HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN

Transkript

1 HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN

2 AGENDA 08:45 Registrering / kaffe 09:00 Innledning og presentasjon av Lyskultur 09:15 Tema 1: Offentlige rammebetingelser for helse miljø og sikkerhet Tema 2: Lystekniske enheter og begreper 10:15 Pause 10:30 Tema 3: Fysiologiske rammer og arbeidsplass optometri 11:15 Lunsj 12:00 Tema 4: NS-EN og Luxtabell: Planleggingskriterier for innendørs arbeidsplasser 12:45 Tema 5: Dagslys og elektriske lyskilder 13:25 Pause 13:40 Tema 6: Kontroll og kartlegging, målemetoder og instrumenter 14:00 Tema 7: Praktiske målinger og oppgaver 15:45 Oppsummering og evaluering

3 FORELESERE

4 TEMA 1: OFFENTLIGE RAMMEBETINGELSER FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

5 LOVER OG FORSKRIFTER Arbeidsmiljøloven 8. b) Forskrift Arbeid ved dataskjerm Forskrift 529 8, 12, 13 Arbeidsplasser og arbeidslokaler - med veiledning. Rettledning 540 (til forskrift 528) Plan- og bygningsloven Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK 2010) Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelseloven) Lyskulturs publikasjoner NS-EN

6 ARBEIDSMILJØLOVEN FORSKRIFT OM ARBEID VED DATASKJERM 10 Fysisk miljø 1. Belysning Den alminnelige belysning og /eller punktbelysning (arbeidslamper) skal gi tilstrekkelig lys og hensiktsmessig kontrast mellom skjerm og omgivelser, idet det tas hensyn til arbeidets art og brukerens syn. Sjenerende blending eller reflekser på skjermen eller på annet utstyr skal forhindres ved å samordne arbeidsplassens og arbeidsstasjonens utforming med de kunstige lyskildenes plassering og tekniske karakteristika. 2. Reflekser og blending Arbeidsplassene skal utformes slik at lyskilder som vinduer og andre åpninger, gjennomsiktige eller gjennomskinnelige vegger samt utstyr og vegger i lyse farger ikke forårsaker direkte blending og gir så lite reflekser som mulig på skjermen. Vinduene skal være utstyrt med en hensiktsmessig regulerbart blendingsanordning for å dempe dagslyset som faller inn over arbeidsplassen.

7 ARBEIDSMILJØLOVEN FORSKRIFT OM ARBEIDSPLASSER OG ARBEIDSLOKALER 8 Lys, klima, ventilasjon, støy m.v. Lokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser får tilfredsstillende belysning,. Belysningsinstallasjoner i arbeidslokaler og atkomstveier skal være plassert på en slik måte at den form for belysning som er valgt, ikke innebærer noen ulykkesrisiko for arbeidstakerne.

8 ARBEIDSMILJØLOVEN FORSKRIFT OM ARBEIDSPLASSER OG ARBEIDSLOKALER 13 Dagslys og utsyn Det skal om mulig sørges for dagslys og utsyn fra de enkeltes arbeidsplasser. I alminnelighet kan lokaler uten dagslys og utsyn benyttes til arbeidsrom i følgende tilfelle: a) Når arbeidsplassen av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under jorda. b) Når arbeidets art tilsier det. c) Når arbeidsrommets størrelse eller tiden arbeidstakeren oppholder seg i rommet gjør det forsvarlig. d) Når det for eksisterende arbeidsrom vil medføre store ulemper og store omkostninger å foreta ombygninger.

9 ARBEIDSMILJØLOVEN FORSKRIFT OM ARBEIDSPLASSER OG ARBEIDSLOKALER 25 Rømningsveier 32 Romhøyde (personalrom) 41 Spiserom (personalrom) 45 Belysning (utendørs arbeidsplasser)

10 LOVER OG FORSKRIFTER, FORTS. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid virksomheter (internkontrollforskriften) Norske og europeiske normer og standarder I tillegg nevnes Lyskulturs publikasjoner er ofte veiledninger til norske og internasjonale standarder. I arbeidstilsynets veiledning vedr. arbeid ved dataskjerm henvises det til Lyskulturs publikasjoner.

11 LOVER OG FORSKRIFTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLBL) TEK Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. (2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet Utsyn Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (i kraft 1 juli 2010).

