Modul V150 Belysning og ergonomi. HMS Verneingeniørskolen

Transkript

1 Modul V150 Belysning og ergonomi HMS Verneingeniørskolen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE HMS Verneingeniørskolen Modul V 150 Ergonomi og belysning SIDE Program 1 Mål 3 BELYSNING Lys og lysteknikk 5 Synsfysiologi og persepsjon 21 Belysning og barns utvikling 40 Belysning og arbeidsmiljø 51 Belysnings betydning for psykologi og sosiologi 64 Måleteknikk og måleverdienes betydning 74 Behovsanalyse 83 Kobling mellom belysning og andre fagfelt 98 Hvordan lage en god kravspesifikasjon 104 Kvalitetssikring av belysningsanlegg 120 Behovsanalyse prioriteringsskjema 132 Lyskilder 133 ERGONOMI Begreper og definisjoner 157 Ergonomiske krav 181 Risikovurdering 200 V150 januar 2015

3 HMS Verneingeniørskolen Modul V 150 Belysning og ergonomi STED: Teknologisk Institutt, Kabelgata 2, Oslo. TID: januar 2015 KURSANSVARLIG: FORELESERE: Lisbeth Aamodt, Teknologisk Institutt, Lisbeth.Aamodt@teknologisk.no Jonny Nersveen, førsteamanuensis, Høgskolen i Gjøvik, jonny.nersveen@hig.no Katarina S. Langaard, fysioterapeut, Norsk Leder Trening, katarina@norskledertrening.no Mandag 19. januar TID TEMA HVEM Åpning og presentasjon Lisbeth Lys og lysteknikk Jonny Lunsj Synsfysiologi og persepsjon Jonny Belysning og barns utvikling Belysning og arbeidsmiljø Belysnings betydning for psykologi og sosiologi Måleteknikk og måleverdienes betydning Gruppearbeid Evaluering Lisbeth Tirsdag 20. januar TID TEMA HVEM 8.30 Hva lærte vi i går? Lisbeth 8.45 Behovsanalyse (analysebehov, ulike behov, kvantitative krav) Jonny Lunsj Kobling mellom belysning og andre fagfelt Jonny Hvordan lage en god kravspesifikasjon, forelesning og gruppearbeid Kvalitetssikring i de ulike byggefasene Evaluering Lisbeth Onsdag 21. januar TID TEMA HVEM 8.30 Hva lærte vi i går? Lisbeth 8.45 Kvalitetssikring, gruppearbeid Jonny HMS-personalets rolle i ulike prosjekteringsfaser Lunsj Ergonomi: Begreper og definisjoner Katarina Krav til det ergonomiske arbeidsmiljøet organisering, planlegging og tilrettelegging individuelle forhold Grunnleggende ergonomiske prinsipper. Muskel- og skjelettplager, forekomst og årsaker. Belastningsfaktorer av betydning for utvikling av belastningsplager. Teori og gruppearbeid Evaluering Lisbeth Vi tar forbehold om justeringer i programmet Side 1

4 HMS Verneingeniørskolen Modul V 150 Belysning og ergonomi Torsdag 22. januar TID TEMA HVEM 8.30 Hva lærte vi i går? Katarina/Lisbeth 8.45 Ergonomiske krav til sittende arbeid stående og gående arbeid manuell håndtering Arbeidsstillinger og arbeidsteknikk. Hvordan kvalitetssikre at ergonomiske prinsipper blir ivaretatt ved nybygg, ominnredning og innkjøp Teori om kartlegging og risikovurdering av forhold som kan gi plager i muskel og skjelett. Rapportskriving Lunsj Risikovurdering med bruk av Arbeidstilsynets vurderingsmodell. Teori og gruppearbeid Katarina Katarina Risikovurdering med bruk av vurderingsverktøyene KIM og MAC. Teori og gruppearbeid Evaluering Lisbeth Fredag 23. januar TID TEMA HVEM 8.30 Hva lærte vi i går? Katarina/Lisbeth 8.45 Forberedelse til praktisk kartlegging Katarina Kartlegging og risikovurdering av arbeidsplasser, gruppearbeid med befaring Lunsj Kartlegging og risikovurdering av arbeidsplasser, fortsettelse Katarina Evaluering og informasjon om hjemmeeksamen Lisbeth Vi tar forbehold om justeringer i programmet Side 2

5 MÅL - MODUL V150 BELYSNING OG ERGONOMI Kurset skal gjøre deltakerne i stand til å kunne bistå virksomheter med kartlegging og vurdering av ergonomiske og belysningsmessige forhold, samt foreslå forebyggende tiltak på arbeidsplassene. MÅL - MODUL V150 BELYSNING OG ERGONOMI Du skal etter kurset kunne: Belysning: stille krav til belysning på arbeidsplasser gjennomføre lysmålinger vurdere belysningsforholdene som grunnlag for forslag til forbedringer bidra til optimale belysningsforhold på arbeidsplasser Side 3

6 MÅL - MODUL V150 BELYSNING OG ERGONOMI Du skal etter kurset kunne: Ergonomi: lover og forskrifter som stiller krav til ergonomiske forhold kartlegge og vurdere arbeidsmiljøet ut fra ergonomisk prinsipper stille ergonomiske krav ved innkjøp av maskiner og utstyr bidra til forebygging av muskel- og skjelettlidelser Side 4

7 Lys og lysteknikk Synsfysiologi Av Jonny Nersveen, dr.ing. Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Innhold Lysfluks Lysstyrke Belysningsstyrke Luminans Beregning av belysningsstyrker Kontrast Øyets oppbygning Adaptasjon Akkommodasjon Luminansforskjellsterskelen Kontrastfølsomhet Synsendringer ved varierende alder Dybdesynet Side 5

8 Tønna mi Stråling og lys Synlig lys er elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet nanometer Side 6

9 Lysfluks Lysfluksen er en integrasjon over den elektromagnetiske stråling fra strålingskilden multiplisert med øyets følsomhetskurve for dagsyn. Φ = lyskildens totale lysfluks Φ eλ = lyskildens strålingsfluks V(λ) = øyets følsomhet for lys som funksjon av bølgelengden λ. Lysfluksen måler den totale lysmengde som kommer ut av en lyskilde. Φ Φ = 683 λ = 780 nm Φ eλ λ = 380 nm V ( λ) dλ Lysstyrke Lysfluksen forteller oss hvor mye lys som totalt kommer ut av en lyskilde. Lysstyrken er er mål på hvor mye lys som kommer ut av lyskilden per romvinkel i en gitt retning. I ε = lysstyrken i retning ε Φ = lyskilden eller armaturens totale lysfluks ω = romvinkelen I ε = d Φ d ω Side 7

