Noen lydtekniske begreper

Transkript

1 Noen lydtekniske begreper Ordet AKUSTIKK brukes mest om lydforholdene i et rom o God AKUSTIKK er når tale oppfattes lett i hele lokalet o God AKUSTIKK er når musikk oppfattes fyldig og varm i hele lokalet Men god AKUSTIKK for tale er ikke det samme som god AKUSTIKK for musikk AKUSTIKKEN bestemmes av lyd- reflekterende- og lydabsorberende flater i rommet Reflekterende- og lydabsorberende materialer Harde og tunge materialer reflekterer lyd o Stein, betong, murstein, etc. reflekterer lyd i alle frekvenser og gir mørk etterklang i rommet o Spon-, gips-, panel-, etc. reflekterer lyd i mellomtone og diskant- og gir lysere etterklang i rommet Myke, porøse og lette materialer absorberer lyd o Tykke mineralullmatter, stoppede møbler, personer, etc. absorberer lyd og reduserer etterklangstiden Lang etterklangstid forsterker lyden, men for lang etterklang gjør tale utydelig og forsterker all støy Akustiske musikkinstrumenter både tåler- og trenger lengre etterklangstid enn tale Lydmiljøet får en større og større betydning i våre omgivelser LYDMILJØET bestemmes av: støy og etterklangstid LYDISOLASJON reduserer støyen LYDABSORPSJON reduserer etterklangstiden, lyd og støy LYDREFLEKSJON forsterker lyden og øker etterklangstiden, men for lange - og for mange lydrefleksjoner gir uklar lyd og oppleves som støy.

2 LYD og STØY Lyd (og støy) måles i desibel, (STØY = uønsket lyd) er en veiekurve som demper særlig de lave frekvenser slik at måleverdien skal samsvare med opplevd lyd. Etterklangstiden defineres som "som den tid det tar for et lydnivå i rommet å synke 60 db" Etterklangstiden bestemmes av reflekterende (harde) flater og absorberende (porøse/føyelige) materialer Betong reflekterer all lyd I et tomt rom bygget i betong oppstår det etterklangstider på flere sekunder Tykk mineralull absorberer all lyd Ute i det fri finnes ikke etterklangstid. Subjektivt om støy og etterklang I et klasserom er en etterklangstid på: 0,5 ikke hørbar sek 0,8 " godt hørbar 1,0 " sjenerende 1,4 " meget sjenerende I et klasserom er et støynivå på: 25 ikke hørbart 30 hørbart 38 sjenerende 45 meget sjenerende

3 For høreapparatbrukere er både støy og etterklangstid mer hørbart og langt mer sjenerende enn for normalhørende. Subjektiv vurdering og optimalisering av de akustiske forhold av rom brukt til opphold, møter, undervisning, etc Ingen hørbar etterklangstid Ingen hørbar bakgrunnsstøy Støysvakt gulvbelegg, helst teppe BELYSNING - Er det god nok belysning for munnavlesning? Alt ovenfor kan måles og bør/skal utføres som en kvalitetssikring Regulering av etterklangstiden Etterklangstiden må måles i frekvensområdet 125- til 2000 Hz for riktig etterbehandling Den lengste etterklangstiden i frekvensområdet bestemmer absorpsjonsarealet Etterklangstiden for frekvensområdet 125- dels 250 Hz bestemmer utforing/nedforing - og/eller tykkelse på absorpsjonsmatte Etterklangstiden for og 2000 Hz bestemmer om det bør brukes porøs- eller membranabsorbent. Lydabsorbenter i tak Til nedforing av platene kan det enten brukes produsentleverte opphengsystem (skinnesystem/"t"-profiler), eller det kan brukes lekter og gerikter I skjøtene mellom platene brukes "T"-profiler eller gerikter Både Rockwool, Glava og andre produsenter har absorpsjonsplater med forskjellig overflatestruktur og farge.

4 Lydabsorbsjon på vegg Lydabsorberende kledning på betongvegg må ha minimum 10 cm utforing. Det brukes porøst pressede absorbsjonsplater med støvfri overflate. Bak platen brukes vanlig mineralullmatte. Siden lydabsorberende plater har en sårbar overflate må plater som kan skades beskyttes. Beskyttelsen må ha gjennomgående åpninger og kan være: eller Spaltepanel (>10% spalte) Perforert eller slisset plate Teglhullstein Trehullelementer etc.

5 Diagonalabsorbent Diagonalmontering gir bedre absorpsjon enn tilsvarende absorpsjonsareal montert på vanlig måte. Dette gjelder spesielt i bassområdet og metoden kan derfor med fordel anvendes i rom med lang etterklangstid i 125 Hz området. Etterklangsregulering Riktig og feil bruk av absorbenter Beregninger Etterklangstid T = Volum m 3 0,16 / m 2 Sabine = sek Sabine A = Volum m 3 0,16 / Etterklangstid T = m 2 Å bedre SIGNAL / STØY forholdet SIGNALET bedres med o God stemme o God artikulasjon o Jevnt nivå BAKGRUNNSSTØYEN reduseres med o Lydisolerende vinduer, -gulv, -vegger, -tak o Gulvteppe o Aktivitet og disiplin ETTERKLANGSTIDEN (romklangen) reduseres med o å dekke lydreflekterende vegg- og takflater med lydabsorberende materialer AVSTANDEN reduseres med o fysisk avstand eller tekniske hjelpemidler

6