Belysning for svaksynte Lübeck november 2008

Transkript

1 Belysning for svaksynte Lübeck november 2008 Jonny Nersveen Norges blindeforbund Høgskolen i Gjøvik

2 Innhold (grovt) Kursets opplegg torsdag Introduksjon Synets utvikling fra fødselen av Ulike synsskader Synsprosessen Persepsjon Terminologi fredag / synsfysiologi / dybdesynet Hvordan synsinntrykk forstås lørdag Lys = å se eller ikke se Valg av lyskilder og armaturer Stedsidentitet, tid, bevegelse søndag,, g g Med lys og kontraster som verktøy Oppsummering

3 Torsdag Kursets opplegg med begrensninger Noen eksempler på forskjellen mellom normaltseende og svaksynte Hvordan synet utvikler seg og hvilken konsekvens k det kan ha for synets utvikling Gruppearbeid Gjennomgang av gruppearbeid Synsprosessen/persepsjon

4 Fredag Repetisjon fra i går Lystekniske termer Synsfysiologi i Dybdesynet Gruppearbeid Gjennomgang av gruppearbeid

5 Lørdag Repetisjon fra i går Paradigmatiske strukturer Gruppearbeid Gjennomgang av gruppearbeid Om lyskilder og armaturer

6 Søndag Repetisjon fra i går Stedsidentitet, tid, bevegelse Med lys og kontraster t som verktøy Gruppearbeid Gjennomgang av gruppearbeid Oppsummering

7 Kursets opplegg Ikke mulig å behandle alle typer synshemninger. Kurset vil konsentrere seg om svekket syn i forhold til transmisjonstap i øyelinsen samt begrenset diffusering av lyset gjennom øyelinsen. Det er denne gruppen som favnes av kravene fra Statens bygningstekniske etat om universell utforming.

8 Kurset vil være basert på forelesninger, gruppearbeid samt gjennomgang av gruppearbeid. Teori er alltid kjedelig, men vi må gjennom noe. Derfor skal begreper defineres og noe sammenhenger e må påpekes. es Tradisjonell belysningsteori og krav til lys er basert på normaltseende. For svaksynte må vi tenke litt annerledes. Denne forskjelligheten skal vi snakke en del om. Eksempelvis hvordan øyet tilpasser seg mengde lys hos en svaksynt i forhold til en normaltseende person.

9 Med unntatt av første dag, vil dagene starte med repetisjon fra gårsdagen. Deretter går vi gjennom nytt stoff. Så kommer gruppeoppgaver samt gjennomgang av gruppeoppgaver. Til slutt går vi gjennom noe nytt stoff. Søndagen avsluttes med gjennomgang av gruppeoppgave

10 Gruppeoppgavene Første gruppeoppgave kommer til å handle om teori. Dette er kun for at dere skal jobbe litt aktivt t med teorien, slik at dere husker begreper. De andre gruppeoppgavene vil være knyttet til nylig gjennomgått stoff. Oppgavene kommer til å være praktiske, og noen av dem vil være hentet fra synsforholdene vi har ombort i båten eller på hotellet. Vi kommer til å gå rundt å ta bilder ulike steder, som vi tar opp på storskjerm og jobber direkte med. Temaer for gruppeoppaver kommer til å være;teori, tredimensjonalitet (hvordan vi kan skape en forståelig tredimensjonalitet), persepsjon (hvordan vi skal styrke muligheten av å forstå en scene), samt jobbe med lys og kontraster som virkemiddel.

11 Normaltseende og svaksynte Hvordan fortoner den visuelle verden seg for et normaltseende menneske, og hvordan fortoner den visuelle verden seg for en svaksynt? Som normaltseende mennesker tenker vi sjeldent over hvordan vi oppfatter omgivelser hvis vi ikke er trent til det. Et normaltseende menneske oppfatter sammenhenger først og detaljene i etterkant. Dette skjer momentant uten at vi tenker over det. Et svaksynt menneske ser gjerne detaljer først og legger dem deretter sammen til en helhet i en kognitiv prosess. Dette tar tid. Tiden vi bruker til å oppfatte er altså forskjellig for en normaltseende person og en synssvak person.

12 Øyet er en kontrastmåler, og det er kontraster vi først og fremst ser. Er kontrasten for liten, blir den usynlig. Kontraster blir raskere usynlig for synssvake enn for normaltseende personer. Dette betyr at en normaltseende person oppfatter flere e kontraster (som kan være objekter) enn en synssvak person gjør. I praksis må derfor en synssvak person bygge heltheten på mindre informasjon enn hva en normaltseende person trenger å gjøre. Dette øker sjansen for missforståelser. Et viktig spørsmål vi må stille oss er; hvor lite informasjon kan vi klare oss med?

13 Noen synshemninger

14

15

16

17

18

19 Naturlige aldersendringer Synet endres naturlig med alderen. Tap av transmisjonsevne i øyelinsen fører til redusert lysmengde på netthinnen. For å opprettholde tilsvarende lysmengde på netthinna som en 20 år gammel person, må statistisk sett en: 60 år gammel person ha 2,5 ganger så mye lys 80 år gammel person ha 4,6 ganger så mye lys Redusert transmisjonsevne fører til endrede adaptasjonstilstander og endret terskel for fargesyn.

20 Utbredelse av øyelidelser Type synslidelse Utbredelse i Norge Albinisme Glaukom (grønn stær) Ca 1,7% av befolkningen over 40 år (ca ) Diabetes retinopati? Katarakt (grå stær) Så godt som alle over 70 år (ca ) 000) Retinitis pigmentosa (tunnelsyn) Ca Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) Ca 10% av alle over 70 år (ca ) Aldersrelatert normal synssvekkelse Så godt som alle over 60 år. (Ca )

21 Sving i korridor

22 Lang rett korridor med motlys

23 Korridorkryss

24 Korridorsving

25 Universell utforming og svaksynte Krav må gjelde de store gruppene. Som bildene foran viser, så kan synshemninger variere sterkt. Ikke mulig å lage generelle regler for belysning og kontraster, som dekker behovene til alle Fare for at gode løsninger for enkelte grupper kan bli dårlige løsninger for andre.

26 Oftest t forekommende synshemning De største fiendene synet vårt har, er: alderen dagslyset. Netthinna og øyelinsen har en naturlig degenerering som funksjon av alderen. Øyelinsen blir grumsete med alderen, og som medfører at lystransmisjonen synker. I tillegg øker sannsynligheten for grå stær øker med alderen. Alle over 70 år har i mer eller mindre grad grå stær.

27 Perspektiv Uklart perspektiv Forsterket perspektiv

28 Hvordan synet utvikler seg Synssansen hos barn utvikler seg i trinn. Jean Piaget delte fasene i fire stadier: Sensorisk motorisk stadium (0-2 år). Pre-operasjonelt stadium (2-7 år). Konkret operasjonelt stadium (7-12 år ). Formelt operasjonelt stadium (12-16 år). En person som er født med en synsskade vil få hele sin visuelt perseptuelle utvikling påvirket. Denne vil gå prosessen I gjennom med en synshemning som forutsetning. En person som har fått en synsskade underveis i fasene, vil først ha hatt en normal utvikling for deretter å få endret utviklingen, dvs. en viss læring i endrede betingelser. En person som har fått en synsskade senere i livet, vil først ha hatt en normal utvikling, men har måttet lære om totalt senere, dvs. en omlæring.

29 SENSORISK SO S MOTORISK O STADIUM (0-2 ÅR) I Idenne perioden lærer barna sammenhengen mellom sansning og motorisk adferd. Eksempler: Barna lærer hvor langt de må strekke seg for å nå et objekt. Barna lærer at objektet ikke er borte selv om det er skjult bak noe. Barna lærer å skjelne mellom seg selv og andre. Dette er den første primitive bruken av synssansen.

30 NYFØDTE BARN Vårt synsapparat er basert på stereoskopisk syn hvor sammenlikningen i av netthinnebildene i hvert øye er en viktig del av synsprosessen. Prosessen betinger samsyn, dvs. at begge øynene fokuserer mot samme punkt. De lærde strides i om nyfødte barn har utviklet samsyn. Barn født med grå stær, som senere blir operert er i stand til å følge et objekt med øynene. Barna klarer å skille grovt mellom ulike synsobjekter, men oppfatter ikke kompliserte former og overflater. Dybdesynet mangler og må trenes opp.

31 Samsyn er etablert ved ca. 6 ukers alderen. Viktige forhold av betydning for trening av samsyn: Kraftige kontraster og farger som gir trening i å fokusere. Kontraster i bevegelse (uro over sengen) vekker interesse. Barn trenger trening i å fokusere på flere avstander. Interessante synsobjekter bør derfor ha forskjellig avstand til barn. Nyfødte barn har ikke noe visuelt assossiasjonsreportoar, og kan derfor ikke knytte «meninger» til synsopplevelsene. Synsopplevelsene er derfor en form for pirring i av nysjerrigheten ved at opplevelsen inneholder noe nytt.

32 Når samsyn er etablert: Ved seksukersstadiet begynner barna å følge synsobjekter med øynene, og de vil normalt forsøke å gripe etter disse. Nå starter en læring i bruk av dybdesynet som går over mange år. Barna er født med evnen til å sanse i tre dimensjoner, men betydningen og nytten av informasjonen må læres. Denne læreprosessen foregår som en integrasjon med alle sansesystemene i bruk. Dette innbefatter å ta på, smake på, lytte til, se på, etc.. Det er typisk for barn i denne alderen å snu seg for å se hvor lyden kommer fra. Dette indikerer hvor viktig synssansen er i ferd med å bli i barnets verden. Oppstår svekket syn i denne fasen, vil de andre sanseorganene få økt betydning og prosessen med å lære å gjenkjenne vil bli forsinket. Læreprosessen med dybdesynet vil bli svekket avhengig av alvorlighetsgraden I synsskaden.

33 Det første smilet kommer gjerne i 6-ukersalderen. Dette er ikke en reaksjon på et kjent ansikt. Ansiktslignende masker kan framkalle det samme smilet, bare størrelsen stemmer.

34 1-2 år: I denne fasen lærer barna å gå. Samtidig lærer barna å oppfatte gulvorienteringer og avsatser. Som foreldre har erfart, liker barn å gå i trapper. Synssansen er et korrelat til balanseorganet i innerøret. To fenomener er spesielt viktig: Synssansen fungerer kun som et korrellat til balanseorganet når øyet klarer å fokusere mot et bestemt punkt, dvs. låse blikket til noe som er i ro. Dette krever små kontraster å fokusere mot. Hjernen trenger korrekt beskjed om vertikale og horisontale orienteringer. Strukturer i form av tekstur og linjer i omgivelsene er effektiv stimuli for orientering. Lysanlegget må synliggjøre disse. Barn i denne aldersfasen trenger trening i slik stimuli. I denne aldersfasen lærer barna å huske synsinntrykk innbefattet gjenkjennelse av flater. I praksis betyr dette at barna lærer bruk av dybdesynet.

35 PRE-OPERASJONELT STADIUM (2-7 ÅR) Mens det sensorisk-motoriske stadium omhandlet samspillet mellom sansning og motorikk, omhander det pre-operasjonelle stadium en svært konkret bruk av sansene hvor synssansen er upreget. Det pre-operasjonelle stadium kjennetegnes ved at barnet mangler reversible mentale operasjoner. Barnet klarer ikke før mot slutten av fasen å oppfatte vekt, masse, volum, mengde og hastighet. Ved tre-årsstadiet begynner barna å bruk synssansen på en mer avansert måte. De løper, utvikler mer presist samspill mellom synssans å hånbevegelser. Nå er det viktig at barna har tilstrekkelig mengde lys, fordi dette er øvelse i synsskarphet og presisjon. Transmisjonstap I øyelinsen hemmer dette.

36 Fargesynet har vært i funksjon fra fødselen av, men barna klarer ikke å beskrive farger før de er nærmere 4 år. Lyskilder med dårlig fargegjengivelse vil sinke denne prosessen. Det kan også synsskader gjøre.