12 LOVER OG FORSKRIFTER Internkontrollforskriften Skal sikre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i offentlige og private virksomheter. For eksempel vil vedlikehold av belysningsanlegg inngå i en bedrifts internkontrollsystem. Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelseloven) Loven omfatter miljørettet helsevern - forhold som kan virke direkte eller indirekte inn på helsen til personer i kommunen; for eksempel lys og støyforhold på idrettsanlegg.

13 NS-EN Belysning av innendørs arbeidsplasser Handler om å gjenskape naturens synsbetingelser innendørs Handler generelt om lyskvalitet Beskriver opplevelsen/ problematikken av forskjellen mellom flaters lyshet (luminansforhold) Angir blant annet spesifikke krav til luminansforhold på flater/belysning i forhold til dataskjermenes forskjellige kvalitetsnivåer

14 EKSEMPEL PÅ LUMINANSFORDELING

15 EKSEMPEL PÅ LUMINANSFORDELING

16 DE VIKTIGSTE REFERANSENE Nyttige linker til temaet er: no/ Lover og standarder Arbeidsmiljøloven Tilhørende forskrift Nye Plan- og bygningsloven TEK 2010 m/tilhørende veiledning NEK 400:2010 NS-EN :2002 Lys og belysning - Belysning av arbeidsplasser - Del 1: Innendørs arbeidsplasser pren :2010 Light and Lighting Lighting of work places Part 1: Indoor work places NS-EN 15193:2007 Bygningers energiytelse - Energikrav i lysanlegg NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data Lyskulturs veiledende publikasjoner: 1A Lysboken 1B Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg - Veiledning til NS-EN Rasjonell drift og vedlikehold av lysanlegg 7 Nødlys og ledesystemer 23 Lys i helseinstitusjoner 24 Lysstyring

17 LYSTEKNISKE ENHETER OG BEGREPER

18 LYSTEKNIKK Lysytelse (lysflux) - Lysytelse er den totale lysmengden som stråler ut fra en lyskilde. Måleenhet: lumen (lm) Lysstyrke Lysstyrke - I Lysstyrke er lysytelsen fra en lyskilde i en bestemt retning. Måleenhet: candela (cd) Belysningsstyrke - E Belysningsstyrken angir hvor sterkt en flate blir belyst, dvs. lysytelsen pr. flateenhet (lm/m 2 ). Måleenhet: lux (lx) synlig område lysstyrke belyst område Luminans (lystetthet) - L Lystettheten er et mål for det lyshetsinntrykket øyet har av en lysende flate. Lystettheten er avhengig av den flaten øyet oppfatter at lyset kommer fra og lysstyrken den reflekterte strålingen har mot øyet. Måleenhet: candela (cd)/m 2

19 Effekt, P W LYSTEKNISKE BEGREPER VISUALISERT Lysfluks Φ, lm (lumen) Lysutbytte η, lm/w Lysstyrke - I cd (candela) Luminans - L, cd/m 2 Belysningsstyrke - E, lux

20 LYSTEKNIKK Fargetemperatur Eksempler: Sollys: K Høytr. natrium: 2000 K Hvor varmt eller kaldt er lyset fra lyskilden? Glødelamper: 2700 K LED: K

21 FARGETEMPERATUR

22 LYSTEKNIKK Fargegjengivelse (R a - indeks) Eksempler: Glødelamper/dagslys R a -indeks: 100 NAV / SON: R a -indeks: Lyskildens evne til å gjengi farger Lysrør: R a -indeks: LED: R a -index: 60-97

23 FYSIOLOGISKE RAMMER Tema 3

24 ØYETS FØLSOMHET

25 GODT LYS ER IKKE NØDVENDIGVIS GODT LYS Belysningsstyrke Luminansforhold Blendingskontroll Lysretning Kontrastforhold Fargetemperatur og gjengivelse, lyskildevalg Lysfordeling i rommet Armaturvalg Reflektansverdier i rommet Estetikk Økonomi vedlikeholdsrutiner

26 SYNSFUNKSJON OG ALDER Reduksjon i evnen til å ta mot visuell informasjon Viktigste endringene er: Redusert innfall av lys på netthinnen Økt risiko for blending Redusert adaptasjonsevne Redusert evne til å akkomodere

