatene å greie ut om hvilke fysiske forhold i omgivelsene som er viktige for mennesker med synsnedsettelser. Bevisst bruk av belysning, farger og kontraster er sentrale virkemidler i forhold til å tydeliggjøre omgivelsene våre. Ryddighet, struktur og tydelighet er spesielt viktig for personer med synsnedsettelse. Oppgaven beskriver ulike synsnedsettelser som i hovedsak går på svekket syn i forhold til transmisjonstap i øyelinsen og begrenset diffusering av lyset gjennom øyelinsen. Denne gruppen favnes av kravene om universell utforming. Vi beskriver også hvordan vi kan utforme omgivelsene våre på en slik måte at de er lettere å forstå for de fleste og spesielt for svaksynte personer Universell utforming er et begrep og en tankegang om at produkter, byggverk og uteområder i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten behov for spesiell tilpasning eller hjelpemidler 1. Målet er et mer likeverdig, inkluderende og demokratisk samfunn for alle, uavhengig av funksjonsevne, samt å bygge ned samfunnsskapte barrierer og å hindre at nye oppstår. Nytt lovverk stiller strengere krav til universell utforming, både gjennom Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. De som jobber med disse spørsmålene til daglig, påstår at lovverket ikke alene kan bidra til god utforming. Det er avgjørende med bevisstgjøring, forståelse og kunnskap om hva som er viktig for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og hvilke løsinger som fungerer for de fleste. Vi har valgt å dele oppgaven i 3. Del 1 beskriver synsnedsettelser, viktige faktorer som er avgjørende i forhold til forståelse av omgivelsene våre og begreper innenfor belysningsfaget. Del 2 beskriver et eksempel på forslag til forbedringer i eksisterende bygg. Del 3 er en presentasjon som skal bidra til kompetanseoppbygging og bevisstgjøring knyttet til temaet. 1 Statens bygningstekniske etats definisjon 5

6 2. FORSTÅELSE AV OMGIVELSENE For å oppholde seg og bevege seg i bygg og uteområder er det viktig at det er enkelt å forstå omgivelsene. Mennesker er utstyrt med sansene: syn, hørsel, lukt, smak og følelse. Av informasjonen hjernen vår mottar, kommer ca. 80 % gjennom synet. Å se er derfor i stor grad å tolke omverden. Vi forstår omgivelsene våre ved hjelp av lys og skygger. Dersom stimuleringen ikke gir mening kaller vi det visuell «støy». En ledelinje kan bare gi mening dersom den synshemmede kan forstå den. Belysningen bidrar til at vi kan forstå og gjenkjenne synsobjekter. Man kan si at synlige kontraster og korrekt fargeoppfattelse er vesentlig for å kunne se. Kontraster, lys og skygge gjør at vi kan oppfatte dybde, bevegelser og skille objekter fra hverandre. Svært mange med nedsatt syn kan lettere forstå og ferdes i omgivelser som er riktig utformet. Grønn er den fargen som vi har best evne til å skille små nyanser i. Med synet kan vi se og forstå verden rundt oss. Vi kan se årstidsendringer, og vi stimuleres av ulike farger som kan påvirke sinnsstemningen vår. Man pleier å skille mellom varme og kalde farger. Varme farger som rødt, oransje og gult gir oss energi. Kalde farger som blått, grønt og fiolett kan virke avslappende. Øyet trenger lys for å oppleve farger. Gjenstandens eller flatens evne til å reflektere lys kalles en refleksjonsfaktor. Det er en faktor som sier noe om hvor mye lys som trengs for at man skal oppfatte denne nyansen av en farge. Det vil si at ettersom hvor godt syn man har, trenger man ulik styrke på lyset for å kunne oppfatte fargen. Når vi blir eldre svekkes ofte synet. Derfor er belysning og blending viktig å tenke på. Eldre med svekket syn trenger mer lys for å oppfatte mørke farger. 6

7 Synshemmede omfatter personer med fra litt nedsatt syn til helt blinde. Noen svaksynte kan lese stor skrift, mens blinde er avhengige av informasjon i punktskrift eller via lyd. En normalt seende 80-åring trenger 5 ganger så mye lys som en normalt seende 20-åring for å få samme informasjon gjennom synet. Et normalt seende menneske oppfatter sammenhenger først og detaljene i etterkant. Dette skjer momentant uten at vi tenker over det. Et svaksynt menneske ser gjerne detaljer først og legger dem deretter sammen til en helhet i en kognitiv prosess. Dette tar tid. Tiden vi bruker til å oppfatte er altså forskjellig for en normaltseende person og en synssvak person. Øyet er en kontrastmåler, og det er kontraster vi først og fremst ser. Er kontrasten for liten, blir den usynlig. Kontraster blir raskere usynlig for svaksynte enn for normaltseende personer. Dette betyr at en normaltseende person oppfatter flere kontraster enn en synssvak person gjør. I praksis må derfor en synssvak person bygge heltheten på mindre informasjon enn hva en normaltseende person trenger å gjøre. Dette øker sjansen for missforståelser. Svaksynte har bedre trening i bruken av hørselssansen enn normaltseende personer. Derfor blir «lydbildet» en viktig informasjon i det å kunne forstå. «Lysbildet» er med på å skape fokus. 7