37 3-måneders alderen: Barna gjenkjenner synsinntrykk, og det følger bevegelser med øynene i alle retninger. Lysets modellerende evne er meget viktig i denne fasen, fordi «grunnleggende erfaring» er i ferd med å feste seg. Nyopererte barn med grå stær klarer kun å huske enklere synsstimuli, ikke overflateform. Dette viser hvor viktig læring er for den visuelle hukommelsen. Oppstår svekket syn i denne fasen vil samsyn være etablert, men barnet vil bli hemmet I å etablere erfaringer med synsinntrykk. Det er svært viktig at vi lager et visuelt læringsmiljø for barna slik at synssansen ikke sjaltes ut.

38 Konkret operasjonelt stadium (7-12 år) I denne fasen mestrer barna «konstans». Dette er et stort sprang i utviklingen. Likevel er ikke synssansen ferdig utviklet fordi barna trenger «perseptuell trening» i forståelse av visuell informasjon. Den perseptuelle treningen forutsetter at konstans er forstått. Barna tenker nå to-dimensjonalt. De kan rekonstruere tilstander og prosesser ved først å studere prosessen for deretter å beskrive eller gjenta den. Barna klarer ikke å lage generelle regler på bakgrunn av hva de ser. Dermed hemmes synssansen fordi den i stor grad baseres på «forståelse». Dette rammer dybdesynet.

39 Dårlig dybdesyn er en av hovedårsakene til mange påkjørsler av barn i trafikken. I denne fasen er trening av dybdesynet svært viktig: Dybdesynet er avhengig av lysets modellerende d evne. Man bør derfor ikke ha store innslag av indirekte belysning i korridorer, spesielt i barneskoler. Gymnastikksaler er ypperlige treningsarenaer for dybdesynet. Der bør man tilstrebe god modellering. Det er sammenheng mellom verbal kommunikasjon og kroppspråk, særlig ansikters mimikk. Indirekte belysning bryter ned den visuelle informasjon ansikters mimikk gir. Oppstår en synsskade i denne perioden vil utviklingen av dybdesynet bli svekket

40 De første årene på skolen er tavlen lite i bruk. Barna arbeider gruppevis og arrangerer pultene deretter. Synsretningen kan derfor variere. En viss grad av indirekte belysning er en fordel. Dermed reduseres blending uavhengig av synsretningen. I de minste klassetrinnene brukes drama ofte som virkemiddel. Man har stor nytte av lysanlegg hvor miljøet i klassen kan endres. Det er positivt å benytte: skift mellom direkte og indirekte belysning. spotlights i dramasammenheng. semidiffus reflektoroptikk der direktebelysning anvendes. Flimring er spesielt negativt i denne aldersfasen, fordi den kan forsterke lesevanskeligheter. Bruk derfor HF-drift av lysrøranlegg.

41 I senere klassetrinn benyttes vanligvis i ordinær pultplassering. Dette medfører både fordeler og ulemper: Statiske ti synsretninger er mer slitsomt t enn variable synsretninger. Veldefinerte synsretninger gir større mulighet for beskyttelse mot blending. Synsbehovene er preget av; kraftige nok kontraster på tavlen, tilstrekkelig lysnivå på pultene og unngåelse av speiling i bøker med blanke ark. En god belysningsløsning er en kombinasjon av direkte og indirekte belysning. Ren indirekte belysning fører til økt behov for belysning. Man må derfor være forsiktig med for stor andel av indirekte belysning. Indirekte belysning vil også virke ekstra hemmende på synssvake.

42 FORMELT OPERASJONELT STADIUM (12-16 ÅR) Formelt operasjonelt stadium kjennetegnes ved at barnet klarer å danne generelle regler basert på observasjoner, samt justere disse ut fra nye observasjoner. Dette kalles hypotetisk-deduktiv tenkning. All visuell oppfattelse ligger i assosiasjoner. Først i denne fasen er barnet så modent at mer abstrakte assosiasjoner kan finne sted. Måten vi lyssetter våre omgivelser på etterlater et visuelt språk. I denne fasen lærer barna det visuelle språket. Når denne prosessen er fullendt har barna en ferdig utviklet t synssans. Oppstår svekket syn i denne fasen, vil dette ramme den visuelle perseptuelle prosessen.

43 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Lysmiljøet vi tilbyr våre barn er treningsmulighetene våre barn har. Barns utvikling går i stepp. Treningsmulighetene avgjør når neste trinn kan erobres. Store deler av tiden befinner barna seg innendørs, og den kunstige belysningen blir barnas treningsmuligheter. Derfor skal belysningen være tilpasset type trening barnet trenger. Konsekvensen for en synshemning er avhengig av tidspunktet den inntrer på. I det øyeblikk synshemningen oppstår må hjernen lære på nytt. Det vil være forskjell på om vi må lære om eller om vi lærer fra grunnen av. En person som er født svaksynt vil ha det som forrutsetning når synssansen utvikles. Hvis dybdesynet er etablert før synshemningen oppstår, så vil hjernet måtte læres opp på nytt. Hvis synshemningen oppstår hos en eldre person, kan omlæringen bli meget vanskelig.

44 Medfødte synsskader Når skaden er medfødt vil hele det perseptuelle p apparater ha dette som utgangspunkt, dvs. ikke noe må lære om igjen. Det er svært viktig at denne gruppen får vokse opp der kraftige kontraster og farger er en naturlig del av deres hverdag. Da læres synssenteret opp til å huske og nyttiggjøre seg synsinntrykk. En viktig lærearena her er barnehagen. Vi trenger å tydeliggjøre omgivelsene ved å forsterke kontrastene. Vi skal huske på at denne gruppen er vant med å bruke de øvrige sansene, der synssansen blir en slags ekstra ressurs.

45 Synsskade som oppstår i barneårene Når synsskaden oppstår i barneårene, kommer det an på tidspunktet for når skaden oppstår. Synssenteret er delvis trent opp i et normalt syn, og til å huske synsinntrykk. Dette betyr at hjernen er trent i hvordan noe faktisk ser ut. Dette vil hjelpe på muligheten for å gjenkjenne. Skjer skaden før ca 7 år, vil erfaring med dybdesynet være umoden. Hvis skaden oppstår i tidlig ungdomsår, så er hjernen allerede trent t i å oppfatte helheter, selv om erfaringen er umoden. Kunsten her blir å forsterke kontrastene samt bruke enkle visuelle uttrykk slik at sammenhengen blir tilgjengelig for den aktuelle aldersgruppen.

46 Synsskade som oppstår i ung voksen alder Når synsskaden oppstår i voksen ung alder vil hele synssenteret være ferdig utviklet. Følgelig vil det eksistere et stort erfaringsreportoar på hvordan noe ser ut, med mulighet for å oppfatte komplekse visuelle uttrykk. Kunsten her blir å gjøre kontraster mer synlig slik at tilstrekkelig informasjon til å oppfatte helheten blir tilgjengelig.

47 Synsskade som oppstår hos eldre Når synsskaden oppstår hos eldre personer, er dette en tosidig sak: De har gjennom et helt liv brukt synssansen på vanlig måte, og gjort seg avhengig av den. De har erfaring. Det er tyngre å lære om igjen og bruke sanseapparatet på annen måte. For denne gruppen er det viktig å synliggjøre godt kjente visuelle uttrykk slik at gjenkjennelsen skjer på bakgrunn av gammelt assosiasjonsreportoar. Synssansen er et korrelat til ballanseorganet i innerøret. Eldre mennesker rammes ekstra, fordi det tar lengre tid til å trene seg opp igjen i forhold til balanse.

48 Gruppeoppgave mandag Denne gruppeoppgaven går ut på å identifisere problemene svaksynte har ved å splitte de svaksynte i fire grupper: Født svaksynt Utviklet svaksynthet som følge av en skade/sykdom i barneårene, dvs. under prosessen der synssansen utvikles Utviklet svaksynt som ung voksen Utviklet svaksynthet som en eldre person Gå rundt i båten og ta noen bilder av steder der g dere mener de fire gruppene vil ha problemer med å forstå omgivelsene.

49 Bilder fra turen til Kiel 2005

50 Bildet viser etasjeanvisning foran heisen. Den var meget god.

51 Spottene i taket lyser mellom navneskiltene til konferanserommene, mens skiltene i seg selv faktisk ikke var belyst. Det var en artig vri.

52 Restauranten hadde sin egen logo som var belyst. Dette er et eksempel der man har prøver å gi identitet til et sted. Dette er viktig for å kjenne seg igjen. Belysningen er kanskje ikke helt vellykket, men maten var meget god.

53 Båten hadde egen identitet for hver etasje (smart), men som dere ser er belysningen ikke helt vellykket. Ellers er modellene som dere ser her Nina, Hege og Beate (tror jeg).

54 Blending fra to lyskastere når man går opp trappen.

55 Veldig mye inntrykk i dette bildet. Kan føre til at en svaksynt ikke får med seg innholdet.

56 Glass som dekker døråpning. Takket være pålimte bokstaver, er det mulig å forstå at dette faktisk er glass.

57 Cola-reklamen stjeler all informasjon. For en svaksynt så kan den virke blendende.

58 Lurer dere på hvordan en downlight ser ut for en svaksynt, så har dere et eksempel her. Lurer dere på hvordan det så ut rundt downlighten, så lurer også fotografen på det. Det kunne han ikke se.

59 Det er mye krom på båter. Speiling kan av og til være et problem.

60 Svaksynte trenger ledelinjer, men helst rette. Dette er gulvteppet i korridorene. Se også neste bilde.

61 Når vi ser hele korridoren i perspektiv, så bidrar teppet til dybdefølelse. Det forutsetter imidlertid at den svaksynte klarer å se på lang avstand. Hvis ikke får vi effekten som på forrige bilde.

62 L b l t d ikk t bj kt t d k l Lys som bare lyser mot deg og ikke mot objektet du skal se, vil være forstyrrende for en svaksynt. Man sparer kanskje litt penger på dette.

63 Inngangspartiet til taxfreebutikken på båten. Designen er meget uryddig, og rosen i taket kan virke forstyrrende. Den stjeler oppmerksomheten fra inngangspartien. For en svaksynt som bruker tid på å oppfatte, er dette ikke noen god lpøsning.

64 Enda mer rot.

65 Ja hvor var nå utgangen?

66 Oversiktsbilde over heisarealet. Det var forholdsvis lett å finne etasjen, og det var lett å finne etasjenummeret t til de mest sentrale etasjene. Heisknappen er det verre med. Det lyste kun når man hadde trykket, hvis man fant den. Se neste bilde.

67 Heisknappene var svært anonyme. Pilen viser hvor de er.

68 Ikk l tt f k t å i t i b Ikke lett for en svaksynt å orientere seg i baren, men pga de lysende søylene er det lett å finne inngangen. Se også neste bilde.

69 Barområdet er tydelig identifiserbar pga det fargede lyset.

70 Dørene hadde tre sett med nummerskilt. Mange mente at det blå skiltet i øyehøyde var lett å lese. Med lys kunne det blitt riktig bra.

71 Her er den designede romnummermerkingen. Den var ikke fullt så lett å lese.

72 Og her viser Sverre den tredje nummermerkingen. Den er laget i selvlysende l materiale og vil være synlig når korridoren ellers er mørk. Dette er til bruk under evakuering. En svaksynt vil kunne kjenne bokstavene, men neppe se dem.

73 Mye reflekser i taket. Noen svaksynte i gruppen vår opplevde dette svært forstyrrende.

74 Dette er et eksempel på å skape identitet. Både gulvet og plantene bidrar til dette.

75 Slik kan en svaksynt oppfatte omgivelser som preges av mye speiling fra spotlights. Her er taket blankt. Det er resepsjonen det er tatt bilde av.