27 HVORDAN LYSBEHOVET FORANDRER SEG: 20 ÅR 60 ÅR 40 ÅR

28 ADAPTASJON Netthinnas evne til å endre sin følsomhet etter lysmengden Tappene er aktive i dagslys Stavene er aktive i ved lav belysning

29 KONTRAST

30 MODELLERING Rettet Rettet og diffus Diffus

31 UGR GRENSEVERDIER (UGR L )

32 VEDLEGG A: LUXTABELL

33 SYNSKOMFORT

34 PLANLEGGINGSKRITERIER

35 BEHOVSKARTLEGGING Hvorfor kartlegge? Kontroll ved innflytting i nytt bygg Kontroll ved ombygging Årlig kontroll i forbindelse med HMS arbeid Nyannsettelser Klager på belysningen Pålegg fra offentlige myndigheter

36 SYNSOPPGAVER Hva er synsoppgaven? Hvor er synsoppgaven? Hvor lenge varer synsoppgaven? Hvor store detaljer skal vi se? Er synsobjektet i bevegelse eller rotasjon? Innebærer synsoppgaven fargegjenkjenning? Medfører arbeidet fare? Er hastighet på arbeidet av betydning? Er arbeidets nøyaktighet av betydning? Er dagslys og utsyn tilfredsstillende? Endrer arbeidssituasjonen seg ofte?

37 DÅRLIG BELYSNING KAN MEDFØRE: Hodepine Nakke- og ryggsmerter Vondt i øynene Tretthet Redusert produktivitet Misfornøyd med egen innsats Utilfreds med arbeidsmiljø

38 PRIORITERTE KRAV Sikkerhet Synsprestasjon Synskomfort Miljø De faktorene som må vurderes for å tilfredsstille disse kravene er: Belysningsstyrke Luminansfordeling Uønsket blending Fargetemperatur og fargegjengivelse Modellering Dagslystilgang Utsyn/visuell informasjon Fleksibilitet Energibruk Vedlikehold

39 LYSNIVÅ NS-EN oppgir belysningsstyrke i følgende nivåer: Belysningsstyrken bør økes når: Synsoppgaven er kritisk Det er kostbart å rette feil Høyere produktivitet eller nøyaktighet er vesentlig Arbeiderens visuelle kapasitet er under normalt * Detaljene i oppgaven er uvanlig små Synsoppgaven har lav kontrast Arbeidsoppgaven har uvanlig lang varighet. Belysningsstyrken kan reduseres når: Synsoppgaven har få og store detaljer Synsoppgaven har høy kontrast Arbeidsoppgaven har uvanlig kort varighet Når spesielle former for synshemming foreligger * For nivå iht universell utforming, se prns 11001:2007 Viktig: Verdier er oppgitt som gjennomsnittlig vedlikeholdt belysningsstyrke.

40 HVOR MYE LYS TRENGER VI?

41 HVOR TRENGER VI LYS? - ARBEIDSFELT NS-EN : 3.2 task area (arbeidsfelt) partial area in the work place in which the visual task is carried out. For places where the size and/or location of the task area is unknown, the area where the task may occur shall be taken as the task area 3.3 immediate surrounding area (nærfelt) band with a width of at least 0,5 m surrounding the task area within the field of vision 3.4 maintained illuminance (Em) (vedlikeholdt belysningsstyrke) value below which the average illuminance on the specified surface is not allowed to fall

42 HVOR TRENGER VI LYS? - ARBEIDSFELT NS-EN :

43 HVOR TRENGER VI LYS? - ARBEIDSFELT 1B Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg: Kontor

44 MIDTSIDEN...

45 HVOR TRENGER VI LYS? - KONTORLANDSKAP

46 LØSNINGSPRINSIPPER: Allmenbelysning Plassorientert allmenbelysning Lav allmenbelysning med plassbelysning

47 DAGSLYS & ELEKTRISKE LYSKILDER

48 DAGSLYS OG VINDUSPLASSERING Dagslys i bygninger kms Dagslys som lyskilde innendørs 18

49 DAGSLYSFAKTOR (6.3) Kan måles som forholdet mellom utendørs og innendørs belysningsnivå med overskyet himmel

50 FORDELING AV DAGSLYSFAKTOR I ET ROM

51 DAGSLYSFAKTOR (6.3) Sammensatt av tre komponenter D= HK+URK+IRK

52 VALG AV LYSKILDE Temperaturområder? Levetid? Dimensjoner? Fargetemperatur og Raindeks? Tenningsgjenntenningsforhold? Innkjøpspris? Effektivitet? Lysytelse? Dimming?

