Må det være støy. over alt. hele tiden?

Transkript

1 Må det være støy over alt og hele tiden?

2 Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge

3 Lydingeniør

4 Romerne fikk det til for 2500 år siden!

5 Hva er et godt lydmiljø? Hva skal rommene brukes til? Hvilke lyder vil vi høre? Hvilke lyder ønsker vi å dempe? Hvordan er lydmiljøet der barna er? Enn der vi voksne er?

6 Hva kjennetegner et godt lydmiljø? De viktige lydene skal forsterkes. De forstyrrende lydene skal dempes. Lite bakgrunnsstøy Lite lavfrekvent støy Gode absorbenter

7 Erfaringer Generelt lav kompetanse på lydmiljø De som kan dette blir ikke kontaktet (akustikere e.l.) Det blir ikke brukt ressurser på dette Mange produkter og selgere uten kompetanse Man kan til og med lage mye dårligere lydmiljø ved å bruke feil produkter feil montert

8 Gamle mennesker hører dårlig Hørselskurven til en 25- åring fra Sudan skiller seg lite ut fra en norsk 25- åring. Men ser vi på kurvene til 60-åringer, blir forskjellene dramatiske, selv når man korrigere for ulike oppvekstvilkår. Hva om denne forskjellen ikke er geriatrisk betinget, men skyldes livslang støybelastning?

9 Støy defineres som uønsket lyd. Arbeidstilsynet definerer skadelig støy som : - Gjennomsnittstøy over 80 dba - toppverdi over 130 dbc - eller irriterende støy som ventilasjonsanlegg, vifte, bakgrunnstøy.

10 Grenseverdi for hørselsskade: Daglig støyeksponeringsnivå: grenseverdi 85 db Toppverdi av lydtrykksnivå: grenseverdi 130 db Kilde: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen (2006, Lovdata) Bilde: Miljøstatus Norge (Miljøverndep.)

11

12 Hvem er mest utsatt? Risikoen for å utvikle støyskader varierer fra person til person. Alle som utsettes for støy er i risikogruppen for å utvikle støyskader. Enkelte bransjer er likevel mer utsatt enn andre. Bygg- og anleggsindustrien og forsvaret er blant bransjene som melder flest støyskader til Arbeidstilsynet. Er det grunn til å tro at barnehager er mindre støyutsatte?

13 Helserisiko Støy kan også påvirke hjerte- og karsystemet: - Kan gi høyere blodtrykk. Lettere utsatt for infeksjoner Kan bidra til muskelspenninger Kan påvirke ufødte barn. Hørselsskader og lav fødselsvekt. Fosteret er mest sårbart fra uke 24 Er en betydelig stressfaktor selv når lydnivået er relativt lavt. Kan virke irriterende, trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten.

14 Støy øker også risikoen for ulykker Vanskeligere å høre og forstå signaler riktig. Fare- og varselsignaler kan overdøves. Arbeidstakere og barn kan distraheres. Bidrar til stress, noe som øker belastningen og risikoen for at det gjøres feil i arbeid som krever oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på den økte risikoen for ulykker når man foretar risikovurderinger av støy.

15 Hvordan er det i din barnehage? Bakgrunnsstøy føles ofte som en forstyrrende faktor for kommunikasjonen, særlig hvis: Det ofte er støy i omgivelsene Samtalen foregår på et språk som ikke er lytterens morsmål, eller lytterens fysiske eller mentale tilstand er preget av sykdom, tretthet eller økt arbeidsbelastning. Hvordan dette belaster helse og sikkerhet varierer; avhengig av arbeidsmiljøet. For eksempel kan bakgrunnsstøy tvinge ansatt eller barn til å heve stemmen, dette kan gi problemer med stemmen Føre til at en muntlig beskjed blir misforstått Lytteren allerede har lettere svekket hørsel

16 Effektiv kommunikasjon forutsetter et talenivå ved lytterens øre, som er minst 10 db høyere enn bakgrunnsstøyen. Dette betyr at du må snakke dobbelt så høyt som bakgrunnsstøyen for å bli hørt! En ond sirkel, der din egen stemme inngår. All annen lyd enn samtalen du er involvert i, blir oppfattet som bakgrunnsstøy!

17 I barnehagene Arbeidstilsynet avdekket i 2006 at 75% av barnehageansatte er utsatte for plagsom støy. Barnehagene er flinke til å gjennomføre tiltak, over 70% har gjort grep for å redusere støyen. Hvem støyer?