8 Ved medfødte synsskader er det viktig at de får vokse opp omgitt med kraftige kontraster og farger for at synssenteret skal kunne læres opp til å huske og å nyttegjøre seg synsinntrykk. For grupper som har fått synsskader i høy alder er det viktig å synliggjøre godt kjente visuelle uttrykk slik at gjenkjennelsen skjer ved assosiasjon. Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig Trapp slik den ser ut for en 20-åring og en 80-åring under samme lysforhold. En 80-åring må ha nesten 5 ganger så mye lys som en 20-åring for å få samme informasjon gjennom synet. 3. SYNSPROSESSEN Luminansen, kontrasten, objektstørrelsen, adapsjonsluminansen, akkommodasjonsmulighet og fargegjengivelse er sentrale begreper i synsprosessen. Hjernen vår forsøker å klassifisere det vi ser og finne en høyere mening og vi «ser» gjerne helst det vi forventer å se. Det kan føre til at vi gjetter mer enn vi aner og misforståelser kan lett oppstå. Det første vi ser danner assosiasjoner og forventninger som blir grunnlag for vår tolkning. Vi ser forskjellen på modellering med kunstig lys og dagslys. Vår forståelse av omgivelsene skjer via grunnbetydning dvs objektiv informasjon (eks EXIT skilt) og bibetydning dvs. vår tolkning farget av følelser som påvirker forståelsen. Vi har 3 ulike visuelle uttrykk, begrepsutrykk som bare har en betydning (eks EXIT skilt), mangesyntagmatisk utrykk som kan ha svært mange betydninger (eks kjøpesentra) og fåsyntagmatisk uttrykk med begrensede tolkningsmuligheter og lettere å forstå. Mangesyntagmatisk uttrykk er den vanskeligste synssituasjonen for svaksynte. 8

9 Adapsjosstiden påvirkes av fargene i lyset og graden av synssvakhet. Akkommasjon er prosessen som stiller inn øynene mot samme fikseringspunkt og den er avhengig av å fokusere mot et klart punkt. dyptstrålende armatur fra downlight og spotlight har økt akkommodasjonsevne og kan ha kraftige modelleringsegenskaper. Sansecellene (tappene) som oppfatter fargenyansene krever en viss luminansstørrelse for å aktiviseres, mens stavene som kun oppfatter gråtoner kan fungere ved svært lave luminanser. Luminansen skapes av kombinasjonen lys, fargens bølgelengde og fargens lyshet. Jo eldre vi blir, jo høyere belysningsstyrke trengs for å oppfatte de samme fargene. Når en lyskilde mangler deler av et fargespekter, får vi en fargeforvrengning. Det er utviklet en indeks, Ra-indeks, som gir et generelt bilde av graden av forvrengning. Ra-indeksen måler graden av forvrengning i forhold til 8 testfarger, og oppgis i prosent. 100 % er høyest skår. For svaksynte er fargegjengivelsen svært viktig. Særlig utendørs er dette viktig å være oppmerksom på, fordi fargekoder ofte brukes som linjeføring. Stor andel av blått lys virker kaldt og gir mer lysspredning i øyelinsen. Dette rammer svaksynte spesielt. Derfor bør lave fargetemperaturer foretrekkes når dette er mulig. Dybdesynet kan stimuleres på flere måter. Lieneærperspektiv av paralelle linjer som flyter sammen i horisonten, strukturperspektiv ved strukturer som flyter sammen i horisonten, størrelsesperspektiv ved å se i forhold til noe kjent. Overgangen mellom lys og skygge kan beskriver overflatens form og skygger er svært viktig for dybdesynet. 4. LYSTEKNISKE TERMER Generelt om synlig lys Det visuelle spektrum, eller synlig lys, er den delen av den elektromagnetiske strålingen vårt øye kan oppfatte. Det er ingen klar grense på hva som er synlig lys, men normalt er dette bølgelengder fra ca. 400 nm til ca. 700 nm, mens hos noen kan det gå så lavt som 380 nm og så høyt som 780 nm. Menneskets øye har maksimum respons på rundt 555 nm, det vil si i den grønne delen av spekteret. 9

10 Elektriske lysskilder er konstruert slik at de omvandler elektrisk strøm til elektromagnetisk stråling. Lysfluks Lysfluks beskriver hvor mye lys totalt som sendes fra en lyskilde, og har symbolet Φ. Lysfluks har måleenheten lumen (lm). En 60 W glødelampe har ca. 640 lm, mens en 250 W høytrykk natrium har ca lm. Lysstyrke Lysstyrken forteller hvordan lysfluksen fordeler seg i rommet, altså den mengden lys som kommer ut fra et objekt i en gitt retning. Objektet kan være en lyskilde eller en falte som reflekterer lys. Lysstyrken har symbolet I, og måleenheten er candela (cd), som også er grunnenheten for lys i SI-systemet. Belysningsstyrke (illuminans) Belysningsstyrken er en fotometrisk størrelse, som angir hvor mye lysfluks som treffer et areal. Illuminans har symbolet E, og måleenheten lux (lx). Lux tilsvarer lumen per kvadratmeter (lx = lm/m 2 ). Flatens evne til å reflektere lys kalles refleksjonsfaktor og er et mål for hvor stor andel av lyset som reflekteres tilbake fra en belyst flate. Luminans Luminans er et mål på hvor lys et objekt er i gråtoneskala. Objektet kan både være en lyskilde og en flate som reflekterer lys. Luminans har symbolet L, og oppgis i SI-systemet som candela per kvadratmeter (cd/m 2 ) Det sier noe om hvor stor lysstyrke som et objekt stråler ut pr. m². Man snakker gjerne om kontrasten mellom ulike grad av luminans som kalles luminanskontrast eller gråtonekontrast 10

11 Luminanskontrast Luminanskontrasten er luminansforskjellen mellom objektsluminansen og bakgrunnsluminansen i forhold til bakgrunnsluminansen. Det er denne kontrasten det menes når man snakker om øyets følsomhet for kontraster. Vi finner luminanskontrasten ved: C = kontrast, L o = objektluminans, L b = bakgrunnsluminans Fargekontrast Det finnes 7 typer fargekontraster, her nevnes tre av disse. Fargens egenkontrast Dette er en kontrast som utgjøres av forskjellen mellom fager. Den sterkeste kontrasten får man ved å sette grunnfargene gul, råd og blå opp mot hverandre. 11

