Tilgjengelighetsguide

Transkript

1 Tilgjengelighetsguide med sjekkliste Norges Blindeforbunds tilgjengelighetskrav i bygg

2 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN inneholder overordnede mål og krav til utforming av det fysiske miljøet. Lovens intensjon er full tilgjengelighet og brukbarhet for alle i bygg som er ment for offentligheten. I Teknisk Forskrift (TEK) er det særlig Kapittel X, Brukbarhet, som tar for seg hvilke krav som stilles når det gjelder tilgjengelighet for alle. Kravene som settes er funksjonskrav som gir rom for flere utførelser. De er juridisk bindende, og må derfor følges. Forskriften er supplert med en veileder som utdyper kravene og beskriver løsninger som tilfredsstiller forskriften (REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven). Statens Bygningstekniske Etat og Husbanken har dessuten utarbeidet en temaveileder som skisserer løsninger: «Bygg for alle», temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder». For mer utfyllende informasjon om tilgjengelighet for synshemmede henviser vi til boken «Et inkluderende samfunn», se tilgjengelighet. Tilgjengelighetsguiden er produsert med midler fra Husbanken. 2 Tilgjengelighetsguide

3 Innhold Innholdsfortegnelse Forord Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Generelt Adkomst Inngangsparti Innvendige rom i bygg Innvendige kommunikasjonsveier Trapper/nivåforskjeller Heis Informasjonsskilt Offentlig toalett/bad Forklaring av en del begreper Ledelinjer Glassmarkør Lys og syn Generelt Persepsjon Kontrastene/kontrastfarge Belysningsarmaturen Vinduer Solskjerming Belysningsnivået Side Tilgjengelighetsguide 3

4 Forord For lettere å sette seg inn i hvilke krav og ønsker synshemmede har til tilgjengelighet, har Norges Blindeforbund utarbeidet denne brosjyren. Illustrasjonene viser forslag til gode løsninger, og er ment som en idebank for utbyggere. I første del av heftet stiller vi krav til utforming av ulike deler av et bygg. Disse kravene kan også hentes ut fra og brukes som en sjekkliste ved kvalitetssikring av bygg. I siste del av heftet forklarer vi en del begreper, samt gir informasjon om riktig bruk av lys og farger. Heftet er ment å være et nyttig hjelpemiddel ved planlegging av nye bygg, samt ved endringer i eksisterende bygningsmasse. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå har ca nordmenn betydelige synsproblemer. Riktige valg i bygg avgjør om mange nordmenn kan bevege seg på egenhånd i publikumsbygg. En undersøkelse fra MMI viser for eksempel at 80% av Norges Blindeforbunds medlemmer må ha hjelp av andre for å bruke heis. I redaksjonen har sittet: Hege Korsmo Henrichsen rle Arntzen Ellen Fjeldheim Sverre Fuglerud Anne Berit Gransjøen Ellinor Hodgetts Ingvild Gregersen Myhre Jens Noach Jon Christophersen Eyvind Kvaale Tone Rønnevig Dr. ing. Jonny Nersveen har utarbeidet kapittelet om syn, lys og farger. Bildene er tatt av Kari Anne Flaa. 4 Tilgjengelighetsguide

5 Kvalitetskrav til bygg Tilgjengelighetsguide 5

6 Generelt Fra Langhus Bad. Et godt eksempel på hvordan lys og farger spiller på lag. Blanke glassflater skal ha glassmarkører 90 og 150 cm fra gulv. Husk at man lett skal se forskjell på markører i h.h.v. dør- og vindusflater. Lys må plasseres slik at det ikke blender. God belysning er også avhenging av valg av farger og materialvalg. Se forøvrig side 26 om belysning. Det skal være god kontrast mellom gulv og vegg. Fra Høgskolen i Agder: Glassmarkør i øyehøyde er viktig både for liten og stor. Dessverre har det vært mange uhell og ulykker som følge av umerkede glassflater. 6 Tilgjengelighetsguide

