NOTAT 07 Oscarsborg Gymsal

Transkript

1 NOTAT 07 Oscarsborg Gymsal Sak nr.: Dato: Sak: Oscarsborg 0007 Gymsal Dok.nr.: G.nr./B.nr.: xxx/01 Frogn kommune Rev.nr.: Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Rev. dato: Utarbeidet av: Jan Rachid Gjendem Sign: Kontrollert av: Silje Nevland Sign: 1 BAKGRUNN Høyer Finseth AS er engasjert av Forsvarsbygg for å bistå med brannteknisk tilstandsanalyse ved gymsal på Oscarsborg festning. Dette notatet beskriver dagens branntekniske tilstand ved havnefortet, og utbedringer som må til for å tilfredsstille krav i «forskrift om tekniske krav i byggverk» (TEK10) 2 KRAVREFERANSE Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10). Preaksepterte løsninger gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). 3 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG VIRKSOMHETEN Etasjeantall, virksomhet, risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL) for bygningen er oppsummert i tabell 1 nedenfor. tabell 1 Beskrivelse av bygningen Plan Innhold Tellende 1 RKL BKL Kommentar U Salgslokale Ja 5 1 Under 800 m 2 1 Forsamlingslokale Ja 5 1 Under 800m 2 1 iht. VTEK Spesifikk brannenergi for bygningen forventes å være mellom MJ/m 2. 4 VEDLEGG Følgende vedlegges dette notat: - Planskisser Epost: firmapost@hoyerfinseth.no -

2 5 BESKRIVELSE AV BYGGET Hovedsakelig oppført i mur med trepanel på deler av bygget. Bygget består av 2 plan. 1.etasje benyttes i dag som gymnastikksal/ forsamlingslokale med tilhørende garderobe. Underetasjen benyttes som salgslokale med servering utendørs. 5.1 Bæreevne og stabilitet Byggverk i risikoklasse 5 med to tellende etasjer kan oppføres i brannklasse 1 dersom bruttoarealet pr. etasje er under 800m 2. Bærende hovedsystem R 30 [B 30] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R 30 [B 30] Gymnastikksalen er i hovedsak oppført i murkonstruksjon og noe stål. Stålet er uisolert og må derfor brannmales slik at kravet til bærende konstruksjoner ivaretas. Stålsøyler og stålflens i kappehvelv i kjeller må derfor brannmales. Undergurt i gymnastikksal anbefales brannmalt for å øke brannmotstand på takkonstruksjon. 5.2 Sikkerhet ved eksplosjon Ikke aktuelt da det ikke oppbevares eksplosjonsfarlig materiale. 5.3 Tiltak mot spredning mellom byggverk Ikke aktuelt. Byggverket ligger i god avstand til nabobebyggelse (over 8 meter). 5.4 Brannseksjoner Ikke aktuelt da hver etasje har bruttoareal mindre enn 1200 m Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på hensiktsmessig måte. En branncelles funksjon er å bidra til sikker rømning og redning, men skal også forsinke og redusere brann- og røykspredning slik at det ikke oppstår unødig store materielle skader. Bygningsdeler som omslutter en branncelle må ha nødvendige egenskaper for å forhindre brann og røykspredning til omkringliggende brannceller. Derfor er det viktig at tilslutninger mellom bygningsdeler innehar samme brannmotstand som bygningsdelene. Bygget deles slik at forsamlingslokale utgjør egen branncelle. For plan to foreslås det at vinduer som vender mot forsamlingslokale utbedres slik at de tilfredsstiller branncellebegrensende konstruksjon. Vegger mellom planene er utført i sten og anses derfor å tilfredsstille krav til branncellebegrensende konstruksjon. Korridor i plan to skilles fra øvrige rom med branncellebegrensende konstruksjoner slik at denne kan fungere som rømningsvei. Branncellebegrensende bygningsdel generelt EI 30 [B 30] Dør branncelle - korridor EI 2 30-S a side 2 av 6

3 Tiltak: Begge plan utgjør en og samme branncelle. Dette begrunnes med at bruken i begge plan er tilnærmet lik og at bruttoarealet for begge plan er under 800 m 2. Det er og tilrettelagt rømning fra begge plan. 5.6 Materialer og produkters egenskaper ved brann De branntekniske egenskapene til innvendige overflater (himling, vegger og golv) har betydning for brannforløpet inntil det blir full overtenning. Valg av produkter vil derfor ha betydning for hvor raskt antennelse kan skje og for varmeavgivelsen og røykutviklingen under brann. For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade på de menneskene som oppholder seg i byggverket er det særlig viktig å velge produkter som bidrar til å forhindre eller begrense brann- og røykspredning i rømningsvei. Utvendig overflater på vegger og tak vil vanligvis ikke ha avgjørende betydning i det tidlige brannforløpet med mindre byggverket antennes utvendig, men kan ha stor betydning for brannspredningen når brannen har blitt mer omfattende (etter overtenning). Utvendig antennelse kan for eksempel skje ved varmepåkjenning fra brann i nabobyggverk. Tabell 1 Ytelser til overflater og kledninger Overflater og kledninger Brannklasse 1 Overflater i brannceller ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In 2] Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle over 200 m 2 D-s2,d0 [In 2] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Kledninger Kledning i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10 B-s1,d0 [K2] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K2] Tiltak: Trepanel i himling i gymnastikksal anbefales i likhet med stålsøyler og undergurt/stålflens i kappehvelv å brannmales for å øke brannmotstanden. 5.7 Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt og ha en funksjon under brann, skal være prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonenes funksjon. Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. side 3 av 6