10 Belysningsstyrke Belysningsstyrken er lysfluksen som treffer normalt på en flate per m 2. Hvis lysfluksen treffer arealet med vinkelen γ, må denne korrigeres for ved å multiplisere inn cosinus(γ). Belysningsstyrken er et mål på mengde lys som treffer normalt på en flate og måles i lux. E = Φ A = A = γ = belysningsstyrken normalt på flaten. lysfluksen som treffer normalt på flaten. flatens areal. vinkelen mellom normalen og lysets retning mot flaten. Φ A Φ E = E = cosinus( γ ) A A Luminans Luminansen er lysstyrken som stråler ut av flaten, i retning v, integrert over flaten. Luminansen er et mål på en flates lyshet og måles i cd/m2 Hvis lyset som stråler ut av flaten følger 2. cosinuslov (enten diffust reflekterende eller transparent diffust), blir lyssstyrken: I v = I cosinus(v) I h = I v = A = lysstyrken som kommer normalt ut av flaten lysstryken i retning v flatens totale areal L = di da cosinus( v) v = di h da Side 8

11 Eksempler på luminanser Luminansen måles i cd/m2 og er et mål på en flates lyshet Beregning av belysningsstyrker dφ Iε dω Iε E = cosinus ( ϕ) = cosinus ( ϕ) = cosinus( ϕ) 2 da da R dφ = I ε dω da d ω = 2 R Side 9

12 Kontrast Kontrasten er luminansforskjellen mellom objektluminans og bakgrunnsluminansen dividert med bakgrunnsluminansen. C = kontrast Lb Lo Lo = Lb = objektluminansen bakgrunnsluminansen C = ( Lo Lb ) L b Fargekontraster Vi kaller det fargekontrast når det er klar forskjell mellom to farger som stilles opp mot hverandre. Vi har en rekke kontrastformer knyttet til farger: Fargenes egenkontrast Kald-varm-kontrast Komplementærkontrast Simultankontrast Kvalitetskontrast Side 10

13 Fargenes egenkontrast (fargemot-farge-kontrast) Grunnfargene gult, rødt og blått gir de enkleste og sterkeste kontrastene. Kald-varm-kontrast Farger kan oppleves både kalde og varme, for eksempel blått og grønt som kalde farger og rødt og gult som varme farger. Motsetningen mellom kalde og varme farger kan skape en virkningsfull kontrast. Fargeinntrykk oppleves subjektivt forskjellig og er derfor relative. Bruk av slike kontraster kreves en meget bevisst bruk av lys. Side 11

14 Komplementærkontrast Kontraster skapt av en farge og dens komplementærfarge gir oftest den mest kraftige kald varm kontrasten. Utnyttelse av slike kontraster i et miljø krever full kontroll med belysningen. Dette kan noen ganger være komplisert fordi vi ofte bruker enten lyskilder som favoriserer kalde farger eller varme farger. Følgelig kan vi forrykke noe av balansen som er forsøkt skapt. Simultankontrast Inntrykket av en fargetone blir påvirket av fargene i dens omgivelser. Side 12

15 Eksempel på simultantkontrast med grånyanser Hermann-gitter Side 13

16 Macb-bånd Macb-bånd oppstår i kanten mellom to forskjellige luminanser. Den lyseste flaten virker enda lysere, mens den mørkeste flaten virker enda mørkere. Fargekontraster men med lik luminans skaper ikke samme effekt. Øyets oppbygning Øyet er forsynt med to typer sanseceller: Tapper, som kan oppfatte farger og som er i virksomhet når øyet er lysadaptert. Staver, som ikke oppfatter farger. Stavene er i funksjon både ved lysadaptert og mørkadaptert øye. Side 14

17 Adaptasjon Fra mørkt til lyst Fra lyst til mørkt Akkommodasjon Akkommodasjon er prosessen som stiller inn øynene mot samme fikseringspunkt. Akkommasjonsprosessen er avhengig av å fokusere mot et klart punkt. Hvis det ikke finnes noen klare punkter som man kan fokusere mot, vil vi oppleve at øyet nærmest søker i forskjellig avstand. Nærakkommodasjon etterfølges av en viss sammentrekning av pupillen. Dette forårsaker en økt dybdeskarphet og økt synsskarphet. Side 15

18 Luminansforskjellsterskelen For at en luminansforskjell skal være synlig må den være over et visst minimum. Kurven her viser grensen for synlighet som funksjon av bakgrunnsluminansen når synsobjektet er 4 bueminutter. Luminansforskjellen Lo-Lb i cd/m ,1 0,0001 0,001 0,01 0, Bakgrunnsluminansen Lb i cd/m Terskelkontrasten Terskelkontrasten er definert som kontrasten som ligger på grensen for synlighet. Kurvene viser terskelkontrasten som funksjon av bakgrunnsluminansen og synsobjektets størrelse i bueminutter Kontrasten C ,001 0,01 0, Bakgrunnsluminansen Lb i cd/m2 4' 8' 16' 32' 64' Side 16

19 Kontrastens variasjon med luminansene Kontrastens variasjon med objektstørrelsen Jo mindre et objekt er, jo større må luminansforskjellen være for å oppnå synlighet Side 17

20 Blending Det skilles mellom to former for blending: Ubehagsblending Synsnedsettende blending Hvis blending forekommer, vil alltid begge formene eksistere, selv om en ofte er dominerende. Derfor er det en rekke land som ikke skiller på formen for blending. Ubehagsblending er mest forekommende i innendørsbelysning, mens synsnedsettende blending er mest forekommende i utendørsbelysning, vegbelysning og ved nødbelysning Ubehagsblending Ubehagsblending eller psykologisk blending er en blendingsform som skaper ubehag, distrahering, i noen tilfeller smerte i øyemuskulaturen. Indirekte plager kan være hodepine, smerter i nakke, etc., grunnet anspenthet Den fysiologiske årsaken til ubehagsblending er ikke kjent i detalj, men parametrene som bidrar til fenomenet er: Armaturluminansen, adaptasjons- eller bakgrunnsluminansen, lyskildens areal og lyskildens posisjon i synsfeltet. Side 18

21 Ubehagsblending, forts. Ubehagsblending kan ikke måles med et enkelt måleinstrument, men kan beregnes etter formelen: UGR= Hvor 0,25 La ω Log( ) L P 8 2 b L a =blendingskildens luminans ω = romvinkelen blendingskilden sees under 2 P = posisjonsindeks som avhenger av hvor i synsfeltet blendingskilden befinner seg E v = vertikal belysningsstyrke i synsretningen Ev L b = π Ubehagsblending, forts Graden av ubehagsblending måles i forhold til skalaen: 10 Grense for merkbarhet 16 Grense for akseptabelhet 22 Grense for ukomfortabelhet 28 Grense for uakseptabelhet Grenseverdiene er basert på at synsretningen er horisontal. Ved fastsettelse av krav, tas det hensyn til om synsretningen avviker fra horisontalen og betydningen av å bli forstyrret Side 19

