To metoder for å tegne en løk

Transkript

1 Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning. Elevene skal her arbeide med å tegne det de faktisk ser foran seg og ikke en skjematisk fremstilling av en løk. I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke to ulike metoder for å tegne en løk. Først skal de bruke kull/knettgummi og etterpå fargeblyanter. Løken har både glatte og matte flater, litt røtter og gjerne en rufsete topp, som gir utfordringer for å lage teksturer. Den runde formen kan variere fra løk til løk og vil gi mange utfordringer innen proporsjoner og lys/skygge. Løken holder seg i mange dager og er dermed en velegnet grønnsak å studere. Dette er et kort undervisningsopplegg som passer godt til starten av skoleåret for et godt grunnlag til visuelle virkemidler og tegning. Opplegget er prøvd ut av Marte Henriksen på Bodin vgs i 2010 på studiespesialisering med formgiving, og er inspirert av flere ulike lærebøker (se kilder) 1

2 KORT BESKRIVELSE Introduksjon å telle skygger. Elevene får hver sin løk på pulten. Elevene må gjøre noen observasjoner før de går i gang med tegneredskapene. Hvor mange skygger og farger har løken fra lyst til mørkt? Del 1. Kull og knettgummi Videre skal elevene sverte ett a3 ark med kull. Hele arket skal være så svart som eleven klarer å få det. Så skal eleven hente opp lys med å bruke knettgummi som redskap. Del 2. Ingresspapir og fargeblyanter Nå skal elevene bruke fargeblyanter for å tegne den samme løken. Hvilke farger har egentlig en løk? Fortrinnsvis a3 ark, over 130 grams og med noe tekstur i arket for å få ønsket virkning. (Ingresspapir) Tidsplan 3 timer på løk i kull med introduksjon. 2 timer på løk tegnet med fargeblyant. 1 time til presentasjon av egne arbeid. (Beregnet på elevgruppe 15 elever) KOMPETANSEMÅL Visuelle virkemidler 1 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - bruke ulike tegneredskaper, underlag og teknikker i arbeid med frihåndstegning - gjøre rede for og bruke proporsjoner i egne arbeid med tegning av naturformer, geometriske former og ulike gjenstander Materialer, uttrykk og teknikker 1 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - bruke fagbegreper for å redegjøre for egne valg, og presentere og vurdere et ferdig resultat GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de bidrar til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I kunst, design og arkitektur forstår en grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i kunst, design og arkitektur innebærer å ta i bruk fagterminologi i kommunikasjon knyttet til samarbeid, i samtaler, presentasjoner og diskusjon om egne og andres arbeid. Å kunne skrive i kunst, design og arkitektur innebærer å kunne kommunisere gjennom tekst, tegn, bilde og symbol i visuelle uttrykk. Det betyr å kunne visualisere informasjon, fakta, ideer og holdninger og bygge opp fagtekst ved hjelp av hensiktsmessig terminologi og ulike visuelle uttrykksmidler. 2

3 Å kunne regne i kunst, design og arkitektur innebærer å beregne og oppfatte målestokk, form, proporsjoner, volum og dimensjoner. Det er òg sentralt i sammenheng med geometri, perspektivtegning og aksonometri. RESSURSER Om valører: PLAN FOR OPPLEGGET Introduksjon å telle skygger. Elevene får hver sin løk på pulten. Elevene må gjøre et par undersøkelser før de går i gang. Hvor mange skygger og farger har løken fra lyst til mørkt? Elevene kan myse litt med øynene for å skille valørene. Først ser elevene kanskje det helt mørke på bordet, løkens slagskygge, og den mørkeste skyggen på løken. Er disse skyggene helt svarte? Er det lyseste på løken helt hvitt? Vi kaller disse skyggene valører som varierer mellom sort til hvitt. Det lyseste partiet som reflekterer lyset i rommet kalles høylys. Den mørkeste skyggen av løken på bordet kalles slagskyggen. For å lage en god form på tegningen bør det være minst 5 valører med på tegningen Høylys er det lyseste punktet på løken Egenskygge er den mørkeste delen av skyggen på løken. Halvskygge oppstår når lysstrålene treffer overflaten på løken med en vinkel som er mindre enn 90 grader. Valøren vil bli mørkere etterhvert som vinkelen minsker. Refleks er lysere partier som oppstår ved at lyset treffer underlaget og reflekteres på løken, for eksempel hvis du har løken på ett hvitt bord eller ark. Kjerneskygge er den mørkeste delen av slagskyggen som ligger nærmest løken på underlaget. Kjerneskygge finner du også på selve løken, men der er den sjelden like fremtredende som på underlaget. Slagskygge er den skyggen som løken kaster på underlaget. Hvor tydelig denne skyggen avtegner seg er avhengig av hvor lyset kommer fra. Proporsjonene må også observeres. Er en løk rund eller oval? Elevene skal studere sin løk nøye før de går i gang. Kanskje de må kjenne litt på den også i handa for å bruke alle sansene. Elevene tar bilde av løken sin før de går i gang, slik at de har en bakcup, og sammenligningsgrunnlag til vurderingen. (lysforhold kan endre seg svært fra start til slutt) Del 1. Elevene skal sverte et helt ark med kull, og deretter hente opp lys med knettgummi og viskelær. De skal tegne med knettgummien på kullet og hente fram lyset, altså å tegne med lys. Der det er mest lys på løken kan det være lurt å begynne. Sett av det lyseste punktet og bruk knettgummien til å hente fram det hvite i papiret. Elevene skal ikke tenke på ytre konturer nå, men kun lys og skygge. Neste steg blir det nest lyseste partiet hvor er det på løken? Får å få en god form på løken burde elevene finne fram til 5 ulike valører. Prøv å bruk begrepene fra introduksjonen, som egenskygge og reflekser når elever og lærer arbeider med å tegne. Kullet er lett å arbeide med for å lage overganger mellom 3

