Rapport fra Akustikk-måling Langhus skole, Lillebjørn Ski kommune i Akershus

Transkript

1 Rapport fra Akustikk-måling Langhus skole, Lillebjørn Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, Langhus skole ble bygget i 1863, og har i dag ca. 440 elever. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 REGISTRERINGSRAPPORT Idnr Dato for målingen Oppdragsgiver Ski kommune Utarbeidet av Jon G. Olsen Sign Kontrollert av Roy Botten Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Ski, Akershus Hus Langhus skole Rom Lillebjørn Type øverom Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Hovedbruksformål Musikkrom skole. Øverom korps. Volum 220 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 12,3 x 5,6 x 3,2 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Gammelt klasserom "skolestue". 8 normale vinduer. Stort rom innenfor selve klasserommet (som er tatt med i volumberegningen). Ingen scene. Overflate Tak: Trepanel. Vegger: Trepanel, tynne gardiner (bomull). Gulv: Linoleum på tregulv. Etterklangstid, tom sal 0,65 sek Bassfaktor 1: 1,14 Bassfaktor 2: 1,05 Kommentar til etterklangtid Forholdsvis jevn etterklangkurve, 0,6-0,7 sekunder i hele det relevante frekvensområdet. Bakgrunnstøy 26 dba Kommentar til Hørbar støy fra lysstoffrør, ellers stille. bakgrunnstøy Kommentarer vedr Trestoler langs veggen. Piano i rommet. målingen Øvrige kommentarer Uvanlig form på selve klasserommet. Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR

3 SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Litt hørbar støy fra lysstoffrørene, eller lite støy - 26 dba. Forholdsvis jevn etterklangkurve, varierer mellom 0,6 og 0,7 sekunder i hele frekvensområdet. KONKLUSJON Rommet er lite, kun 22 m3, og er således ikke egnet til korps eller kor. Rommet består av 2 forholdsvis små klasserom, med en total størrelse på 12 x 6 meter over en etasje, dvs 3,2 meter takhøyde. Størrelsen gjør at rommet er uegnet for grupper større enn 6-8 utøvere (ikke grupper med lydsterke instrumenter, messing). I realiteten et kurant grupperom. Litt hørbar støy fra lysstoffrørene, eller lite støy - 26 dba. Etterklangkurven er jevn i hele frekvensområdet. Rommet er dels egnet for forsterket musikk, selv om etterklangtiden for band burde vært ca 0,4 sekunder for et rom på denne størrelsen. Akustikkrapport NMR Side 3 av 8

4 FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR

5 FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens Etterklang 0,76 0,63 0,64 0,66 0,68 0,70 0,69 0,70 0,72 0,73 0,70 0,60 0,59 0,58 0,58 0,59 0,59 0,59 0,59 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR Side 5 av 8

6 BILDER Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR

7 TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR Side 7 av 8

8 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no