22 Synsnedsettende blending Synsnedsettende oppstår når lyset fra en blendingskilde enten kommer inn i øyet via hornhinna, eller at lyset reflekterer fra en perifer del av netthinna, reflekterer tilbake og legger som en sløringsluminans over avbildingen av objektet på netthinna. Sløringsluminansen beregnes ved: E ' L v = 10 2 Θ Hvor: L v = sløringsluminansen θ = vinkelen mellom linjen blendingskilde og synsretningen E = belysningsstyrken i synsretningen Cred = Ny kontrast beregnes ved ( Lo + Lv ) ( Lb + Lv ) Cred = = ( L + L ) b v Lo Lb L + L b v Synsendringer ved økende alder Synsfunksjonen reduseres ved økende alder, fordi: øyelinsen gulner, og som fører til at mindre lys trenger gjennom linsen og når netthinna. linsen blir stiv slik at den er vanskeligere å bøye. Dette fører til at øynene blir mer og mer langsynte. muskulaturen som styrer pupillåpningen utvikler seg forskjellig slik at pupillåpningens diameter minker med alderen. Dette fører til at mindre lys trenger inn til netthinna. Side 20

23 Persepsjon Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Innhold Synsprosessen Synsprosessen og lystekniske parametere Dybdesynet Sakkadiske bevegelser et ledd i kampen om oppmerksomheten Klassifiseringsprosessen Forståelse Huller i hukommelsen Rekkefølgen av synsinntrykk er ikke likegyldig Det visuelle uttrykks struktur Grunnbetydninger og bibetydninger Ulike visuelle uttrykk Side 21

24 Synsprosessen Lysstimuli i form av kontraster Klassifisering av synsinntrykk Affeksjon Synsprosessen og lystekniske parametere I synsprosessen har vi fire sentrale begreper: Luminansen Kontrasten Objektstørrelsen Adaptasjonsluminansen Side 22

25 Dybdesynet Dybdesyn må læres. Det finnes 13 forskjellige stimuli for dybde. Disse kan deles inn i fire grupper: Posisjonsperspektivet Lineærperspektivet Strukturperspektivet Størrelsespespektivet Parallakseperspektivet Binokulært perspektiv Bevegelsespersepsjon Posisjons- og bevegelsesuavhengig perspektiv Luftperspektivet Sløringsperspektivet Relativ oppadrettet lokalisering i det visuelle synsfelt Dybde ved kontur Strukturskift eller relativ lineær avstand Skift i forekomst av dobbeltbilder Skift i bevegelseshastighet Konturens fullstendighet eller kontinuitet Overgang mellom lys og skygge Side 23

26 Lineærperspektivet dannes av parallelle linjer, som visuelt flyter sammen i horisonten Strukturperspektivet dannes ved at strukturer flyter sammen i horisonten Side 24

27 Størrelsesperspektivet omhandler å se i forhold til. Hvis noe er i synfeltet som vi kjenner størrelsen på, sees andre objekter i forhold til denne. Dette betinger at bakgrunnen ikke er homogen. Binokulært perspektiv dannes ved at bildene på hvert øye er forskjellig. Bildet på netthinnene blir forskjellig fordi øynene ser bildet fra forskjellig vinkel Side 25

28 Bevegelsespersepsjon dannes ved at når et objekt beveger seg mot person med jevn hastighet, vil ikke graden av endring på netthinnene være konstant. Graden av endring vil øke jo nærmere objektet kommer personen. Dette er forårsaket av at forskjellen på de to netthinnebildene er økende jo nærmere objektet kommer personen. Luftperspektivet dannes ved at bildet blir mer difust ( disig ) jo lenger unna objektet er personen. Fargen går over mot blått. Dette at skyldes at lyset tapes noe gjennom luften. Side 26

29 Sløringsperspektivet dannes ved at det bare er i fikseringspunktet vi har skarpt syn. Fikseringspunktet befinner seg alltid i fovea (synsgropen). Alle andre avstander mellom synsobjektet og øyet gir uskarpt bilde, fordi fokalavstanden ikke stemmer med øye og linse. Graden av uskarphet er en funksjon av fokuseringsavstanden. Relativ oppadrettet lokalisering i det visuelle felt dannes ved at for eksempel gulvet i et rom blir avtegnet på netthinna nedenfra og oppover, med økende avstand mellom øye og gulv. Det motsatte skjer hvis det er taket vi betrakter. Betrakter vi en figur, skjer det motsatte. Side 27

30 Strukturskift eller relativ lineær avstand dannes ved at struktur eller lineærperspektivet blir brutt. Skift i forekomst av dobbeltbilder oppstår når vi ikke fokuserer mot horisonten. Hvis vi fokuserer på et sted nærmere enn horisonten vil det eksistere dobbelbilder både foran og bak fokuseringspun ktet. På bildet er fokuseringspun ktet markert med en F. Side 28

31 Skift i bevegelseshastighet. Når en observatør er i bevegelse vil et stillestående objekt på netthinna enten bevege seg eller endre størrelse. Graden av bevegelse eller endring i størrelse er avhengig av avstanden til objektet. Skift i graden av bevegelse eller endring er stimuli for forskjeller i dybdeavstand. Horisonten vil synes å stå stille. Konturens fullstendighet eller kontinuitet. Ved strukturskift eller relativ lineær avstand ble det vist hvordan øyet oppfatter plutselige endringer på orienteringen av flater. Det samme skjer hvis et objekt delvis dekker et annet objekt. Det kan være objektenes konturer, slagskygger pga objektene, struktur. Eller lineærskift som skiller dem fra hverandre. Figuren viser hvordan skyggen angir ballens posisjon i forhold til gulvet. Side 29

32 Overgang mellom lys og skygge viser flatens kurvatur. Figuren viser en golf- og en tennisball i ulik grad av modellering fra lyset. Sakkadiske bevegelser et ledd i kampen om oppmerksomheten Øyet søker alltid de største kontrastene først. Sørg derfor alltid for at merkingen er godt synlig i forhold til annen informasjon. Side 30

33 Klassifiseringsprosessen Innkommende stimuli til øyet fører til en form for sortering eller klassifisering. I dette tilfeller klassifiseres bildet som en stjerne Side 31

34 Forståelse Hjernen prøver alltid å finne en høyere mening. Derfor vil også forventning ha betydning. Vi ser hva vi forventer å se, hvis ikke synsobjektet åpenbart forteller oss noe annet. Forventer vi at en rømningsvei har et bestemt utseende, vil rømningsveier med annerledes utseende være vanskelig å oppfatte. Fordi forventninger har betydning for synsprosessen, vil trening være svært effektivt som middel til å orientere seg i en rømningsvei. Det vil være lettere å rømme samme vei man kom inn, enn det er å orientere seg i forhold til en ny vei ut. Side 32