12 Kald-varm kontrast Kontrast mellom kalde og varme farger, som blått og grønt (kalde) mot rødt og gult (varme). En kald farge som fiolett, kan oppfattes som varmere hvis den plasseres sammen med en kaldere farge som blå. Komplementærkontrast Er kontrasten mellom fagene som ligger lengst fra hverandre i fargesirkelen, og gir den kraftigste kald-varme kontrasten. (Eksempler på RYB under) I tillegg kommer lys-mørk kontrast, simultankontrast, kvalitetskontrast og kvantitetskontrast. 12

13 5. SYNSLIDELSER Vi kan grovt sett dele synslidelser inn i tre grupper: - Sykdommer i det optiske system - Netthinnesykdommer inkl. synsnerven - Sykdommer i synssenteret i hjernen Av disse er det sykdommer i det optiske systemet som er dominerende, og det er her normale aldersendringer forekommer. Lystransmisjonen synker med alderen, dvs. øyelinsen blir mer grumsete. Netthinna og øyelinsen har en naturlig degenerering med alderen. Lystransmisjonsevne er øyelinsens evne til å slippe gjennom lys. Vanligvis har en 60 åring ca 60 % mindre lystransmisjonsevne i forhold til en 20 åring. Sannsynligheten for å få en øyesykdom er 6-8 ganger større blant eldre over 65 år enn blant de som er yngre. Synsvanskene øker gjerne etter års alderen. Tilrettelegging av miljøet med riktig belysning, gode kontraster og markeringer er utrolig viktig for å opprettholde en aktiv livsførsel. Utbredelse av øyelidelser: Type synslidelse Utbredelse i Norge Albinisme Glaukom (grønn stær) Ca 1,7% av befolkningen over 40 år (ca ) Diabetes retinopati Ca 1/3 av alle med diabetes Katarakt (grå stær) Så godt som alle over 70 år (ca ) Retinitis pigmentosa (tunnelsyn) Ca Aldersrelatert maculadegenerasjon(amd) Ca 10% av alle over 70 år (ca ) Aldersrelatert normal synssvekkelse Så godt som alle over 60 år. (Ca ) Kilde: J. Nersveen 13

14 Aldersrelatert Makula Degenerasjon (AMD) AMD er en øyesykdom der den gule flekken (macula) sentralt i netthinnen er svekket. Ved AMD forsvinner det sentrale synsfeltet. Det er i makula-området øyet vanligvis er i stand til å skjelne de små detaljene og øyesykdommen omtales derfor også som svekkelse av skarpsynet ( forkalkning på øyet ). Dette er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre personer. Mer enn 10 % av alle over 70 år i Norge har mistet lesesynet på grunn av AMD. Det finnes to typer AMD, en tørr og en våt, der den tørre er mest alminnelig. Tørr AMD gjør at skarpsynet og fargesynet gradvis blir dårligere og at det tar lengre tid for øyet å tilpasse seg forandringer i lysforholdene. En del mennesker med denne typen AMD oppfatter også tomme flekker i det sentrale synsfeltet. Våt AMD arter seg på samme måte, men i tillegg vil rette linjer og kanter (f.eks. dør- og vinduskarmer) fremstå som bølgete. Personer med AMD må bruke sidesynet og vil derfor oppleve synsinntrykkene som uskarpe siden det er det sentrale synsfeltet vi fokuserer i. Det blir vanskeligere å lese og kjenne igjen folk. Enkle gjøremål som å skjenke kaffe kan for en som er rammet av AMD være en utfordring. Fargene blir vanskeligere å oppfatte, fordi området med flest fargesanseceller (tapper) er rammet. Når det gjelder informasjon er det viktig at skriftstørrelsen er stor for at de enkelte bokstavene skal kunne oppfattes med sidesynet. Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen,

15 Normalt syn AMD tidlig fase AMD sen fase Kilde: Katarakt (Grå stær) Grå stær deles inn i 3 gruppe: - Alderskatarakt (den mest domonierende.) - Medfødt katarakt -Katarakt som følge av andre sykdommer Grå stær er den mest vanlige øyelidelsen hos eldre. Det er lett å påvise grå stær og operasjoner av grå stær gir nesten alltid bedre syn. Ved grå stær endres øyelinsens indre struktur. Øyelinsen, som normalt er helt klar, blir ugjennomsiktig, melkehvit og slipper stadig mindre lys inn til netthinnen. Katarakt er en normal aldersforandring som gir tåkete syn med mindre evne til å se detaljer og økt blendingsfølsomhet Synsforandringer på grunn av grå stær oppdages ofte i situasjoner som krever godt skarpsyn, f. eks. lesing og annet nærarbeid. En økene blendingsfølsomhet gjør at motlys virker sjenerende og reduserer synsevnen. De funksjonelle vanskene vil variere avhengig av hvilket stadium sykdommen er i. Det beregnes at alle over 70 år har grå stær i større eller mindre grad. Når det gjelder denne gruppens økte blendingsfølsomhet er det viktig at god solavskjerming er ivaretatt. Normalt syn Grå stær tidlig fase Grå stær sen fase Kilde: J. Nersveen 15