7 Fra Tokyo: Følbart kart gjør det enklere for synshemmede å få oversikten og orientere seg. Informasjon vedrørende evakuering MÅ finnes tilgjengelig på storskrift, lyd og blindeskrift. Unngå blending og motlys. Svært blanke gulv gir refleks som skaper problemer. Foran punkter som inngangsparti, heis og trapper er det viktig med et oppmerskomhetsfelt, det vil si en markering i underlaget som lett kan sees og føles. Søyler må ha kontrastfarge eller være særskilt merket, og må være plassert slik at sammenstøt unngås. Kontrastfarge på søyler er nødvendig for svaksynte, og i Norge er det ca personer med nedsatt syn. Her er et eksempel på søyledekor i kontrastfarge. Tilgjengelighetsguide 7

8 Adkomst Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinje gjør det enkelt å finne riktig retning for svaksynte og blinde. Det skal være ledelinje fra fortau til inngangsparti. Det må være markering i underlaget foran inngangspartiet/døren som lett kan føles og sees. Her kan man bruke matter og rister (husk at rillene skal være langsgående slik at førerhunder ikke setter fast klørne). I tillegg kan lydsignal benyttes. Markering i underlaget gir informasjon om at man er kommet til et viktig punkt, for eksempel inngansparti. 8 Tilgjengelighetsguide

9 Fra Tokyo: Ledelinje gjør det enkelt å finne inngangen. Gangvei og inngangsparti skal være belyst. Gangvei skal ha en fri høyde på 225 cm og være uten nedhengende gjenstander som skilt og lignende. Ledelinjer til viktige funksjoner på T-banestasjonen i Barcelona. Tilgjengelighetsguide 9

10 Inngangsparti Fra kunstmuseum i Helsinki: Svaksynte sliter ofte med å finne inngangsdøra, men dør i kontrastfarger er lett å finne. Inngangsparti/dør skal stå i kontrast til fasaden. Dette kan oppnås ved valg av farger og/eller materialbruk. Ved bruk av karuselldør må det finnes annet alternativ, f. eks. automatisk skyvedør. 10 Tilgjengelighetsguide

11 Fra Helsinki: Kontrastfarger er et viktig virkemiddel, særlig for svaksynte. Fra Tokyo. Ledelinjer kan brukes for å vise veien til ulike viktige punkter som en ringeklokke. Skilt skal være godt synlig og belyst. Navneskilt med leseavstand mindre enn 3 m skal ha versalhøyde minimum 15 mm, og være plassert på samme side av dør som dørhåndtak. (For mer informasjon om skilting, se under Tilgjengelighet, «Teksten slik vi vil ha den, side 9.) Ringeapparat, hustelefon og postkasser skal ha god kontrast til vegg/dør, og være plassert i en høyde av cm fra gulv. Ringeapparat og hustelefon bør plasseres på samme side av døren som dørhåndtak befinner seg. Tilgjengelighetsguide 11

12 Innvendige rom i bygg For blinde og svaksynte er det ofte svært vanskelig å orientere seg i et åpent rom, men en ledelinje viser vei. Det er også viktig med et informasjonsområde i kontrastfarge. Det skal være ledelinje til skranke, billettluker, informasjonstavler og andre viktige funksjoner. Skranke/resepsjon skal ha materialer og farger som gir god kontrast til det øvrige miljøet, samt være godt belyst. Informasjon må være tilgjengelig i stor skrift og lyd, eventuelt også i blindeskrift. 12 Tilgjengelighetsguide

13 2 eksempler fra Iiris-bygget i Helsinki: Aktiv bruk av kontrastfarger også når det gjelder møbler og annet inventar gjør det enkelt for svaksynte å gå utenom hindringer og finne en ledig stol. Gode kontraster mellom møbler og gulv. Tilstrekkelig solavskjerming slik at blending og distraherende lys-/skyggevirkninger på gulv unngås. Malerier og annen utsmykning bør være godt belyst, og plassert slik at de ikke representerer en fare for sammenstøt. Tilgjengelighetsguide 13