35 Huller i hukommelsen Fordi hjernen alltid leter etter høyeste betydning, dvs. høyeste grad av klassifisering, krever den ikke alltid et komplett bilde. De hullene i opplysningene vi trengte for å være helt sikre, kan hjernen fylle i selv. Dette gjelder spesielt når vi har sterk fokus mot noe, og særlig når våre emosjonelle følelser er sterke. Dermed kan også misforståelser oppstå. Dette er spesielt viktig å være oppmerksom på i forhold til å merke rømningsveier. Merkes en rømningsvei på en utradisjonell måte, selv om forskriftene er fulgt, kan dette føre til misforståelser fordi det foreligger sterke forventninger til merkingen, både med hensyn til plassering og hva den betyr. Rekkefølgen av synsinntrykk er ikke likegyldig Rekkefølgen i synsinntrykk er ikke likegyldig, fordi forventninger er et ledd i forståelsen av et synsinntrykk. Det første vi ser i et rom, danner assosiasjoner og forventinger til hva som finnes i rommet. Dermed dannes forventninger til hva rommet inneholder, og den neste tolkningen blir farget av hva som allerede er skjedd. Sakkadiske bevegelser har en stor betydning for rekkefølgen av synsinntrykk. Når vi kommer inn i et rom, uten å vite hva vi møter, er det de største kontrastene og de sterkeste signalfargene som først oppfattes. Øyet følger gjerne kontrastlinjer for å analysere hva som finnes i rommet. Finnes noe som kan assosieres til noe farlig, vil øyet raskt finne dette for at individet skal kunne ivareta seg selv. Hvis vi er fokusert mot noe bestemt, vil dette også styre rekkefølgen til granskningen av rommet. Hvis rommet inneholder andre personer, vil disse personene raskt bli oppfattet og gransket. Side 33

36 Det visuelle uttrykks struktur Visuell kommunikasjon har noe til felles med det verbale språk. Et visuelt bilde er enten i familie med eller i opposisjon til noe annet. På den måten er det letter for å oss å oppfatte omgivelser. Hvis en nødlysarmatur har et annerledes uttrykk, er plassert annerledes og bare brukes i evakueringssituasjoner, er det lettere å oppfatte situasjonen når vi skal evakuere, i motsetning til om vi bruker de ordinære armaturene. Poenget er at det visuelle uttrykk skal skille seg tydelig ut. Grunnbetydninger og bibetydninger Vår forståelse av omverdenen skjer via to forhold: Objektive informasjon, kalt grunnbetydning eller denotasjon, hvor betydningen er veldefinert. EXIT-skilt korrekt plassert er en grunnbetydning Bibetydning eller konnotasjon, dvs. vår tolkning farget av følelser, som farger forståelsen Våre erfaringer med korridorer, oppfattelse av dører, etc., er konotasjoner Det gjelder å overføre informasjonen fra bibetydninger til grunnbetydninger, slik at informasjonen gjøres entydig Side 34

37 Ulike visuelle uttrykk Vi skiller mellom 3 familier med visuelle uttrykk: Begrepsuttrykk Kan bare ha en betydning Fåsyntagmatiske uttrykk Alle utrykk henger sammen Mangesyntagmatiske uttrykk Kan bestå av mange visuelle uttrykk som ikke trenger å høre sammen Eksempel på begrepsuttrykk Side 35

38 Eksempel på mangesyntagmatisk uttrykk Fåsyntagmatiske uttrykk Begrensede tolkningsmuligheter, fordi de visuelle uttrykk som anvendes av arkitekten vil alle høre sammen Fordi tolkningsmulighetene er mer tydelige, er det lettere å nå fram med en evakueringsmelding og merke rømningsveier. En hotellkorridor er et fåsyntagmatisk uttrykk. Den kan ikke oppfattes som annet enn en korridor. Følgelig vil alle visuelle uttrykk tilhøre en begrenset familie. Alt som bryter med familien av uttrykk vil vekke oppsikt, noe som kan utnyttes. Uttrykket inneholder en blanding av denotasjoner og konotasjoner. Side 36

39 Eksempel på fåsyntagmatisk uttrykk Perseptuell oppfattelse av korridor Side 37

40 Med downlight Perseptuell oppfattelse av linjemerking Side 38

41 Betydningen av stress Stress bidrar negativt i forhold til persepsjon: Fokus kan bli flyttet bort fra den opprinnelige grunn for at man befinner seg på et gitt sted Under sterkt stress kan vi få noe som på sjargong kalles tunnelsyn. Vi oppfatter ikke lenger alle signaler rundt oss, fordi fokus har blitt så sterkt rettet mot fare. Stress generelt gjør at vi tåler mindre av andre belastninger Side 39

42 Belysning og barns utvikling Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik UTVIKLINGFASER HOS BARN Studier av barns utvikling viser typiske trekk ved bestemte faser. Jean Piaget delte fasene inn i fire grupper: Sensorisk motorisk stadium (0-2 år). Pre-operasjonelt stadium (2-7 år). Konkret operasjonelt stadium (7-12 år ). Formelt operasjonelt stadium (12-16 år). Side 40

43 SENSORISK MOTORISK STADIUM (0-2 ÅR) I denne perioden lærer barna sammenhengen mellom sansning og motorisk adferd. Eksempler: Barna lærer hvor langt de må strekke seg for å nå et objekt. Barna lærer at objektet ikke er borte selv om det er skjult bak noe. Barna lærer å skjelne mellom seg selv og andre. Dette er den første primitive bruken av synssansen. NYFØDTE BARN Vårt synsapparat er basert på stereoskopisk syn hvor sammenlikningen av netthinnebildene i hvert øye er en viktig del av synsprosessen. Prosessen betinger samsyn, dvs. at begge øynene fokuserer mot samme punkt. De lærde strides i om nyfødte barn har utviklet samsyn. Barn født med grå stær, som senere blir operert er i stand til å følge et objekt med øynene. Barna klarer å skille grovt mellom ulike synsobjekter, men oppfatter ikke kompliserte former og overflater. Dybdesynet mangler og må trenes opp. Side 41

44 Nyfødte barn er ikke i stand til å beskytte seg mot blending, fordi de ikke klarer å skille mellom seg selv og den ytre verden. Kraftige kontraster fanger interesse. Nyfødte barn kan derfor stirre rett mot en blendingskilde, uten å forstå at man må se vekk for å unngå blending. Unngå armaturer med kraftige kontraster, eller armaturer som gir kraftig kontrast mellom armatur og tak. Speiloptikk bør unngås. Indirekte belysning eller kombinasjon indirekte/direkte belysning hvor indirekte andel er stor, er å foretrekke. Spebarn er spesielt utsatt for flimring. Bruk derfor flimmerfritt lys. Dette er meget viktig spesielt når indirekte belysning benyttes. Samsyn er etablert ved ca. 6 ukers alderen. Viktige forhold av betydning for trening av samsyn: Kraftige kontraster og farger som gir trening i å fokusere. Kontraster i bevegelse (uro over sengen) vekker interesse. Barn trenger trenging i å fokusere på flere avstander. Interessante synsobjekter bør derfor ha forskjellig avstand til barn. Nyfødte barn har ikke noe visuelt assossiasjonsreportoar, og kan derfor ikke knytte «meninger» til synsopplevelsene. Synsopplevelsene er derfor en form for pirring av nysjerrigheten ved at opplevelsen inneholder noe nytt. Side 42