4 lys/skyggepartiene der det trengs. papir kan den hvite fargeblyanten brukes til å tegne på høylys. Hvor man plasserer motivet sitt på arket er også viktig for hvordan utrykket blir til slutt. Hvor stort skal man tegne en løk på a3 papir, og samtidig få plass til slagskyggen og bakgrunn? Her må elevene planlegge litt og sette av noen merker. Sist men ikke minst må elevene ta stilling til hvilken skravering de skal bruke for å lage en løk. Skal streken følge formen på løken, eller skal man bruke skråskravering og krysskravering? Det kan hende at noen elever har sin egen skraveringsmetode også- alt etter hvor mye elevene er øvd i de ulike teknikkene vil resultatet variere. Del 2. Tegn løk på fortrinnsvis grovt farget papir (som Ingresspapir) med fargeblyanter. Lærer gir elevene noen spørsmål i plenum som inngang til tegning: Når elevene skal gå i gang har de mange spørsmål å reflektere over når de skal tegne sin løk. De kan ha en liten prøvelapp/ark ved siden av seg hvor de prøver ut fargeblandinger med fargeblyanten. Nå skal elevene prøve å unngå harde konturer rundt løken, men la skraveringen og fargene definere formen. Også i del 2 kan elevene øve på hva skyggene het. Hvilke farger har egentlig en løk? Oppstår det noen farger i løkens skygge? Hva vil egne seg som bakgrunnsfarge for å fremheve løken? Her kan man trekke inn Ittens fargekontrastpar eller Goethes teori om kontrastfarger i skygger (Teigen 1994) Lærer demonstrerer etterpå hvordan man kan tegne lag på lag med lett trykk på blyanten med ulike farger på grovt papir for å blande farger i papiret. Her det viktig at man ikke skal tegne hardt. Siden elevene skal arbeide på farget Når begge tegningene er ferdige skal elevene presentere sitt arbeid muntlig foran klassen. I presentasjonen skal eleven redegjøre for sine valg av farger og valører og vurdere sine egne 4

5 tegninger. Tegningene og den muntlige presentasjonen blir grunnlaget for lærerens vurdering. Eleven har i noen grad bruk av faguttrykk i sin egenvurdering og har i noen grad vist behersket tegneredskapene. FORBEREDELSER Lærere skaffer løk slik at alle elevene får hver sin. Lærer undersøker også lysforholdene i klasserommet. Kanskje trenger elevene lamper for å få gode lysforhold før de tegner løken? En annen mulighet er at man kan bruke dagslys fra vinduene som lyskilde med avslått taklys. Det gir elevene færre utfordringer å tegne en løk med en eller to lyskilder, kontra et lysarmatur i taket som gir 40 ulike lyskilder. Kullstifter, knettgummi, viskelær, fiksativ og gode tegneark med litt tekstur som Ingresspapir i a3 størrelse. (Over 120 gram) Akvarellblyanter, papir med noen fargetoner. Oversikt over hva de ulike skyggene heter. Middels nivå: Elevene skal kunne velge, analysere, tilpasse På middels nivå skal elevene kunne analysere løkens særtrekk og tilpasse det til sin tegning. Oppgaven løst på middels nivå viser til middels grad av likhet i proporsjoner og bruk av tre til fire valører på løktegningene. Eleven har i større grad bruk av faguttrykk i sin egenvurdering og har i middels grad vist at de behersket tegneredskapene Øverste nivå Elevene skal kunne vurdere, reflektere og begrunne På øverste nivå skal elevene kunne vurdere løkens særtrekk og gjengi dem i tegningene sine. Oppgaven løst på høyeste nivå viser stor grad av likheter i proporsjoner og bruk av fem valører på sin løktegningene. Eleven har i stor grad bruk av faguttrykk i sin egenvurdering og har i over middels grad behersket tegneredskapene KILDER REFLEKSJON OG VURDERING Ei god oppgåve er kjennelege av : Lågaste nivå. Elevene skal kunne beskrive, gjengi og referere: På laveste nivå skal elevene kunne beskrive løkens særtrekk. Oppgaven løst på laveste nivå viser noen likheter i proporsjoner og bruk av to tre valører på løktegningene. Francis D. K., Ching. (1994) Tegning. Cappelen, ISBN Teigen, Tom (1994) Farger- En visuell innføring Gyldendal, ISBN: John Elvestad, Ådne Løvstad, Linda Strømme (2006) Visuelle kunstfag 1 Studiespesialiserende utdanningsprogram med formgivningsfag. Gyldendal ISBN/EAN: