Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del

Transkript

1 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1

2 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer av utsagn som inngår i nanoterapeutiske prosesser. Dette for å øke terapeutens bevissthet om hvilke muligheter som finnes og hvilke han faktisk anvender. Dette også for å øke terapeutens oppmerksomhet på om han anvender utsagn som kan ha mindre eller antiterapeutisk effekt. 2

3 DEN MEST KONKRETE METODE I NANOTERAPIEN Hver enkelt utsagn i nanoterapien er betraktes som en metode i den forstand at ethvert utsagn fra terapeut påvirker klientens fokus og mentale prosesser. Navnene på de ulike utsagnstyper foreller hvilken funksjon de, for terapeut, er ment å ha i den terapeutiske prosess Navnene på de ulike utsagnstyper fra klienter forteller om hvordan klientens utsagn blir forstått og også hvordan de deretter blir anvendt som utgangspunkt for terapeutens neste utsagn eller intervensjon 3

4 DEFINISJONEN AV UTSAGN Enhver utsagnstype består av utsagn. Og ethvert usagn er definert som en verbalspråklig enhet som rommer et meningsbærende poeng. Terapeututsagn er ytringer som formidles av terapeut i løpet av behandlingen inkludert enkeltord som ja og hm. Klientutsagn er de ord og setninger som ble formidlet av klienten inkludert enstavelsesord som ja og hm etc. 4

5 DEFINISJONEN AV UTSAGN Samtlige ord og utsagn fra terapeut er foranket i en bevisst terapeutisk intensjon Samtlige utsagn fra klient forstås med utsagn i at de forteller noe om hvor klienten befinner seg psykisk og hva som er det neste skritt for å få bedre klientens psykisk tilstand Det finnes ingen likegyldige eller ikke terapeutisk betydningsfulle utsagn i den nanoterapeutiske prosess 5

6 YTRINGER OG STEMMER Bakhtins forståelse for forholdet mellom ytringer, stemmer og adressater (Bakhtin i Imsen 2005) er relevant i nanoterapien Terapeutens ytringer har en forankring i to stemmer, klientens stemme, dvs. den stemme som rommet klientens opplevelse, følelser, og ønsker og angster, og terapeutens stemme som rommet terapeutens intensjoner i det øyeblikk utsagnet ble formidlet 6

7 FORBINDELSEN MELLOM TERAPEUT- OG KLIENTUTSAGN Terapeutens utsagn er oftest en følge av klientens utsagn, selv om terapeut kan stille spørsmål og uavhengig av klientens svar. Klientens beskrivende utsagn kommer enten spontant eller de er et svar på terapeutens utsagn. Klientens endringsrelaterte utsagn er oftest en følge av terapeutens endringsiverksettende eller endringsrelaterte utsagn. 7

8 FORBINDELSEN MELLOM TERAPEUT- OG KLIENTUTSAGN Terapeut- og klientutsagn veksles systematisk, for eksempel ved at situasjonskartleggende utsagn fra terapeut blir fulgt av situasjonsbeskrivende utsagn fra klient, og ved at endringsiverksettende utsagn fra terapeut ble fulgt av endringsbekreftende eller endringsavkreftende utsagn fra klient 8

9 FORBINDELSEN MELLOM TERAPEUT- OG KLIENTUTSAGN Det hender, riktignok sjelden, at klientene gir informasjoner om følelser på spørsmål som er rettet mot kartlegging av situasjoner og hendelser, og informasjoner om hendelsesforløp når terapeutens utsagn er rettet mot kartlegging av følelsesmessige reaksjoner 9

10 FORBINDELSEN MELLOM TERAPEUT- OG KLIENTUTSAGN Det har betydning for behandlingens utfall at terapeut er oppmerksom på endringer i de utsagnstyper som klienten anvender underveis i konsultasjonen. konsultasjon. Dette fordi at endringer i de utsagnstyper som klienten formidler både forteller noe om klientens følelsesmessige tilstand og om de mentale endringer som klienten gjennomgår 10

11 FORHOLDET TIL KLIENTENS UTSAGN -FORTOLKNINGER UNNGÅS Med utgangspunkt i den nanoterapeutisk grunnlagsteori bestreber terapeut seg på å unngå å fortolke eller tillegge klientens utsagn mening ut over den som kommer eksplisitt til uttrykk gjennom de ord som klientene anvender. De ord som klientene anvender danner utgangspunktet for terapeutens utsagn, dersom han ikke endret behandlingens fokus. Det er således tett samsvar mellom ytringer og stemmer, for å anvende Bakhtin, og mellom terapeut og klientutsagn. 11