45 Når samsyn er etablert: Ved seksukersstadiet begynner barna å følge synsobjekter med øynene, og de vil normalt forsøke å gripe etter disse. Nå starter en læring i bruk av dybdesynet som går over mange år. Barna er født med evnen til å sanse i tre dimensjoner, men betydningen og nytten av informasjonen må læres. Denne læreprosessen foregår som en integrasjon med alle sansesystemene i bruk. Dette innbefatter å ta på, smake på, lytte til, se på, etc.. Det er typisk for barn i denne alderen å snu seg for å se hvor lyden kommer fra. Dette indikerer hvor viktig synssansen er i ferd med å bli i barnets verden. Det første smilet kommer gjerne i 6-ukers-alderen. Dette er ikke en reaksjon på et kjent ansikt. Ansiktslignende masker kan framkalle det samme smilet, bare størrelsen stemmer. 3-måneders alderen: Barna gjenkjenner synsinntrykk, og det følger bevegelser med øynene i alle retninger. Lysets modellerende evne er meget viktig i denne fasen, fordi «grunnleggende erfaring» er i ferd med å feste seg. Nyopererte barn med grå stær klarer kun å huske enklere synsstimuli, ikke overflateform. Dette viser hvor viktig læring er for den visuelle hukommelse. Belysning kan skape illusjoner i form av lyshetsoverganger som ser ut som buet form. Det er rimelig å tro at slike illusjoner gir tregere trening av synssansen. Det anbefales å unngå speiloptikk og ren indirekte belysning av hensyn til betydningen av lysets modellerende evne. Blending er ubehagelig, men barnet klarer å beskytte seg. Side 43

46 6-måneders alderen: Blending er sjeldent et problem i private hjem fordi lysnivåene er lave og lysfargene varme. Institusjonsbarn er mer utsatt for blending, fordi lysanlegget er tilpasset voksnes høyde ikke barnehøyde. Tradisjonelle blendingsberegninger forteller ikke om barnas belysningskomfort. I den voksne verden ønsker vi oss ofte mye lys. Barna trenger trening i både mye og lite lys. Dette er spesielt viktig for barn som oppholder seg mye innendørs. 1-2 år: I denne fasen lærer barna å gå. Samtidig lærer barna å oppfatte gulvorienteringer og avsatser. Som foreldre har erfart, liker barn å gå i trapper. Synssansen er et korrelat til balanseorganet i innerøret. To fenomener er spesielt viktig: Synssansen fungerer kun som et korrellat til balanseorganet når øyet klarer å fokusere mot et bestemt punkt, dvs. låse blikket til noe som er i ro. Dette krever små kontraster å fokusere mot. Hjernen trenger korrekt beskjed om vertikale og horisontale orienteringer. Strukturer i form av tekstur og linjer i omgivelsene er effektiv stimuli for orientering. Lysanlegget må synliggjøre disse. Barn i denne aldersfasen trenger trening i slik stimuli. I denne aldersfasen lærer barna å huske synsinntrykk innbefattet gjenkjennelse av flater. I praksis betyr dette at barna lærer bruk av dybdesynet. Side 44

47 PRE-OPERASJONELT STADIUM (2-7 ÅR) Mens det sensorisk-motoriske stadium omhandlet samspillet mellom sansning og mororikk, omhander det pre-operasjonelle stadium en svært konkret bruk av sansene hvor synssansen er upreget. Det pre-operasjonelle stadium kjennetegnes ved at barnet mangler reversible mentale operasjoner. Barnet klarer ikke før mot slutten av fasen å oppfatte vekt, masse, volum, mengde og hastighet. Ved tre-årsstadiet begynner barna å bruk synssansen på en mer avansert måte. De løper, utvikler mer presist samspill mellom synssans å hånbevegelser. Nå er det viktig at barna har tilstrekkelig mengde lys, fordi dette er øvelse i synsskarphet og presisjon. Fargesynet har vært i funksjon fra fødselen av, men barna klarer ikke å beskrive farger før de er nærmere 4 år. Lyskilder med dårlig fargegjengivelse vil sinke denne prosessen. Barna er i barnehagealder. Barnehagen driver bevisst trening i bruken av sansene. Barna trenger varierende miljø, med både høyt og lavt lysnivå. Belysningen bør kunne endres, slik at ulike miljøer kan skapes. Dette gir trening i «konstans-tenkning», dvs. at det bygges opp forståelse av at synsobjektet kan være det samme selv om det ser forskjellig ut. Side 45

48 Konkret operasjonelt stadium (7-12 år) I denne fasen mestrer barna «konstans». Dette er et stort sprang i utviklingen. Likevel er ikke synssansen ferdig utviklet fordi barna trenger «perseptuell trening» i forståelse av visuell informasjon. Den perseptuelle treningen forutsetter at konstans er forstått. Barna tenker nå to-dimensjonalt. De kan rekonstruere tilstander og prosesser ved først å studere prosessen for deretter å beskrive eller gjenta den. Barna klarer ikke å lage generelle regler på bakgrunn av hva de ser. Dermed hemmes synssansen fordi den i stor grad baseres på «forståelse». Dette rammer dybdesynet. Dårlig dybdesyn er en av hovedårsakene til mange påkjørsler av barn i trafikken. I denne fasen er trening av dybdesynet svært viktig: Dybdesynet er avhengig av lysets modellerende evne. Man bør derfor ikke ha store innslag av indirekte belysning i korridorer, spesielt i barneskoler. Gymnastikksaler er ypperlige treningsarenaer for dybdesynet. Der bør man tilstrebe god modellering. Det er sammenheng mellom verbal kommunikasjon og kroppspråk, særlig ansikters mimikk. Indirekte belysning bryter ned den visuelle informasjon ansikters mimikk gir. Side 46

49 De første årene på skolen er tavlen lite i bruk. Barna arbeider gruppevis og arrangerer pultene deretter. Synsretningen kan derfor variere. En viss grad av indirekte belysning er en fordel. Dermed reduseres blending uavhengig av synsretningen. I de minste klassetrinnene brukes drama ofte som virkemiddel. Man har stor nytte av lysanlegg hvor miljøet i klassen kan endres. Det er positivt å benytte: skift mellom direkte og indirekte belysning. spotlights i dramasammenheng. semidiffus reflektoroptikk der direktebelysning anvendes. Flimring er spesielt negativt i denne aldersfasen, fordi den kan forsterke lesevanskeligheter. Bruk derfor HF-drift av lysrøranlegg. I senere klassetrinn benyttes vanligvis ordinær pultplassering. Dette medfører både fordeler og ulemper: Statiske synsretninger er mer slitsomt enn variable synsretninger. Veldefinerte synsretninger gir større mulighet for beskyttelse mot blending. Synsbehovene er preget av; kraftige nok kontraster på tavlen, tilstrekkelig lysnivå på pultene og unngåelse av speiling i bøker med blanke ark. En god belysningsløsning er en kombinasjon av direkte og indirekte belysning. Ren indirekte belysning fører til økt behov for belysning. Man må derfor være forsiktig med for stor andel av indirekte belysning. Side 47