14 Innvendig kommunikasjonsveier Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinje i gulv gjør at svaksynte og blinde går trygt. For svaksynte kan også belysning fungere som ledelinje. Unngå vinduer i enden av en korridor. Dette gir lett en blendingseffekt. Det skal være hindringsfri gangvei, med fri høyde på 225 cm. Unngå at gjenstander som for eksempel skilt, skråstilte søyler, bjelker osv. stikker ut fra vegg, slik at de skaper fare for sammenstøt. 14 Tilgjengelighetsguide

15 God kontrast mellom dør og vegg. Det skal være god kontrast mellom dør og vegg. God belysning i kommunikasjonsveier. Riktig plasserte lyskilder fungerer som retningsgivende ledelinje for svaksynte. Lys som løper langs korridoren styrker oppfattelsen av perspektiv, og letter avstandsbedømmelsen for synshemmede. Fra Helsinki: En heisdør blir da mye penere med litt farge, og mye lettere å finne for svaksynte. Tilgjengelighetsguide 15

16 Trapper/nivåforskjeller Fra Iiris-bygget i Helsinki: Markering på gelender gjør det enkelt å vite hvilken etasje man er kommet til. Gode rekkverk som følger trapp og hvilerepos i hele dens lengde Rekkverk skal ha kontrastfarge til veggen, og begynne 30 cm før oppgang og nedgang. Markering av alle trappeneser/trinn i kontrast til trappen, i hele trappens bredde. Fra Iiris-bygget i Helsinki: Følbar og synlig markering av trapp er viktig for å unngå uhell. 16 Tilgjengelighetsguide

17 For å markere hvor trappen begynner skal det være markering i gulv foran øverste og nederste trinn, i minimum 30 cm dybde og i hele trinnets bredde. Det er viktig at markeringen er følbar og har en god kontrast. Trapper må utformes eller beskyttes slik at en unngår å gå under trappen. Tokyo: Følbare knotter i underlager for blinde er også lettere å se, og gjør trappen trygg for alle. Fra Gaudi-parken i Barcelona: Eksempel på markering av trappetrinn i naturmateriale. Tilgjengelighetsguide 17

18 Heis 8 av 10 synshemmede må be om hjelp for å kunne komme til riktig etasje med heisen fordi betjeningspanelene ofte er ubrukelige. Her er et eksempel på et betjeningspanel som både har taktil merking og blindeskrift. Heistablåene plasseres på samme side i heis. Heistablåene må ha opphevet, stor skrift, som er lett følbar. Heistablået må også ha blindeskrift. Heistablåene må ha kontrastfarge til bakgrunn/vegg. Skrift på knappen må ha kontrast til resten av knappen. 18 Tilgjengelighetsguide

19 Konttrastfarger kan også brukes i heiser, og med riktig utformet betjeningspanel og taleangivelse av etasjer er det også mulig for synshemmede å komme til ønsket etasje. Det må være etasjeangivelse med stemme. Heistablået må være punktbelyst. Bruk ikke-reflekterende materialer. Betjeningsknappene må være lett følbare, ikke touch-panel. Foran heis bør det være en markering i underlaget som kan sees og føles. Tilgjengelighetsguide 19

20 Informasjonsskilt Fra Iiris-bygget i Helsinki: Store bokstaver i god kontrast gjør at mange flere kan lese informasjonen. Informasjonsskilt skal være i stor skrift (5 cm) og blindeskrift. Skiltplaten må ha en god kontrast til omgivelsene og bokstavene/teksten må ha en god kontrast til skiltplaten. Høyden for plassering skal være 150 cm fra gulvflaten og opp til senterlinjen på skiltet. Man skal kunne gå inntil skiltet/informasjonstavlen. 20 Tilgjengelighetsguide

