Valg av ledesystemer

Transkript

1

2 Historikk Nyere forskning viser at gjennomlyste skilt fungerer dårlig i røykfylte arealer. Gjennomlyste skilt er helt avhengig av vedlikehold, noe som medfører at det i praksis vil være et betydelig antall skilt som er ute av funksjon til enhver tid. Ett annet viktig forhold er det at forskrifter og veiledninger historisk ikke har hatt krav til funksjon av ledesystem i røykfylte lokaler altså i de situasjonene hvor en virkelig trenger et godt ledesystem. Dagens forskrift sier imidlertid at ledesystemet skal være tilfredsstillende. Avhengig av hvilket sikkerhetsnivå en legger opp til, så vil dette raskt kunne utelukke bruk av det tradisjonelle nødlysarmaturet til fordel for linjemerking.

3 Hva er viktige punkter ved valg av ledesystemer? 1. Funksjonssikkerhet 2. Driftsikkerhet 3. Vedlikehold 4. Pris

4 Hva er viktige punkter ved valg av ledesystemer? 1. Kraftforbruket 2. Medgått tid for månedlig kontroll 3. Medgått tid for årlig kontroll 4. Materialforbruk og vedlikeholdsarbeid 5. Drift og system dokumentasjon De prosjekterte kostnader ved drift og vedlikehold for aktuelle ledesystemer vurderes mot hverandre. De gunstigste løsninger evalueres mot investeringskostnader på utstyrsiden.

5 Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF Utarbeidet av Sintef Fokusert på synbarheten av forskjellige typer skilt i røyk Testen utført i en konstruksjon av et skip 200 personer var med i testen Har utgangspunktet i Scandinavian Star ulykken

6 Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF Evakueringskriterier som ble vurdert i testen 1. Evakueringstid 2. Feilfrekvens 3. Mental belastning 4. Hukommelse for rømningsveiens utforming 5. Tidsoppfattelse-Tid i rømningsvei 6. Subjektiv vurdering

7 Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF Merke/Evakueringssystemer brukt i testen Visuell punktmerking: Gir kun informasjon om veivalg ved hver retningsforandring i rømningsveien. Visuell kontinuerlig merking Systemer som benytter en lysende stripe som følger hele rømningsveien Taktil kontinuerlig merking Systemer som som benytter berøringsformasjon som følger hele rømningsveien Kombinasjonsmerking Systemer som kombinerer de ovenfornevnte systemene

8 Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF Effekt av ledesystemets markeringslys: Påvirker rømningstiden ved å hjelpe tilstedeværende med å identifisere rømningssveiene og utganger. Effekt av ledesystemets ledelys: Hjelper tilstedeværende i å bevege seg i rømningsveiene dersom normalbelysningen er ute av drift. Ledesystem vil påvirke beslutnings- og forflytningstiden.

9 Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF DISKUSJON OG KONKLUSJON 4.2 Resultatene fra den foreliggende studien tyder på at kontinuerlig merking som både gir bevegelighetsinformasjon og retningsinformasjon, er en fordel i røyk. Ser man på de gjennomsnittlige evakueringstidene finner man at de synsbasserte kontinuerlige systemene; Gjennomlyste linjemerking, og Fotoluminiserende linjemerking med punktmerking, er blant de raskeste systemene.

10 Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF Praktiske anbefalinger. Det er viktig at alle komponentene i merkesystemet fungerer i en evakueringssituasjon. Når man skal velge merkesystem er det derfor viktig å vurdere påliteligheten til systemet og at det får nødvendig vedlikehold. Noen hendelser fra forsøkene viser dette: Når f.eks. deler av den gjennomlyste linjemerkingen ikke virker førte det til at forsøkspersonene ikke fant frem eller brukte relativt lang tid. I noen forsøk virket ikke skiltet som markerte døren ut til det fri. I disse tilfellene fant forsøkspersonene fram helt til døren, men de fant ikke selve døren og snudde derfor og gikk tilbake.

11 Ledesystem, med elektriske produkter Elektriske systemer kan prosjekteres ihht NS-EN 1838 Standard som ivaretar krav i henhold til TEK/REN Nødbelysning og rømningsveimerking

12 Ledesystem, med etterlysende produkter ISO Standard 16069:2004 Standard som ivaretar krav i henhold til TEK/REN Beskrives i veiledning for ledesystem som er utgitt av Byggforsk som egnet prosjekteringsverktøy. Denne Standarden beskriver generelle prinsipper for prosjektering av etterlysende ledesystem. Den gir også retningslinjer for valg av materialer, utsende, installasjon og vedlikehold av etterlysende ledesystem.

