Energieffektive elektriske løsninger.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Energieffektive elektriske løsninger."

Vegard Nordli
7 år siden
Visninger:

1 Byggteknisk vinteruke 2005 Energi Bygg riktig Drift effektivt Energieffektive elektriske løsninger. Elektrisk oppvarming i fremtidens bygninger. Belysning (dagslys/kunstlys) i fremtidens bygg Siviling Torstein O Haugen Pro Teknologi AS

2 Elektrisk energiforbruk i bygninger Elektriske oppvarmingssystemer Belysning Lystekniske begrep Dagslys Kunstig belysning Styringssystemer Vedlikehold av belysningssystemer

3 Elektrisk energiforbruk i bygninger. Belysning Drift av klimaanleg Drift av kontormaskiner Drift av utstyr Oppvarming Belysning utgjør ca % av el energiforbruk Tilsvarende ca 10 TWh (2001) Fremtiden: Bygninger som er selvforsynt med energi???

4 Elektriske oppvarmingssystemer Direkte elektrisk oppvarming Vannbaserte oppvarmingssystemer

5 Generelle krav til et belysningsanlegg kan settes opp som følger: Belysningsnivå. Belysningsstyrken må være tilstrekkelig høy for det synsarbeid som skal utføres. Blending. Lyskildene og reflekterende flater må ikke gi generende blending Luminansfordeling. Lysretninger og overflater må velges slik at en oppnår den tilsiktede luminansfordeling og unngår uønskede speilende refleksjoner. Lysfarge. Lysets spektralsammensetning må gi tilstrekkelig god fargegjengivelse. Modellering. Lyset må ha slik retningsfordeling at tredimensjonale objekters form og tekstur blir avdekket

6 Hva er lys? Elektromagnetisk stråling i bølgeområdet 380 nm til 720 nm virker på øyet som synsstimuli (lys)

8 Glassgårder Energieffektive elektriske løsninger. Glassgårder med godt og dårlig dagslys

9 Vinduenes primære oppgave er å: Formidle dagslys som romskapende og beskrivende element i arkitekturen Gi god belysning til synsoppgaver Formidle visuell kontakt med omverdenen og gi orienteringsmulighet i komplekse bygg

10 Med vinduer og dagslys oppnåes også bedre helse og innemiljø fordi: Dagslysets døgn og årstidsvariasjoner justerer menneskenes hormonbalanse og synkroniserer menneskets biologiske klokke Dagslyset oppleves av de fleste som stimulerende i seg selv Varmeenergi tilføres ved stråling fra sol og himmel, og varme fra el-lys kan reduseres i deler av dager og år med overskuddsvarme

11 Dagslys Dag og tussmørkets lengde for Breddegrad 60 (Oslo) Breddegrad 68 (Narvik)

12 Lystekniske begreper og definisjoner

14 Dagslysfaktor

15 Dagslysfaktorfordeling ved dyp vindusnisje med rett og skrå utforming Værnes kirke

16 Dagslysfaktor

18 Stråleretning for lys ved passering av: 1. Klart glass 2. Diffuserende glass 3. Prismatisk glass 4. Laserskåret plastpanel

21 Ulike former for belysning kan inndeles som følger: Direkte belysning Indirekte belysning Semi indirekte belysning (70/30) Semi indirekte belysning (30/70)

22 Relativ spektralfordeling for dagslys, glødelampelys og et lysrør (Osram)

23 Glødelampen: God fargegjengivelse Lav lysutbytte (lumen/watt) God regulering Halogenglødelampen: Lysteknisk som glødelampen men Vesentlig høyere lysutbytte God reguleringsevne

24 Lysrør: Bra lysutbytte Lang levetid Kan reguleres Kompaktlysrør: Noe lavere lysutbytte Lang levetid Kan/kan ikke reguleres Kompaktlamper: Noe lavere lysutbytte Lang levetid Kan ikke reguleres

25 Damplamper: Høyt lysutbytte Lang levetid Dårlig fargegjengivelse Dårlig regulering Induksjonslamper: Ekstremt lang levetid Kompakte Ikke reguleringsutstyr LED (Light Emitting Diode). Kompakt Lang levetid Fargeregulering

26 Lysstyring Begrepet lysstyring er vanligvis ment å beskrive endring av og kontroll med lysutsendelsen fra armaturer. De parametrene som endres og kontrolleres er lysfordelingen nivået (belysningsstyrke/luminans) spektralfordelingen (lysets farge)

27 Styring av lysfordelingen kan foregå på to ulike måter : styring av lysfordelingen for enkeltarmaturer, enten ved at reflektorsystemet endres (optisk styring, eller ved at armaturen har to eller flere lyskilder som kan dimmes eller tennes/slukkes uavhengig av hverandre. styring av lysfordelingen i et rom ved at enkeltarmaturer eller grupper av armaturer nivåreguleres i forhold til hverandre

28 Hensikten med lysstyring vil vanligvis være en eller flere av følgende : Tilpasse belysningen til spesielle arbeidsoppgaver og/eller individuelle behov. Skape ønskede lysvirkninger. Redusere energibruken i en bygning. Redusere driftkostnadene. Bedre miljøet

29 Styringskriterier: Tid (Klokkeslett) Dagslysstyring Tilstedeværelse Personlige behov Effektbegrensning Adaptasjonskompensering

32 Eksempel på lystilbakegang i lysrøranlegg med ulike vedlikeholdsintervaller

33 Lyskildens lystilbakegang i verksted og kontorlandskap

34 Referanser Lyskultur: Publikasjon nr. 1A Lys og belysning. Grunnleggende begreper Publikasjon nr. 2 Rasjonell Drift og Vedlikehold av Belysningsanlegg Publikasjon nr. 19 Lys og Energibruk Publikasjon nr. 21/98 Dagslys i bygninger. Prosjekteringsveiledning Publikasjon nr. 24 Lysstyring Eilif Hugo Hansen: Hvorfor automatisering av belysning

35 Byggteknisk vinteruke 2005 Energieffektive elektriske løsninger. Huset uten strøm-regning

36 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Belysning STE 6228 INNEMILJØ Lysforhold og belysning er avgjørende viktig for synsfunksjonen Belysning må vurderes også i sammenheng med fargevalg på Lysforhold omgivelsene (estetisk miljø) Feil belysning