TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

Transkript

1 TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen

2 Min bakgrunn Arbeid med menn som utøver vold Utvikling av en familiefokusert traumebehandling for barn Mekler i barnefordelingssaker

3 Traume = sår/skade Nyere traumeteorier i dag kombinerer forskning / erfaring med felt som utviklingspsykologi, tilknytningspsykologi og biologisk psykologi

4 Barn med voldserfaring har ofte sosiale og utviklingsmessige vansker. Å være vitne til partnervold kan være traumatisk for små barn og ha en svært negativ innvirkning på deres tilknytningsrelasjoner (Smith). Uhåndterbare påkjenninger i form av traume og mangelfull omsorg de første leveårene vil sette sitt preg på hvordan hjerne utvikles og organiseres (Eide-Midtsand).

5 Traumer som vold/seksuelle overgrep/omsorgssvikt: påvirker personens helhetlige utvikling og fungering. De mest skadelige traumer er de som skjer i relasjoner (J. Herman) Tidlige traumer mer skadelig enn traumeerfaringer senere i livet

6 Vanlige psykiske reaksjoner etter traumatiske hendelser Angst Depresjon Rusvansker Selvskading/suicidaltanker Spiseforstyrrelser Psykose Posttraumatiske plager (PTSD)

7 PTSD= Posttraumatisk stresslidelse Vitne til el opplevd traumatisk hendelse Påtrengende minner Ubehagelige sanseinntrykk fra hendelsen (flashback) Oppføre seg som om tilbake i hendelsen Unngåelse Mareritt Unngåelse av mennesker/steder Innsnevret følelsesuttrykk Minsket interesse/deltakelse I viktige aktiviteter Hyperaktivering Irritabilitet/sinne Konsentrasjonsvansker K Overdreven oppmerksomhetsrespons

8 Traumatisering i nære relasjoner - barn Psykisk helse er nær forbundet med trygg tilknytning. Når traumer blir påført barnet av nære omsorgspersoner, blir selve tilknytningssystemet traumatisert. Når dette pågår over tid, vil dissosiasjon kunne bli en måte å tilpasse seg på. Uløselig konflikt mellom behovet for tilknytning og behovet for å beskytte seg mot fare.

9 familiefokusert traumebehandling for barn

10 Definisjon av familievold En handling utført med en intensjon eller oppfattet intensjon om å forårsake fysisk smerte, psykisk smerte eller skade på en annen person i familien (Dahl)

11 Safety first!

12 Faseorientert behandling Sikkerhetsplan for foreldre og barn Reetablering av foreldrestøttefunksjonen hos forelderen som har vært utsatt for volden. Traumebearbeiding for barn som er blitt eksponert for vold i familien Integrering av personlighet

13 Sikkerhetsplan stans av samvær besøksforbud voldsalarm

14 Reetablering av foreldrefunksjonen Foreldresamtaler i forkant og underveis i søskenterapien. Søskenterapi med omsorgsforelderen tilstede i samtalene.

15 Flere sannheter Når alle er samme i samtalen vil det å høre hva andre har opplevd og tenkt, gi mulighet til å utvide egen historie og utvide forståelse for hva andre i familien har opplevd.

16 Familievold et relasjonelt overgrep. Barnet og forelderen har en følelsesmessig tilknytning til personen som utøver vold.

17 Oppstart med barna Kontaktetablering med barna, følge barnas tempo, være aktiv og empatisk Skape størst mulig grad av forutsigbarhet i behandlingen Stabiliseringsarbeid med barna, gjøre barna i stand til å bli eksponert for traume. Plassering av ansvar for volden tilbake til utøver. Tydeliggjør voldens logikk overfor barna.

18 Kartlegging av type vold og omfang, Bruk av screeningskjema

19 Behandling av traumatiske hendelser Eksponeringsterapi Jobbe med minner/hendelser Gradvis eksponering tilpasset barnets mentale nivå, dele opp hendelser Gå gjennom det verste

20 Selvfølelse og selvbilde Nærhet, nedverdighet og smerte fra voldelig forelder. Påminnere eller flashback, få en forståelse av hva som skjer.

21 Det er forelderen som eksponerer barna for vold som fratar seg selv muligheten for en trygg relasjon til barnet.

22 Samværsavtaler Når barn har avstand til det som gjør dem vondt, ønsker barna ikke gå tilbake til en situasjon som bringer fram redselen igjen.

23 Forsoningsarbeid Det er ikke mulig å starte et forsoningsarbeid uten en erkjennelse av den volden som barna har blitt eksponert for er tilstede.

24 Tidligere forskning Tidligere forskning av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker : Ikke undersøkt tidligere i Norge Vanskelig å sammenligne med internasjonale studier pga ulike rettssystemer Flere internasjonale studier bekymret for bruk av mekling i familievoldssaker

25 DOMMEN SAMMENDRAG: Mor anla søksmål med krav om samværsnekt parallelt med at hun faktisk nektet samvær. Lagmannsretten endret byrettens midlertidige avgjørelse som nektet far samvær. Barnas behov for kontakt med begge foreldrene ble fremhevet. Understreket at mors boikott av fars samværsrett kunne virke diskvalifiserende for hennes rett til dagligomsorg.

26 Metode Fokus på p dommere som gruppe. Dommere ble valgt tilfeldig uavhengig sak Ikke tatt inn variabler som kjønn, alder eller erfaringsområde som dommer

27 Tema Samværsnekt, begrepene boikott eller beskyttelse. Troverdighet av dokumentasjon? Utforming av mandat til sakkyndig

28 Hva er sant? Troverdighet av dokumentasjon Behandlerperspektivet, subjektivt Sakkyndigeutredning,, objektivt

29 Utforming av mandat Utredning om vold ikke med i standardmandatet til sakkyndige Sakkyndig må m ikke bli en etterforsker Oppretthold balanse, ikke øke konfliktnivået ytterligere

30 Konflikt og forsoning Mekling ved barnefordeling i saker med høyt h konfliktnivå.

31 En ide til verktøy y videre Danne et diskusjonsforum bestående ende av: dommere, advokater med erfaring som verge for barn i familievoldssaker,, sakkyndige og psykologer/terapeuter med erfaring med familievold