Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole"

Monica Austad
8 år siden
Visninger:

1 Bedriftsnavn: Hjelp24 as Kristiasund videregående skole v/ Marit Bjerkestrand Sankthanshaugen KRISTIANSUND N Kopi er sendt: Gunhild Bergem, Johan Leite Hjelp24 as HMS Bruhagen Sentrumsbygg 6530 AVERØY Tlf: Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole Gjennomført på kjøkken ved restaurant og matfag, Oversendes herved Averøy Med vennlig hilsen 1

2 Innledning Hjelp24 HMS, ved yrkeshygienikere, Venke Dale og Annelen Sandø, har den 2.mars etter avtale med Kristiansund videregående skole gjennomførte en støymåling på kjøkkenet for restaurant og matfag. Bakgrunn og hensikt Det ble etter vernerunde vedtatt i AMU å utføre en støymåling på kjøkken ved restaurant og matfag. Hensikten med støymålingen var å kartlegge støypåvirkningen som ansatte og elever utsettes for på kjøkken. Kjøkkenet brukes til undervisning i restaurant og matfag, og det er mye støy i forbindelse ved bruk av kjøkkenmaskiner, matlaging og oppvask. I tillegg til støypåvirkningen de ansatte og elever utsettes for, oppleves støyen også være problematisk i forhold til kommunikasjon/undervisning. Generelt om støy Støy defineres som uønsket lyd. Den deles gjerne inn i to typer: 1) irriterende støy (f.eks. ventilasjon, pc og lignende) og 2) skadelig støy fra støyende omgivelser >80 db (A) og impulslyd> 130 db (C) Støy måles i desibel (db) og skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles øker desibelnivået med 3 db. Dette vil si at lydeffekten ved for eksempel 83 db (A) vil være dobbelt så høy som lydeffekten av 80 db(a). Det er store individuelle forskjeller for å utvikle støyskade. Det er påvist støyskader hos mennesker i miljøer med støypåvirkning under 85 db (A). Det vil også være andre uheldige skadevirkninger av støy, som f.eks. stress, økt blodtrykk, anspenthet og søvnvansker etter en støyende arbeidsdag. Hørselsskade kan oppstå når: Man stadig utsettes for sterk støy Man utsettes for impulslyd, en meget sterk og kortvarig støy (eks. slaglyd, smell skudd osv.). Det er denne type støy vi noterer som toppverdier/ peaks (LpC,peak ) Støyforskriften Tilbakemeldingen er gjort i henhold til Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen Best.nr Forskriften sier noe om tiltaksverdier for støyeksponering: a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: L EX,1h = 55 db(a) b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: L EX,1h = 70 db(a) c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: L EX,8h = 80 db(a) d) øvre tiltaksverdier: L EX,8h = 85 db(a) og L pc,peak = 130 db(c) I denne kartleggingen vil gruppe II gjelde for det arbeidet som utføres på kjøkkenet ved restaurant og matfag. 2

Bakgrunn og hensikt Det ble etter vernerunde vedtatt i AMU å utføre en støymåling på kjøkken ved restaurant og matfag.

3 Definisjoner gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. L EX,1h, 1-times støyeksponeringsnivå, vi være ekvivalentnivå for den mest støybelastende timen i løpet av en arbeidsdag. Ekvivalentnivået (A-veid ekvivalent lydtrykksnivå) vil være energiekvivalent verdi (gjennomsnittet) av det varierende A-veide lydtrykknivået over et tidsrom T i henhold til internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.5. Toppverdi av lydtrykksnivå, L pc,peak er høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling peak. db (A) vil si at lyden går gjennom et såkalt A-filter og veier lydnivået etter vår hørsel. db (C) brukes på lave toner og høye støynivåer. Romdemping Det er krav til at lokalene skal ha tilstrekkelig støydemping av etterklangstiden. Etter Standard NS Etterklangstiden er en av de viktigste parametrene når det gjelder romakustikk. Etterklangstiden måles i sekunder og defineres som den tiden det tar før lyden har falt 60 db(a) etter at lydkilden er slått av. Det angir altså hvor lang tid det tar før lyden dør ut. Denne reguleres ved materialvalg i tak vegger og gulv. Harde materialer som betong, gips eller trepanel har dårlig evne til å absorbere lydenergi og bidrar til økt etterklangstid. Ved å benytte absorbenter som mineralull, tepper, tykke gardiner vil etterklangstiden reduseres betraktelig. Krav: Standard NS 8175 omhandler lydforhold i bygninger og lydklassifisering av ulike bygningstyper. Standarden er inndelt i fire klasser og brukes som referanse til teknisk forskrift etter plan- og bygningsloven. Kravene kan anses å være oppfylt når grenseverdiene etter denne standarden i klasse C overholdes. I undervisningsrom er høyeste grense for etterklangstid 0,6 s. Grenseverdier for etterklangstid i undervisningslokaler gjelder for hvert oktavbånd i frekvensområde 125Hz til 2kHz. Gjennomføring Målingene er utført med Integrerende Presisjons Støymåler Type nor140. For kalibrering av instrumentene er det benyttet kalibrator type Det var to ansatte og elever til stede under støymålingen. Elever og ansatte tilbringer cirka 4-5 timer per dag, to dager i uken i kjøkkenet. Ansatte kan i noen tilfeller oppholde seg lengre/flere ganger på kjøkkenet i løpet av uken. Det ble gjennomført punktmålinger nær personer under ulike arbeidssituasjoner, samt målinger rundt i rommet. Under målingene var ulike støykilder som blant annet kjøkkenmaskiner, stekeovner, oppvaskmaskiner, oppvask, skramling fra kopper og kar i bruk. 3