21 For mer informasjon om skilting, se under tilgjengelighet, «Teksten slik vi vil ha den», side 9. God belysning ved skilt, anbefalt lux 800. Nødutganger skal være godt merket. Fra Strømsø Torg i Drammen: Gode kontraster og lesevennlig skrifttype. Et annet godt eksempel på lesevennlig skilt. Fra stasjon på tilrettelagt busslinje i Drammen. Tilgjengelighetsguide 21

22 Offentlig toalett/bad Fra Iiris-bygget i Helsinki: Offentlige garderober er oftest svært utfordrende for synshemmede, men bruk av ledefelter og kontrastfarger gjør det mulig å finne veien på egenhånd. Fra Iiris-bygget i Helsinki: Her er det lett å føle med føttene når man er på ledefeltet. Det skal være gode kontraster mellom dør/vegg, gulv/vegg/skillevegger. Det skal være god belysning. Anbefalt lux Lys skal være montert slik at de ikke reflekteres i speil. 22 Tilgjengelighetsguide

23 Det skal være gode kontrastfarger på armaturer og fastmontert utstyr. Skilt som viser WC: Bruk taktile piktogrammer (tydelig dame/herre) og eventuelt blindeskrift. Eksempel fra Iiris-bygget på garderobeskap med taktil storskrift. Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinjer, rekkverk og markering av trapper gjør det lett også for synshemmede å orientere seg i en svømmehall. Tilgjengelighetsguide 23

24 Forklaring av en del begreper Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinjer kan brukes på de fleste områder, også i en svømmehall. Ulik bredde på linjene kan også signalisere «hovedvei» og «sideveier». Ledelinje Ledelinjer brukes som et middel for at synshemmede kan ta seg frem gjennom store rom, innendørs som utendørs. Som ledelinje kan brukes en gulvlist i kontrast til gulvet, underlagsvariasjon, et rekkverk eller lignende. Det er viktig at en ledelinje både kan føles og høres ved bruk av hvit stokk, samt at den er godt synlig (god kontrast). Da stokken alltid holdes i samme hånd, er det viktig at en ledelinje har gangareal på begge sider av ledelinjen. I tillegg kan lydsignaler benyttes (for eksempel Talking Signs). Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinjer gjør det enkelt å finne frem og gir trygghet for at man ikke støter på hindringer. 24 Tilgjengelighetsguide

25 Tekst/informasjon i god kontrast kan også fungere som glassmarkører. Det er viktig at markøren limes på begge sider av glassflaten for å bryte refleksen i glasset. I tillegg ser man klar forskjell i fargen mellom innramming av glassdør og innramming av glassvegg. Dette gjør det enklere å finne døren. Glassmarkør Glassmarkører limes på glassflater på inngangsdører eller glassflater som kan forveksles med dør. Glassmarkører må være utformet slik at de står i tydelig kontrast til glassflaten. For å bryte refleksen i glasset må markørene limes på begge sider av glassflaten. Man må lett kunne se forskjell på markører i h.h.v. dør- og vindusflater. Tilgjengelighetsguide 25

26 Lys og syn Godt opplyst informasjonsområde og informasjonstavler gir gode forhold for svaksynte. Generelt Synsprosessen foregår ved at lys passerer øyelinsen og fokuseres mot et lite punkt på bakveggen i øyeeplet. Sansecellene stimuleres av lyset og sender impulser til synssentret i hjernen. Etter at synssentret har behandlet impulsene foregår en tolkning av hva vi ser. Dette kalles for persepsjon. I mengden informasjon som sendes til synssentret, er det bare en brøkdel som gir mening. Derfor sorterer hjernen informasjonen og vraker det den ikke finner mening i. Vi «ser» bare det hjernen finner mening i. Dette er tilsvarende som for lyd. Lyd som ikke gir mening oppfattes som støy som hjernen prøver å sjalte ut. Persepsjon Synsbildet, dvs. bildet som dannes på bakveggen (retina) i øyet vårt, inneholder en mengde informasjon som i sum gir mening på et høyere nivå enn enkeltobjektene som befinner seg i synsfeltet. En linje isolert sett betyr ikke noe. Når den plasseres i en korridor hvor vi kan følge linjen, kan den oppfattes som en veiviser. Dette forutsetter at vi oppfatter nok informasjon til å forstå sammenhengen. Normaltseende personer oppfatter gjerne helheten i et rom (for eksempel en korridor) først. Deretter oppfattes enkeltelementene i rommet. Hos mange synshemmede foregår 26 Tilgjengelighetsguide