76 Her ser dere hvor speilende taket er. Til og med personer speiles i taket.

77 Ikke lett å forstå omgivelser når det er mye speil. Her har fotografen fått med seg selv. Kan det være en vi kjenner?

78 Bilder fra turen til Lübeck 2007

79 Bildet viser trappen om bord i båten. Personer som er født svaksynte kan ha vanskeligheter med å skille mellom trappetrinn og skygger. I denne trappen kan trinnene være vanskelig å oppfatte.

80 Samme trapp som forrige bilde. Bildet er tatt med blits. Nå har trappen blitt tydeligere å se enn på forrige bilde, der det kun var lyset i korridoren som lyste opp trappen. Et viktig element her er at mønsteret i teppet i korridoren og i reppoet er annerledes enn i trappeavsatsene. Dette gir viktig informasjon til en person som er født med en synsskade.

81 Logoen til en bar. I bildet til høyre er lyset slått av. Bildet til venstre viser logoen fra siden, men med lys. Logoen var svært blendende, d og for de som er lysømfintlige så er dette et ekstra problem. Fenomenet er uavhengig av når en synsskade har oppstått i livet.

82 Motlys hindrer gjenkjennelse av innholdet i hyllen. De fleste har y gj j y problemer med denne, men verst er det for personer som er lysømfintlige. Fenomenet er uavhengig av når en synsskade har oppstått i livet.

83 Ujevn belysning. Alle svaksynte vil ha problemer med denne. Fenomenet vil i hovedsak være uavhengig av når synsskaden har oppstått i livet.

84 Er dette en del av en trapp eller er det noe annet Her vil alle med sterkt Er dette en del av en trapp eller er det noe annet. Her vil alle med sterkt svekket syn ha problemer. Man kan ikke benytte erfaring, fordi dette er ukjent for de fleste uansett. Følgelig betyr det ikke så mye når synsfeilen har oppstått i livet.

85 Mye reflekser. Reflekser er problematisk for mange, og spesielt for dem som er lysømfintlige, fordi kontrasten brytes ned på netthinna. I dette tilfellet eksisterer reflekser i alle omgivelser. Man kan altså ikke se vekk for rå unngå problemet.

86 Bruk av kontraster. Servantene var godt synlige, selv om veggen var mørk. Dette hjalp for vår svaksynte venn. Denne måten å synliggføre på hjelper alle, og er en spesielt god hjelp til de som er født svaksynte.

87 Denne informasjonstavlen var lett å få øye på fra avstand. Det som kunne være et problem var at den var gjennomlyst, men kun nedenfra og ovenfra slik at kontrasten ble ujevn. Lysømfintlige personer vil raskt kunne få et problem med denne type informasjonstavle. Teksten er skrevet i blått mot den gjennomlyste plexiplaten. Overskriftene var invertert i forhold til den øvrige teksten. Overskriften hadde dårligere synlighet i forhold til øvrig tekst. Oppfattbarheten av tavlen er uavhengig g av når en synsskade har oppstått i livet.

88 Inngangsparti. Hele inngangspartiet er en glassdør, med sandblåste ornamenter. For å kunne forstå denne visuelle informasjonen, forutsettes synserfaring. Derfor er denne vanskelig å oppfatte for personer som har vært synssvake fra fødselen av. Reflekser i glass er også et problem i forhold til forståelse.

89 Trapp uten opptrinn. Oppfattelsen av denne trappen forutsetter dybdesyn. Trapper uten opptrinn kan være positivt for enkelte personer fordi det kan gi økt kontrast. For dem med dårlig dybdesyn er det oftest et økt problem. Personer som har fått sin synsskade før 4 års-alderen har gjerne et problem med slike trapper

90 Reflekser i blankt gulv. En svaksynt vil ha problemer med å forstå hva refleksene i gulvet er for noe. Dette rammer spesielt de som er p født svaksynte.

91 Fort gjort å oppfatte dette som en nivåendring. Dette gjelder spesielt de personene som er født svaksynte.

92 Å se gjennom flere lag med glass er problematisk. Gjelder uavhengig av tidspunktet man ble svaksynt.

93 Meget krevende synsoppgave som krever godt dybdesyn. Mye speilende flater samt flater som lyser i seg selv, ødelegger synsoppfattelsen. Personer som er født svaksynt har større problemer med denne enn andre svaksynte.

94 Bruk av lysdioder for å markere trinn. Lys som markering av trinn er ikke alltid av det gode. Den kan virke blendende og hindre øyet i å oppfatte. Personer som er født svaksynte kan ha en viss nytte av det, og spesielt de som har svekket dybdesyn.

95 For mange vil lyset over serveringsdisken være for skarpt Da risikerer man For mange vil lyset over serveringsdisken være for skarpt. Da risikerer man ikke å forstå hva arealet brukes til. Dette er uavhengig av når i livet synsskaden oppsto.

96 Monteren ved siden av døren blender slik at døråpningen kan være vanskelig å oppfatte. Det kan også være vanskelig å oppfatte innholde i monteren.

97 Rosen i taket tar oppmerksomheten fra gulvet. Tak er ikke enkle å orientere seg i forhold til, fordi svaksynte av naturlige grunner ser ned mot gulvet når de går.

98 Denne rosen var vevet inn i gulvteppet og plassert for an heisene. Dette er lurt fordi det gir en gjenkjennelseseffekt.

99 Lyskasteren på veggen ga så mye blendingseffekt at deler av interiøret var vanskelig å oppfatte. Dette gjelder uavhengig av når i livet en synsskade har oppstått.

100 Personer som er født svaksynte har store problemer med å forstå lyssymboler projisert ned mot et gulv.

101 Dette bordet var plassert rett utenfor inngangen. Det var åpenbart at man forutsatte at kundene kunne se bordet. Med litt uflaks med bevegelser med den hvite stokken, så vil ikke bordet bli oppdaget. Man kan jo heller ikke fovrente at det skal stå et bord på dette stedet. t

102 Trappen går rett mot vinduer som blender. Problemstillingen er uavhengig av når synsskaden har oppstått.

103 Mønster på gulv. Dette mønsteret er kun pynt. For svaksynte personer, og særdeles de som er født med synsskaden, kan det være vanskelig å å skille mellom pynt og annen geometrisk form.

104 Lys fra taket som speiler seg i en trapp. Denne kan være svært vanskelig å forstå for en svaksynt person. Er det noe gjennomsiktig? Personer som er født svaksynte har størst problem.

105 Bilder fra turen til Kjøpenhavn 2008

106 Det er en vesentlig forskjell på personer som er født svaksynte og de som har blitt det senere i livet. Personer som har startet sitt liv med normalt syn har fått utviklet både dybdesynet og assosiasjonsevne til raskt å tolke visuelle bilder. Dette bildet viser skygger av konstruksjonen i taket. Den kan være svært vanskelig å forstå, spesielt for dem som er født svaksynte.

107 Glass kan være vanskelig å oppfatte for svaksynte. Husk! En refleks er speiling av lys. Glass funkler, men det er kun speiling av lyset i omgivelsene. Speiling gjengir ikke et bilde av et objekt. Her er glassene pyntet med jordbær, og vips så har man fått en god kontrast til glasset.

108 Dette bildet viser en nivåforskjell. Legg merke til hvor vanskelig det er å se opptrinnet der det kun er teppe. Listen over markerer trinn. Hvis det hadde vært list både i overkant og nerkant av trinnet, så ville den vært betydelig tydeligere. Personer som er født svaksynte, vil ha størst problem med denne.

109 M t k li t ti T h k t k k t tijf h ld Meget vanskelig trappetrinn. Trappen har knapt nok noen kontrast i j forhold til gulvet ellers. Denne vil de fleste har problemer med. Problem nr 2 er at trinnet er buet.

110 Rotete areal, det kan være vanskelig å forstå for en blind person

111 Her er dørnummeret plassert rett under en lysarmatur. De svaksynte klarte ikke å lese denne nummereringen grunnet blending.

112 For mange var strekene på veggen et problem. Strekene har kun en estetisk mening. Det er ikke lett å forstå for en svaksynt person.

113 Grunnet glassfeltene fortonet gangarealene seg veldig mørke. Noen ble totalt blendet.

114 Informasjonstavlen hadde for liten skrift og var dårlig belyst.

115 Informasjonstavlen kan ikke henge rett mot et vindu. Også normalseende har problemer med denne.

116 bilder fra turen til Lübeck 2008

117 T k ti f j k li til j li f k t Då li Tekstinformasjonen var vanskelig tilgjengelig for svaksynte. Dårlig bokstavfont og dårlig kontrast.

118 Uventet gulvkonstruksjon. Meget vanskelig å forstå for en svaksynt.

119 Synsprosessen

120 Synsprosessen trinnvis Lysstimuli i form av luminanser, kontraster og farger Klassifisering av synsinntrykk Affeksjon

121 Synsprosessen I synsprosessen har vi seks sentrale begreper: Luminansen Kontrasten Objektstørrelsen Adaptasjonsluminansen Akkommodasjonsmulighet Fargegjengivelse

122 Klassifiseringsprosessen Innkommende stimuli til øyet fører til en form for sortering eller klassifisering. I dette tilfeller klassifiseres bildet som en stjerne

123 Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner. Fordi antallet er så stort oppfatter vi ikke antallet uten å telle.

124 Dette bildet kan bli klassifisert som en ring med stjerne, eller som EU-flagget.

125 Hjernen prøver alltid å finne en høyere mening. Derfor vil også forventning ha betydning. Vi ser hva vi forventer å se, hvis ikke synsobjektet t åpenbart forteller oss noe annet. Synssvake har bedre trening i bruken av hørselssansen enn normaltseende personer. Derfor blir lydbildet en viktig informasjon i det å kunne forstå. Lysbildet er med på å skape fokus.

126 Prøv å gjette hva dette skal bli

127 Og dette?

128 Og dette?

129 Og dette?

130 Kampen om oppmerksomheten Øyet søker alltid de største kontrastene først.

131 Huller i hukommelsen Fordi hjernen alltid leter etter høyeste betydning, dvs. høyeste grad av klassifisering, krever den ikke alltid et komplett bilde. De hullene i opplysningene vi trengte for å være helt sikre, kan hjernen fylle i selv. Dette gjelder spesielt når vi har sterk fokus mot noe, og særlig når våre emosjonelle følelser er sterke. Dermed kan også misforståelser oppstå. Vi gjetter med enn vi aner. Barn som er født svaksynt har lettest for å takle denne situasjonen. Vanskeligst er det for personer som har fått en synsskade på sine eldre dager.

132 Rekkefølgen av synsinntrykk er ikke likegyldig Rekkefølgen i synsinntrykk er ikke likegyldig, fordi forventninger er et ledd i forståelsen av et synsinntrykk. Det første vi ser i et rom, danner assosiasjoner og forventinger til hva som finnes i rommet. Dermed dannes forventninger til hva rommet inneholder, og den neste tolkningen blir farget av hva som allerede er skjedd. Sakkadiske bevegelser har en stor betydning for rekkefølgen av synsinntrykk. Når vi kommer inn i et rom, uten å vite hva vi møter, er det de største kontrastene og de sterkeste signalfargene som først oppfattes. Øyet følger gjerne kontrastlinjer for å analysere hva som finnes i rommet. Finnes noe som kan assosieres es til noe farlig, vil øyet raskt finne dette for at individet skal kunne ivareta seg selv. Hvis vi er fokusert mot noe bestemt, vil dette også styre rekkefølgen til granskningen av rommet. Hvis rommet inneholder andre personer, vil disse personene raskt bli oppfattet og gransket.