53 LYSKILDER GLØDELAMPEN Kort levetid ( mellom timer) Varm lysfarge (2700K) Ikke forkoblingsutstyr Ikke tenntid R a indeksen god Kan lysreguleres Temperaturavhengig Følsom overfor spenningsvariasjoner Utfases pga miljøbelastningene

54 EUs UTFASINGSPLAN FOR HUSHOLDNINGSSEKTOREN Fase Dato Utfasing Erstatning Sept Alle klare lamper >950lm (~80W GLS) Alle klare lamper <950lm i energiklasse F&G Alle matte lamper Energiklasse C Energiklasse E Energiklasse A Sept Alle klare lamper >725lm (~65W GLS) Energiklasse C Sept Alle klare lamper >450lm (~45W GLS) Energiklasse C Sept Alle klare lamper >60lm (~7W GLS) Energiklasse C Sept Økte kvalitetskrav Energiklasse C Gjennomgang forventet Sept Alle klare lamper >60lm Energiklasse B

55 ENERGIEFFEKTIVE ALTERNATIVER TIL GLØDELAMPENE? 80%energisparing 30% energisparing >80% energisparing

56 HALOGENGLØDELAMPER NETTSPENNING Kort levetid timer Fargetemperatur K Ikke forkoblingsutstyr Ikke tenntid Følsom for støt og rystelser God R a indeks Kan lysreguleres Ikke temperaturavhengig Følsom for spenningsvariasjoner Kontinuerlig spekter Glødelampeerstatter Bruksområde: Hjemmebelysning Minst effektive varianter utfases pga miljøbelastningene

57 HALOGENGLØDELAMPER LAVVOLT Levetid timer Fargetemperatur K Forkoblingsutstyr Ikke tenntid Robust overfor støt og rystelser God R a indeks Kan lysreguleres Ikke temperaturavhengig Kontinuerlig spekter Følsom for spenningsvariasjoner Bruksområde: effektbelysning i hjem, butikk, utstilling

58 SAMMENLIGNING: 12V OG 230V HALOGENLAMPER Halogen - lavvolt (12V) Halogen - nettspenning (230V) Lysutbytte opp til 24lm/W ca 12-14lm/W Fargetemperatur K 2800 K Karakteristikk av glødespiral Ett filament, 80 µm To filamentdeler, 18 µm Lysfokusering god dårlig Gj.sn. levetid timer timer Motstandsdyktighet overfor rystelser o.l. høy lav Pris, lamper 100% ca 150% Pris, installasjon moderat rimelig Pris, drift lav høy Konklusjon Hjem-, effekt-, utstillingsbelysning Hjemmebelysning, begrenset, 2x miljøbelastning

59 LYSRØR T26 / T8 ( 8 / 8 tomme = 26mm) T16 / T5 (5 / 8 tomme = 16mm) Økonomisk levetid >10000 timer Mange lysfarger Trenger forkoblingsutstyr Tenntid God R a - indeks Kan lysreguleres Temperaturavhengig Bruksområde: skoler, kontorer, butikker osv.

60 KOMPAKTLYSRØR Levetid timer Tenntid Kan lysreguleres Temperaturavhengig God R a - indeks

61 ENERGISPARELAMPER Levetid timer Fargetemperatur 2700 K R a indeks Lysregulering vanskelig

62 METALL HALOGENDAMPLAMPER (5.2.10) Økonomisk levetid ca timer Fargetemperatur K Trenger forkoblingsutstyr Tenntid Relativt robust overfor støt og rystelser R a indeks Mange bruksområder: Butikk og utstilling Stadion, sportsbelysning Vei og fasade