16 Glaukom (Grønn stær) Grønn stær er karakterisert ved økt trykk i øyet. Ved utvikling av sykdommen blir trykket i øyet høyere enn det nerveceller og andre celler inne i øyet tåler. Ved utvikling av sykdommen blir selve synsnerven gradvis ødelagt og det oppstår betydelige skader i synsfeltet. Den vanligste formen for grønn stær er nærmest symptomfri, inntil man merker store bortfall i synsfeltet og etter hvert redusert skarpsyn. Etter hvert blir det vanskelig å orientere seg og ta seg fram på ukjent sted. Senere kan det bli vanskelig å lese. Grønn stær er en snikende øyesykdom fordi utviklingen vanligvis skjer gradvis og derfor ikke er merkbar før synet er betydelig svekket. Ofte oppdages øyesykdommen gjennom rutinemessig trykkmåling av øyet. Økt trykk er ikke alene indikator på grønn stær, men kan være en vesentlig risikofaktor. Det anbefales derfor trykkmåling annet hvert år etter fylte 35 år, spesielt for personer som har tilfeller med denne øyesykdommen i familien. Sykdommen reduserer synsfunksjonen gradvis, det er derfor viktig at den oppdages tidlig i forløpet. Man kan da komme i gang med forebyggende behandling med medisiner eller med laserbehandling. Man regner med at ca. 1,7 % av befolkningen over 40 år lider av grønn stær. Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper, men forekommer hyppigere med høy alder. Mange har sykdommen uten å vite det. Grønn stær er en av de viktigste årsakene til blindhet i verden. Normalt syn Grønn stær med Glaukom Kilde: Retinitis Pigmentosa (RP) RP står for Retinitis = netthinnebetennelse og Pigmentosa = pigmentavleiringer. RP er fellesbetegnelse for en rekke netthinnesykdommer som gir sterk synshemning i form av 16

17 innsnevret synsfelt både i bredden og høyden ( tunnelsyn ). RP er blant de hyppigste årsakene til alvorlig nedsatt syn hos barn og yngre voksne. Man antar at omlag 1500 personer i Norge har RP. RP er arvelig. En person med RP har genfeil (mutasjoner) i arvemassen som leder til forstyrret funksjon i netthinnen. Det finnes forskjellige mutasjoner som gir ulike funksjonsdefekter. RP er derfor en gruppe sykdommer med felles trekk. RPdiagnosen stilles etter symptomer som; øyenbunnsfunn, synsfeltgrad og via lektroretinografi (ERG- lysstimulans som måler signaler fra synscellene). Sykdomsutviklingen gjør at synscellene gradvis mister sin funksjon og går til grunne, hvorpå synet svekkes. Øyesykdommen kan før til blindhet. Symptomene på RP kan variere fra person til person. Noen typiske symptomer er natt- og mørkblindhet, synsfeltsinnskrenkning, lysømfintlighet, adapsjonsproblem, nedsatt kontrastog fargesyn. Etter hvert også nedsatt skarpsyn i den sentrale delen av synsfeltet (som ofte er den del av synsfeltet som er i funksjon lengst). I blant kan utviklingen stoppe opp, for plutselig å fortsette. Det er stor forskjell fra person til person hvor raskt synsfunksjonen forandres, og hvor alvorlig synshemmingen blir i eldre år. I noen tilfeller oppstår RP sammen med medfødt hørselshemming/døvhet og betegnes da som Ushers syndrom. Det kan være vanskelig å oppdage personer som passerer ved siden og gjenstander som befinner seg nær bakken. Under måltidet kan det også være vanskelig å finne glass ved siden av tallerkenen. Skaden kan delvis kompenseres ved å la blikket vandre fra side til side for å utvide synsfeltet. Normalt syn RP tidlig fase RP sen fase Kilde: 17

18 Diabetes retinopati Diabetes retinopati er en kronisk tilstand som forårsaker forandringer i de fine blodkarene i netthinnen (retina). Tilstanden kommer som følge av diabetes mellitus, type 1 og 2. Det finnes flere typer av diabetes retinopati.ca 1/3 av alle med diabetes utvikler Diabetes retinopati. Noen risikofaktorer for å utvikle diabetes retinopati er høyt blodtrykk, dårlig regulert diabetes og langtkommen diabetes. Grunnet mangel på næring produseres et veksthormon som fører til nydannelse av blodkar. Disse lekker lett og fører til blødninger. Dermed får vi flekker i synsfeltet der blødningene forekommer. Forebyggende tiltak som for eksempel å holde sykdommen under kontroll, gjør at senkomplikasjoner i form av retinopati ikke behøver å få så alvorlige konsekvenser som tidligere fordi oppfølgingen er bedre i dag. Inngrep med laser kan bidra til å opprettholde synsfunksjonen og redusere risikoen for ytterligere synsreduksjon. Ved jevnlig kontroll kan symptomer som forandringer i øyebunnen avdekke utvikling av diabetes retinopati. Normalt syn Kilde: Med diabetes Halvsidig synsfeltutfall Synsforandringer kan også komme som følge av hjerneslag. Synsfunksjonen kan skades direkte ved at slaget rammer synsbanen, synsbarken eller områder som styrer øyemotorikken. Ved halvsidig synsfeltsutfall etter hjerneskade vil store deler av synsfeltet være borte, gjerne den venstre eller høyre halvdelen. Men personer med denne sykdommen vil selv oppfatte at de har et fullverdig syn. Problemer som kan oppstå er at bare maten på 18

19 den synlige delen av tallerkenen blir sett og spist. Møtende personer kan ufrivillig bli oversett. Synsfeltet utvides dersom personen med halvsidig synsfeltutfall vekselvis vender hodet til venstre og høyre. Da "skannes" omgivelsene utenfor synsfeltet. Det er viktig at hjerneslagpasienter får synsutredninger. Det finnes metoder for opptrening av synsfunksjon etter hjerneslag. Normalt syn Kilde: Halvsidig synsfeltsutfall med Glaukom Albinisme Ved albinisme mangler fotopigmentet melanin. Dette fører til at iris rundt pupillen lekker lys inn i øyet, og at øyets evne til å tilpasse seg lys er redusert. Dette gir kraftig synsnedsettende blending. Orangefargede brilleglass og god solavskjerming er nyttige tiltak for personer med albinisme. Det finnes mennesker med albinisme i Norge. 6. VIKTIGE PUNKTER I FORHOLD TIL SYNSHEMMING Tilretteleggingstiltak av særlig betydning: - Riktig belysning, behov for dimming - Unngå blending, solavskjerming - Bruk av kontrasterfarger - Enkel og logisk planløsning 19