133 Studer dette bildet og prøv å husk hva dere ser

134 Fredag Repetisjon fra i går Lystekniske termer Synsfysiologi Dybdesynet Gruppearbeid Gjennomgang av gruppearbeid

135 Virkemidler med lys Lyset er synets informant. Fysisk er lys elektromagnetisk stråling, men vi mennesker har utviklet oss til å utnytte denne fysiske egenskapen ved naturen til å se. Denne bolken handler om begrepene vi bruker, sammenhengen mellom begrepene og synets virkemåte. Handlingsrommet vårt med lys ligger i lyskilden, armaturen og hvordan dette brukes for å designe et belysningsanlegg. Lystekniske termer Synsfysiologi Lyskilder Armaturer Lysdesign

136 Lystekniske termer

137 Lystekniske termer Lystekniske termer Elektromagnetisk stråling Lysfluks Lysstyrke Belysningsstyrke Luminans Kontrast Ulike refleksjonsformer f

138 Stråling og lys Synlig lys er elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet nanometer

139 Lysfluks Lysfluksen er den totale mengde synlig lys som kommer ut av en lyskilde. Den måles i lumen: 60 W glødelampe har ca 700 lumen. 35 W lavvolt halogen har ca. 900 Lumen. 36 W lysrør har ca lumen. 18 W s komptaktlysrør har ca lumen. 250 W høytrykk natrium (gatebelysning) har ca lumen. Φ

140 Lysstyrke Lysstyrken er den mengde lys som kommer ut fra et objekt i en gitt retning. Objektet kan være en lyskilde eller en flate som reflekterer lys. Enheten er candela, forkortet cd. For kuleformet lyskilde er: I = Φ ω

141 Belysningsstyrke Belysningsstyrken er mengde lys som faller normalt på en flate per m 2. E Φ = A A

142 Luminans Luminansen er et mål på et objekts lyshet i en gråtoneskala. Objektet kan være både en lyskilde og en flate som reflekterer lys. I motsetning til belysningsstyrken som ikke er en synlig fysisk størrelse, så er luminansen synlig. Den har enheten candela/m 2, forkortet cd/m 2. For ikkespeilende flater er: I Virkelig Gråtone L = A

143 Luminanskontrast Luminanskontrasten er luminansforskjellen mellom objektluminansen og bakgrunnsluminansen i forhold til bakgrunnsluminansen. Innenfor lysteknikken er det denne kontrasten man snakker om i forhold til øyets følsomhet for kontraster. Lb Lo C = kontrast Lo = Lb = objektluminansen bakgrunnsluminansen C = ( L L o L b b )

144 Ulike kontraster

145 Objektstørrelsen Jo mindre et objekt er jo større må luminansforskjellen være for å oppnå synlighet

146 Synlighetsnivået Vi kan forsterke en kontrasts synlighet på to måter: Øke selve kontrasten Øke belysningen slik at kontrastfølsomheten øker. Som et mål på dette kan vi bruke VL (visibility level). Dette er forholdet mellom kontrasten vi faktisk har og referanseterskelkontraste n (kontrasten når vi er på grensen til synlighet). VL = C C ref

147 Synlighetsnivået ved mørke og lyse rom 2,1 1,0 1,0 1,8 0,8 0,8 t Kontrast 1,5 1,2 0,9 0,6 VL=1 VL=2 VL=3 VL=4 Kontra ast 0,6 0,4 0,2 VL=1 VL=2 VL=3 VL=4 trast Kont 0,6 0,4 0,2 VL=1 VL=2 VL=3 VL=4 0,3 0, Belysningsstyrke i lux 0, Belysningsstyrke i lux 0, Belysningsstyrke i lux

148 Fargekontraster Vi kaller det fargekontrast når det er klar forskjell mellom to farger som stilles opp mot hverandre. Vi har en rekke kontrastformer knyttet til farger. Totalt defineres 7 typer kontraster. Her er fire av dem: Fargenes egenkontrast Kald-varm-kontrast Komplementærkontrast Simultankontrast

149 Fargenes egenkontrast (farge-mot-farge-kontrast) Grunnfargene gult, rødt og blått gir de enkleste og sterkeste kontrastene. For svaksynte som ikke er fargeblinde regnes kontrasten mellom rødt og grønt som den mest synlige kontrasten.

150 Kald-varm-kontrast t Farger kan oppleves både kalde og varme, for eksempel blått og grønt som kalde farger og rødt og gult som varme farger. Motsetningen mellom kalde og varme farger kan skape en virkningsfull kontrast. Fargeinntrykk oppleves subjektivt forskjellig og er derfor relative. Typen kontrast har betydning for forståelse av et visuelt uttrykk. Som eksempel klarer vi å skille mellom dagslys og kunstig lys nettopp pga kontrasten mellom det kalde og det varme lyset.

151 Komplementærkontrast Kontraster t skapt av en farge og dens komplementærfarge gir oftest den mest kraftige kald varm kontrasten. Utnyttelse av slike kontraster i et miljø krever full kontroll med belysningen. Dette kan noen ganger være komplisert fordi vi ofte bruker enten lyskilder som favoriserer kalde farger eller varme farger. Følgelig kan vi forrykke noe av balansen som er forsøkt skapt.

152 Simultankontrast t t Inntrykket av en fargetone blir påvirket åiktav fargene i dens omgivelser. Denne har jeg tatt med bare for kuriositetens skyld. Vi må jo ha litt moro også.

153 Macb-bånd Øyets evne til selv å forsterke kontraster Macb-bånd bå oppstår i kanten mellom to forskjellige luminanser. Den lyseste flaten virker enda lysere, mens den mørkeste flaten virker enda mørkere. Fargekontraster men med lik Fargekontraster men med lik luminans skaper ikke samme effekt.

154 Kontraster t av farger og gråtoner Kontraster av gråtoner Kontraster av farger og gråtoner Kontraster av lyse farger med like gråtoner Kontraster av mørke farger med like gråtoner Mys mot bildet og se hva som skjer

155 Kontraster Eksempel på Macb-bånd

156 Reduksjon av kontrast Vi kan få en svekkelse av kontraster på to måter: Speiling i blanke flater Kontrastreduksjon som følge av synsnedsettende blending

157 Speiling i blanke flater I diffust lys vil luminanskontrasten være bestemt av refleksjonsfaktoren på objektet og refleksjonsfaktoren til objektets bakgrunn. Dette gjelder uavhengig av om flatene har en glansfaktor eller ei. Når vi ikke har diffust lys, men en viss grad av rettet lys, vil lyset speiles i både objektet og i bakgrunnsflaten. Graden av speiling er uavhengig av flatens farge eller refleksjonsfaktor. Høye refleksjonsfaktorer og lyse farger blir lite påvirket av speiling, mens lave refleksjonsfaktorer f kt og mørke farger kan bli kraftig påvirket. Speiling av dagslys er det største problemet, men spotlights kan også forringe kontraster. t I arbeidslivssammenheng måles forringelsen av kontrast. Dette kalles for CRFR.

158 Synsnedsettende blending Synsnedsettende oppstår når lyset fra en blendingskilde enten kommer inn i y pp y g øyet via hornhinna, eller at lyset reflekterer fra en perifer del av netthinna, reflekterer tilbake og legger seg som en sløringsluminans over avbildingen av objektet på netthinna. Resultatet blir at avbildingen på netthinna virker som om alle farger blir lysere og mer matte. Vi kan sammenlikne det med å se gjennom en skitten frontrute på en bil i solskinn. Det er først og fremst sollyset, spotlights og utendørsbelysning som kan gi denne effekten.

159 Ulike former for refleksjon Når vi opplever en flate som lys, så skyldes det at flaten reflekterer mye lys. Vi trenger derfor en parameter som forteller oss andelen av innkommende lys som reflekterer tilbake. Denne faktoren kalles for refleksjonsfaktoren, og er definert som reflektert t lysfluks i forhold til lysfluksen som treffer flaten, dvs. δ = Φ reflektert Φ innkommend e Refleksjon kan være både diffust reflekterende, speilende reflekterende, samt alle tilstander mellom disse. I lysteknikken tar man normalt utgangspunkt i diffust reflekterende, men dette er en teoretisk størrelse. I praksis vil vi alltid ha en viss grad speiling. Når vi har en andel av speilende refleksjon så sier vi at objektet har en glansfaktor.

160 Refleksjon Betingelsen for speiling er at flaten har høy glansfaktor og at vi har en armatur med listen lyskilde som lar seg speile. Indirekte belysning gir diffust reflektert lys selv om flaten har en høy glansfaktor.

161 Synsfysiologi

162 Adaptasjon Tid Fra lyst til mørkt Adaptasjonstiden påvirkes av fargene i lyset og graden av synssvakhet.

163 Akkommodasjon Akkommodasjon er prosessen som stiller inn øynene mot samme fikseringspunkt. Akkommasjonsprosessen er avhengig av å fokusere mot et klart punkt. Hvis det ikke finnes noen klare punkter som man kan fokusere mot, vil vi oppleve at øyet nærmest søker i forskjellig avstander. Synssvake akkomoderer tregere enn normaltseende personer fordi de har en svekket kontrastoppfattelse.

164 Ubehagsblending Ubehagsblending er mest fokusert på i arbeidslivssammenheng, ssa e e men en sammenheng e kan vi påpeke e her. Ubehagsblending fører ofte til muskesmerter og anspenthet, og virker I tillegg distraherende. Når vi distraheres går persepsjonsprosessen tregere. Dette rammer synssvake spesielt, fordi denne gruppen har fra før en tregere klassifiseringsprosess. Ellers kan også synssvake bli noe beskyttet mot ubehagsblending pga redusert transmisjon I øyelinsen. Faktorene som påvirker ubehagsblending er: Armaturluminansen (gir økt blending ved økende luminansen) Vertikal belysningsstyrke (gir redusert blending ved økende vertikal belysningsstyrke) Posisjonen armaturen har i synsfeltet vårt (den perifere delena v synsfeltet gir minst blending) Armaturens størrelse I forhold til avstanden vi ser på fra (Økt størrelse gir økt blending)

165 Forts. Det finnes en skala for ubehagsblending, såm går fra 10 til 28. Krav som stilles er i henhold til denne skalaen. Vi skal være oppmerksom på at denne skalaen gjelder for normaltseende personer. Eksempelvis er det krav til maksimal ubehagsblending på 22 i en korridor. I et vanlig innendørs arbeidsmiljø er kravet 19. Kravene stilles i sprang på 3 enheter.

166 Fargesynet På netthinna har vi to grupper sanseceller som oppfatter farger. Gruppen fargeoppfattende celler kalles for tapper. Den ene typen reagerer på blått lys, den andre cellen oppfatter rødt og grønt lys (dobbelt opponent celle). Hele fargespekteret vi er i stand til å oppfatte, er en kombinasjon av disse. Tappene krever en viss luminansstørrelse for at de skal aktiveres. Den andre gruppen sanseceller er stavene. Disse oppfatter bare luminanser, dvs. gråtoner. Stavene kan fungere selv ved svært lave luminanser.