18 Hva vet vi om støy i barnehager? Rapport fra Sandnes kommune ( ) 18 kommunale bhg kartlagt over hundre kartleggingsdager. Ingen hadde tilfredsstillende nivå under 70 db Rapport fra danske BUPL (fagforening for pedagoger) (1998) 176 daginstitusjoner ble kartlagte, både med docimetere og med mikrofon i rommene. 78% av barnehagene i utvalget overholdt ikke retningslinjer for støy. Dette stemmer også med våre målinger!

19 Resultater fra våre målinger Gjennomsnitt over 80 dba.. Mange meget høye målinger! Stemmer med andre målinger gjort i barnehager. Barnehagene er kommet i fokus pga dette høye støynivået! Er barnehageansatte den gruppa som er mest utsatt for støy?

20 Gruppeplassering - grenseverdier Gruppe I ( bl.a. klientbehandling, undervisningslokaler) Høyeste tillatte grenseverdi: 55 db Gruppe II (bl.a. barnehager) - arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet Høyeste tillatte grenseverdi: 70 db (Anbefalt: 60 db) Gruppe III (bl.a. ved byggebransjen) Høyeste tillatte grenseverdi: 85 db

21 Er grenseverdiene mulige å forholde seg til?

22 Hva skjer når vi måler støy over grenseverdiene? De ansatte skal da ha en helsekontroll jfr FOR nr 456: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen 14 BHT kan bestemme hva denne skal innholde, vanligvis en hørselskontroll Måler vi støy over grenseverdiene er det enda viktigere å iverksette tiltak så fort som mulig.

23 Hvordan kartlegge støy i barnehager? Støymåling Personbårne dosimeter- gir daglig støydose normert til åtte timers arbeidsdag. 1-2 personer 2-3 dager Utfordrende å måle støy i barnehager p.g.a. mange aktiviteter, ute/inne. I tillegg er måling av etterklang relevant. Etterklangstiden viser hvor lang tid det tar før støyen reduseres med 60 db.

24 Systematisk arbeid Arbeidstilsynet anser det systematiske HMSarbeidet som viktigst. En risikovurdering inneholder: Kartlegging, risikoanalyse, handlingsplan og evaluering. Involver alle ansatte!

25 Arbeidstilsynets krav til dokumentasjon vedr. risikovurdering Kartlegging av risiko Dokumentasjon av hva som er gjort i forbindelse med risikovurderingen Akseptabel risiko. Ingen nye tiltak, vurderingene viser at tiltakene er bra nok! Vi lager en handlingsplan Uakseptabel risiko. Vi må lage tiltak for å redusere risiko Vi setter tiltakene ut i livet. Evaluering. Virker det?

26 Kontrollspørsmål i forhold til risikovurdering av støy Kunne du i din avdeling sette deg ned å skrive en eksamen? Barns læring? Er støynivået så høyt at det (tidvis) gjør det vanskelig å kommunisere, og kan dette øke risikoen for ulykker? Bidrar støyen til arbeidsrelatert stress? Hvem er utsatt? Er det spesielle risikogrupper blant dem? Hørselshemmede, andre?

27 Tiltak Fysiske tiltak Organisatoriske tiltak Pedagogiske tiltak Individuelle tilpasninger

28 Pedagogiske tiltak Diskuter pedagogikk i forbindelse med støy. Unngå bisvermer I det volumet man spør, får man svar.. Nærhetsstemme og innestemme. Trøsting av barn må ikke skje over skulderen.

29 Organisatoriske tiltak Uteaktiviteter Bytte på oppgaver Bakgrunnsstøy Lyssetting

30 Individuelle tilpasninger Bevisst sinnsstemning, smitteeffekt på barna. Tenk over egen støyproduksjon. Tenk forebyggende; støy avler støy. Tenk forebyggende: hva er energien i det som formidles?

31 Støyhygiene Å lage og gjennomføre rutiner for god støyhygiene er viktig for redusere støy: - opplæring av alle ansatte - opplæring av nyansatte Høy bevissthet og kunnskap blant ansatte på deres rolle og adferd som forbilder kan bidra til redusert støy.

32 Hva kan BHT bidra med? Måle støy de ansatte og barna er utsatt for. Vi kan øke bevisstheten og kompetansen gjennom kurs slik at barnehagen selv får kontroll på støynivået.

33 Takk for oppmerksomheten! PBL Bedriftshelsetjeneste Versjon 4_4