20 - Lett å orientere seg i bygget - Ledelinjer, ryddige bevegelsessoner - Markører på glassflater - Tydelig og konsekvent skilting -taktile skilt - Omfattende markering av trapper: trappeneser, farefelt og oppmerksomhetsfelt - Markere arealer som inneholder risiko Belysning: Hovedfokus må ligge i byggets struktur og utforming, men belysning kan fremheve det som er viktig eller skjule det som ikke er viktig. Med andre ord øke belysningsstyrken i utvalgte områder som: - Inngangsparti - Øverst og nederst i trappeløp - Foran heiser - Søyler, søplebøtter, blomsterkasser og andre fysiske hindringer bør plasseres utenfor gangsoner og fremheves slik at de lettere kan unngås - På informasjonstavler og skilt, er det også viktig å tenke på hvordan skiltet belyses, for all del unngå at teksten gir skygge under bokstavene Andre fokusområder: - Unngå blending, benytt armaturer med god avskjerming og optikk - Benytt kun høyfrekvente armaturer som gir et flimmerfritt lys - Belys innerste veggen i et gitt lokale høyere, slik at man oppnår en bedre dybdevirkning - Ulik belysning som støtter oppunder strukturen I bygget - Bruk av lys for å skape hirarki - Mulighet for dimming av armaturene 20

21 - Vedlikehold er viktig, da for eksempel belysningsstyrken i et lysstoffrør kan tape seg med 30 % fra det er nytt til det skiftes. Ovennevnte punkter gir en pekepinn på hva vi vil legge vekt på ved prosjektering av et universelt utformet lysanlegg. Det som i tillegg gjør dette til en utfordring er den store variasjonen av synshemminger. Et lysanlegg som kan være perfekt for en gruppe kan vise seg å fungere dårlig for en annen. Blending: Ubehagsblending er mest fokusert på i arbeidslivssammenheng, men en sammenheng kan vi påpeke her. Ubehagsblending fører ofte til muskesmerter og anspenthet, og virker I tillegg distraherende. Når vi distraheres går persepsjonsprosessen tregere. Dette rammer svaksynte spesielt, fordi denne gruppen har fra før en tregere klassifiseringsprosess. Ellers kan også svaksynte bli noe beskyttet mot ubehagsblending pga. redusert transmisjon I øyelinsen. Faktorene som påvirker ubehagsblending er: - Armaturluminansen (gir økt blending ved økende luminans) - Vertikal belysningsstyrke (gir redusert blending ved økende vertikal belysningsstyrke) - Posisjonen armaturen har i synsfeltet vårt (den perifere delen av synsfeltet gir minst blending) - Armaturens størrelse I forhold til avstanden vi ser på fra (Økt størrelse gir økt blending) - Refleks fra blanke overflater Vinduer som vender mot sør og vest er det viktig å skjerme godt for motlys med tilstrekkelig solavskjerming.. Det vil ellers ha lett for å oppstå blending, noe som gir dårlige eller ingen orienteringsmuligheter, og øker faren for uhell. Å plassere vinduer i enden av en korridor kan være uheldig for svaksynte og bør derfor unngås. 21

22 Kunstmuseet i Helsinki: Frostet glass slipper lyset inn, men motvirker blending. Kilde: Tilgjengelighetsguden Gangbroen til Operaen gir blending og motlys, og gir store problemer for svaksynte. Farger og kontraster: Farger former våre omgivelser, og er derfor en del av koden som gjør at vi forstår våre omgivelser. God belysning og bevisst fargebruk med tydelige kontraster er enkle tiltak som gjør det lettere å ta seg frem. Ved fargevalg er det viktig å balansere. Man bør unngå de mørkeste fargene. De mørkeste fargene har det problem at sterkt svaksynte ikke ser dem. De lyseste fargene gir så mye interrefleksjon at belysningen blir flat. Konturer forsvinner, og den lille rest av dybdesyn kan bli enda dårligere. En fondvegg med sterk farge kan gi et flott estetisk inntrykk, samtidig som det fungerer som en referansevegg, og dermed øker evnen til orientering. Toalettavdeling i samme farge i hele bygget kan også være et gjenkjennende element, likeledes ulike fargesoner i parkeringskjeller. Det bør velges farger på møbler som står i god fargekontrast til omgivelsene. Knotter og dørhåndtak på møbler bør gi godt grep og være i god kontrast til bakgrunnsfargen. En kontrast kan være både en fargekontrast og en gråtonekontrast (luminanskontrast). Begge disse kontrastformene er viktige for synssansen. Fargekontrasten har betydning for forståelsen av hva vi ser, fordi farger også inneholder koder som brukes i våre omgivelser. 22