27 denne prosessen motsatt. Enkeltelementene oppfattes først, der ettes dannes oppfatningen av hvordan enkeltelementene betydningsmessig henger sammen. Derfor kan persepsjonsprosessen hos en synshemmet ta betydelig lengre tid i forhold til en normaltseende person. Muligheten for å oppfatte sammenhengen vil avhenge av tydeligheten, dvs. kontrastene og belysningen, og hvor komplekst synsbildet er. Jo mer informasjon som kreves for at sammenhengen skal oppfattes, jo lengre tid vil denne prosessen ta og jo større er sjansen for misforståelser. Kontrastene/kontrastfarge En viktig faktor for å oppfatte er kontrastene i synsbildet. En kontrast kan være både en fargekontrast og en gråtonekontrast (luminanskontrast). Begge disse kontrastformene er viktige for synssansen. Fargekontrasten har betydning for forståelsen av hva vi ser, fordi farger også inneholder koder som brukes i våre omgivelser. Gråtonekontrasten er viktig fordi den henger sammen med vår evne til å oppfatte dybde og bevegelse. I den perifere delen av synsfeltet vårt, som har stor betydning for både dybdesynet og bevegelsesoppfattelse, sanser vi bare gråtonekontraster. Den mest effektive kontrasten er en kombinasjon av både fargekontrast og gråtonekontrast. Den mest effektive fargekontrasten er kontrasten mellom primærfargene blått, rødt og grønt. For de som ikke er fargeblinde, er kontrasten mellom rødt og grønt den mest effektfulle. Jo mer mettede fargene er og jo større lyshetsforskjell (luminansforskjell) det er mellom fargene, jo mer synlig er kontrasten. En effektiv kontrast er også kontrasten som oppstår mellom en mørk og en lys farge, d.v.s. der fargen har varierende lyshetsgrad. Kunstmuseet i Helsinki: Spotbelysning for modellering. Retina har den egenskap at den forsterker gråtonekontrastens kantlinjer (Macb-bånd) forutsatt at kantlinjen er skarp nok. Dette skjer kun med gråtonekontrastene, ikke med fargekontrastene. Synshemmede som har skader på øyelinsen som fører til diffusering av lyset (gjelder svært mange, innbefattet eldre) mister noe av denne egenskapen fordi kontrastens kantlinje flyter ut. De er derfor ekstra sårbare for utydelige gråtonekontraster. De som har opplevd å gå på ski i fjellet i gråvær har sett hvor vanskelig det er å oppfatte konturer og overflateform (kurvaturer) i landskapet. I klarvær er det helt motsatt. Konturer og overflateform er svært synlig. Dette skyldes lysets evne til å danne skygger som bidrar til å synliggjøre Tilgjengelighetsguide 27