167 Luminansens innvirkning på oppfattelse av farger Øyets følsomhet for ulike farger Luminansen skapes av kombinasjonen lys, fargens bølgelengde l og fargens lyshet

168 Forts. Ikke fargesyn Mesopisk fargesyn (delvis) Fargesyn 0,001cd/m2 3 cd/m2 Luminans. Normalsyn alder 20 år. 0,016 lux 47,1 lux Belysningsstyrke ved δ=0,2. Normalsyn alder 20 år 0,006 lux 18,8 lux Belysningsstyrke ved δ=0,5. Normalsyn alder 20 år 0,004 lux 13,5 lux Belysningsstyrke ved δ=0,7. Normalsyn alder 20 år 0,047 lux 141,3 lux Belysningsstyrke ved δ=0,2. Normalsyn alder 60 år 0, lux 56,55 lux Belysningsstyrke ved δ=0,5. 5 Normalsyn alder 60 år 0,013 lux 40,4 lux Belysningsstyrke ved δ=0,7. Normalsyn alder 60 år

169 Redusert transmisjon i øyelinsen fører til at vi kan oppfatte farger dårligere.

170 Oppfattelse av farger beskrevet i RDS-systemet Minimum belysningsstyrke for oppfattelse av farger, som funksjon av alder tte Minimum bely ysningsstyrk ke for å oppfa farge ,99% 30 6,24% 40 11,25% 50 18,42% 60 28,12% 70 40,75% 80 56,68% 90 76,30% 20 år 60 år 80 år 4 og 5 siffer i RDS Refleksjonsfaktoren i %

171 Oppfattelse av farger beskrevet i NCS-systemet 1000 Minimum be elysningsstyrk ke for å oppfa atter farger år 60 år 80 år ,4% 20 59,0% 30 45,6% 40 35,0% 50 26,4% 60 19,3% 70 13,3% 80 8,2% 90 3,8% Grad av sorthet S i NCS-systemet Refleksjonsfaktoren i %

172 Eksempel på koder fra NCS

173 Dybdesynet

174 Dybdesynet Dybdesyn y må læres. Det finnes 13 forskjellige stimuli for dybde. Disse kan deles inn i fire grupper: Posisjonsperspektivet t Lineærperspektivet Strukturperspektivet p Størrelsespespektivet Parallakseperspektivet Binokulært perspektiv Bevegelsespersepsjon

175 Posisjons- og bevegelsesuavhengig perspektiv Luftperspektivet Sløringsperspektivet Relativ oppadrettet lokalisering i det visuelle synsfelt Dybde ved kontur Strukturskift eller relativ lineær avstand Skift i forekomst av dobbeltbilder Skift i bevegelseshastighet Konturens fullstendighet eller kontinuitet Overgang g mellom lys og skygge

176 Lineærperspektivet dannes av parallelle linjer, som visuelt flyter sammen i horisonten

177 Strukturperspektivet dannes ved at strukturer flyter sammen i horisonten

178 Størrelsesperspektivet omhandler å se i forhold til. Hvis noe er i synfeltet som vi kjenner størrelsen på, sees andre objekter i forhold til denne. Dette betinger at bakgrunnen ikke er homogen.

179 Hvor stor er avstanden mellom kvisten og fyrverkeriet bak? Svar: Ca 1 km, men det er det ikke mulig å se.

180 Binokulært perspektiv dannes ved at bildene på hvert øye er forskjellig. Bildet på netthinnene blir forskjellig fordi øynene ser bildet fra forskjellig vinkel

181 Relativ oppadrettet lokalisering i det visuelle felt dannes ved at for eksempel gulvet i et rom blir avtegnet på netthinna nedenfra og oppover, med økende avstand mellom øye og gulv. Det motsatte skjer hvis det er taket vi betrakter. Betrakter vi en figur, skjer det motsatte.

182 Dbd Dybdevirkning iki For en synshemmet kan dybdevirkningen være svekket.

183 Strukturskift eller relativ lineær avstand dannes ved at struktur eller lineærperspektivet blir brutt.

184 Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt Her ser vi en avsats. For en synshemmet kan avsatsen være usynlig.

185 Konturens fullstendighet eller kontinuitet. Ved strukturskift eller relativ lineær avstand ble det vist hvordan øyet oppfatter plutselige endringer på orienteringen av flater. Det samme skjer hvis et objekt delvis dekker et annet objekt. Det kan være objektenes konturer, slagskygger pga objektene, struktur. Eller lineærskift som skiller dem fra hverandre. Figuren viser hvordan skyggen angir ballens posisjon i forhold til gulvet.

186 Overgang mellom lys og skygge viser flatens kurvatur. Figuren viser en golf- og en tennisball i ulik grad av modellering fra lyset.

187 Overgangen mellomlys og skygge beskriver overflatens form

188 Hvor viktig er skygger Bildet som er vist under, er laget utelukkende ved endringer på gulvet samt en grov struktur på veggene. Alle refleksjonsfaktorer f kt er like. Bildet dannes utelukkende av skyggeffekter på tak, vegger og gulv grunnet lyset. Dette viser hvor viktig skygger er for dybdesynet. Bildet er laget av Aridne Tenner i samarbeid med Jonny Nersveen

189 Sanden ser vi tydelig pga at det er direkte sollys ute

190 Gruppearbeid Hvordan skape tredimensjonalitet for svaksynte Vi går på tur med kameraene igjen. Gå en tur på hotellet eller i byen og ta bilder av steder dere synes er lette å oppfatte tredimensjonalt og steder som virker vanskelig. Dette kan dere teste ut ved å myse (knipe øynene delvis igjen) når dere studerer stedet. Noter ned hva dere synes er bra med stedet og hva som eventuelt er feil. Med basis i bildene skal dere komme med forslag om hva dere kan gjøre med kontraster og lys for å forsterke tredimensjonaliteten.

191 Bilder fra turen til Kiel 2005

192 T t f i til h t ll t å t b i t k t h Trappen utenfor inngangen til hotellet vårt var bevisst merket mhp synlighet for svaksynte. Ikke verst.

193 Brosteinene bidrar godt til Brosteinene bidrar godt til tredimensjonalitet. Linjeføringen er god.

194 G d li j f i i lt k k God linjeføring visuelt, men kan nok misforstås av blinde personer. Man forventer vel ikke en buet kant langs fortauet. Alt som ikke ka forventes er svært vanskelig å oppfatte for en sterkt svaksynt eller blind person.

195 Pullertene gir god linjeføring, som bidrar til god dybdeoppfattelse. Om kvelden fungerte de ikke så bra pga dårlig kontrast mot brosteinene.

196 Rekkverket slutter for tidlig. Problematisk å følge rekkverket med hånden pga rekkverkets design.

197 Ulike gateplan som kan være vanskelig å oppfatte for en svaksynt person. Sees midt i bildet.

198 Inne på hotellet vårt. Fra dette perspektivet er det vanskelig å se trinnene i trappen.

199 Dette er et bilde fra båten, der hvert trappetrinn var godt synlig. Mange mente denne trappen fungerte bra.

200 Her ser det et oversiktsbilde av trappearealet.

201 Men som dere ser så er det stor forskjell på å se nedover trappen i Men, som dere ser, så er det stor forskjell på å se nedover trappen i forhold til å se oppover trappen. Man måtte svært nær trappetrinnene for å se kontrastene langs trappetrinnene.

202 Eksempel på god linjeføring. Linjen er også taktil, da den har riller som atskiller seg fra tilliggende brosteiner.

203 Taktil linjemerking. Her går rillene motsatt vei i forhold til forrige bilde. Dette kan virke forvirrende

204 Her var det mulig å skalle i underkanten av trappen. Den burde vært merket.

205 Inngang for rullestolbrukere til vårt hotell. Mursteinen kunne hatt bedre kontrast mot brosteinene, da den ikke var fullt så godt synlig på kveldstid. Den stikker jo ut i fortauet, og det er fort gjort å snuble i kanten.

206 Merking av busstopp. Denne har god visuell kontrast samtidig med at den er taktil. Var vel det smarteste vi så i Kiel.

207 Fortau langs en gågate. Vinduene stakk litt ut fra veggen samt at gjenstander var plassert ute. Disse var det fullt mulig å snuble i.

208 Her er det en telefonkiosk i glass som stakk ut i fortauet. Den var ikke merket og blindestokken går jo under glasset. Dette må ha vært designet av en plasterfabrikant.

209 Nærbilde av telefonkiosken

210 Bilder fra turen til Lübeck 2007

211 God tredimensjonal beskrivelse. Kontrasten mellom gressplenen og gang/sykkelfeltbanen gir en god beskrivelse av dybdeoppfatning. Om vinteren med snø er mye av denne effekten borte.

212 Sammenlikner vi forrige bilde med denne, så ser vi at for svaksynte, så er denne vanskeligere å oppfatte. Uansett, så har man valgt å ha ulike grånyanser på gangfelt og sykkelbane, skilt med en rimelig bra linjeføring bygget opp av brostein.

213 Mønsteret på grunnen gir tredimensjonalitet, men det forutsetter rimelig bra syn. Man kunne vunnet noe på å benyttet forskjellig farger på grunnen i forhold til vertikale flater. Fordi grunnen er forholdsvis mørk, kan denne blir problematisk i kunstig lys om kvelden.

214 Den visuelle hukommelsen våre er slik at vi har lettere for å huske rette i forhold til buede linjer. Derfor er dette et komplisert visuelt inntrykk.

215 Meget god ledelinje. Denne ledelinjen er meget tydelig og er også godt harmonisert i forholds til byggets geometri.

216 Uheldig merking av trappens begynnelse. Den kraftige kontrasten knyttet til linjemerkingen, fører til at fokus dras vekk fra den smale stripen på kanten der trappen starter. For sterkt svaksynte personer, kan denne være farlig.

217 Her er det dobbel linjemerking langs perrongkanten. Her bryter man noe med tradisjonen med hvordan man merker perrongkanter. Den ene linjen er linjemerking for hvit stokk. Den andre linjen er ment å markere perrongkanten. Problemet her er ikke synlighet, men hvordan man skal forstå synsinntrykket.

218 Betjeningspanel for heis. Noen av kontrastene på panelet er ikke godt synlige.

219 Denne trappen har en meget god markering av trinn. Her ser vi også fordelen av å benytte ulike materialer i trapp og gelender. Legg merke til hvor lett det er å oppfatte dybden i bildet. Dette skyldes linjemerkingen på perrongen.

220 Her har man lagt brostein i forskjellig retning for å markere kryss. Løsningen er både logisk og estetisk ren.

221 Kanskje ikke stedet for sykkelparkering

222 Her har man prøvd å være flink, men bommet. Tversoverfeltet som markerer der fotgjengerfeltet starter er plassert i sykkelbanen og ikke i gangbanen. I tillegg fører den direkte til en stolpe.

223 Plassering av søyler i en trapp er en uting

224 Tydelig dybdeoppfatning

225 Når man ser dårlig, så styrer våre forventninger oss mye i hvordan vi ter oss. Da er det viktig at omgivelsene faktisk stemmer med våre forventninger. Denne trappen er rotete, med flere avsatser og blanding av ulike trinnstørrelser. I tillegg er det en søyle midt i trappen, samt at rekkverket bare dekker deler av trappen. Her er det duket for fall og knall.

226 Bilder fra turen til Kjøpenhavn 2008

227 Se hvor godt skyggene får fram formen på objektet. En synshemmets evne til å oppfatte dette er avhengig av når synsskaden oppsto.

228 Taktil merking som er mye brukt. Alt som er innarbeidet lar seg Alt som er innarbeidet lar seg forstå.

229 Kjent problemstilling. Er det mulig å merke veiarbeiding, slik at blinde forstå at verden har blitt forandret?

230 Denne trappen er ikke lett å gå i. Den forutsetter et inntakt syn.

231 Hvem kan forvente et slikt underlag. Blodet fløt her.

232 Dårlig kontrast i trappen. Marmor har også den egenskapen at den blir veldig blank når den er våt. Da vil sollyset speile seg kraftig i overflaten. Samme problemstilling som taket på operaen i Oslo.

233 Fort gjort å tro at inngangen er et annet sted her.

234 Dette er faktisk en trapp, men det er ikke lett å se.

235 Bilder fra turen til Lübeck 2008

236 Rekkverket i midten virker som en linjeføring og markerer veien godt.

237 Kirken inneholder svært mange elementer, men er så ryddig i sitt utrykk at den er meget enkel å oppfatte. Noe skyldes lyset i taket.

238 Vinduene nederst markerer at bakken heller. Likevel er informasjonen litt tung å ta inn. Vinduene nederst blir litt rotete.

239 Veldig dårlig kontrast på heisknappene i hotellet vi bodde på.

240 Ryddig inngang på hotellet, men den mørke flaten går ut i veibanen. Det kan skape farlige situasjoner. Markeringen av inngangspartiet bør slutte der veien er.

241 Gågaten i Lübeck var pyntet med taktil brostein. Denne hadde ingen annen funksjon enn å pynte opp. Kan raskt forveksles med taktile ledelinjer.

242 Gir god dybdefølelse, men en slik blendingskilde bør ikke brukes i det offentlige rom

243 Dette skiltet er overbelyst, slik at bokstavene forsvinner.

244 Det er bare lyset som er synlig. Trappetrinnene ser vi ikke. Legg merke til at midt i trappen er en lysrekke røket. Her ser det ut som om trappen mangler et trinn.