23 Luminanskontrast er betegnelse på at noe ved sin lyshet skiller seg ut fra bakgrunnens lyshet Denne kontrasten er viktig fordi den henger sammen med vår evne til å oppfatte dybde og bevegelse. I den perifere delen av synsfeltet vårt, som har stor betydning for både dybdesynet og bevegelsesoppfattelse, sanser vi bare gråtonekontraster. Den mest effektive kontrasten er en kombinasjon av både fargekontrast og gråtonekontrast. Den sterkeste fargekontrasten er kontrasten mellom primærfargene blått, rødt og grønt. For de som ikke er fargeblinde, er kontrasten mellom rødt og grønt den mest effektfulle. Jo mer mettede fargene er og jo større lyshetsforskjell (luminansforskjell) det er mellom fargene, jo mer synlig er kontrasten. Jo mindre et objekt er, jo større må luminansforskjellen være for å oppnå synlighet. Vi kan forsterke en kontrasts synlighet på to måter: - Øke selve kontrasten - Øke belysningen slik at kontrastfølsomheten øker. Vi kan få en svekkelse av kontraster på to måter: - Speiling i blanke flater - Kontrastreduksjon som følge av synsnedsettende blending Krav til luminanskontrast: - Det er krav til luminanskontrast på minst 0,2 mellom gulv/vegger og mellom vegg/tak. Gulvet bør være mørkere enn veggene, og veggene mørkere enn himlingene. Dette forenkler oppfattelsen av rommenes dimensjoner og former. Kontrasten kan også oppnås ved bruk av en list på minst 50 mm, men da er kravet til luminanskontrasten minst 0,4 mellom listen og veggen eller gulvet. - Det er krav til luminanskontrast på minst 0,4 mellom dør og vegg. - Fastmontert utstyr skal ha en luminanskontrast til veggen på minst 0,4. Det stilles 23

24 også krav til luminanskontrast mellom dør og håndtak og mellom vegg og skilt. - Resepsjonsdisken skal være i luminanskontrast 0,4 til gulvet. - Rampens begynnelse og slutt skal være markert i hele rampens bredde. Det skal være nødvendig belysning til å oppnå luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn. - For å markere hvor trappen begynner, skal det være et farefelt i toppen av trappen. Farefeltet skal ha en dybde på 60 cm og være i hele trappens bredde. Farefeltet skal ha minimum luminanskontrast på 0,8 og skal avsluttes i ett-trinns dybde før trappen starter. Farefeltet skal være taktilt. - Nederst i trappen skal det være et 60 cm dypt oppmerksomhetsfelt. Oppmerksomhetsfeltet skal være i hele trappens bredde helt inntil nederste trinn. Oppmerksomhetsfeltet skal ha en luminanskontrast til underlaget på 0,8 og være taktilt. - Alle trinn skal ha en 4 cm bred markering i hele trappens bredde, på opp- og inntrinn med en luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markeringen og trinnet. Krav til luminanskontrast på trappenese gjelder til omgivelsene før første trinn. Trappenesene bør være sklisikre. - Håndlisten skal ha en luminanskontrast til bakgrunnsfargen på 0,8. - Søyler skal ha en luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelser eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen. - Heisdør skal ha en luminanskontrast på 0,4 til bakgrunnen. Videre må betjeningspanelet ha en luminanskontrast til veggen på 0,4. 24

25 Utregning av luminanskontrast mellom to farger: Når man skal velge farger tar man ofte utgangspunkt i farger fra NCS fargesystemet (Natural Color System). For å kunne regne ut luminanskontrasten mellom to farger (f.eks. mellom gulv og vegg) trenger vi å vite refleksjonsfaktoren til de ulike fargene. Er det en lys farge (f.eks. på veggen) vil refleksjonsfaktoren være veldig høy f.eks. NCS S 0500-N har en refleksjonsfaktor på 85,95. Er det en mørk farge (f.eks. på gulvet)vil refleksjonsfaktoren være veldig lav f.eks. NCS S 9000-N har en refleksjonsfaktor på 4,47. 25

26 Hvis vi ønsker å finne luminanskontrasten mellom gulv og vegg må vi finne refleksjonsfaktoren for NCS-koden for veggen og refleksjonsfaktoren for NCS-koden for gulvet. Vi må ta differansen mellom disse to. Deretter må vi dividere med refleksjonsfaktoren til den flaten som er mest dominerende. I de fleste tilfeller er dette veggen. Det vil i dette tilfellet si: dvs. luminanskontrasten er 0,94. sett med normalt syn sett med grå stær Eksempel på dårlig kontrast mellom gulv og vegg, og mellom vegg og tak i korridor på Papirbredden i Drammen. sett med normalt syn sett med grå stær Forslag til frobedring: mørkere gulv og lysere vegger, fører til mer kontrast. 26

27 Krav til belysning: I Norges Blindeforbunds veileder for universelt utformede boliger (Estetisk, trygt og tilgjengelig) står det: Ingen rom i et bygg skal ha belysningsstyrke mindre enn 200 lux eller reflektert belysningsstyrke på mindre enn 45. I NS :2009:Universell utforming av byggverk Del 1:Arbeids- og publikumsbygninger står det: «Alle fellesarealer skal ha en belysning på minst 150 lux.» Det skal være god belysning i resepsjonsområdet, minst 300 lux, slik at munnavlesning er mulig. Skarpt lys bør unngås. Det skal i tillegg være regulerbart leselys for besøkende på opptil 2000 lux. Belysningsstyrken bør være minst 300 lux horisontalt i bad. Belysningsstyrken skal være minst 200 lux på trappetrinnene og 250 lux ved trappens start og slutt. Risikoområder: Det er viktig at arealer som inneholder risiko, for eksempel trapper, avsatser, dvs. steder hvor vi kan skade oss, er tydelig synlige. Stedene må kunne oppfattes på en viss avstand, slik at man er forberedt når man kommer dit. Dette kan gjøres ved: - Belyst skilt som fokuserer på hva som kommer - Klar kontrast som markerer start, stopp, trappeneser eller endringer i trapper. - Ekstra lys som skaper fokus mot stedet. Husk at lyset må bidra til kontrasten. Dette vil si til en viss grad rettet lys. Bruk aldri indirekte belysning på slike steder - Markere søyler, kontrastfarge til gulv 27