28 konturene og overflateformen. Innendørs i en bygning har vi tilsvarende forhold. Bruker vi bare indirekte belysning mister vi delvis konturene og overflateformen. Det blir vanskeligere å skille mellom objekter, oppfatte kurvaturer og fokusere mot en flate. Dette kan ramme synshemmede kraftig; dels fordi det blir vanskeligere å fokusere, vanskeligere å oppfatte objekter samt vanskelig å skille dem fra hverandre. En del av synsinformasjonen som skal til for å oppfatte sammenhenger blir derfor mer utilgjengelig. Derfor trenger synshemmede en viss andel rettet lys for at skyggeeffektene skal være tydelig nok. Belysningsarmaturen Små spotter fungerer bra for å skape skyggeeffekter i tekstur eller synliggjøre for eksempel en søyle (modellering). Modellering av større objekter som møbler etc., fungerer best med større lysarmaturer. Indirekte belysning modellerer hele rommet, mens møbler, tekstur, trapper etc. blir mindre fremtredende i indirekte belysning. Vinduer Svaksynte trenger veggflater å orientere seg i forhold til. Store vindusflater reflekterer ikke lys slik en vegg gjør. Derfor fungerer store vindusflater dårlig som orienterende Restaurant i Helsinki: Her finner vi en kombinasjon av dus belysning gjennom frostet matt glass i lysekronen og spotter for modellering. 28 Tilgjengelighetsguide

29 Frostet matt glass motvirker blending fra lysstoffrør. flate. Når store vindusflater benyttes, bør det være igjen et veggfelt nederst som er godt synlig. Vindusflatene må være forsynt med solskjerming, slik at kontrasten mellom vindusflaten og veggflaten ikke blir for stor. Hvis store plassarealer fortsatt brukes, må glassmarkører benyttes. Solskjerming Kraftig sollys gjennom vinduer kan gi kraftig blending, dels ved at sollyset blender personer direkte, og dels ved at vegger blir så kraftig opplyst at de virker blendende. En svaksynt person kan miste synsevnen helt i en slik situasjon. Solskjerming må derfor brukes slik at disse effektene unngås. Belysningsnivået Godt lys er for mange det beste hjelpemiddelet for synet. God belysning øker svaksyntes mulighet for å få utnyttet sin synsrest. Resultatet avhenger ikke bare av belysningsstyrken, men også av forhold som for eksempel lysets farge, retning, skyggevirkning, blendingsfrihet, lyskilder og armatur. Eksempel på anbefalte belysningsstyrker i lux: Almenbelysning Gangarealer 200 Undervisningslokaler 800 Arbeidsplass Jo kraftigere belyst et objekt er, forutsatt at vi ikke blendes, jo mer synlig vil objektet være, Tilgjengelighetsguide 29

30 Kunstmuseet i Helsinki: Frostet glass slipper lyset inn, men motvirker blending. og jo finere detaljer klarer vi å oppfatte. Derfor øker kravet til belysningsstyrken når vi skal se fine detaljer for eksempel i et arbeid. En synshemmet person trenger normalt betydelig høyere belysningsstyrke enn en normaltseende person. Jo høyere belysningsstyrke er avhengig av typen synshemning og hvor omfattende den er. Den beste måten å løse dette på er i tillegg til å ha kraftigere takbelysning som kan reguleres, en regulerbar plassbelysning som brukeren selv kan stille inn. Dette gir muligheten til å justere forholdet mellom omgivelsesbelysning i forhold til punktbelysningen på arbeidsplassen. Når belysningen har blitt tilstrekkelig lav forsvinner fargesynet, og dermed også fargekontrastene. Vi står da kun igjen med gråtonekontrasten. Ved inngangspartier og utendørs kan dette føre til at fargekoder som har betydning for gjenkjennelser forsvinner med dagslyset. Hvis kontrastene bare er bygget opp av fargekontraster, vil denne kontrasten totalt forsvinne med dagslysets bortfall. Skal fargekontraster alene benyttes som koder, må det finnes en tilleggsbelysning som sikrer fargesyn. En minimum belysningsstyrke er 100 lux. For sterkt synshemmede personer vil dette også være i minste laget. Vi anbefaler at kontraster brukt utendørs og ved inngangspartier også inneholder en gråtonekontrast, slik at kontrasten fortsatt er synlig selv om fargesynet forsvinner. Nå man generelt ønsker å øke tydeligheten av kontraster, gjøres dette best ved både å øke belysningsstyrken og forsterke kontrastene. Dette er mer effektfullt enn bare å endre en av faktorene. 30 Tilgjengelighetsguide

