Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Transkript

1 Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: Oppdragsnr.: Rev. dato: Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av: Annika B. Evensen Sign: Kvalitetssikret av: Jens Kruse-Jensen Sign: 1. BAKGRUNN Firefly AS er engasjert av Reiulf Ramstad Arkitekter for å bistå med brannteknisk prosjektering i forbindelse med Frognerhagen, Nye Frogner sykehjem, i Lier kommune. Tiltaket omfatter oppføring av et nytt sykehjem med boenheter, rehab-avdeling, dagsenter m.m. Dette notatet beskriver kort de ytelseskrav og hovedtrekk som er gjeldende for brannsikring i bygningen. Det vil senere bli utarbeidet et komplett prosjekteringsgrunnlag, bestående av brannsikkerhetsstrategi og prosjekteringstegninger, som øvrige rådgivere kan benytte som utgangspunkt for sin detaljprosjektering. 2. REGELVERK OG KRAV Brannprosjekteringen skal tilfredsstille Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) og oppnås ved å følge de preaksepterte løsningene gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK). Eventuelle fravik fra de preaksepterte løsningene forutsettes dokumentert som en del av detaljprosjekteringen. 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG VIRKSOMHETEN Etasjeantall, virksomhet, risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL) for bygningen er oppsummert i tabell nedenfor. Plan Innhold Tellende 1 RKL BKL Kommentar U Tekniskrom, lager, storkjøkken Ja Rehabiliteringsavdeling, dagsenter, administrasjon, kontor 2 Boenheter, oppholdsrom, treningsrom, kontor Ja 2/6 2 Ja 2/6 2 3 Boenheter Ja iht. VTEK Spesifikk brannenergi for bygningen forventes å være mindre enn 400 MJ/m 2. Org.nr Side 1 av 6

2 4. HOVEDTREKK FOR BRANNSIKRING Bæreevne og stabilitet Bygningsdel Brannmotstand Hovedbæresystem og sekundært bæresystem R 60 [B 60] Takkonstruksjoner R 60 [B 60] Seksjoneringsvegg i underetasje Seksjonerende etasjeskillere mellom kjeller og overbygget gård, og bæring av dette R 120 A2-s1,d0 [A 120] Trappeløp R 30 [B 30] Balkonger, vinduer, fasadekonstruksjoner, utkragede bygningsdeler o.l. må har forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene. Tyngre bygningsdeler som f.eks. balkonger må forankres i bygningens hovedbæresystem Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Avstand til nabobygninger er over 8 m, med unntak av nærliggende portnerbolig. Hvorvidt portnerboligen skal inkluderes i sykehjemmets høyre seksjon eller betraktes som en egen bygning må vurderes i detaljprosjekteringsfasen. Dette på bakgrunn av at det er ikke fastsatt bruksområde for portnerboligen p.t Brannseksjoner Byggverk i risikoklasse 6 må deles vertikalt i minst to brannseksjoner (høyre og venstre). Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres til sikkert sted i tilfelle brann. Det er valgt å røykventilere den overbygde gården mellom de to bygningskroppene slik at den kan fungere som seksjoneringsvegg, iht. melding HO-3/2000 Røykventilasjon Temaveiledning. Avstanden mellom bygningskroppene vil være 10 m. Ved eventuelt kortere avstand må arealet av åpninger og uklassifiserte vinduer mot gården begrenses. Hoveddelen av underetasjen ligger under den høyre seksjonen og skilles fra venstre seksjon ved at dekket mellom underetasjen og gården samt vegg i underetasjen, i akse 8, i utføres som seksjoneringsskille REI-120 A2-s1,d0 [A120]. Gjennomføringer gjennom dekke bør begrenses til et minimum og må ikke svekke dekkets brannmotstand. Kanaler som føres gjennom seksjoneringsdekket kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanalen utstyres med lukkeanordning (f.eks. brannspjeld) med samme brannmotstand som dekket. 