Brannkonseptet er utarbeidet med grunnlag i tegningene B01 og B02 mottatt fra Stjern Entreprenør v/ Robert Spaansen

Transkript

1 N O TA T Oppdrag Bygdeboks Stokkøya ( ) Kunde Stjern entreprenør AS Notat nr. RiBr 02 Dato Til Stjern entreprenør v/ Robert Spaansen Fra Rambøll AS v/ Andreas E Sæther Kopi BygdeBOX Stokkøya- Brannkonsept 1. Generelt Rambøll Norge AS er engasjert av Stjern entreprenør AS for å utarbeide en overordnet brannsikkerhetsstrategi for prosjektet BygdeBOX. Prosjektet består av forsamlingslokale med fløyer på begge sider som skal brukes til henholdsvis kontorer og matlab/ verksted. Prosjektet ligger på Stokkøya i Åfjord kommune. Notatet er utarbeidet i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. Dato 13.januar 2015 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F Kravene i Byggteknisk forskrift er funksjonsbaserte, slik at de kan dokumenteres på to måter: - Ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger angitt i veiledning til byggteknisk forskrift - Eller ved analyse/beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann. I dette notatet er preaksepterte løsninger lagt til grunn så langt det har vært mulig. Det har i tillegg vært nødvendig å gjøre en kvalitativ analyse i forbindelse med avvik fra TEK i forbindelse med brannvesenets innsatstid. Bakgrunnen for disse løsningene er å ivareta verdisikkerheten i bygget. Brannkonseptet angir overordnede forutsetninger til bygningsdeler og konstruksjoner samt branntekniske tiltak som må oppfylles for at tiltaket skal tilfredsstille krav gjeldende krav i TEK. 2. Grunnlag Brannkonseptet er utarbeidet med grunnlag i tegningene B01 og B02 mottatt fra Stjern Entreprenør v/ Robert Spaansen /8 Rambøll Norge AS NO MVA

2 3. Beskrivelse av tiltaket BygdeBOX er det første bygget i en landsby som er planlagt utviklet i området på Stokkøya. Tiltaket omfatter forsamlingslokaler, kontorfløy, matlab, og verkstedlokaler. Forsamlingslokalene er plassert i en halvklimatisert midtdel av bygget, hvor gjennomsiktige akrylplater utgjør klimaskjermen som hviler på et bæresystem av rundtømmer og betongsøyler. Arealer med kontorer, matlab og verksted utføres med vegger av isolert bindingsverk og bygges delvis under den halvklimatiserte konstruksjonen. Figur 1: Fasade mot sjøen Delen med forsamlingslokale er utført på ett plan og har et areal på 274m 2. Kontorfløyen har et areal på 96m 2 over en etasje, med en liten scene og takterrasse på tak. Fløyen som inneholder matlab og verksted har totalt areal på 171m 2, der 71m 2 av arealet brukes til matlab og 100m 2 brukes til verksted. 4. Forutsetninger Innsatstid Fosen Brann og Redningstjeneste (FBRT) opplyser at innsatstiden er 30 minutter på Stokkøya. Bygget er plassert 20-25m fra strandlinja. FBRT opplyser også at de har utstyr som kan benytte sjøvann i slokkeinnsatsen, og at innsatstiden ikke vil forlenges av dette. I veiledning til dimensjoneringsforskriften legges en innsatstid på 20 minutter til grunn for at det kan benyttes preaksepterte løsninger i prosjekteringen. For dette bygget avviker innsatstiden så mye at det krever kompenserende tiltak for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå iht. TEK. Personbelastning Personbelastningen i arealer som benyttes til kontorer, matlab og verksted vurderes å være lav, i disse arealene kan preaksepterte løsninger i VTEK brukes i forbindelse med rømning. Forsamlingslokalet har et areal på 180m 2 når arealer til garderober, toaletter og teknisk rom er trukket fra. VTEK tabell 3 angir et dimensjonerende arealbehov på 0,6 m 2 per person i forsamlingslokaler uten faste sitteplasser. Dette tilsvarer et dimensjonerende personantall på 300 personer. Om arealet benyttes som serveringslokaler med bord og stoler angir VTEK et dimensjonerende areal per person på 1,4m 2, noe som gir et dimensjonerende personantall på 130 personer når lokalene benyttes til serveringslokaler. 2/8