50 FORMELT OPERASJONELT STADIUM (12-16 ÅR) Formelt operasjonelt stadium kjennetegnes ved at barnet klarer å danne generelle regler basert på observasjoner, samt justere disse ut fra nye observasjoner. Dette kalles hypotetisk-deduktiv tenkning. All visuell oppfattelse ligger i assosiasjoner. Først i denne fasen er barnet så modent at mer abstrakte assosiasjoner kan finne sted. Måten vi lyssetter våre omgivelser på etterlater et visuelt språk. I denne fasen lærer barna det visuelle språket. Når denne prosessen er fullendt har barna en ferdig utviklet synssans. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Lysmiljøet vi tilbyr våre barn er treningsmulighetene våre barn har. Barns utvikling går i stepp. Treningsmulighetene avgjør når neste trinn kan erobres. Store deler av tiden befinner barna seg innendørs, og den kunstige belysningen blir barnas treningsmuligheter. Derfor skal belysningen være tilpasset type trening barnet trenger. Side 48

51 Karakteristisk behovsoversikt: Nyfødte barn: Må beskyttes spesielt mot blending og flimring. Barna øver på samsyn. Etter 6 uker: God modellering, fordi barna øver på samspill mellom sansning og motorikk. Trenger mye kontraster i omgivelsene, også kontraster som beveger seg, for trening av samsyn Etter 3 måneder: Modellering av form er viktig. Barna trener på å se form. Etter 6 måneder: God modellering. Varierende lysmiljøer. Husk at barna ikke har samme høyde som voksne. 1-2 år: Viktig med god modellering av horisontale og vertikale orienteringer. God modellering av gulv, trapper og avsatser. 2-7 år: Tilstrekkelig lysnivå grunnet trening i synsprestasjon og presisjon. Varierende lysmiljøer i barnehagene for trening av konstans-tenkning. God fargegjengivelse år: Gode modellering pga trening av dybdesynet. Viktig i korridorer og i gymsaler. Modellering av ansikter. Side 49

52 7-12 år: Meget viktig å unngå flimring. Varierende miljøer. De første skoleårene grupperes pultene. Ingen spesifikke synsretninger. Blending må påaktes. Drama benyttes som virkemiddel. Belysning må kunne varieres. Senere skoleår benyttes ordinær pultplassering. Krever godt lysnivå og refleksfrie bøker år: Læring i abstrakt tenkning. Lysanleggets visuelle språk påvirker læreprosessen. Side 50

53 Lys og arbeidsmiljø Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Lys og arbeidsmiljø Lyset og mennesket Hemmende og stimulerende faktorer Samfunnets holdning til forbruk av energi Side 51

54 Lyset og mennesket Det seende mennesket -en lysavhengig dagaktiv primat Det moderne mennesket: Utviklet og tilpasset steinaldermenneskets miljøbetingelser Menneskets grunnleggende tilpassing setter grenser for aktivitet og produktivitet Det seende mennesket -en lysavhengig dagaktiv primat Menneskets synssystem er tilpasset dagslys Synet vår viktigste orienteringssans Øyets sentrum og periferi har ulik følsomhet for lys Side 52

55 Det moderne mennesket: Utviklet og tilpasset steinaldermenneskets miljøbetingelser. Lys en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for synsinntrykk Lys og skygger påvirker vår persepsjon (oppfattelse) av virkeligheten Lys påvirker synsskarphet og fargekonstans Menneskets grunnleggende tilpassing setter grenser for aktivitet og produktivitet Forskjellen på lys og mørke, dag og natt, styrer grunnleggende reguleringsmekanismer Miljøbetingelser i overensstemmelse med menneskets natur påvirker oss sjelden negativt Miljøbetingelser som bryter med menneskets natur påvirker oss negativt Side 53

56 Hva er belysningsoppgaven I de fleste tilfellene er belysningsoppgaven knyttet til produktivitet To forhold er viktig for produktiviteten Belysningens evne til å stimulere/motivere til arbeid, dvs. øke produktiviteten Belysningens belastende faktorer, dvs. produktivitetshemmende faktorer Stimulans/motiverende Opplevelse av å bli godt hjulpet, dvs at belysningsanlegget fungerer i praksis Opplevelse av at ledelsen bidrar til et positivt arbeidsmiljø Trivelige omgivelser Side 54

57 Produktivitetshemmende faktorer Belysningsanlegget kan gi økt belastning ved: galt lysnivå for lav fargegjengivelse blending flimring feil modellering gal fordeling av lyset i rommet varmebelastning følsomhet for elektromagnetisk stråling for lite fleksibelt tungvint vedlikehold Lysnivået Kravet til lysnivået henger sammen med kravet til synsskarphet som er knyttet opp mot type arbeid. Øyet trenger nødvendig lysnivå for at synsskarpheten skal være god nok. For lavt lysnivå vil gi økt tretthet og økt feilrate Statisk høyt lysnivå virker sløvende på hjernen Side 55

58 Lysnivået, forts. Lys tilsvarende dagslys gir optimal innregulering av pupillåpningen. Dette fører til økt synsskarphet. God fargegjengivelse fører til økt opplevelse av å se godt. Bruk fullfargespektret lys Økt indirekte belysning kan føre til økt etterspørsel etter lys på arbeidsstedet grunnet økt adaptasjonsluminans For høyt lysnivå kan gi blendingsfornemmelse Fargegjengivelse Vår verden er i farger, og de fleste arbeidsoppgaver inneholder utstrakt bruk av farger Når lyskilden ikke inneholder den konkrete farge vi skal se, vil fargen i flaten som belyses forvrenges Mest negativt er lyskilder med sprang i fargespekteret. Velg derfor lyskilder med kontinuerlig spekter Side 56

59 Fargegjengivelse, forts. Dårlig fargegjengivelse fører til økt tretthet og økt feilrate hvis fargediskriminering er en viktig del av arbeidet Fargebalansen mellom kalde og varme farger er viktig når dagslys og kunstig lys blandes i samme system Lysnivået og fargegjengivelse er delvis komplementære For finere industri, kontorer, osv., bør fargegjengivelsens Ra-indeks være over 80 Blending Blending har sitt opphav i for stor luminanskontrast mellom lyskilden og takflaten Blending fører ofte til svie i øynene og generell muskulær anspenthet med tilhørende kroppslige plager Kraftig blending kan gi blodtrykksøkning Blending virker stressforsterkende Blending kan føre til redusert sosial kontakt Side 57

60 Indirekte belysnings innvirkning på konsentrasjonsevnen Et større forskningsprosjekt i regi av Lyskultur viser: Indirekte belysning er ikke et mål i seg selv, men et av flere midler for å eliminere blending Blant 51 cellekontorer med varierende grad av indirekte belysning, var det ingen signifikant forskjell mellom konseptene 100% indirekte lys, 70% indirekte lys/30% direktelys, 30% indirekte lys/70% direkte lys og 100% direktelys Alle kontorene var forsynt med plassbelysning Blending, forts. Blending kan reduseres ved: Økt indirekte belysning Lav armaturluminans Flimmerfritt lys Fullfargespekteret lys Lys så nær dagslys som mulig Side 58

61 Flimring Flimring er pulsering av lys Flimring kan både være oppfattbar og ikkeoppfattbar for personen som eksponeres Synlig flimring virker svært distraherende, virker stressforsterkende og er direkte produktivitetshemmende Forskning har vist at deler av hjernen reagerer på flimring helt opp mot 130 Hz. EEG-målinger viser at hjernen beveger seg mot stress i slike tilfeller Flimring, forts. Forskning har vist at antall hodepinedager øker med flimring Flimring kan lett fjernes ved å velge armaturer som drives med høy frekvens Side 59