28 7. UTFORMING AV BYGNINGSELEMENTER Glassfelt Store glassfelt med smale eller lite profiler kan være et problem for alle, men et stort problem for synshemmede. Går glasset ned til gulv uten forlist er det vanskelig å se skille mellom gulv og glassfelt. Oppdeling av glassfeltet bør derfor sees i sammenheng med Blindeforbundets krav til markering av glassfelt: - Glassmarkører skal være i 2 høyder, plassert slik at midtpunktet er hhv høyde 90 og 150 cm fra gulvet. - Glassmarkør minimum 5 cm bredde. - Der det ikke er en bred fotlist nederst, ønsker de en 15 cm bred markering nederst - Markører må stå i kontrast til bakgrunnen - For å bryte reflekser, må markørene plasseres på begge sider av glasset - Glassdører merkes ulikt fra glasspartier i vegg Heis Heis må være lett å finne. Tilkallingknapp på utsiden av heisen må være logisk plassert, og i kontrastfarge til omgivelsene. Den må være tydelig merket, både i storskrift som står i kontrast til knappen for øvrig, samt punktskrift. Utenfor heisen bør det være Kilde: Tilgjengelighetsguden følbar markering av etasjen man befinner seg i. Betjeningspanelet inne i heisen må ha knapper som står tydelig frem, og først aktiveres med et klart trykk. Etasjemarkering må være med både opphøyde tall og punktskrift. Betjeningspanelet bør være liggende, slik at det er lett å betjene fra en rullestol. Det må være tale i heisen. 28

29 Ledelinjer og ledefelt Ledelinjer frem til inngangsdør. Sammenhengende kantstein kan fungere som en slik ledelinje. Disse føyer seg naturlig inn i miljøet, men har samtidig en viktig funksjon med å vise vei. Bevisst bruk av ledelinjer gjør det enkelt å finne inngangsdører, kryssende veier og andre viktige punkter. Inne i større områder er det viktig å bevege seg med linjer eller felt som viser vei til de viktigste funksjonene. Disse må være lette både å se og føle. De kan vise vei til resepsjon, heis, trapp, HCWC og informasjonstavler. Ved viktige punkter, som foran heis og informasjonstavler må det legges opp til et oppmerksomhetsfelt. Se for øvrig eget kapittel om ledelinjer. Informasjonsskilt Riktig utformet skriftlig informasjon på skilt er avgjørende for synshemmede og andre når de skal orientere seg i et bygg. Informasjonstavler må ha utforming med stor skrift. Ved korte tekstmengder må dette også være med opphøyde bokstaver og i punktskrift. Informasjonstavler og skilt må være godt belyst, og bokstavene må stå i god kontrast til bakgrunnen, som igjen må stå i god kontrast til veggen. Behovet for Talking Signs (Talende skilt)bør vurderes. Disse tar ikke stor plass, men har stor nytteverdi for orienteringshemmede. Brukeren har en liten mottager, som spiller av en beskjed når den rettes direkte mot senderen. Talking Signs forteller hvor man finner inngangen, innvendig trapp og heis. Se for øvrig eget kapittel om skilting. Smarte brytere Bryterne skal være enkle å bruke for alle, også for svaksynte, blinde og rullestolbrukere. Bryterne må stå i kontrast til veggen. En bryter f.eks. ved utgangen av rommene gjør at det 29

30 er nok med et trykk for å skru av alt. Det er også viktig med regulerbare/dimbare brytere for lysstyrke i de fleste rom. Brytere må plasseres i riktig høyde i forhold til rullestolbrukere. Bryteren er enkel å bruke for alle, også svaksynte og blinde. Ved å trykke på knappene til venstre slår man på de forskjellige lysene, og ved å trykke på knappene til høyre slås lyset av Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig 8. VEIFINNINGSSTRATEGIER Kilde: Tilgjengelighetsguden Det skal være enkelt å orientere seg i de bygde omgivelsene. Effektiv veifinning betinger at flere forhold planlegges innenfor en helhetsforståelse. Hovedfokus ligger i byggets utforming. Enkel og logisk planløsning med klare gangsoner og møbleringssoner gjør at det blir forutsigbart å orientere seg i bygget. Bruk av farger og kontraster vil også kunne være til god hjelp for å orientere seg. Atkomstveier skal ha retningsgivende visuell informasjon i form av ledende elementer. Naturlige ledende elementer er å foretrekke. Kunstige ledelinjer bør kun benyttes for leding gjennom store arealer og til viktige punkter som inngangsdør, resepsjon og informasjonsskilt. Gulvflatene bør ha jevne fargeflater. Mønstre, kontraster og skrifting av materialer kan brukes for å støtte opp under veifinningssystemet. 30

31 Av hensynet til mangfoldet i befolkningen er det avgjørende at veifinning og viktig informasjoner er gjort tydelig på supplerende måter, f.eks. taktilt, auditivt og visuelt. Det bør merkes tydelig der det er auditiv informasjon. All visuell informasjon skal plasseres godt synlig og utformes med god kontrast. Retningsskilting skal peke klart mot angitte mål. Ved endring av gangretning skal det vurderes retningsinformasjon. Repiterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen og plasseres på tilnærmet samme sted i hver etasje. Etasjetallene skal være identifiserbare (visuelt og taktilt) i alle etasjer også utenfor heiser. Referansepunkter som innganger, farger, kontraster og dekorasjoner i venterom, korridorer, trapper, ramper og heiser er en hjelp for å forstå en bygnings romlige organisering. Belysning kan fremheve det som er viktig eller skjule det som ikke er viktig. Riktig plasserte lyskilder fungerer som retningsgivende ledelinje for svaksynte. Lys som løper langs korridoren er med på å forsterke perspektivdannelsen, og gjør at synshemmede oppfatter lengre avstander bedre. Mangel på god utformet skriftlig informasjon er det som skaper de største problemene for å kunne orientere seg i bygg for synshemmede og andre. Informasjonstavler må ha utforming med stor skrift. Ved korte tekstmengder må dette også være med opphøyde bokstaver og i punktskrift. Informasjonstavler og skilt må være godt belyst, og bokstavene må stå i god kontrast til bakgrunnen, som igjen må stå i god kontrast til veggen. Fokusområder ved veifinningsstrategi - Enkel og logisk planløsning med klare gangsoner og møbleringssoner - Mest mulig rettvinklede retningsforandringer og kryss i kommunikasjonsveier - Tydelige bevegelsesmønstre - Tydelige markeringer av hindringer for å forebygge kollisjoner. For eksempel bør alle typer framspring som skap, utstikkende brannskap, etc. bygges helt ned til gulvet slik at de fanges opp av stokken - Konsekvent bruk av landemerker ved viktige beslutningspunkter 31