3 Personbelastningen vil være dimensjonerende for fri bredde i rømningsvei se punkt om utgang fra branncelle. Brannenergi Byggforskblad Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier har kontorer en karakterisitisk brannenergi på 511MJ/m 2 gulvflate. Restaurant og kafé har en karakteristisk brannenergi på 400 MJ/m 2. Det er ikke nærmere spesifisert hvilken aktivitet som skal foregå i verkstedarealene, men arbeid med trematerialer og båtbygging er nevnt som mest aktuelt. Aktiviteten i verkstedarealene forutsettes å ikke medføre vesentlig høyere brannenergi enn kontorarealer. Dette medfører at spesifikk brannenergi i bygningen vil ligge mellom MJ/m 2 omhyllingsflate. Dermed kan preaksepterte løsninger i VTEK legges til grunn for den videre prosjekteringen. 5. Beskrivelse av ytelsesnivåer Tiltaket dokumenteres iht. Byggteknisk forskrift, TEK 10, med veiledning. Paragrafer i dette notatet refererer til TEK og 11-3 Rikoklasser og brannklasser Forsamlingslokaler: Risikoklasse 5 Kontorer: Risikoklasse 2 Verksted: Risikoklasse 2 Antall tellende etasjer: 1 tellende etasje Brannklasse: 1(BKL 1) Bæresystem og stabilitet Bæresystemet skal ha brannmotstand R 60 [B60]. Bæringen av takkonstruksjonen kan utføres med brannmotstand R 30 [B 30]. R 60 kravet vil gjelde for betongsøyler og fundamenter, rundstokker av tømmer som skal bære takkonstruksjonen må tilfredsstille R 30. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Brannmotstanden er økt i forhold til preaksepterte krav til BKl 1 for å kompensere for forlenget innsatstid fra brannvesen Sikkerhet ved eksplosjon Det er opplyst om at det skal benyttes gass som brensel i matlaben, for oppbevaring og bruk av denne vises det til brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. 3/8

4 11-5 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Når avstanden mellom byggverk er mer enn 8m anses faren for brannspredning mellom byggverk å være liten og det stilles ikke krav til brannmotstand i vegger og tak for å hindre brannspredning til andre byggverk. Flyfoto der tiltaket er tegnet inn(figur 2) viser at det foreløpig ikke er annen bebyggelse i området. Hvis fremtidig bebyggelse kommer nærmere enn 8m må det stilles krav til brannmotstand på den fremtidige bebyggelsen. Figur 2: Flyfoto med tiltaket tegnet inn (Kilde Pir II arkitekter) Brannseksjoner Største bruttoareal pr. etasje er mindre enn 800m 2 (brannenergi mindre enn 400MJ/m 2 ), det er dermed ikke krav til brannseksjonering i bygget Brannceller Følgende rom skal utgjøre egne brannceller i byget: - Forsamlingslokale - Kontorarealer - Matlab (kjøkken) - Tekniskrom Brannmotstand i branncellebegrensende bygningsdeler Branncellebegrensende konstruksjoner i bygninger med brannklasse 1 skal i utgangspunktet ha brannmotstand EI 30 [B 30]. Personsikkerheten vil være ivaretatt med denne løsningen. Innsatstiden til brannvesenet er oppgitt til 30 minutter. Det innebærer at branncellebegrensende bygningsdeler vil kunne ha mistet sin funksjon og en brann kan spre seg til hele bygget, innen brannvesenet er kommet frem. For å ivareta verdisikkerheten må branncellebegrensende konstruksjoner utføres med en brannmotstand på EI 60[B 60]. Det vises for øvrig til branntegninger. 4/8

5 Brannmotstand dører Dører må ha samme brannmotstand som veggen de står i. Dører med brannklasse i dette prosjektet skal utføres med brannklasse EI 2 60-S a [B 60]. Ved behov for luftemuligheter i bygningsdeler med brannmotstand anbefales det å benytte brannklassifiserte lufteventiler. Brannmotstand til vinduer Vinduer i brannklassifiserte bygningsdeler skal i utgangspunktet ha lik brannmotstand som bygningsdelen den er en del av. I brannklassifiserte bygningsdeler som skjermer rømingsvei kan vindu ha brannmotstand EI 30 [B 30]. Brannklassifiserte vinduer skal ikke være åpningsbare i brukstilstand, ved behov for lufting kan det benyttes vinduer med brannklassifiserte lufteventiler. Røykkontroll Det forutsettes at brannvesenet kan benytte det normale ventilasjonsanlegget til røykutlufting. Horisontal brannspredning mellom brannceller I overgangen mellom forsamlingslokalet og kontorfløy og matlab er det innvendige hjørner med fare for brannspredning mellom ulike brannceller. For å hindre brannspredning fra ulike brannceller må branncellebegrensende vegg EI 60 [B60] trekkes min 5m ut fra innvendig hjørne. Se branntegninger for nærmere angivelse av branncellebegrensende konstruksjoner. Vertikal brannspredning mellom brannceller Ingen aktuell problemstilling siden bygget har en etasje Materialer og produkters egenskaper ved brann Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til en eventuell brannutvikling. Overflater og kledninger Ytelseskrav Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Innvendige overflater D-s2,d0 [In 2] Innvendige kledninger K 2 10 D-s2,d0 [K2] Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Isolasjon A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar] Rør og kanalisolasjon RKL 5 (forsamlingslokale) RKL 2 (kontor) C L -s3,d0 [P II] D L -s3,d0[ P III] Valg av glass i forsamlingslokale - Ved valg av transparente plater i tak og innfesting av disse må tas hensyn til påkjenning fra en eventuell brann, mekaniske påkjenninger, fare for nedfall av bygningsdeler etc. Takplater i forsamlingslokalet må beholde sin funksjon i minst 30 minutter etter start av en eventuell brann, for å sikre tilfredsstillende rømningsforhold. 5/8