4.4 Røykventilasjon Røykventilasjonen av den overbygde gården som skal fungere som seksjoneringsvegg ordnes med luker i dekket mellom plan 2 og 3. Ved overslagsdimensjonering av røyklukene er flyttbar møblering i gården lagt til grunn. Med denne løsningen vil det være behov for totalt ca. 5 m 2 røykluker og tilsvarende størrelse på luker/dører som brukes for innluft for å få en røykfri høyde på 3 m. Når røyklukene plasseres i dekket over plan 2 vil røyklaget bli liggende i plan 2. Det er da nødvendig å skille gårdsrommet fra det areal som skal brukes for rømning mellom seksjonene i plan 2, slik at de som rømmer ikke blir påvirket av røyk og varme. Dette kan f.eks. gjøres med branngardin EI60 [B60]. Eventuell møblering i området rundt branngardinen må utformes slik at brannbelastningen blir minimal, slik at den ikke kan bidra til brannspredning og slik at den ikke risikerer å hindre branngardinen fra å nå gulvet. Brannceller som ligger inn mot gårdsrommet i plan 2 må ha vinduer mot gården med brannmotstand E60. Disse vinduene må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Ved planlegging og utforming av takhagen i plan 3 er det viktig at bruk og planting ikke hindrer røyklukene fra å åpnes eller at det plasseres elementer her som kan antenne og spre brann. Org.nr Side 2 av 6

3 Det er to ganger i plan 3 som forbinder de to seksjonene. Minst den ene av disse må brukes for rømning og må derfor utføres med konstruksjoner som hindrer rømmende personer fra å bli påvirket av den varme røyken som ventileres bort fra bygningen. Dette kan gjøres med røykskillende eller branncellebegrensende konstruksjoner avhengig av avstanden til røyklukene. Dette ivaretas av ARK og RIBr i detaljprosjektet. I plan 3 er det plassert beboerrom med vinduer ut mot takhagen. Beboerrom må iht. VTEK ha minst et åpningsbart vindu for å ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. Dette vurderes kun som aktuelt for tilfeller da det enten er røyk i beboerrommet eller rømningsveien utenfor slik at beboeren ikke klarer å evakuere. I disse tilfellene vil det ikke være brann i gårdsrommet og røyklukene vil heller ikke være åpne. Lufting er dermed ufarlig. Dersom det imidlertid er brann i gårdsrommet og røyklukene åpnes vil det ikke være behov for friskluft i beboerrommene og vinduene kan holdes lukket. Dersom vinduene allerede er åpne når røyklukene åpner, foreligger det en risiko for at vinden fører røyken til vinduet og beboerrommet. Denne usikkerheten må vurderes og dokumenteres nærmere i neste fase Brannceller Bygningen deles i hovedsak inn i brannceller i henhold til preaksepterte løsninger, dvs. tekniske rom, lager, kontor, storkjøkken, boenheter, oppholdsrom, rømningsveier, sjakter etc. utgjør egen brannceller. Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål dersom forutsatt bruk av bygningen gjør dette nødvendig og dersom de ikke reduserer rømningsveiens funksjon, f.eks. resepsjon og vaktrom med inntil 20 m 2 som er tilknyttet til rømningskorridor og som er avgrenset slik at møbleringen ikke har mulighet å vanskeliggjøre rømning. Oppholdsrom inntil 50 m 2 kan være del av rømningsvei når det er installert sprinkler og arealet er skilt fra rømningsvei med E 30-konstruksjoner. (VTEK 11-14) Forslag til branncelleinndeling vises på vedlagte brannplaner. Branncellebegrensende konstruksjoner må generelt tilfredsstille brannmotstand EI 60 [B 60]. Dører i branncellebegrensende konstruksjoner må i hovedsak ha brannmotstand som angitt i følgende tabell. Bygningsdel Brannmotstand Dør til trapperom E 30-CSa [F 30 S] Dør mellom branncelle og rømningskorridor EI2 30-Sa [B 30] Heisdør E 90 [F 90] Dør i seksjoneringsvegg EI2 120-Sa [A 120] Dør i røykskille (E 30) E 30-Sa [F 30] Øvrige dører og luker EI2 60-Sa [B 60] Samtlige dører plassert i brannskillende konstruksjoner kan til vanlig stå åpne på magnet tilkoblet brannalarmanlegg, slik at de lukker dersom brannalarmanlegget løser ut. Disse dørene må således ha selvlukkere. Dersom det