245 Legg merke til hvor lett det er å få inntrykk av bygningene til venstre, men dette er vanskelig for bygningen på høye. Årsaken er at rytmen for er i vindusplasseringer og at den bestyår av vertikale og horisontale linjer. Bygget til høyre har masse buede former og har ikke den rytmen.

246 I bildet til venstre er taket lettere å oppfatte enn på bildet il høyre. Dette skyldes at øyet liker rette linjer, som bidrar til dybdeoppfatningen.

247 Bilder fra turen til Lübeck 2008

248 Lørdag Repetisjon fra i går Paradigmatiske strukturer Om lyskilder og armaturer Lysdesign Gruppearbeid Gjennomgang av gruppearbeid

249 Den visuelle paradigmatiske struktur

250 Det visuelle uttrykks struktur Visuell kommunikasjon har noe til felles med det verbale språk. Et visuelt bilde er enten i familie med eller i opposisjon til noe annet. På den måten er det lettere for å oss å oppfatte omgivelser. Egg, tekopp, tallerken, e bestikk, etc., danner utrykksfamilien frokost. Plasseres noen av elementene i en annen scene kan det visuelle innholdet bli temmelig meningsløst. Eksempel: egg og sofa, inneholder noe motstridene. Vi kan ikke legge sammen elementene og få noe mer ut av det, slik vi kan det med det første eksempelet. Ved å forsterke noe kontraster og kanskje bruke litt mer lys på spesielle områder, så påvirker vi det visuelle uttrykkets struktur. Vi må være veldig bevisst at det vi gjør ekstra synlig alene må være nok til at det visuelle uttrykket i sum gir mening. Dette er den situasjonen de fleste svaksynte befinner seg i.

251 Grunnbetydninger og bibetydninger Vår forståelse av omverdenen skjer via to forhold: Objektive informasjon, kalt grunnbetydning g eller denotasjon, hvor betydningen er veldefinert. EXIT-skilt korrekt plassert er en grunnbetydning Bibetydning eller konnotasjon, dvs. vår tolkning farget av følelser, som farger forståelsen Våre erfaringer med korridorer, oppfattelse av dører, etc., er konnotasjoner Det gjelder å overføre informasjonen fra bibetydninger til grunnbetydninger, slik at informasjonen gjøres entydig

252 Ulike visuelle uttrykk Vi skiller mellom 3 familier med visuelle uttrykk: Begrepsuttrykk: Har bare en betydning, og er følgelig en denotasjon. Et Exit-skilt er et eksempel. Uansett hvilke andre visuelle uttrykk som måtte eksistere i tillegg, vil et Exit-skilt bare kunne bety veien ut. Ser vi retningen på pila, så kan det ikke misforstås. Mangesyntagmatiske uttrykk Kan ha svært mange betydninger Kjøpesentere, vrimlearealer med mye reklame, er typiske areal med mangesyntagmatiske uttrykk. Det meste er tillatt. Når alt er tillatt må man konkurrere om oppmerksomheten, fordi forventningene våre ikke hjelper oss til forståelse. Uttrykket inneholder stort sett konnotasjoner Dette er den vanskeligste synssituasjonen for svaksynte. Vi har ingen bestemt fokus.

253 Eksempel på begrepsuttrykk

254 Eksempel på mangesyntagmatisk uttrykk

255 Fåsyntagmatiske uttrykk Begrensede tolkningsmuligheter, fordi de visuelle uttrykk som anvendes av arkitekten vil alle høre sammen Fordi tolkningsmulighetene er mer tydelige, er det lettere å nå fram med et budskap. En hotellkorridor er et fåsyntagmatisk uttrykk. Den kan ikke oppfattes som annet enn en korridor. Følgelig vil alle visuelle uttrykk tilhøre en begrenset familie. Alt som bryter med familien av uttrykk vil vekke oppsikt, noe som kan utnyttes. Uttrykket inneholder en blanding av denotasjoner og konotasjoner. Her vil fokus i stor grad hjelpe oss med å forstå omgivelsene. Det vi må passe på når vi bruker ekstra belysning er at vi ikke forstyrrer den orden som allerede befinner seg i det visuelle uttrykket.

256 Eksempel på fåsyntagmatisk uttrykk

257 Gjør omgivelsene mer entydige Helt fra vi ble født har vi lært oss å tolke visuelle uttrykk. Vi ser forskjell på kunstig lys og dagslys. Er det dagslys i området, må det finnes en kontakt med ute gjennom en eller annen lysåpning. Vi ser forskjell på når sola har modellert og når kunstig lys har det.

258 Om lyskilder og armaturer Lyskilder Fargegjengivelse Fargetemperatur Lysutbytte Levetid Styringsmuligheter Effektstørrelser Armaturer Polardiagrammet Virkningsgrad gg Vedlikeholdsfaktor Spotlights Downlights Lysrørarmaturer Park- og gatebelysning

259 Lyskilder

260 Fargegjengivelse Når en lyskilde mangler deler av et fargespekter, får vi en fargeforvrengning. Det er utviklet en indeks, Ra-indeks, som gir et generelt bilde av graden av forvrengning. Raindeksen måler graden av forvrengning i forhold til 8 testfarger, og oppgis i prosent. 100 % er høyest skår. Testfargene er avhengig av om lyset fra lyskilden er kaldt eller varmt, dvs. dagslyslignende eller glødelampelignende. Derfor kan både lyskilder med overvekt av både blått og rødt lys ha høy Ra-indeks. Et eksempel på dette er glødelampen som har Raindeks på 99 og dagslysrør som kan ha Ra-indeks opp mot 95. Standard lysrør ligger på ca 85.

261 Ra-indeksen er et gjennomsnitt som ikke skiller på hvilke farger som forvrenges. Vi kan derfor ha enkelte farger som kan få en viss forvrengning selv om Raindeksen er høy. Ra-indeks > 90 regnes som meget bra Glødelamper undertrykker blått og forsterker rødt. Raindeks = 99. Høyeste kvalitet av lysrør har en viss forvrengning i gul/grønt område. Ra-indeks helt opp mot 98%. Er vi sårbare på enkeltfarger, bør dette sjekkes ut spesifikt. Det finnes mer nøyaktige måter å kontrollere lyskilders fargeforvrengninger på, men disse er normalt ikke dokumentert fra leverandør. For synssvake er fargegjengivelsen svært viktig. Særlig utendørs er dette viktig å være oppmerksom på, fordi fargekoder ofte brukes som linjeføring. i Mange av damplampetypene som anvendes utendørs har svært dårlig fargegjengivelse. Unntaket er metallhalogendamplampen.

262 Kaldt vs. varmt lys Lyskilder med overvekt av blått lys virker kaldt, mens lyskilder med overvekt av rødt lys virker varmt. Vi måler graden av kaldt eller varmt lys ved å sammenlikne lyset med et stort legeme som varmes opp til å gi tilsvarende lys. Temperaturen det svarte legemet får, i Kelvin, bruker vi som målestokk. Derfor kaller vi dette for fargetemperaturen. Glødelampen har ca 2700 Kelvin, mens dagslyset utendørs gjerne er over 6000 Kelvin. Det viser seg at vår opplevelse av om lyset er varmt eller kaldt henger sammen med mengde lys. Dagslyset utendørs midtsommers oppleves som varmt. Et daqslysrør tilsvarende dagslys i lavt lysnivå innendørs oppleves som ekstremt kaldt. Stor andel av blått lys gir mer lysspredning i øyelinsen. Dette rammer synssvake spesielt. Derfor bør lave fargetemperaturer foretrekkes når dette er mulig. Vi kan sammenlikne dette med å kjøre med veldig hvitt lys i tåke. Gult lys gir mindre lysspredning i vannmolekylene og vi ser bedre. Eksempelvis gir glødelampen varmt lys. Derfor anbefales glødelampelys som arbeidslys på for eldre mennesker.

263 Lysutbytte tt En parameter som ofte blir vektlagt er lysutbyttet. y Den er definert som: η = Φ lyskildens lysfluks P = lyskildenseffektforbruk Lysutbyttet forteller oss om hvor mye synlig lys vi får per wattforbruk, altså en slags effektivitetsfaktor. Dessverre er det slik at lysutbyttet y synker med økende kvalitet på fargegjengivelsen. Dette betyr også at økt krav til fargegjengivelse fører til økt effektforbruk.

264 Levetid En lyskilde er bare effektiv når den virker. Derfor betyr levetiden til lyskilder mye i en installasjon. Vi benytter flere begreper innen levetid: Teknisk levetid er tiden det tar til det er 50% sannsynlighet for at lyskilden har røket. Servicelevetid er tiden det tar til det er 20% sannsynlighet for at lyskilden har røket. Kravet til levetid må sees i forhold til hvor lett det er å skifte lyskilden, og hvem som skal gjøre det. Vi må se behovet for levetid i forhold til konsekvensen av at det blir mørkt. Vi må se på hvor lenge det kan bli mørkt før lyskilden er skiftet og hvor ofte dette vil skje.

265 De mest vanlige lyskildene Glødelamper Lavvolt halogen 230 V halogen Lysstoffrør Kompaktlysrør Høytrykk natrium Lavtrykk natrium Metalldamplampen Metallhalogendamplampen l l

266 Typer lyskilder

267 Lyskilders levetideretider

268 Styringsmuligheter Type lyskilde Styring Tenntid Gjentenningsti d Sted Glødelampen l Alle Umiddelbart Umiddelbart Ute/inne muligheter Lavvolt halogen Først og fremst inne Halogen Lysrør/kompakt -lysrør Høytrykk natrium Delvis dimbar Delvis dimbar fra enkelte leverandører Relativt umiddelbart Ca. 1 minutt Først og fremst ute Umiddelbart minutter Ute/Inne Metallhalogendamplampen Metalldamplampen Ikke dimbar Umiddelbart 5-6 minutter Først og fremst ute

269 Armaturer

270 Polardiagrammet Vi må ha informasjon om hvordan lyset kommer ut av armaturen. Dette gjør vi med et såkaldt polardiagram som viser lysstyrken som funksjon av vinkelen. Innendørs armatur Gatelysarmatur Lyskaste r

271 Polardiagrammets form Formen på polardiagrammet forteller oss om armaturen er dyptstrålende eller bredstrålende. En dyptstrålende armatur lyser bare opp et begrenset område, og kan ha kraftige modelleringsegenskaper. En bredstrålende armatur lyser opp et større område og har begrenset modellerings-egenskaperegenskaper Spotlights og downlights beskrives ved sin utstrålingsvinkel, som er vinkelen som framkommer fra den ene siden til den andre siden av vertikallinjen i polardiagrammet, der lysstyrken er halvparten av maksimalverdien.

272 Ulike lysfordelinger Spot. 1/2I maks Gir kraftig modellering. Beskrives ved sin utstrålingsvinkel Bredstrålet downlight. Gir relativt kraftig modellering fordi lyskilden er liten selv om armaturen er bredstrålet. Utstrålingsvinkelen her er ca. 90 o. Lysrørarmaturer med varierende grad av opplys. Gir dårlig modellering avhengig av opplysgraden.

273 Armaturens virkningsgrad i Virkningsgraden til en armatur er definert som avgitt lysfluks dividert med lyskildenes lysfluks. Virkningsgrad = Φ Φ avgitt lyskilde Lav virkningsgrad betyr høyere temperatur inne i armaturen, som igjen betyr redusert levetid på elektriske komponenter og lyskilde. Legg merke til at virkningsgraden ikke sier noe om lyskildens lysutbytte

274 Virkningsfaktoren Over tid vil belysningen i et rom avta. Dette henger sammen med lystilbakegang i lyskilden, nedstøving av reflektorene eller nedstøving av armaturens deksel og at omgivende flater mørkner med tiden. Over en periode på 1 til 2 år synker belysningsnivået med minst 30 %. Utendørs synker belysningsnivået enda mer.