6 11-10 Tekniske installasjoner Gjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Ventilasjonsanlegg skal utføres på en slik måte at det ikke bidrar til brann og røykspredning- i kanalnettet,på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel, eller pga. varmeledning i kanalgodset. Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0. Gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må sikres med godkjent branntetting og brannisolering for å opprettholde foreskrevet brannmotstand. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking skal sikres slik at de opprettholder sin funksjon og driftspenning i minimum 60 minutter etter strømbrudd Generelle krav til rømning og redning Fluktvei til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Det må ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer sikre rømningsforhold. Det må etableres intern beredskap for å sikre sikker rømning for personer med funksjonsnedsettelse Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Automatisk slokkeanlegg Det stilles ikke krav om automatisk slokkeanlegg i prosjektet. Brannalarmanlegg Det må installeres brannalarmanlegg kategori 2 (heldekkende med optiske røykdetektorer) i både forsamlingslokalet, kontorarealer, matlab og verksted. I tillegg til vanlig lydvarsling må det installeres optisk varsling i forsamlingslokale og kontorarealer. Brannalarmanlegg skal oppfylle krav i: - Melding H O-2/98 Brannalarm, eller - NS-EN 54- Brannalarmanlegg-Del 1-25 Ledesystem Alle dører til og i rømningsvei skal merkes med markeringsskilt for å sikre rask og effektiv rømning. Ledesystem skal fungere 30 minutter etter strømbrudd. Evakueringsplan Før bygget kan tas i bruk må det utarbeides en evakueringsplan. Evakueringsplanen skal inneholde: - Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering - Beskrivelser av situasjoner som krever evakuering - Kommandolinjer i intern organisasjon - Oppgavebeskrivelser for personer i organisasjonen - Plan for øvelser - Rømningsplaner som viser rømnigsveier, utganger, og plassering av slokkeutstyr 6/8

7 11-13 Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det være minst være en utgang til sikkert sted, eller to utganger til to uavhengige rømningsveier som fører til sikkert sted. For forsamlingslokaler gjelder følgende - Det skal være minst to utganger til sikkert sted. - Utgangene må være hensiktsmesig fordelt i lokalet, hvorav en er hovedatkomst til lokalene. - Fri bredde i rømningsvei skal være minimum 1,2 m. For dimensjonering av fri bredde i rømningsvei skal det beregnes 1cm per person. Ved et dimensjonerende personantall på 300 må total fri bredde i rømningsvei være minimum 3m. Planlagt løsning som vises på mottatt plantegning tilfredsstiller dette kravet. - Dører skal slå i rømningsretning - Dører i rømningsvei skal utføres med panikkbeslag. - Maksimal lengde på fluktvei er 30m. For kontorfløy og verkstedlokaler - Fri bredde til og i rømningsvei (inkl dører) må være minimum 0,9m. - Dør kan slå mot rømningsretning fra branncelle beregnet for mindre enn 10 personer. - Maksimal lengde på fluktvei er 50m. - Det må etableres utvendig rømningstrapp i forbindelse med takterrasse på kontorfløy. Dører som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med en åpningskraft maksimalt 20N. på rømningsvei Rømningsveier: - Forsamlingslokaler har tre dører direkte til det fri - Kontorfløy har en utgang direkte til det fri og alternativ rømningsretning via glasskyvedør mot sjøen. - Matlab(kjøkken) har utgang direkte til det fri i tillegg til mulighet til å rømme via forsamlingslokaler videre til det fri Tilrettelegging fro redning av husdyr Ikke aktuelt Tilrettelegging for manuell slokking - Det må installeres brannslange i forsamlingslokaler. - I kontorfløy må det installeres enten håndslokkeapparater eller brannslange som rekker ut til alle rom. - Brannslange skal ikke være lenger enn 30 meter. - Kjøkken skal ha egnet slokkeutstyr i forhold til planlagt bruk, f.eks brann i frityrkoker. - Manuelt slokkeutstyr skal være tydelig merket 7/8

8 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Bygget må tilrettelegges slik at en eventuell brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Det må være kjørbar atkomst for brannvesenets biler frem til bygningen og det må etableres oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Uttak for slokkevann bør ha kapasitet på 50 l/s. Opplysninger fra Åfjord kommune tilsier at vannkapasitet i området anslagsvis er 5 l/s. Fosen brann og redningstjeneste opplyser brannvesenet på Stokkøya har sjøvannspumpe tilgjengelig. Denne må benyttes som kompensasjon for manglende slokkevannskapasitet. Med vennlig hilsen Rambøll Dag Denstad Andreas E Sæther Sivilingeniør MRIF Sivilingeniør M: andreas.saether@ramboll.no 8/8