62 Modellering Lys og skygge bidrar til å tegne et objekts form Modellering er nødvendig for dybdesynet Behovet for modellering kan sammenliknes med behovet for lydgjengivelse Feil modellering fører til økt vanskelighet med å oppfatte form og avstand Modellering, forts. Modellering må sees i sammenheng med skyggeproblematikk. Grunnbelysningen bør ikke gi kraftige skygge-effekter, dvs. ha lav grad av modellering. Armaturer med liten lysåpning bør derfor ikke anvendes som grunnbelysning i arbeidslokaler. Er det behov for kraftig modellering, bør dette gjennomføres med konkret belysning nært arbeidsobjektet Side 60

63 Varmebelastning Indirekte er for høy temperatur i rommet arbeidshemmende Bruk lyskilder som avgir så lite varme når dette er mulig Belysningsanlegget bør planlegges med tanke på lav varmestråling mot arbeiderne, spesielt mot hodet, og lavt tilskudd av varme i rommet generelt Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling finnes i naturlig form, men elektrifi-seringen av samfunnet har økt forekomsten drastisk Strålingen trenger inn i kroppen og danner indusert spenning. Usikkerhet omkring helse Kan skjermes Side 61

64 Fleksibilitet Lav grad av fleksibilitet er like arbeidshemmende som for lavt lysnivå Grunnbelysningen bør passe for alle arbeidsoppgaver Spesialbelysningen knyttet til konkrete arbeidssteder bør enkelt kontrolleres fra arbeidsstedet Styringen av belysningen må være enkel Vedlikehold Bare et belysningsanlegg som fungerer gir arbeidseffektivitet Økt sikkerhet for svikt gir mindre arbeidsavbrudd Grunnbelysningen bør tåle lange vedlikeholdsintervaller og ikke ha høyt krav til renhold Grunnbelysningen bør ha vedlikeholdsfleksibilitet til både gruppeskift og enkeltskift av komponenter avhengig av hva som er mest sårbart for produksjonen Side 62

65 Samfunnets holding til forbruk av energi Grunnet økt forurensning lokalt og globalt, er det i dag et ønske om forsiktig bruk av energi Valg av belysningsanlegg bør gjøres med tanke på: Utnyttelse av dagslys Energieffektive lyskilder Fleksibilitet til å kunne utnytte spareformer som persondetektor, konstantlysprinsipp og ur Side 63

66 Belysning, psykologi og sosiologi Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik BELYSNING, PSYKOLOGI OG SOSIOLOGI Belysningens betydning for fysisk arbeidsmiljø er kjent og blir tatt hensyn til i de fleste sammenhenger. Mindre kjent og mindre tatt hensyn til er belysningens innvirkning på psykologiske og sosiologiske prosesser. Side 64

67 SANSESYSTEMENES FUNKSJON Alle våre sanseorganer handler om kommunikasjon mellom individet og omgivelsene. En nødvendig kommunikasjon for oss for i det hele tatt å kunne overleve. Synssansen skiller seg fra andre sanser ved at den skaper kommunikasjon både på lang og kort avstand, at den formidler omverdenens tredimensjonalitet og bevegelse og at den er retningsavhengig. Lyset er synssansens medium. For mennesker er synssansen den viktigste sansen knyttet til beskyttelse mot fare, hvor flukt er nødvendig. Belysning kan derfor påvirke beskyttelsesmekanismer som f.eks. vårt revir. Side 65

68 Mental stimulering er viktig for menneskets utvikling. Godt arbeidsmiljø bidrar til økt mental vekst, mens dårlig arbeidsmiljø virker nedbrytende. Utenom det visuelle har synssansen en meget viktig rolle som kommunikasjon mellom naturens livsrytme og oss selv. Dette skjer ved at lys stimulerer ulike hormon-produksjoner. NEVROLOGISKE PROSESSER Lys påvirker flere biologiske prosesser: Søvnhormonet melatonin bidrar til vår døgnrytme. Stresshormonet cortisol har bl.a. innvirkning på vårt imunforsvar. Blending kan gi nevrologiske virkninger. Flimring påvirker EEG-rytmene i hjernebarken. Varierende lysfarger påvirker hjernens aktivitetsnivå. Monotone lysnivåer virker sløvende på hjernen. Side 66

69 MELATONIN Alle levende vesener har en døgnrytme hvor vi dels er aktive og dels i hviletilstand. I aktive periode forbrukes så mye energi at vi er helt avhengig av søvn for å hente oss opp igjen. Menneskets synssans er utviklet slik at vår aktive periode må være på dagtid, og våre biologiske klokker har dette som utgangspunkt. Vår døgnrytme styres bl.a. av søvnhormonet melatonin. Hormonet stimuleres av dagslyset. Melatoninet er mest påvirkbar med dagslys inneholdende mye blått lys. Melatoninet er påvirkbar med kunstig kaldt lys, men det trengs forholdsvis mye lys. Når melatoninproduksjonen understimuleres blir vi ekstra slitne, sover dårlig og får økt stressnivå. Side 67

70 CORTISOL Cortisol er et hormon som påvirker: forbrenning av fett. stimulering av imunforsvaret adrenalinets innvirkning på hjertet. kroppens reaksjoner ved skader. kroppens reaksjoner ved frykt. Cortisol kalles ofte stresshormonet, og er en viktig indikator på menneskets generelle stressnivå. Cortisol styres av flere forhold, men det er en sammenheng mellom cortisolnivåets døgnrytme og tilgang på dagslys. Foreløpig forskning viser at kunstig lys i liten grad påvirker cortisolets rytme. Det er funnet forskjeller i cortisolproduksjonen når arbeidsplassens avstand til vinduer endres. Side 68

71 BLENDING Kraftig blending kan gi økt blodtrykk. Kaldt lys i omgivelsene kan redusere blending. Kaldt lys fra en blendingskilde kan forsterke blending. Synssansen har naturlige beskyttelsesmekanismer mot blending, hvor lyset kommer ovenifra. FLIMRING Mennesket har ikke beskyttelsesmekanismer mot flimring fordi denne ikke finnes i naturen. Flimring påvirker våre EEG-rytmer i hjernebarken. Forskningsresultater har vist at flimring har negative effekter på hyperaktive og autistiske barn. Det er funnet sammenhenger mellom lesevanskeligheter hos barn og flimring. Indirekte belysning forsterker flimmerfølsomheten. Side 69

72 LYSFARGER Forskning har vist at: Kalde lysfarger gir noe bedre visuell synsskarphet enn varme lysfarger. Hyperaktive barn blir noe roligere med kalde lysfarger i forhold til varme lysfarger. Motorisk presisjon er noe høyere i kalde lysfarger enn for varme lysfarger. Det er indikasjoner på at kalde lysfarger gir reduksjon i motorisk styrke i forhold til varme lysfarger. Stress reduseres noe ved kalde lysfarger i forhold til varme lysfarger. Øyet adapterer raskere til kalde lysfarger enn til varme lysfarger. Øyepupillen påvirkes mer av kalde lysfarger enn av varme lysfarger. LYSNIVÅER Høye monotone lysnivåer virker sløvende på hjernen. Vekslende lysnivåer virker stimulerende, dvs. hjerneaktiviteten skjerpes. Hjernen er hele tiden avhengig av varierende stimulering. Spesielt ved høye lysnivåer og kalde lysfarger svekkes alfa-rytmene. Man bør ikke eksponeres av høye lysnivåer over lengre tid, fordi alfarytmene kan blokkeres. Side 70