275 Spotlight Spotlighten er egnet til å fokusere mot bestemte objekter eller steder. Den er normalt svært dyptstrålende. Gir normalt økt akkommodasjonsevne.

276 Downlight Downlights kan være både dyptstrålende og bredstrålende. De lyser rett ned, og gir relativt lite lys til omgivelsene såfremt armaturen ikke står nær en vegg. Kan gi økt akkommodasjonsevne.

277 Lysrørarmaturen Lysrørarmaturen brukes både som korridorbelysning og som arbeidslys på arbeidsplassen. Den finnes både som direkte nedadrettet lys, bare opplys og som blanding. I korridorer skal vi være forsiktig med opplys, fordi det gir dårlig modellering med svekket akkommodasjonsmuligheter. Innfelt Utenpåliggende Nedhengt

278 Parkarmaturen Parkarmaturen er en svært viktig armatur for svaksynte. Hensikten med armaturen er å lyse opp utendørs plasser og gangveier. Unngå armaturer med direkte innsyn på lyskilden. Kontroller at armaturen lyser opp godt nok på bakken. Lyset skal være nedadrettet.

279 Pullertarmaturen Pullertarmaturen brukes først og fremst for å Pullertarmaturen brukes først og fremst for å belyse gangveier utendørs. Den kan markere godt gangveiens føring. Man må passe seg for blending ved bruk av pullertarmaturer. Riktig brukt er den et gode.

280 Veggarmaturer Hensikten med en veggarmatur er dels å belyse veggen, men også bakken foran veggen. Hvis armaturen også skal lyse på bakken, må den ha sin utstrålende retning nedover. Armaturer som lyser rett frem vil virke synsnedsettende samt at lyset knapt rekker ned på bakken

281 Noen eksempler der lyset ikke lyser opp bakken Ikk l tt å h d tt Ikke lett å se hva dette er

282 Gatelysarmaturen t Pi Prinsippet i ttiltil gatebelysningsarmaturen er helt forskjellig fra de øvrige armaturene. Gatebelysning har som motiv å sørge for at et objekt kan bli sett i en vegbane i en avstand av minst 60 m. Dette forutsettes en viss grad av speiling i vegbanen, og det er dette gatelysarmaturen utnytter. Mens en parklysarmatur lyser forholdsvis rett ned på en flate, skaper gatgelysarmaturen et slags slepelys. Derfor lyser også en gatelysaramtur lenger enn en parklysarmatur. Gatelysarmaturen lager et lys egnet for kjørende personer i en bil. Den er ikke så effektiv som lyskilde for gående.

283 Hensikten med gatebelysning er speiling i vegflaten

284 Vinduer kan også føre til blending Mangler opplyst grunn. En svaksynt for problemer med å komme se opp til inngangen her. Denne er bedre fordi vi ser bakken foran vinduene.

285 Bilde av lyset fra et vindu i tåke, bare for kuriositetens skyld

286 Lysdesign

287 Lysdesign Lysdesign Refleksjon Modellering Synlighet, et valg mellom belysning og kontraster Forholdet mellom omgivelsene og objektet man ønsker skal bli sett Mengde lys

288 Modellering Lys er som lyd i en høyttaler. Vi trenger diskantlyskasteren for å gjengi g fine skyggenyanser, y mellomdiskantlyskasteren for å gjengi mellomstore objekter og basslyskasteren for å gjengi den store helheten i rommet og de store objektene i rommet. Da kan vi få gjengitt hele den visuelle konserten. Diskantlyskasteren øker akkommodasjonsevnen, mens basslyskasteren bryter den ned.

289 Rom belyst med dyptstrålende downlight, med varierende refleksjonsfaktor. Refleksjonsfaktor 1% (Mørkt.) Refleksjonsfaktor 30%. Middels mørke flater. Refleksjonsfaktor 70%. (Lyse omgivelser) Refleksjonsfaktor 99%. (Hvitt)

290 Visualisering av flater Kirkebygget er godt visualisert mens kiosken Kirkebygget er godt visualisert, mens kiosken tilhørende idrettsbanen er bare delvis synlig og dårlig modellert

291 Forholdet mellom omgivelsene og objektet man ønsker skal bli sett Generelt er det slik at vi trenger mer lys der vi skal se enn hva som bør befinnes seg i omgivelsene. Dette henger sammen med øyets tilpasning til lysnivået. De fleste av oss har vel opplevd at det er vanskelig å lese hvis det er mørkere der vi står enn i omgivelsene. Skal vi oppfatte omgivelser, så har vi den samme sammenhengen. Objekter eller uttrykk som er viktig for oppfattelse må ha mer lys enn omgivelsen.

292 Mengde lys Mengde lys er alltid et vanskelig tema. Vi må skille mellom følgende: Vil det være dagslys tilstede? Er det innendørs eller utendørs? Finnes risikable arealer som spesielt må fokuseres mot Er vi avhengig av å se tekstur for å oppfatte dybde? Er fargesynet viktig som kode? Handler arealet om generell universell utforming, eller vet vi noe om alvorlighetsgraden i synshemningen?

293 Gruppeoppgave Gå rundt på hotellet eller i byen og ta bilder av steder vi kan definere som: Begrepsutsagn Mangesyntagmatiske utsagn Fåsyntagmatiske utsagn Hva mener dere vi må gjøre for å tydeliggjøre stedene slik at de blir oppfattet korrekt. Tenk her kontraster, farger og lys, og tenk på forskjellen på å se på avstand og det er være nær.

294 Bilder fra turen til Kiel 2005

295 Trafikklys er et veldefinert symbol, og derfor et begrepsutsagn. Godt at noe er entydig.

296 Vi likte denne også. Forutsetningen er at synshemningen ikke er for stor.

297 Denne inngangen er meget forvirrende. Pilen viser hvor dørene er. Uten pil ville du neppe ha skjønt det. Pullertene viser deg heller ikke veien.

298 Mer for kuriositetens skyld. Lurer på hva det skal symbolisere?

299 Begrepsutsagn, som også har meget god kontrast mot sin bakgrunn

300 Eksempel på mangesyntagmatisk utsagn. Mye kaos her.

301 Er nok ment som kunst Kan være vanskelig å forstå bare ved Er nok ment som kunst. Kan være vanskelig å forstå bare ved hjelp av blindestokken. Man forventer jo ikke en slik installasjon i et gangareal. De buede formene bakerst vil en svaksynt ha store problemer med å oppfatte.

302 Begrepsutsagn g i følge fotografen

303 Dette er en delvis transparent reklametavle som får projisert et bilde fra en videokanon. Tavlen er plassert mellom veggen og en søyle. Fort gjort å gå på den.

304 Bildet til venstre viser et innebygget gangareal som var meget dårlig Bildet til venstre viser et innebygget gangareal som var meget dårlig belyst. Bildet til høyre viser sykkelstien utenfor gangarealet. Denne var til gjengjeld belyst.

305 Påler som sto i veibanen utenfor hotellet vårt. Vi ble aldri helt sikre på hvorfor de sto der, men det er mulig det var for å hindre biler i å parkere.

306 Ikke lett å forstå omgivelser når det er mye speil. Her har fotografen fått med seg selv. Kan det være en vi kjenner?

307 For dem som husker dette stedet så var det ikke lett å forstå hvordan For dem som husker dette stedet, så var det ikke lett å forstå hvordan stedet var organisert. Det er der gågaten starter. Plutselig slutter fortauet.

308 Ryddig og fin inngang som var lett å forstå

309 Her går stokken til Sverre ned i et av hullene i komlokket Riktignok Her går stokken til Sverre ned i et av hullene i komlokket. Riktignok er bildet arrangert, men det var fordi fotografen ikke var tilstede da hendelsen faktisk skjedde.

310 Slik kan et sted bli seende ut pga synsnedsettende blending. Rundtstrålende armaturer er ikke tingen for svaksynte.

311 Her var det mange symboler

312 Her er det mye som speiler seg i blanke flater. Ikke lett å beherske for en svaksynt.

313 Armaturene inne i butikken lyser rett ut gjennom vinduene. Ikke særlig smart.

314 Bilder fra turen til Lübeck 2007

315 Begrepsutsagn, som de fleste vil forstå.

316 Skiltingen på døren er ment å være et begrepsutsagn. Designerne ønsker ofte sin egen vri, og da hender det at utseende kan få flere tolkningsmuligheter. Denne blir nok imidlertid forstått.

317 Skiltingen er også ment som et begrepsutsagn. Den var forholdsvis enkel å forstå, men synligheten var vanskelig for enkelte av våre deltakere. Ser man ikke hva noe er, så er det heller ikke et begrepsutsagn lenger. Den forutsetter synlighet.

318 Er det noen som ser piktogrammet på døren? For dem som ikke ser det, så er døren beregnet på herrer.

319 Dette er egentlig et fåsyntagmatisk utsagn, men grunnet overfylt design g g y g g, g y g blir budskapet rotete likevel.

320 Få t ti k t S lik t d f i bild d Fåsyntagmatisk utsag. Sammenliknet med forrige bilde, er denne lettere å oppfatte. Det skyldes et rommet er ryddigere.

321 Utseendet til en minibank er nok velkjent i dag, men man må finne den. Skiltet over minibanken befinner seg i mørke. En downlight er plassert ved siden av minibanken, men ikke slik at den blir naturlig opplyst.

322 Dette gjennomlyste ornamentet var på badet på Color Fantacy. Dette er jo pynt og er jo ikke noe vi må forstå. For en svaksynt person kan estetisk utsmykning blir problematisk å oppfatte. I dette tilfellet var ornamentet blendende.

323 Spotlights plassert direkte over en servant fører ofte med seg mye speiling. I tilegg blir ikke ansiktet opplyst, slik hensikten med speilbelysning på et toalett er.

324 Bilder fra turen til Kjøpenhavn 2008

325 Porten har en god kontrast til omgivelsene. Den har stor skrift, men kan virke litt anonym i sitt utseende. Noen vil kanskje ikke oppfatte den som en dør.

326 Den store P en gir bedre identitet til parkometerert. Den er også lettere å oppfatte på avstand.

327 D b tikk h f t å t f å tilt kk k h t D t Denne butikken har funnet på noe smart for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det hjelper også svaksynte.

328 Forskjellige måter å lage taktil linjemerking på. Metallet gir litt bedre kontrast her, Metall kjennes annerledes å gå på enn betong, men kan bli glatt når den er våt.

329 Her var det veldig mye merking. Blir dette forstått av en blind?

330 Dette var godt synlig linjemerking. Når betongen er våt, vil kontrasten bli enda bedre. Ulempen er at det også er lagt inn taktil merking, såm sier helt andre ting enn de hvite stripene

331 Vel, teksten var nok ikke beregnet på blinde

332 Bilder fra turen til Lübeck 2008

333 Eksempel på begrepsutsagn. Piktogrammet med rullestolen er standardisert. Kontrasten er imidlertid dårlig.

334 Forsøk på begrepsutsagn. Så vidt jeg vet er ikke dette et standardisert piktogram, men de fleste skjønner hva det betyr.

335 I Lübeck var alle fotgjengerfelt merket med to stiplede hvite striper når feltet var lysregulert. Når fotgjengerfeltet g ikke var lysregulert, var overgangen g merket med vanlige tverrgående striper som vi er vant med i Norge.

336 I Lübeck var butikkene svært ryddige, med brede gangsoner.

337 Fåsyntagmatisk utsagn. Legg merke til hvor ryddig inngangen blir. Organiseringen av inngangen gir god dybdefølelse.

338 Søndag Repetisjon fra i går Med lys og kontraster som verktøy Gruppearbeid Gjennomgang av gruppearbeid Oppsummering

339 Med lys og kontraster som virkemiddel Markering av risiko Entydig stedsidentitet Enhetlig og enkelt visuelt språk Struktur Rytmer Tydelig hierarki Oppfattelse av bevegelse Godt synlige skilter Synlighet, en funksjon av tiden på døgnet og året

340 Markering av risiko Det er viktig at arealer som inneholder risiko, for eksempel trapper, avsatser, dvs. steder hvor vi kan skade oss, er tydelig synlige. Stedene må kunne oppfattes på en viss avstand, slik at man er forberedt når man kommer dit. Dette kan gjøres: Belyst skilt som fokuserer på hva som kommer. Klare kontrast som markerer start, stopp, eller endringer i trapper, etc. Ekstra lys som skaper fokus mot stedet. Husk at lyset må bidra til kontrasten. Dette vil si til en viss grad rettet lys. Bruk aldri indirekte belysning på slike steder.