32 - Direkte siktlinjer mellom viktige interessepunkter i bygningen - Oversiktsinformasjon ved resepsjonsområde. Gjerne en modell eller et relieffkart i sterke fargekontraster for å få oversikt over bygget - Veifinningsinformasjon bør plasseres ofte og på samme sted i hver etasje - Tydelige, refleksfrie, godt belyste skilt og informasjonstavler med klar typografi og god kontrast plassert slik at stans ved skilt og tavler ikke kommer i konflikt med annen sirkulasjon - Taktile, det vil si opphøyde og følbare skilt, tekstinformasjon og piktogram. - Bruk av kontraster og mønstre som letter orientering - Glassmarkører i to høyder på glassdører og glassfelt (ulikt merket) - Gjennomtenkt materialbruk - Ledelinjer (spesielt fra inngang og frem til resepsjon og informasjonsskilt) - God akustikk - God belysning (unngå blending) plassert slik at den gir retningsmarkering og støtter opp om veifinning og byggets struktur Ledelinjer Begreper og prinsipper Hensikten med ledelinjer er å bidra til å gjøre det enkelt å orientere seg og finne veien mellom viktige funksjoner. Ledelinjer kan bestå av bygningsdeler, elementer og markeringer som på grunn av sin form, farge eller tekstur letter orienteringen for orienteringshemmede, særlig de med nedsatt syn men også for alle andre brukere av bygget. Svaksynte skal kunne se markeringene, og de bør kunne oppfattes av blinde. Markeringene skal ikke være til 32

33 hinder for andre brukere og de bør oppfylle både estetiske og funksjonelle egenskaper. Det optimale er å få til naturlige ledelinjer, arkitektoniske løsninger som reduserer eller helt fjerner behovet for taktile ledelinjer i gulv. Norges Blindeforbund påpeker at ledelinjer kan være en eller flere parallelle linjer. Dersom det bare er en linje anbefaler Norges Blindeforbund at den bør være minst 10 cm bred. I utgangspunktet bør en ta sikte på å bruke naturlige ledelinjer som dannes av ulike arkitektoniske og sammenhengende elementer, som vegger, brystninger, døråpninger i kombinasjon med kontraster, lyd og ulike overflater og andre kjennetegn. En svaksynt person orienterer seg først i det nære, i motsetning til normalt seende som får overblikk over hele rommet og kan velge sitt fokusområde deretter. Uten syn eller med begrenset syn må detaljene bidra til å gi et bilde av helheten. Dårlige akustiske forhold og uønsket støy kan for eksempel kamuflere lyder som gir verdifull informasjon. Flere forhold, som blant annet blending og skyggevirkninger kan også redusere verdien av ledelinjer. Et ledelinjesystem i gulv består av tre hovedelementer: 1. Selve ledelinjen: Gir retningsinformasjon og informasjon om retningsendring, for eksempel en gangrute mellom ulike interessepunkter. 2. Oppmerksomhetsfelt: Indikator for retningsendring eller interessepunkt. Kan brukes ved oppstart og avslutning av ledelinjer, der ledelinjen helst skal føre mot midten av oppmerksomhetsfeltet. Informere om viktige punkter som inngangsparti, skranker, informasjonstavler, monitorer, dørpartier, heis etc. 3. Farefelt: Varsle om farer som f.eks. topp av ramper, trapper, gangfelt og ved nivåforskjeller. 33

34 Kilde: SEDES AS Forslag til ledelinjer, farefelt og oppmerksomhetsfelt: Sedes Minor-Lit Intactila Betongfliser Arkitektoniske virkemidler eller ledelinje som arkitektonisk konsept Av arkitektoniske virkemidler er særlig planløsningsmessige forhold avgjørende; når sirkulasjonen ordnes langs klare akser som dominerer løsningen, kan bygningen fungere som en ledelinje i seg selv. Naturlige ledelinjer forstås som elementer som hører naturlig til i bygningen, og de har gjerne flere funksjoner enn de rent ledende. En håndløper f.eks. har andre funksjoner enn bare å lede, og kan defineres som en type naturlig ledelinje. Ledelinje i gulv Ledelinjer i gulv kan ha en farge som skiller dem fra det øvrige gulvbelegget (kontrastfarge) eller være utført slik at de kan føles med føttene eller med en stokk taktile ledelinjer eller være både taktile og kontrastfargede. Taktile ledelinjer er vanligvis lagt inn med hensikt, som et hjelpemiddel til orientering. Ledelinjer i kontrastfarge, men uten taktil markering har oftere, men ikke nødvendigvis, en annen hovedfunksjon. Eksempler på dette er en kontrastfarget fotlist eller et mønster i et gulvebelegg. Bruken av ledelinjer i gulv har estetiske, tekniske og funksjonelle konsekvenser, blant annet med hensyn til fleksible rominndelinger, renhold og vedlikehold. Innendørs ledelinjer behøver ikke være like markante som utendørs ledelinjer, da innendørs gulvbelegg er jevnere, og forskjellen derfor er lettere å skjelne. Innendørs vil en tydelig følbar endring i gulvbelegget, f.eks. et linoleumsbelegg som kontrast til teppe, være velegnet som en ledelinje. 34