er behov for åpninger i brannskillende konstruksjoner, som f.eks. serveringsluker i kafeteria, luker til skyllerom o.l., så kan det enten brukes brannklassifiserte luke eller brann-/røykgardin som holdes åpne av magnet. Ev. vinduer med brannmotstand må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Trapperom i bygningen skal være utført som Tr2, dvs. med sluse (egen branncelle) mellom trapperommet og rommet det skal rømmes fra. Slusen må ha balansert mekanisk ventilasjon. I de fleste tilfeller vil korridorer fungere som sluser. Trapperom må røykventileres, f.eks. med luke på 1,0 m 2 i toppen som kan åpnes fra inngangsplanet. Org.nr Side 3 av 6

4 Heissjakter som ikke ligger i trapperom må også røykventileres. Installasjonssjakter som er åpne mellom etasjene må enten røykventileres eller utføres med dør/luker klasse Sa [anslag og tettelist på alle sider]. Risikoen for brannspredning mellom brannceller i innvendig hjørne og vertikalt i fasaden reduseres tilfredsstillende ved at det installeres sprinkler i hele bygningen Materialer og produkters egenskaper ved brann Bygningsdel Overflater på vegger og himling/tak i - branncelle - rømningsvei - sjakter og hulrom Overflater på alle gulv Kledning i branncelle Kledning i: - rømningsvei - sjakter og hulrom Nedforet himling i rømningsvei Klassifisering B-s1,d0 [In 1] Dfl-s1 [G] K210 B-s1,d0 [K1] K210 A2-s1,d0 [K1-A] A2-s1, d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og oppheng med 10 min. brannmotstand eller utføres som kledning Overflater på utvendig kledning B-s3,d0 [Ut 1] Taktekking BROOF(t2) [Ta] Isolasjon i bygningen må tilfredsstille A2-s1, d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Dersom det er ønskelig å bruke brennbar isolasjon må det avklares med brannkonsulent Tekniske installasjoner Det bør så langt det er mulig unngås å føre kanaler gjennom seksjoneringsdekket mellom underetasjen og gården. Det bør derfor være et ventilasjonsanlegg for hver seksjon. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Avtrekkskanaler fra storkjøkken må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A30] helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter, tekjøkken med ovn, stekeplate eller lignende må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal, typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at det ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning via kanalnettet. Dette kan f.eks. gjøres ved at anlegget dimensjoneres og utføres for å gå under brann og stoppe først når det detekteres røyk i inntaket for tilluften. Et ventilasjonsanlegg som går med redusert effekt må ved deteksjon av brann styres til å yte full effekt, slik at røyk kan trekkes ut og spredningsrisikoen reduseres. Org.nr Side 4 av 6

5 Kanaler som føres gjennom seksjoneringsdekket kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanalen utstyres med lukkeanordning (f.eks. brannspjeld) med samme brannmotstand som dekket. For å unngå brannspjeld og gjennomføringer gjennom dekke bør hver seksjon har sitt eget tekniske rom Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Følgende aktive sikringstiltak skal installeres: - sprinkleranlegg i hele bygningen - fulldekkende automatisk brannalarmanlegg, kategori 2 - ledesystem Sprinkleranlegget må prosjekteres og utføres iht. NS-EN I beboelsesrom og tilhørende rømningsveier kan hurtigutløsende (QR-quick response) sprinkler, med vannforsyning i minst 60 minutter, prosjektert og utført etter NS-INSTA 900 type 3, brukes. Brannalarmanlegget må ha alarmoverføring til nødalarmeringssentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i bygningen med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganiseringen. