Lys og lysforhold helseaspekter og anbefalinger

Transkript

1 Lys og lysforhold helseaspekter og anbefalinger Historikk: For en del år siden observerte vi at problemet var for lite lys i arbeidslokaler og på skrivebord. Tiltaket var da å montere opp flere lysarmaturer, evt. skifte lysrør (effekten av lysrørene avtar med årene). I dag er problemet ofte at vi har for mye lys, og at dette skaper helsebelastninger for oss. Erfaringen er at vi kanskje ikke kobler at de symptomene vi sliter med kan ha sin årsak i lysforholdene. Nedenfor er det beskrevet en del momenter som man kan bruke som guide til å se sammenhenger i forhold til helsemessige plager og lysforhold. Det gis også anbefalinger i forhold til dette. 1. Behov for lys Mennesker har forskjellig behov for lys, alt etter alder, øyesykdommer, og naturlig variasjon i lysbehov. For lite lys vil kunne føre til bl.a. hodepine og plager i muskler og i nakke/skuldre (dette er fordi man ofte må tvinge hodet nærmere f.eks. manuskripter for å se hva som står.) Lysmålinger vil fort kunne avklare om det er for lite lys. 2. Blending Blending oppstår når øynene blir utsatt for lys forfra, ovenfra eller fra andre sider eller indirekte fra gjenskinn fra lysreflekterende flater. a. Blending ovenfra For noen år siden ble arbeidslampa som var plassert på skrivebordet fjernet, og erstattet med lysarmaturer i taket som skulle besørge nødvendig belysning på skrivebord, etc. Dette medførte at vi på noen steder fikk melding om at ansatte hadde plager med hodepine, stressfølelse og også plager med dårlig luft. Det første man observerer er et ansatte går rundt med «furer» mellom øynene, noe som vi vanligvis får når vi bruker øyenbrynene til å skjerme for lyset på dager med skarp sol. Ved å foreta arbeidsplassvurderinger og lysmålinger har vi erfart følgende: lysmengden nede på selve skrivebordsplata ligger på anbefalte verdier mellom lux. Men når vi løfter lysmåleren opp til øyehøyde har lysverdien noen ganger overskredet 1500 lux. Da merker man fort blending. lysmengden er flere tusen lux helt oppe ved lysrørene. Derfor øker dette problemet når det er lav høyde under taket (man sitter da nærmere

2 lysarmaturene med øynene). Likeså hvis man har hev/senk bord, der man blir mer utsatt for lys når man står. Hvis lysarmaturen er plassert foran den ansatte oppe i taket øker blendingseffekten. Da kommer lyset mer rett på øynene. 3. Skygge for seg selv Hvis lysarmaturen er plassert i taket litt bak den ansatte, så skygger man for de papirene man har foran seg. Da må man bøye kroppen til siden for å se på manuskripter og tastatur. Dette blir skjevbelastning av kroppen og belastende arbeidsstillinger. 4. Stressfølelse Vi har erfart at ansatte sier at de kan sitte hjemme å arbeide i timesvis, mens de ikke får til det samme på jobben de blir stresset og greier ikke å konsentrere seg. (Hjemme sitter de ved et skrivebord og bruker arbeidslampe, mens på jobben sitter de under lysarmaturer som er montert i taket). Kontrollspørsmål: Hvordan forholder du deg til lys når du kommer hjem? (Noen opplyser da at de skrur av mest mulig lys hjemme dette er et tegn på at de har fått nok lys på arbeidsplassen den dagen. Vi har da gjort følgende forsøk: Den ansatte setter seg ved sin kontorarbeidsplass som vanlig. Man skrur så ut en eller flere av lysrørerne i taket mens den ansatte sitter ved skrivebordet. Etter ca. 1 minutt skrur man inn en eller flere av lysrørene igjen, og spør om det er OK eller ikke. Erfaringen er da at man først merker at det er for mye lys når man skrur inn igjen lysrørene ikke når man skrur dem ut. Den ansatte kan da selv velge hvor mange lysrør han vil ha skrudd inn eller ikke. Erfaringen er da at man ønsker å ha en eller flere lysrør montert av. Kommentarer: Noen armaturer er laget slik at begge lysrørene kobles ut når man skrur ut det ene. Da fungerer ikke dette. Man er også avhenging av å ha godt lys på skrivebordet, slik at man ikke kan skru ut ubegrenset med lysstoffrør. Anbefaling: Anskaff en arbeidslampe eller to som lyser opp aktuelle områder på skrivebordet og koble deretter ut så mange lysrør som man føler er nødvendig for å unngå blending.

3 5. Stress og muskelspenninger Muskelspenninger kan oppstå som en følge av stressfølelse. Erfaringer er at for mye lys på lik linje med mye støy gir muskelspenninger. Eksempel 1: Når man slår av kjøkkenvifta hjemme, så merker man tydelig at skuldrene synker ned man spenner seg altså ved ubehagelig lyd. En person som sitter i for mye lys, kan føle en tilsvarende lettelse når lyset slås av eller reduseres. (Montering av dimmebryter vil kunne løse dette ulempen er at alle lysarmaturer angivelig ikke kan kobles til dimmebryter da blir det snakk om utskiftinger av lysarmaturer, noe som blir et kostnadsspørsmål.) Eksempel 2: To kontorer kan være like, men den ene har mye lys i forhold til det andre. En som plages av stressfølelse grunnet for mye lys kan gå inn på det andre kontoret og uttale at det er mer behagelig og roligere på dette kontoret. 6. Elever og barn som er meget aktive Hvis man utsetter dem for mye lys, vil de få en stressfølelse som påvirker deres væremåte negativt. Litt demping av lyspåvirkningen vil kunne føre til lavere stressnivå og derved «roligere» unger. 7. Inneklima og lysforhold Det kan synes merkelig at disse to inneklimafaktorene henger i sammen, men så er tilfelle. Lysarmaturer og spoter i taket avgir varme. Denne varmen gir strålingsvarme som gjør at man blir varm i hodehøyde, mens det kanskje er gulvkaldt. Da kan temperaturforskjellen mellom hode og føtter bli på flere grader. Dette gir erfaringsmessig ubehag. Samtidig kan man bli varm i hodet og føle at lufta ikke er bra (lufta virker varm og «tung» om kan føler generelt ubehag). Dermed er det ventilasjonsanlegget som får skylda. (Dette sjekker vi lett ved å foreta en karbondioksidmåling av innelufta) 8. Uplightes/downligts Mange har anskaffet seg hengende lysarmaturer med ups- og downligts. Da kan man velge om man vil ha lys ned på skrivebordet, opp i taket eller begge deler. Noen slike armaturer har også en dimmefunksjon slik at man kan regulere lysstyrken på lyset.