73 BLENDING, FLIMRING OG ADFERD Blending bidrar til: redusert sosial kontakt. økt psykososial belastning. at opplevd vanskelighetsgrad med arbeidsoppgaver øker. at personer velger bort arealer med blendende lyskilder framfor mer kummerligere arealer. statistisk mindre tilstedeværelse på jobb. redusert terskel for stress generelt. Flimring bidrar til: de samme effektene som blending. økt psykososialt press. økte lesevanskeligheter. økt mengde sakkadiske øyebevegelser. Side 71

74 MODELLERING, LYSNIVÅER OG ADFERD I tillegg til at lys har innvirkning på arbeidsprestasjon har det også psykososiale betydninger. I denne sammenheng vil lysets modellerende evne og lysnivåene nevnes. MODELLERING Lysets modellerende evne påvirker: vår evne til å oppfatte tredimensjonal form. vår evne til å oppfatte visuell informasjon som f.eks. kroppspråk. Forsterket kroppspråket gir forsterket stress. utstrekningen av menneskets revir. Forskning har vist at mennesker foretrekker lavere grad av modellering mot menneskeansikter vs. døde gjenstander. Forskning har vist at mennesker foretrekker variasjon i belysningen i omgivelsene men diffust lys på selve arbeidsplassen. Side 72

75 LYSNIVÅENE Lysnivåene påvirker vår adferd ved at: økt lysnivå gir økt støynivå ved at menneskene bruker mer stemme. lysnivået påvirker samtale-hyppighet og - varighet. Redusert lysnivå fører til økt sosial kontakt. økt lysnivå øker menneskets revirutstrekning. OPPSUMMERING Dagslys er nødvendig av hensyn til våre biologiske klokker. Blending og flimring er opphav til mye plager i vår hverdag og reduserer tåleevnen for stress. Kalde lysfarger har både positive og negative effekter. For vanlige lysnivåer (500 lux) er forskjellen marginal. Modellering og lysnivåer påvirker vår sosiale kontakt med andre mennesker. Side 73

76 Måleteknikk Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Dokumentasjon av utførte anlegg Når anlegget er ferdig installert, kan etterkontroll foretas. Etterkontrollen gjøres ved funksjonstesting og ved fysiske målinger av målbare lystekniske parametre. Målbare parametre er: Belysningsstyrker. Luminanser. Kontrastgjengivelsesfaktoren, CRFR. Side 74

77 Krav til innbrenningstider Type lyskilde Innbrenningstid Stabiliseringstid Glødelampe 1 time 15 min. Halogen 1 time 15 min. Lavvolt halogen 1 time 15 min. LED?? Lysrør 100 timer 1 time Kompaktlysrør 100 timer 1 time Kvikksølvdamplamper 100 timer 1 time Høytrykknatrium 100 timer 1 time Lavtrykk natrium 100 timer 1 time Metall-halogen 100 timer 1 time Måling av belysningsstyrker Belysningsstyrken kan måles som: horisontal eller vertikal belysningsstyrke. Andre orienteringer kan også være interessante i spesielle tilfeller. semisylindrisk belysningsstyrke. halvsfærisk belysningsstyrke. Belysningsstyrker målt per flateenhet (horisontal, vertikal, etc.) skal ha cosinusforsats. Side 75

78 Måling av belysningsstyrker på arbeidsplass Dagslys skal ikke inngå i måleresultatet. Måling gjøres med tent plassbelysning. Måling gjøres når personen sitter/står i normal arbeidsstilling ved arbeidsstedet. Antall målepunkter skal være tilstrekkelig til at en utregnet middelverdi er realistisk. Luxtabellen har anvisning for målepunkter. Eksempel på dokumentasjon med digitale bilder Side 76

79 Eksempel på dokumentasjon på plantegninger Måling av belysningsstyrker: Allmennbelysning Allmennbelysning måles i et gitt antall punkter jevnt fordelt over gjeldende måleplan. Hvis arbeidet er stående eller sittende, måles 0,85 m over gulv. I korridorer måles på gulv. Side 77

80 Antall målepunkter Antall minimum målepunkter defineres etter følgende tabell: Romindeks kr<1 4 1<kr<2 9 2<kr<3 16 kr>3 25 Kr = L*B/((L+B) Hm), hvor L=rommets lengde B=rommets bredde Hm=avstand måleplan armaturer Antall målepunkter Måling av luminanser Ved måling av luminanser, rettes instrumentet direkte mot en belyst eller lysende flate. Luminansmeteret har en blenderåpning som bestemmer hvor stort areal man måler over. Måleresultatet viser middelverdien over målt areal. Hvis flaten vi måler mot har diffus refleksjon, kan målingen gjøres ved måling med luxmeter for deretter å regne om til luminans L = R*E/3,14, hvor R = flatens refleksjonsfaktor og E = målt belysningsstyrke. Side 78

81 Eksempel på måling av luminanser Måling av kontrastgjengivelsesfaktoren CRFR Måling av CRFR gjøres med et avansert kostbart instrument. Målingen foregår i to stepp; først der kontrasten måles mot en sort normert flate, deretter etter en hvit normert flate. CRFR beregnes så på bakgrunn av målingene. En annen og betydelig enklere kontrollmåte er å plassere et speil på arbeidsstedet. Hvis man ikke ser noen armatur i speilet, oppstår heller ikke kontrastreduksjoner. Side 79

82 Målepunkter for CRFR Lyskulturs rapporteringsskjema Side 80

83 Side 81

84 De målte verdiers betydning Et måleinstrument forteller lysanleggets fysiske tilstand. Mennesker er ikke en statisk maskin med en gitt reaksjon. Våre måleresultater er derfor bare en indikasjon på hvordan mennesker reagerer, og ikke et bevis. Innvirkende faktorer er: Alder. Stress eller andre belastende faktorer. Synsfeil. Synsprosessen fungerer når vi forstår hva vi ser. Forståelse påvirkes av en rekke forhold. Forskning på behov for lys skjer oftest i laboratoriet. Virkeligheten er annerledes. Hvordan tror du arbeidssituasjonen i seg selv påvirker oppfattelsen til f.eks. en kirurg, butikkbetjenten bak kassen i en kolonialbutkk, korrekturleseren i en redaksjon, etc.. Side 82

85 Behovsanalyse Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Generelt om behov Noen behov er viktigere enn andre: Uten opplevelse av en trygg hverdag vil muligheten for videreutvikling være minimal Uten arbeid ingen tilfredsstillelse av selv å ha forsørget sine barn Uten stimulans ingen utvikling Side 83