63 LED LYS EMMITTERENDE DIODER Lang levetid timer, meget temperaturavhengig Fargetemperatur K Lysutbytte ? lm/w Rask tenning Mekanisk robuste og støtsikker R a indeksen 60 95, majoriteten lavere enn lysrør... Lysreguleres Meget temperaturavhengig lysutbytte Ingen UV/ IR stråling Høy energisparing? Bruksområde: integreres i arkitektur, møbler, lysskilt, veier... og allmennbelysning hvor vedlikehold er vanskelig, farget lys

64 SAMMENLIGNING AV LYSKILDER Gløde pære Levetid Halogen 230V Fargetemp. 2700K K Halogen 12V K Lysrør Kompakt lysrør > Energi spare lampe Ind. lamper K K Forkobling nei nei ja ja ja nei nei ja Tenntid nei nei nei ja ja nei nei nei Robust ja nei ja ja ja ja ja ja LED K Ra - indeks god god god god god 80 god Lysreguleres ja ja ja ja ja noen tja Temperaturavhengig ja nei nei ja ja ja Spenningsavhengig ja ja ja ja ja nei nei nei

65 EFFEKTEN TIL ULIKE LYSKILDER w lm Verdier lm/w Glødepæren Lavvolt halogen Kompaktlysrør Lysrør Energisparelamper Induksjonslamper Halogen nettspenning LED Lysutbytte = Utstrålt lys (lysytelsen i lumen) forbruk effekt (W)

66 LYSARMATURER Valg av belysningsløsninger

67 LYSARMATURER Fordelingen av lysstyrken i forskjellige retninger vil være avhengig av armaturens konstruksjon. Kan grupperes etter: Lyskilder Lysfordeling Bruksområde Lysstyrke Materiale/finish

68 BRUK AV ARMATURER VIKTIG VED VALG AV ARMATURER Riktig armatur til ønsket belysningssituasjon Riktig lyskilde til armaturen Riktig avblendingsforhold Virkningsgrad Armaturens lysende areal Monteringsvennlig

69 LYSFORDELING C-plan fotometri - Polardiagram Bredstrålende opplysarmatur Opplys /- nedlysarmatur Bredstrålende vingeformet batwing armatur Asymmetrisk armatur

70 BRUK AV ARMATURER ALLMENNBELYSNING Jevnhet Energi effektivitet Armaturene er plassert i et regelmessig mønster slik at en oppnår dekkende belysningsstyrke over hele det aktuelle rom. Fleksibilitet Bruksområde: klasserom, idrettshaller..

71 Eksempler på allmennbelysning

72 BRUK AV ARMATURER PLASSORIENTERT ALLMENNBELYSNING Synskomfort Design Armaturene tilpasses den enkeltes arbeidsplass eller det området av rommet som ønskes belyst Armatur/ arbeidsfeltene må samsvare Bruksområde: cellekontor, kontorlandskap med definerte plasser, betalingsområde i butikk..

73 Eksempler på plassbelysning på plassorienter t allmennbely sning

74 BRUK AV ARMATURER MILJØ- OG DEKORBELYSNING/ PLASSBELYSNING Design Optisk effekt Belysning til et mindre område eller arbeidsfelt Benyttes sammen med lav allmennbelysning Bruksområde: cellekontorer, leseplasser, industri..

75 Eksempler av miljø- og dekorbelysning/ plassbelysning

76 DIREKTE ELLER INDIREKTE BELYSNING? Direkte Belysning: lyset kommer direkte fra armaturen til flaten som skal belyses. Indirekte belysning: lyset reflekteres i en eller flere flater før den treffer flaten som ønsket belyst. Fordeler og ulemper

77 Kontroll og kartlegging, målemetoder og instrumenter

78 LUXMETER Brukes for å måle belysningsstyrken Cosinus korrigert V-lambda korrigert

79 LUMINANSMETER Brukes for å måle luminanser (og belysningsstyrke...) V-lambda korrigert

80 VERKTØY FOR PLANLEGGING AV BELYSNINGSANLEGG Åpne lysberegningsprogrammer RELUX DIALUX Andre prosjekteringsverktøy Fagerhult Lighting Consept Tool (LCT) Ligger på Økonomiberegningsprogrammer Lyskultur publ. nr. 13 Belysningsøkonomi (excel fil) Fagerhult Life Cycle Cost (LCC) Ligger på

81 MÅLERAPPORTSKJEMA FOR KARTLEGGING AV ARBEIDSMILJØ

82 HJELPESKJEMA