341 Entydig stedsidentitet Vi klarer bare å skille steder fra hverandre visuelt hvis de faktisk er synlig forskjellig. Viktige forhold er: Stedet må ha noe unikt som kan oppfattes på avstand. Det unike må inneholde klare kontraster og må være fokusert mot med lys. Stedet må ha et område som er klart mer belyst enn omgivelsene ellers, slik at det fanger oppmerkomheten sett på avstand. Det som fokuseres med mer lys må være det karakteristiske kt ti k ved stedet t knyttet t til dets funksjonalitet.

342 Enhetlig visuelt språk Det visuelle språket som anvendes i bygget eller på stedet, må være enhetlig og bety det samme overalt. Introduser skiltprogrammet (hvis det finnes) allerede ved inngangen. Måten lys er brukt på for å fokusere bør introduseres ved inngangen.

343 Struktur De fleste større bygg har en struktur som er noe av byggets infrastruktur. Dette omhandler inngangspartiet, hovedkoridorer som er forbindelseslinjer mellom viktige steder i bygget, samt mindre korridorer som fører til steder. Det må sørges for at denne infrastrukturen er godt synlig også for svaksynte. Dette kan gjøres ved: Bruk av farger og kontraster Forskjeller i måter strukturen er belyst på Bruk av skilting eller store piktogrammer Også innenfor et rom er struktur viktig. Hvem har ikke opplevd det vanskelig å orientere seg i en hotellfoajé. Både heisen, utgangsdøren, trappen og veien til restauranten bør være synlig fra hotellresepsjonen.

344 Rytmer Rytmer gjør det enklere å oppfatte komplekse visuelle utrykk.

345 Hierarki med lys Vi kan bruke lys for å skape hierarki. Dette kan være ganske virkningsfullt for synssvake, fordi det kun er lysheten i området som er symbolet og ikke spesifikt hva som skal være synlig. Områder som kan belyses sterkere er typiske steder som vi ofte bruker slik at disse stedene skiller seg ut sett på avstand. I en sykehuskorridor kan dette være døren til vaktrommet, toalettene, dagligstuen, utgangsdøren, etc. Vi kan også variere i måten vi belyser på, slik at vi på den måten lager et forståelig system.

346 Hierarki med lys

347 Hva sier dette bildet?

348 Vi går nærmere Hva sier bildet oss nå?

349 Vi går enda nærmere I disse bildene fantes det informasjon om en kolonialbutikk, politi, trygdekontor, frisør og en elektroinstallatør. Det er bare elektroinstallatørskiltet som er oppfattbart.

350 Oppfattelse av bevegelse Det er særlig den perifere delen av vårt synsfelt som oppfatter bevegelse. Det er to typer bevegelser som øyet må klare å skille mellom: At vi beveger oss i forhold til omgivelsene At noe i omgivelsene som beveger seg, mens vi står i ro. Felles for begge tilfellene er at vi må klare å skille mellom objekter som avbildes på netthinna.

351 Når vi beveger oss i forhold til omgivelsene Når vi beveger oss i forhold til omgivelsene, så avbildingen av horisonten nærmest stå i ro på netthinna, mens objekter som er nær oss vil ha en bevegelse. Jo nærmere objektet er oss, jo større bevegelse vil vi ha på netthinna. Hurtigheten i endringen er vår oppfattelse av hvor raskt vi beveger oss. Hvis vi ikke oppfatter forskjellen i endringen for de ulike objektene som vi måtte ha en avbilding av, vil vi heller ikke oppfatte bevegelseshastighet.

352 At noe i omgivelsene som beveger seg, mens vi står i ro. Når et objekt beveger seg mens vi står i ro, avbildes ved at mesteparten t i synsbildet ikke har endringer, mens et objekt har en bevegelse. I dette tilfellet ser vi at objektet beveger seg i forhold til horisonten og i forhold til andre objekter. Det er da svært viktig at objektet framstår tydelig i forhold til sine omgivelser. Dette er bare mulig når objektets bakgrunn er synlig.

353 Skilting Bruk av skilting er egentlig en fallitterklæring, fordi det betyr at byggets arkitektur kt ikke er selvforklarende, men dessverre av og til en nødvendighet i store og komplekse bygg. Skilting må inngå et system i minst tre nivåer: Skiltet må være så godt opplyst at en svaksynt ser det fra lang avstand. Skiltet bør ha et stort piktogram som en tegnforklaring. Piktogrammet kan være til god hjelp for de som ikke ser godt nok til å oppfatte en tekst. Piktogrammet bør tilhøre en internasjonal standard. Skiltet kan ha en undertekst som kan gi tilleggsinformasjon. Selve belysningen av skiltet må være laget slik at det ikke blender. Kravet til belysningsstyrker

354 Synlighet, en funksjon av tiden på døgnet og året For å oppnå god synlighet når vi prøver å fremheve noe, må vi kjempe med naturen. 200 lux kan fungere bra når omgivelsene er mørke, men kan være for lite når det fortsatt er en del dagslys. Derfor kan det være nødvendig, spesielt i skumringstiden, og kunne øke belysningsstyrken en periode, og heller redusere den igjen når dagslyset ebber ut. Dette betinger muligheter for å endre lysnivået. Grunnen til at det er slik skyldes øyets tilpasning til ulike lysnivåer.

355 Beregning av kontraster

356 Gruppeoppgave Ta utgangspunkt i noen av bildene dere har tatt fra hotellet, fra byen Lübeck eller på båten, eller ta gjerne nye bilder også. Bruk nå hva dere har lært om virkemidlene vi har til rådighet. Kom med forslag på hvordan vi kan rydde i omgivelsene våre ved hjelp av kontraster t og lys slik at de blir enklere å oppfatte. Hva slags typer lyskilder og armaturer vil dere bruke, og beskriv fordelen dere oppnår nettopp ved å bruke disse.

357 Bilder fra turen til Kiel 2005

358 Måten søylene ble belyst på, gjorde at heisdøren var lett å oppdage.

359 Inngangen til taxfreebutikken på båten var vanskelig å forstå. Inngangen til taxfreebutikken på båten var vanskelig å forstå. Det er ikke som det ser ut som. Veien inn til butikken er til venstre. Det er bare glass rett fram. Dette er en dårlig løsning.

360 Ved utgangen fra taxfreebutikken var halve døråpningen stengt med glass. Ikke lett å se for en svaksynt.

361 Her er det mer lys i taket enn der man skal se.

362 Over vinduene sitter et skilt som viser vei til toalettet. Her skal man ikke ha det travelt, for denne var det ikke lett å se for verken svaksynte eller normaltseende.

363 Bilder fra turen til Lübeck 2007

364 Svaksynte personer ser ofte ned når de går. I dette tilfellet ville de sett rett ned i en lyskilde som var rettet oppover. Ikke særlig lurt i en trapp.

365 Spotlights plassert direkte over en servant fører ofte med seg mye speiling. I tilegg blir ikke ansiktet opplyst, slik hensikten med speilbelysning på et toalett er. Bruk derfor gjerne større lysarmaturer. Det reduserer blendingen noe. Lys på begge sider av speilet kan også fungere.

366 Legg merke til at kontrastene er plassert der man ikke har bruk for dem, mens der man har bruk for dem er det ikke kontraster. Det er viktig å skille mellom nyttig og unyttig informasjon. Unyttig informasjon er visuell støy.

367 Små lyskilder gir rettet lys og stor fare for speiling eller funkling. En speiling sier kun noe om en flates overflate, om den er blank, etc. Speilingen inneholder ikke noen annen informasjon. Den gjengir g ikke en gang farger, fordi vi kun ser lys. Dette er det samme som å se stjerner på himmelen. Vi ser ikke planeter. Vi ser bare lyset som reflekterer mot oss.

368 Lyset i taket er brukt til å skape identitet. I og med at lyst er svakt, så blender den heller ikke. Dette er en god måte å skape oppmerksomhet på pg bygge opp identitet til et sted.

369 Hva skal man med ledelinjer hvis plassen fylles opp med andre ting. Bør vi ha restriksjoner i bruken av fortauer der ledelinjer brukes? Forutsetningen for bruk av ledelinjer er at man er konsekvent i bruken og at blinde kan stole på informasjonen.

370 For en svaksynt er kraftige skygger vanskelig å oppfatte.

371 Det ene varepartier er i lyset, det andre i skyggen.

372 Heisknapper som lyser. Ikke så dumt å bruke rødt lys, y, fordi rødt lys blender lite.

373 En meget vanskelig sted å finne fram i for svaksynte. Lyset over disken må dimmes ned og gi mer fokus på maten. Her er det taket som er eksponert. I tillegg bør ikke gulvet være så blankt.

374 Dette er jo ikke et veldefinert symbol, og derfor heller ikke et begrepsutsagn. Hva kan symbolet være? Se neste side.

375 Det er altså ikke et symbol for sykkelstativ, men en firmalogo.

376 Knappene man har trykket inn lyser. Det er en god ting. Imidlertid kunne de nederste knappene lyst hele tiden, slik at man lettere fant dem. Knappene hadde imidlertid taktil merking.

377 Symbol brukt utenfor lekerommet. Symbolet er kun brukt på dette stedet, og gir derfor en sterk identitet til stedet. Det er bra.

378 Ryddighet i rotet. Legg merke til at all reklamen og andre elementer er holdt unna gangbanen. Se også neste bilde.

379 Innenfor søylene er det mer rotete.

380 Mye å snuble i her

381 Lübeck har standardisert utseende på telefonkiosker, Dermed etablerer de et begrepsutsagn, som gjør det lettere å finne dem.

382 Trykket man på denne, fikk man ekstra tid til å krysse gaten. Smart ikke sant. Men - hvor skal man trykke? Det var visst fronten man skulle trykke på. Det var visst noe man måtte teste seg fram til.

383 Bilder fra turen til Kjøpenhavn 2008

384 H t d t t i k t d bli litt t d li f di Her er øverste og nederste trinn markert, men den blir litt utydelig fordi gulver er mørkt fra før og at man har valgt enda mørkere kontrastfarge.

385 Eksempel på at lyset er feil plassert i forhold til opplysningstavlen. l En spotlight er nok ikke den rette armaturtypen her, fordi tavlen blir så ujevnt belyst.

386 Her ser dere problemet når armaturen er plassert for langt unna tavlen. Synshemmede går ofte tett innpå for å kunne lese, men da skygger de for seg selv.

387 Her viser Knut den manglende belysningen på piktogrammet på toalettdøren. Han viser hvordan han mener døre n kan belyses.

388 Kjell er enig med Kjell er enig med Knut.

389 Skiltet er plassert for høyt og i skyggen. Mange synshemmede må nært innpå for åkl klare ål lese. Det er ikke mulig her.

390 Her er en ny skiltvariant men ikke lesbar grunnet for dårlig kontrast og Her er en ny skiltvariant, men ikke lesbar grunnet for dårlig kontrast og manglende spotbelysning.

391 Synsnedsettende blending. Her vises hvordan skiltet blir synlig ved å blende av.

392 Bra kontrast, men bokstavene kan bli for store hvis man må nært for å lese.

393 Det var en spesiell ledelinje

394 God kontrast mellom benkeplate og vask. Nå vet vi også hvor å et også o ledelinjen vandret

395 Nytt forslag til hvor romnummeret bør plasseres

396 Så godt synlig kan informasjon være. Denne er innvendig belyst. Det er reklamen som vinner altså.