4 Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Følgende ytelse må være oppfylt: Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder det hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L - s3,d0. Tiltak: Ingen 5.8 Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal utformes for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tid som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tid som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfatte under rømning når det brann- eller røykutvikling. I forsamlingslokaler må gangpassasje mellom benkerader ha fri bredde minimum 1,2 m. Samlet fri bredde i gangpassasjene må dimensjoneres ut fra antall sitteplasser. Grunnlaget er 1 cm pr. sitteplass. 5.9 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Byggverk i risikoklasse 5 skal ha brannalarmanlegg kategori 2. Heldekkende alarmanlegg med optiske røykdetektorer i rømningsveier og fellesarealer. Brannalarmanlegg må ha overføring til nødalarmeringssentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. Brannalarmanlegg utformes i henhold til Melding HO-2/98 Brannalarm og NS-EN 54- Brannalarmanlegg Del God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den nødvendige rømningstiden. side 4 av 6

5 Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt og ledelinje for å lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Visuelle ledesystemer skal utformes i henhold til NS 3926 Visuelle ledesystemer. Tiltak: Markeringsskilt over alle utganger, enten belyste eller etterlysende. Utføres i henhold til veiledning om visuelle ledesystemer. Samlet bruttoareal for bygget er under 600 m 2 og det er utgang direkte til terreng fra hele bygget slik at kravet om brannalarmanlegg faller ut. Istedenfor kan det benyttes optiske røykvarslere. Røykvarslere må plasseres i alle fellesarealer. Det er imidlertid uttrykt ønske om å installere brannalarmanlegg fra eiers side Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være en utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning. Avstand fra hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang må ikke overstige 30 meter (fluktvei). Dør i rømningsvei som er beregnet for manuell åpning må ikke ha åpningskreft større enn 20 N. Dette vil si at dør med behov for større åpningskraft må være sikret strømtilførsel i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, minst 30 minutter. Personbelastningen gjøres ut fra antall sitteplasser i auditorium. Tiltak: Ingen tiltak. Fra begge plan er det utgang direkte til det fri. Fra kjelleren er det en utgang med fri bredd 0,9 m. Kravet for forsamlingslokaler er i utgangspunktet 1,2 m. Men da dette er en gammel og verneverdig bygning anses det som urimelig å kreve at fri bredde økes. Kjelleren har dessuten mulighet for rømning via interntrapp som leder ut til det fri. Fra gymnastikksal er det en utgang til det fri. Fri bredde på dører fra gymnastikksal er 180 cm. I korridoren på utsiden av gymnasikksal er det et rekkverk som skjermer interntrapp. Dette rekkverket reduserer fri bredde til 120 cm. Utgangsdør fra korridoren er 180 cm Rømningsvei Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Dør skal slå ut i rømningsretning. Dersom det oppstår en situasjon som krever rømning fra et byggverk, viser erfaring at de fleste forsøker å ta seg ut den veien de kom inn, dvs. gjennom hovedatkomsten til byggverket. Dersom hovedatkomsten ikke er side 5 av 6

6 tilrettelagt for sikker rømning og ikke fungerer i rømningsfasen, kan dette medføre en alvorlig trussel mot liv og helse. Dør i rømningsvei skal kunne åpnes med ett grep og mak åpningskraft 20 N og uten bruk av nøkkel. Tiltak: Det er ingen rømningsveier i dette bygget, kun fluktveier i branncelle med direkte utgang til terreng. Ingen tiltak Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke aktuelt 5.13 Tilrettelegging for manuell slokking Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås. Brannslokkeutstyret skal være tydelig merket. Byggverk i risikoklasse 5 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Dersom det ikke er tilstrekkelig mengde vann tilgjengelig må det suppleres med håndslokkeapparater. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på 6 liter med effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslukker Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Brannslange må ikke ha uttrekk lenger enn 30 meter. Og må plasseres slik at hele byggverket dekkes. Tiltak: Ingen 5.14 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår er det viktig at forholdene i og rundt bygget er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Byggverk i risikoklasse 5 må ha adkomst for brannvesenet som lett kan åpnes. Behov for slokkevann er 50 l/s, fordelt på minst to uttak, eller åpen vannkilde med kapasitet for 1 times tapping. Alle deler av et byggverk må kunne nås med 50 meter slangeutlegg. Ved inngang til hovedangrepsvei må det være oppført en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker.). Oscarsborg er en liten øygruppe midt i Oslofjorden. Det er derfor ikke anledning for Søndre Follo Brannvesen til å medbringe egne kjøretøy fra fastlandet. De har derfor et eget depot på Oscarsborg som de benytter ved en utrykning. side 6 av 6