12 FORBINDELSEN MELLOM TERAPEUT- OG KLIENTUTSAGN De terapeutiske prosesser er preget av en dialogmessig gjensidighet i den forstand at klientens svar på terapeutens utsagn påvirket terapeutens neste utsagn. - Vi har således å gjøre med en demokratisk prosess der klienten gir premissene for terapeutens utsagn med utgangspunkt i et mål om endring, selv om terapeutens utsagn er grunnlaget for de mentale prosesser som fører til den psykiske endring 12

13 FORBINDELSEN MELLOM TERAPEUT- OG KLIENTUTSAGN En forskjell sentral. Klientens rolle er den bestillende og premissgivende, mens terapeutens rolle er den kartleggende, prosessdrivende og endrende. 13

14 INGEN TILFELDIGE UTSAGN Nær ingen utsagn er tilfeldige, og selv utsagn som ble kategorisert som mindre relevante for endringen av den psykiske plage kunne ha betydning ved at de gir klientene anledning til en kort hvile mellom endringsprosessene. 15

15 BEHANDLINGEN RELEVANT? En interessant observasjon når det gjelder fordelingen av utsagn mellom terapeut og klient i nanoterapien er 1) Terapeutens høye aktivitet i behandlingen. 2) Enkelte klienters lave verbale deltakelse kombinert med en meget aktiv mental endringsprosess 3) Det meget begrensede antall utsagn, totalt sett som er tilstrekkelig for å endre klientenes psykiske plage i forhold til antallet konsultasjoner i andre terapeutiske tradisjoner 16

16 UTSAGNSTYPER FORDELINGEN AV I enkelte behandlinger og i enkelte deler av behandlingen vil klientene ha flere utsagn enn terapeut, noe er forårsaket av at klientene forteller om den psykiske plage. I andre behandlinger og særlig i endringsintensive faser vil ha en større andel av de utsagn som formidles enn klientene. 17

17 UTSAGNSTYPER FORDELINGEN AV Selv om fordelingen av utsagn mellom terapeut- og klient ikke nøyaktig predikerer fordelingen av utsagn fra terapeut og klient i alle behandlingsprosesser, beskriver de en tendens man ofte vil gjenfinne i alle konsultasjoner i mine behandlinger. 18

18 UTSAGNSTYPER FORDELINGEN AV En interessant observasjon er at et lavt antall utsagn fra en klient fra klient ikke er et hinder mot psykisk endring Hvilket innebærer at lav språklig aktivitet fra klientene ikke er et tegn på lav mental fleksibilitet og endringsevne. 19

19 UTSAGNSTYPER FORDELINGEN AV De terapeutiske erfaringer viser også at høy verbal aktivitet fra klient ene heller ikke er noen garanti for et raskt oppnådd og godt terapeutisk resultat. For eksempel kommer dette til uttrykk i forbindelse med en klient med en alvorlig posttraumatisk plagesom ble bra i løpet rundt 2400 utsagn fordelt på 3 konsultasjoner. For en annen klient var det kun nødvendig med 685 utsagn fra terapeut og 358 utsagn fra for at klienten skulle bli kvitt en migrene, aggresjon og alvorligfamilieproblemati kk 20

20 UTSAGNSTYPER FORDELINGEN AV Det kan være en stor spredning i det antall utsagn som skal til for å endre den psykiske plage hos ulike klienter. Mine erfaringer er at denne situasjonen er forårsaket av kompleksiteten i den psykiske plage, og ikke i graden av intensitet i den psykiske smerte. Resultatene gir ikke grunnlag for å predikere behandlingens varighet ved alvorlige tilstander. 21

21 UTSAGNSTYPER FORDELINGEN AV De nanoterapeutiske erfaringer er at det har vært mulig å redusere selv hardnakkede psykiske plager, som alvorlige tvangstanker, i løpet av 16 behandlinger. Dette gjelder også klienter som er gitt opp av psykolog. 22

22 Resultatene gir ikke grunnlag for å predikere behandlingens varighet ved alvorlige tilstander. 23