13 Hovedprinsipper og klassifisering Prinsipper Ledesystemer består av skilt samt ledelys og/eller linjemerking. I tillegg til de visuelle hjelpemidlene kan ledesystemer inneholde taktil merking (oppfattes ved berøring), talebeskjeder og lydsignaler. Når det gjelder visualisering med lys, er det to hovedprinsipper: ledelys og linjemerking. Ledelys viser orienteringen i rømningsveien ved at tak, vegger og golv blir synlig. Linjemerking er en synlig linje som viser veien ut. I tillegg må det være skilting eller annen form for veianvisning som forteller tydelig om veien ut. En planløsning hvor geometri, innredning og fargebruk er tydelig og lettfattelig, gjør det lettere å etablere et oversiktlig og logisk ledesystem.

14 Risikoanalyse Grunnene til evakuering kan være flere, for eksempel mørklegging av bygget på grunn av strømsvikt, brann-/røykutvikling, eksplosjonsfare, fare for gassutslipp osv. De visuelle rømningsforholdene kan med andre ord variere med årsaken til rømningen. Ved valg av prinsipp må man ta hensyn til hvilke synsbetingelser som er mest sannsynlige under en evakuering. En risikoanalyse kan gi svar på hva som er mest hensiktsmessig.

15 Rømning i røyk Generelt. Den største utfordringen ved rømning er røyk. I røykfylte rom vil linjemerking være den beste formen for merking fordi man kan følge en synlig linje ut av rommet. Linjemerking lyser ikke opp rommet i samme grad som ledelys, men fra ledelys spres lyset i røyken og visker ut kontrastene mellom tak, vegger og golv slik at vi oppfatter rommet dårligere. Generelt fungerer ledelys fra taket best i røykfrie omgivelser.

16 Krav om ledesystem Eiers ansvar Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stiller krav om at eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Eier har plikt til å sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem der det er nødvendig.

17 Krav om ledesystem Bygninger som skal ha ledesystem TEK stiller krav om at byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. For å ivareta kravene TEK stiller til sikkerhet, må det installeres ledesystem i følgende bygninger/brannceller: store bygninger og bygninger som er beregnet for et høyt antall personer, samt bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 bygninger som er offentlig tilgjengelige og ligger under terreng store, uoversiktlige brannceller, som for eksempel større varehus. I stedet for å velge generelle løsninger for hele bygningen kan man utføre en risikoanalyse for å vurdere om man bør velge enklere eller mer skjerpede løsninger for ledesystemet for hele eller deler av bygningen.

18 Skilt for merking av rømningsveier Markeringsskilt benyttes for å markere utgang til det fri eller utgang som fører til rømningsvei. Skiltet skal være enten selvlysende, belyst eller gjennomlyst. Belysningen skal være tent ved brudd i strømforsyningen. Under normal drift trenger ikke skiltet være belyst..

19 Skilt for merking av rømningsveier Henvisningsskilt med symbol og pil benyttes for å anvise rømningsveien. Skiltet skal være enten selvlysende, gjennomlyst eller belyst. Belysningen skal være tent ved brudd i strømforsyningen..

20 Skilt for merking av rømningsveier Supplerende henvisningsskilt. I tillegg til markerings- og henvisningsskilt fins supplerende henvisningsskilt som henviser til sikkerhetsutstyr. Om piktogrammenes utforming, se forskrift for sikkerhetsskilting..

21 Skilt for merking av rømningsveier Plassering Henvisningsskilt monteres slik at minst ett skilt er synlig fra et hvilket som helst sted i rømningsveien. Veggmontert markeringsskilt skal plasseres minimum 2 m over golvnivå hvis mulig. Veggmontert henvisningsskilt som markerer retninger, retningsendringer, trapper etc., monteres minst 1,6 m over golvnivå. Nedhengte skilt skal ha underkanten minimum 2,25 m over golv, se veiledning til TEK.

22 Skilt for merking av rømningsveier Piktogrammer For markerings- og retningsskilt gjelder følgene krav til piktogramstørrelser: gjennomlyste skilt: 200 x p belyste skilt: d 100 x p hvor d er leseavstanden og p er piktogrammets fulle høyde.

23 Skilt for merking av rømningsveier Fotoluminiserende skilt Fotoluminiserende skilt kan i mange sammenhenger være et godt alternativ til strømforsynte systemer. Når skiltene er belyst, vil de oppføre seg som et ordinært belyst skilt. Ved strømsvikt vil skiltene fortsatt lyse i flere timer, uavhengig av strømforsyningen. Hvis det er fare for røyk ved en evakuering, vil fotoluminiserende skilt være et bedre alternativ enn belyste skilt. Det er utarbeiding en ISO standard ISO "Graphical symbols Safety signs Safety way guidance systems" som angir standarder for bruk av fotoluminiserende linjemerking og skilt. Den angir også krav til luminanser ved utlading. Når det gjelder piktogrammenes utforming, gjelder forskrift for sikkerhetsskilting. Denne utformingen avviker fra ISO/DIS