ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng"

Jorunn Hetland
8 år siden
Visninger:

1 ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1

2 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2

3 Hvorfor er det viktig å ha kunnskaper om hestens naturlige behov? 3

4 ARV MILJØ Hestens genetiske forutsetninger og naturlige behov Vi bestemmer hvordan miljøet skal være 4

5 Hesten som individ er et resultat av arv og miljø 5

6 Hva menes med arv? Med arv menes de genene hesten har fått fra sine foreldre. Disse genene bestemmer hestens eksteriør, farge, gemytt osv, og varierer veldig fra hest til hest. I tillegg har alle hester medfødte instinkter (atferd) og naturlige behov som de også har arvet fra sine forfedre, og disse varierer svært lite fra hest til hest (kommunikasjon/ kroppsspråk, forsvarsmekanismer, sosiale behov osv). 6

7 Hva menes med miljø? Med miljø menes ytre omstendigheter som vi mennesker kan påvirke, for eksempel hva slags mat hesten spiser, type oppstalling vi velger (boks, spilt, løsdrift), mengde og form for mosjon, stell, omsorg osv 7

8 Vi bestemmer hvordan hestens miljø skal utformes Et gunstig miljø må utformes på grunnlag av hestens genetiske forutsetninger og naturlige behov for at dens ytterste potensial skal kunne komme til uttrykk. Det er vårt ansvar å tilegne oss de kunnskapene som kreves for å kunne utforme et slikt miljø. 8

9 Kunnskap bidrar til sikkerhet og trivsel Kunnskaper om hestens atferd og naturlige behov vil hjelpe oss til å holde hesten frisk og ved godt humør. Det vil også hjelpe oss til å forstå hestens reaksjonsmønster og derfor gjøre det lettere å forutsi potensielt farlige situasjoner. Gjensidig tillit og trivsel er en forutsetning for et vellykket samarbeid mellom hest og menneske. 9

10 Hva vet vi om hestens atferd og naturlige behov? 10

11 ETOLOGI Mye av kunnskapen vår om hestens etologi bygger på studier av Przewalskihesten 11

12 PRZEWALSKI HESTEN 12

13 PRZEWALSKI HESTEN Den opprinnelige villhesten, som ble stamfaren til vår tids tamhester, er utdødd. Det nærmeste vi i dag kan komme en ekte villhest, når vi ser bort fra sebraer og villesler, er przewalskihesten, som er en underart av den opprinnelige villhesten. Rundt 250 individer lever fritt i Mongolia den dag i dag. 13

14 Dette vet vi om hestens døgnrytme Ligner ikke vår døgnrytme Sover lite. Hester kan ikke stå og sove. De kan stå og døse, men må ligge for å oppnå dyp søvn (REM). Bruker store deler av døgnet til å spise eller lete etter mat Søker vann sjelden (1-2 ganger i døgnet), men drikker mye når den først drikker (30-40l) 14

15 Hestens normale døgnrytme Spiser: 18 timer Sover: 4 timer Sosial omgang: 2 timer 15

16 Dette vet vi om hestens beitevaner Hester holder ikke revir, men oppholder seg innenfor et visst geografisk område. Flere flokker beiter gjerne innenfor noe av det samme området, men ikke samtidig. De ulike flokkene deler ofte en vannkilde Vannkilden oppsøkes sjelden helt enkelt fordi dette er et yndet sted for rovdyr å jakte! 16

17 Beiteområde Flokk 3 Vannkilde Flokk 1 Flokk 2 17

Hestens forsvarsmekanismer Hestens atferd, sanser og forsvarsmekanismer er tilpasset et liv på åpne sletter. De har godt syn og et stort synsfelt, og kan oppdage farer på lang avstand.

18 Hestens forsvarsmekanismer Hestens atferd, sanser og forsvarsmekanismer er tilpasset et liv på åpne sletter. De har godt syn og et stort synsfelt, og kan oppdage farer på lang avstand. Hester har godt nattsyn, i motsetning til oss mennesker. De har god hørsel og ørene er svært bevegelige, men dette medfører dog at de ikke alltid oppfatter nøyaktig hvor lyden kommer fra. De er raske og foretrekker å løpe fra farer heller enn å slåss (løper først spør etterpå..) 18

19 Hester er flokkdyr Hester er utpregede flokkdyr Flere hester sammen gir trygghet (mindre sjanse for at akkurat du skal bli spist..) Flere øyne, ører og erfaringer øker muligheten for å oppdage farer tidsnok. Noen passer alltid på mens de andre sover Sosialt og hyggelig f. eks. å ha noen til å klø seg der en ikke rekker selv.. 19

20 Flokkens rangordning Rangordningen innad i flokken er viktig for å overleve Rangordningen gjør at de ikke sløser energi med å hele tiden krangle om hvem som skal bestemme (husk: Naturen sløser aldri med energi). Rangordningen faller oftest på plass uten fysisk kamp hestene imellom, men heller ved å true andre flokkmedlemmer med kroppsspråk og høye lyder 20

Flokkstruktur Antall hester i en flokk er vanligvis fra 4-8 voksne individer. Kun en voksen hingst per flokk. Flokklederen er oftest en eldre erfaren hoppe.

21 Flokkstruktur Antall hester i en flokk er vanligvis fra 4-8 voksne individer. Kun en voksen hingst per flokk. Flokklederen er oftest en eldre erfaren hoppe. Hun bestemmer hvor de skal beite, når de skal drikke og hvor de ellers skal bevege seg. Hingstens oppgaver er å bedekke hoppene, holde andre hingster unna og beskytte flokken mot rovdyr. Han løper sist i flokken i en fluktsituasjon. 21

22 Hestens livssyklus Hingsten danner et harem ved ca 5 års alder Føll som fødes inn i flokken hans avvennes og bortvises fra flokken ved mnd alder Unghingstene lever i ungkarsflokker fram til de er store og sterke nok til å danne sitt eget harem. Gjennom tøff lek øver de seg til den dagen de skal utfordre en eldre hingst og forsøke å overta hans hopper. Unghoppene tas raskt opp i en ny flokk, og de vil bedekkes når de er rundt 2 år gamle. 22

23 TEMA Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 23

24 Tilrettelegging av hestens miljø Sosialisering med andre hester og mennesker Fôring Aktivitet og bevegelse Håndtering Oppstallingsalternativer 24

25 Sosialisering med andre hester er viktig 25

26 Sosialisering med mennesker er også viktig.. 26

27 Fôring Langt og komplisert fordøyelsessystem tilpasset fiberrikt fôr, lite om gangen og ofte Fôringsrelaterte sykdommer har ofte stor sammenheng med fôringsrutinene på stallen Visste du at hesten mangler strekkreseptorer i magen, og derfor ikke opplever å bli mett etter et måltid slik vi gjør? 27

28 Betydning av aktivitet og bevegelse Husk at hesten er laget for å være i bevegelse store deler av døgnet Høver, skjelett, ledd, sener, muskulatur svekkes dramatisk ved for lite bevegelse 28

29 Håndtering Tenk over hestens naturlige reaksjonsmønster når du håndterer hest. De fleste hester vil ofte velge å flykte dersom de føler seg truet eller blir skremt. Dersom de ikke klarer å flykte kan sparking eller biting være neste reaksjon. Unghester viser ofte slike reaksjonsmønster veldig tydelig. Voksne hester har lært å tone ned dette reaksjonsmønsteret. 29

30 30

Like dokumenter

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.