31 NORGES BLINDEFORBUNDS Kvalitetskrav til bygg Sjekkliste Generelt Blanke glassflater skal ha glassmarkører 90 og 150 cm fra gulv. Husk at man lett skal se forskjell på markører i h.h.v. dør- og vindusflater. Lys må plasseres slik at det ikke blender. God belysning er også avhenging av valg av farger og materialvalg. Se forøvrig side 26 om belysning. Det skal være god kontrast mellom gulv og vegg. Informasjon vedrørende evakuering MÅ finnes tilgjengelig på storskrift, lyd og blindeskrift. Unngå blending og motlys. Svært blanke gulv gir refleks som skaper problemer. Søyler må kontrastfarge eller være særskilt merket, og må være plassert slik at sammenstøt unngås. Adkomst Det skal være ledelinje fra fortau til inngangsparti. Det må være markering i underlaget foran inngangspartiet/døren som lett kan føles og sees. Her kan man bruke matter og rister (husk at rillene skal være langsgående slik at førerhunder ikke setter fast klørne). I tillegg kan lydsignal benyttes. Gangvei og inngangsparti skal være belyst. Gangvei skal ha en fri høyde på 225 cm og være uten nedhengende gjenstander som skilt og lignende. Tilgjengelighetsguide Sjekkliste 1 31

32 Sjekkliste Inngangsparti Inngangsparti/dør skal stå i kontrast til fasaden. Dette kan oppnås ved valg av farger og/eller materialbruk. Ved bruk av karuselldør må det finnes annet alternativ, f. eks. automatisk skyvedør. Skilt skal være godt synlig og belyst. Navneskilt med leseavstand mindre enn 3 m skal ha versalhøyde minimum 15 mm, og være plassert på samme side av dør som dørhåndtak. (For mer informasjon om skilting, se under Tilgjengelighet, «Teksten slik vi vil ha den», side 9.) Ringeapparat, hustelefon og postkasser skal ha god kontrast til vegg/dør, og være plassert i en høyde av cm fra gulv. Ringeapparat og hustelefon bør plasseres på samme side av døren som dørhåndtak befinner seg. Innvendige rom i bygg Det skal være ledelinje til skranke, billettluker, informasjonstavler og andre viktige funksjoner. Skranke/resepsjon skal ha materialer og farger som gir god kontrast til det øvrige miljøet, samt være godt belyst. Gode kontraster mellom møbler og gulv. Tilstrekkelig solavskjerming slik at blending og distraherende lys-/skyggevirkninger på gulv unngås. Informasjon må være tilgjengelig i stor skrift og lyd, eventuelt også i blindeskrift. Malerier og annen utsmykning bør være godt belyst, og plassert slik at de ikke representerer en fare for sammenstøt. 32 Sjekkliste 2 Tilgjengelighetsguide

33 Sjekkliste Innvendig kommunikasjonsveier Det skal være god kontrast mellom dør og vegg. God belysning i kommunikasjonsveier. Riktig plasserte lyskilder fungerer som retningsgivende ledelinje for svaksynte. Lys som løper langs korridoren er med på å forsterke perspektivdannelsen, og gjør at synshemmede oppfatter lengre avstander bedre. Unngå vinduer for enden av en korridor. Dette gir lett en blendingseffekt. Det skal være hindringsfri gangvei, med fri høyde på 225 cm. Unngå at gjenstander som for eksempel skilt, skråstilte søyler, bjelker osv. stikker ut fra vegg, slik at de skaper fare for sammenstøt. Nødutganger må være godt merket, både synbart og taktilt. Trapper/nivåforskjeller Rekkverk skal ha kontrastfarge til veggen, og begynne 30 cm før oppgang og nedgang. Markering av alle trappeneser/trinn i kontrast til trappen, i hele trappens bredde. For å markere hvor trappen begynner skal det være markering i gulv foran øverste og nederste trinn, i minimum 30 cm dybde og i hele trinnets bredde. Det er viktig at markeringen er følbar og har en god kontrast. Trapper må utformes eller beskyttes slik at en unngår å gå under trappen. Tilgjengelighetsguide Sjekkliste 3 33