Ekvivalentnivået (A-veid ekvivalent lydtrykksnivå) vil være energiekvivalent verdi (gjennomsnittet) av det varierende A-veide lydtrykknivået over et tidsrom T i henhold til internasjonal standard ISO

4 I følge Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen 6 skal arbeidsgiver kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy. Vurderinger og målinger skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene. Denne kartleggingen vil være en del av en slik risikovurdering. Følgende akseptkriterier skal være utgangspunkt for å vurdere risiko for uheldig virkning på helsen. Gruppe 2. < 60 db(a) Aksepteres. Risikoreduserende tiltak kan vurderes opp mot kost-nytte effekt Aksepteres etter vurdering. Muligheter for risikoreduserende tiltak skal db(a) vurderes. 70 db(a) Ikke akseptabelt. Eksponering vil være sjenerende, og kan gi helseplager over tid. Resultater Tabell 2: Oversikt over punktmålinger (Se skisse i vedlegg 1). Målepunkt Målested LAeq db (A) LpC, peak (impulsstøy) db(c) 1 Nær kjøkkenmaskin i bruk I rommet Nær vask under oppvask Person som lager mat 79, Person som lager mat Nær kjøkkenmaskin i bruk Nær kjøkkenmaskin i bruk Nær kjøkkenmaskin i bruk Nær kjøkkenmaskin i bruk I rommet I rommet I rommet I rommet Nær kjøkkenmaskin i bruk Nær vask under oppvask og oppvaskmaskin i gang 83,

Denne kartleggingen vil være en del av en slik risikovurdering. Følgende akseptkriterier skal være utgangspunkt for å vurdere risiko for uheldig virkning på helsen. Gruppe 2. < 60 db(a) Aksepteres.

5 Vurdering med forslag til tiltak Resultatene viser at støynivået overskrider nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II, som er på L EX,1h = 70 db. Dette krever i følge støyforskriften at det iverksettes nødvendig tiltak for å redusere støynivået. L pc,peak (toppverdi) er ikke overskredet for noen av målingene i denne kartleggingen. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke oppstår toppverdier (slag/smell) i ulike situasjoner i løpet av dagen som kan overskride grensen. I kjøkkenet ved restaurant og matfag er det mye overflater av stål og harde flater både på vegger og i tak. Dette vil bidra til lang etterklangstid i rommet. Det er ikke utført etterklangsmålinger ved denne kartleggingen. Ut fra erfaring, vurdering av lokalene og støymålingene som er tatt i rommet, oppleves rommet å ha mye etterklang. De ansatte opplever at en må prate høyt og at det er vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Støynivået var jevnt høyt i hele rommet når det var aktivitet og jevnt fordelt over alle frekvenser. Ved nok absorpsjon/støydemping vil en kunne redusere støynivået fra 3 db opptil 10 db. Dette er avhengig av hvilken type og hvor mye absorpsjonsmatriale som brukes. Ved god støydemping i lokalet vil en kunne ha stillere områder der det ikke foregår støyende aktivitet. Det finnes flere leverandører som leverer himlingsplater som gir god lydabsorpsjon for undervisningsrom/kjøkken. Når det gjelder kjøkken er det også viktig med valg av riktig produkt, med tanke på rengjøringsprosedyrene. Som eksempel, har både Glava og Rockwool ulike typer hygieneabsorbenter som egner seg godt på kjøkken og gir god lydabsorpsjon. Dere bør velge plater som også absorberer godt ved lave frekvenser på bakgrunn av at støyen var jevnt fordelt over alle frekvenser. I tillegg til støydemping i tak, bør dere vurdere rutiner for bruk av støyende maskiner og utstyr, for å se om noe kan bidra til å dempe støyen. Er det mulig å samle de støyende maskinene i ett område? Ved god støydemping i lokalet vil en på den måten få rolig områder i andre deler av lokalet. Kan en skjerme de fra resten av lokalet? Må alle maskiner kjøres samtidig? Ved innkjøp av nye maskiner, bør en etterspør støydata og velge de med lavt støynivå. Er det mulig å erstatte noe av de støyende stålredskapene som brukes? Kort oppsummert vil montering av støydemping i form av himlingsplater være et godt tiltak for å bedre støynivået og reduksjon av etterklang. Referanser Forskrift Vern mot støy på arbeidsplassen Standard NS lydklassifisering 5

Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke oppstår toppverdier (slag/smell) i ulike situasjoner i løpet av dagen som kan overskride grensen.

6 6

Like dokumenter

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen

Romsdal VGS v/lars Dahle Langmyrvegen 83 6415 Molde Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste Frænaveien 16 6415 MOLDE Tlf: 71206500 www.staminahot.no Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen Molde 04.03.013