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling med lyssignal. Dette gjelder for følgende områder: 4.9 Rømning - deler av bygningen som er åpne for publikum (jf. TEK , fjerde ledd) - fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger (jf. TEK , femte ledd) - rom som er universelt utformet (jf. TEK , femte ledd) - bad og toalett (jf. TEK , annet og tredje ledd) Det legges opp til at alle i hovedsak skal ha tilgang til to rømningsveier, til trapperom eller horisontalt via gårdsrommet til annen seksjon. Fra rom med sporadisk opphold aksepteres rømning via annen branncelle. Generelt i bygningen gjelder at avstand fra hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang maksimalt får være - 25 m i risikoklasse 6-50 m i risikoklasse 2. I risikoklasse 6 kan en branncelle ha utgang til del av rømningsvei som ikke ligger mellom trapperom/utganger dersom avstanden til nærmeste trapperom/utgang ikke er lenger enn 7 m (blindkorridor). For øvrige risikoklasser gjelder 15 m. Foreslått planløsning fraviker preaksepterte løsninger på dette område men vurderes løst bl.a. ved deling av korridorer med branncellebegrensende konstruksjoner på en slik måte at det ikke er mer enn 7 m (i risikoklasse 6) til en ny rømningsvei utført som egen branncelle hvor det er mulig å rømme videre til en annen seksjon, utgang eller trapperom. Forholdet må dokumenteres i brannsikkerhetsstrategien. Korridorer som inneholder to rømningsretninger og som er lengre enn 30 m må deles med røykskillende konstruksjoner, vegg minst klasse E 30 og dør minst klasse E 30-CSa [F 30S], med innbyrdes avstand på høyst 30 m. Brannceller i risikoklasse 6 må ha minst et vindu som kan åpnes for å ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. For beboerrom i plan 3 som har vindu mot takhagen må dette vurderes i forhold til risikoen for røykspredning når røyklukene er i funksjon. For dører fra branncelle til rømningsvei i bygningen, dvs. fra branncelle til korridor/rømningsvei/direkte til det fri, gjelder følgende: - må ha fri bredde 0,9 m. - der det er aktuelt å evakuere beboere i seng må døren tilpasses dette (1,2 m). - må ha fri høyde minimum 2,0 m - må lett kunne åpnes uten bruk av nøkkel, slik at de er enkle å bruke for alle personer Org.nr Side 5 av 6

6 - må slå ut i rømningsretningen, men fra brannceller med inntil 10 personer kan den slå mot rømningsretningen - må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien er blokkert For dører i rømningsvei, dvs. skillende dører i korridorer, dør til trapperom og dører til det fri gjelder: - må ha fri bredde 1,2 m - må ha fri høyde minimum 2,0 m - må lett kunne åpnes med et grep uten bruk av nøkkel - må slå i rømningsretningen Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning Tilrettelegging for manuell slokking Bygningen må ha brannslanger slik at alle arealer dekkes, komplettert med håndslokkere hvor dette er mer egnet Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Inngangsdører og andre dører som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats må lett kunne åpnes av brannvesenet, f.eks. ved bruk av universalnøkkel som plasseres lett tilgjengelig for brannvesenet i en nøkkelboks ved hovedinngangen eller på døgnbemannet plass i bygningen. På bakgrunn av at det kan bli behov for røykdykking i bygningen må det være innvendig radiodekning slik at brannvesenets radiokommunikasjon fungerer. Hvis det ikke er dekning må det tilrettelegges med tekniske installasjoner slik at brannvesenet kan benytte eget samband. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei, og antallet kummer/hydranter må være slik at alle deler av bygningen dekkes. Kapasiteten i kum må være minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak. Brannkummer må være tilgjengelig for bruk uavhengig av årstid. 5. VEDLEGG Følgende vedlegges dette notat: Brannplaner som viser overordnet brannteknisk oppdeling: - F etasje - F etasje - F etasje - F U. etasje Org.nr Side 6 av 6