4 Anbefaling: Hvis man ikke blir blendet av downlighten, så er dette bra. Hvis man blir blendet, bruk kun uplights og skaff en arbeidslampe. 9. Plassering av skrivebord og PC-skjermer Hvis man har god kontroll på solavskjermingen, så behøver ikke plasseringen ha så mye å si, men hvis så ikke er tilfelle anbefales følgende: hvis man plasserer skrivebordet mot vinduet, kan det lett oppstå hodepine og såre øyne. Grunnen er at lys utenfra gjør at pupillen vil trekke seg sammen, mens du selv vil åpne pupillene opp for å kunne se på dataskjermaen. Da blir øynene anstrengt, man kan få vondt i øynene, få hodepine og kan bli sliten. Hvis man plasserer skrivebordet med skjermen bort fra dagslyset, så kan dette medføre reflekser på skjermen, slik at man hele tiden på justere hodestillingen for å se hva som står på skjermen. (Dette kan også komme fra lysarmaturet i taket bak den ansatte) Anbefaling: Plasser PC skjermen ca. 90 grader i forhold til utelyset. Da får du ikke refleks på skjermen og blir ikke blendet. (Hjørnekontorer har her utfordringer, men hvis solavskjermingen fungerer, så er man friere) 10. Solavskjerming I dag brukes vanligvis utendørs persienner eller markiser. Disse kan noen steder styres manuelt eller de kan regulere seg automatisk. Man kan da blende lyset utenfra og unngå blending. Dette er særlig viktig ved mye sol, lav sol og sol som reflekterer seg i snøen om vinteren. En annen viktig effekt av dette er at man unngår unødig oppvarming av lokalene grunnet solstråling. Dette er særs plagsomt i lokaler som ligger på solsiden. Ulempen er at ventilasjonsanlegget vanligvis ikke skiller mellom kontorer som ligger på solsiden og på skyggesiden. Tillufta har derfor samme temperatur i utgangspunktet, mens solkontorene fort blir ekstra oppvarmet. Kommentar: Det er viktig at solavskjermingen blir vedlikeholdt, slik at den fungerer. Innvendige persienner fungerer også, men da slipper man solstrålene inn i kontoret først, slik at man kan få et varmeproblem. 11. Oppsummering av generelle tiltak som kan bedre arbeidsforholdene i forhold til blending: a. Anskaffe arbeidslamper Arbeidslamper lyser opp skrivebordet og papirene uten å blende. Arbeidslampen kan trekkes så nær dokumentene at man ser tilstrekkelig. Man kan derfor ha opp til 2000 lux på skrivebordet, men dette gir likevel ikke blending av øynene. Da ser man godt uten å bli blendet.

5 b. Dimmebryter Dagslyset ute endrer seg med årstidene og tiden på døgnet. Behovet for innelys vil derfor variere. Ved å montere dimmebryter på lysarmaturene, kan den ansatte selv regulere lysstyrken på taklyset etter eget behov. (Vær obs på at ikke alle lysrør kan kobles til dimmebryter dette bør derfor gjøres i forbindelse med bygging/ombygging av lokalene eller skifte ut lysarmaturene). c. Skru ut lysrør Skru ut en del lysrør i taket hvis disse blender. d. Migrene Personer som plages med migrene er vare på lys. Man må da unngå blending og helst gi dem mulighet til selv å regulere lysstyrken på både skrivebord og i taket. e. Belastninger fra lys og støy Ansatte som føler seg slitne av lys- eller støyforhold, bør få fjernet unødige støykilder samt unngå blending. Begge disse faktorene medfører stress som tapper en for energi. 11. Anbefalte lysverdier fra LYSKULTUR (Dette er anbefalinger, men det gir en god pekepinn på hva lysstyrken bør ligge på i forhold til hva man driver med. Men prinsippet er uansett at man ikke må blendes ) Romtype, oppgaver eller aktivitet Skriving, skrivemaskinarbeid, lesing, arbeid på dataskjerm Teknisk tegning Konferanse- og møterom Resepsjonsdisk Anbefalt lysstyrke Kommentar fra St. Joseph BHT 500 lux Vi anbefaler derfor at lysstyrken ligger 750 lux mellom lux på skrivebord 500 lux 300 lux Oppholdssoner - korridorer lux Vi anbefaler at lysstyrken ligger på ca. 300 lux på kontoret i områder utenom skrivebord.

6 Bedriftshelsetjenesten har vanligvis lysmåler som kan måle lysstyrken. Hvis det er spørsmål til det som her er presentert, vennligst ta kontakt. Med hilsen Saga BHT Harry L. Strand Yrkeshygieniker Mobil