34 Sjekkliste Heis Heistablåene plasseres på samme side i heis. Heistablåene må ha opphevet, stor skrift, som er lett følbar. Heistablåene må ha kontrastfarge til bakgrunn/vegg. Skrift på knappen må ha kontrast til resten av knappen. Det må være etasjeangivelse med stemme. Heistablået må være punktbelyst. Heistablået må også ha blindeskrift. Bruk ikke-reflekterende materialer. Betjeningsknappene må være lett følbare, ikke touchpanel. Markering i underlaget foran heisen som kan sees og føles. Informasjonskilt Informasjonsskilt skal være i stor skrift (5 cm) og blindeskrift. Skiltplaten må ha en god kontrast til omgivelsene og bokstavene/teksten må ha en god kontrast til skiltplaten. Høyden for plassering skal være 150 cm fra gulvflaten og opp til senterlinjen på skiltet. Man skal kunne gå inntil skiltet/informasjonstavlen. For mer informasjon om skilting, se under Tilgjengelighet, «Teksten slik vi vil ha den», side Sjekkliste 4 Tilgjengelighetsguide

35 Sjekkliste God belysning ved skilt anbefalt lux 800 Nødutganger skal være godt merket. Offentlig toalett/bad Det skal være gode kontraster dør/vegg, gulv/vegg/skillevegger. Det skal være god belysning. Anbefalt lux Lys skal være montert slik at de ikke reflekteres i speil. Det skal være gode kontrastfarger på armaturer og fast montert utstyr. Skilt som viser WC: Bruk taktile piktogrammer (tydelig dame/herre) og eventuelt blindeskrift. Tilgjengelighetsguide Sjekkliste 5 35

36 Ta kontakt med Norges Blindeforbund Sporveisgata 10, Postboks 5900 Majorstuen, 0308 Oslo, tlf: E-post: Internett: Eller ta kontakt med et av fylkeslagene: Bodø Tromsø Evenes Alta Akershus Postboks 390, 2001 Lillestrøm. Tlf Aust-Agder Postboks 322, 4803 Arendal. Tlf Oslo Postboks 5921, Majorstuen, 0308 Oslo. Tlf Rogaland Sandvigå 27, 4007 Stavanger. Tlf Sogn og Fjordane Postboks 369, 6801 Førde. Tlf Sør-Trøndelag Hørløcks veg 66, 7058 kobsli. Tlf Molde Førde Bergen Stavanger Steinkjer Trondheim Hamar Gjøvik Hønefoss Hurdal Lillestrøm Drammen Oslo Skien Sarpsborg Tønsberg Arendal Kristiansand Buskerud Postboks 2207, 3003 Drammen. Tlf Finnmark Markvn. 51, Austad, 9510 Alta. Tlf Hedmark Parkgt. 14, 2317 Hamar. Tlf Hordaland Postboks 13, 5838 Bergen. Tlf Møre og Romsdal Postboks 373, 6401 Molde. Tlf Nordland Postboks 585, 8001 Bodø. Tlf Nord-Trøndelag Ogndalsveien 2, 7713 Steinkjer. Tlf Oppland Postboks 1225, 2806 Gjøvik. Tlf Telemark Postboks 3003, Handelstorget, 3707 Skien. Tlf Troms Postboks 1168, 9262 Tromsø. Tlf Vest-Agder Postboks 791, 4666 Kristiansand Tlf Vestfold Postboks 195, 3101 Tønsberg. Tlf Østfold St. Mariegt. 55, 1706 Sarpsborg. Tlf Hurdalsenteret for blinde og svaksynte 2090 Hurdal, Tlf Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen Gård 3515 Hønefoss, Tlf Evenes kurs- og treningssenter 8533 Bogen i Ofoten, Tlf