Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Transkript

1 Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet

2

3 Å se er å se med øyet og med hjernen

4 Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte fiksering presist, målrette, viljestyrt og over tid først horisontalt, så vertikalt og til slutt i sirkel samt presis samordning av begge øynenes bevegelser

5 Visus er et mål på de minste detaljer vi kan se (å skille striper, former, bokstaver og tekst)

6 Akkomodasjon dvs. evne til å kunne innstille raskt fra nært til avstand og omvendt Alle bør bli undersøkt av øyelege eller optiker for å se om de klarer å innstille fra avstand til nært og omvendt, eller om de har behov for en brille for å klare dette?

7 Synsfelt (ved å rette blikket rett fram skal du kunne skimte bevegelser og konturer omtrent 90 gr. alle sider)

8 Kontrast t dvs. evne til å oppfatte forskjeller i lysstyrke

9 Synspersepsjon dvs. hjernens evne til å oppfatte, tolke og forstå synsinntrykk, for eksempel crowding dvs. å kunne skille ut detaljer fra helheten.

10 Crowding

11 Crowding

12 Crowding

13 for eksempel å kjenne igjen / skille ansikter, De ser at noen er der men ikke hvem det er.

14 for eksempel å kunne tolke følelser

15 Vi må også vite noe om synsutvikling (lastes ned fra

16 Noen typiske trekk ved hjernesynshemming/ CVI (Cerebral Visual Impairment) Vansker med å tolke, forstå og sortere informasjon, samordne syn og motorikk. Dette kan gi oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker. Noe som kan føre til redusert evne til å nyttiggjøre seg synet i en funksjonell sammenheng (Ek, 2002) stor variasjon i synsfunksjon ser at personen er tilstede men ikke hvem det er uten støtte av stemme, lyd, klær (farger) ser at noe er der men ikke hva dette noe er vansker med å se og tolke fotografier og tegninger ser og skiller farger godt ser gjenstander i bevegelse setter selv ofte leker/ ting i bevegelse ofte henrykt og ofte opphengt i lyd Kan ikke både og store vansker med å skille ut støy fra viktig informasjon Æ har inntrykk av at n sjer, men hain bruke motsatt tå dæm funksjonsfriske - at n bruke fingran først å så kjika hain. I forhold te dæm som e funksjonsfrisk f som sjer først og så tar på tingan så gjør n Ola det motsatte. Enkelte ganga bruke n synet meir og andre ganga så bruke n hørselen meir (Mor, 2006) ø (, )

17 Åseinnbefatter også Å se innbefatter også emosjoner fordi det vi ser har med sansing, tolkning og følelser å gjøre. Det å se er ingen objektiv egenskap, da tolkningen ligger hos det enkelte individ. Visuell oppmerksomhet, nysgjerrighet og interesse har mye med motivasjon og emosjoner å gjøre (Arnljot, 2007)

18 Emosjonelle opplevelser.. Hvis en henvender seg til multifunksjonshemmede med trening og oppgaver som retter seg mot forståelse og ferdigheter (top-down prosessering), setter en dem i risiko for ikke å lykkes fordi en da henvender seg til deler i hjernen hvor skadene er mest omfattende (Jacobsen, 1998). Hvis vi derimot henvender oss gjennom lek, musikk og varierte visuelle, auditive, taktile, lukt- og smaksopplevelser, hvor hensikten først og fremst er opplevelsen og kontakt, ikke at personen skal lære noe, øker paradoksalt nok, sannsynligheten for at den multifunksjonshemmede samler erfaring og lærer (bottom-up prosessering), fordi en henvender seg til følelseslivet og til deler i hjernen som er minst, eller ikke skadet i det hele tatt (det limbiske system) (Jacobsen, 1998). Multifunksjonshemmede har ofte våkenhet-/ state-/ og oppmerksomhetsvansker fremfor synsvansker (Andreassen & Grøttland, 1994). Aktivering av følelseslivet gjennom opplevelser skaper en mer stabil våkenhet (Jacobsen, 1998).

19 Det limbiske system Multifunksjonshemmede kan gjennom positive emosjonelle opplevelser gjenkjenne og huske selv om de har store kognitive skader (Jacobsen, 1998)

20 Kartlegging g av positive emosjonelle opplevelser M d å b bl å D Spesielt når æ spælle ee n vældi te å bruk synet. på torader og når æ står attme n, da sjer æ at n sjer og da e n veldig opptatt av at æ ska spæll da. Hain ælska lyd og musikk!!! Da kjæm n som ein pil. Da snur n og kjæm tvært Med såpebobla å. Da

21 Hva kan være en kul leike når en er 4 år og gutt? Det er radiostyr bil det så klart! (Ole- Andreas, intervju, 2006)

22 Resultater fra Sjer n eiller sjer n ikke? Eiller sjer n bærre når n vil sjå? Ola er visuell oppmerksom og interessert i aktiviteter med kjente og kjære personer, og ved bruk av gjenstander som han har et positivt emosjonelt forhold til. Pga hjerneskaden som har medført store kognitive vansker, benytter han ofte andre sanser for å kompensere for dette. Dette har ikke med vilje å gjøre. For å kunne benytte synssansen er Ola avhengig av en formidler som kan styre oppmerksomhet og skape mening i en jungel av inntrykk. Formidleren må plassere seg mellom barnet og miljøet (Feuerstein m.fl., 1986)

23 Fordi det er vanskelig å forstå, tolke og sortere den informasjon Ola får gjennom sansene, er det stor fare for opplevelse av meningsløshet, kaos og utrygghet. Behovet for struktur gjør at han skaper sin egen trygghet og forutsigbarhet. Gjennom stereotypiene/ gjentagelsene opplever han å mestre og å forstå - for ham er dette ikke en meningsløs aktivitet. Undersøkelser viser at det er stor fare for at blinde små barn og barn med omfattende kommunikasjonsvansker utvikler samme type adferd som seende autister (Brandsborg, 2000) Positive emosjonelle opplevelser gir glede, følelse av mestring og å lykkes!