Rapport fra Akustikk-måling Ski nye kirke, Kirkerommet Ski kommune i Akershus

Transkript

1 Rapport fra Akustikk-måling Ski nye kirke, Kirkerommet Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, Kvadratisk teglsteinskirke fra Kirkerommet brukes både til øving og konserter, hovedsakelig av lydsvake grupper, kor. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 REGISTRERINGSRAPPORT Idnr Dato for målingen Oppdragsgiver Ski kommune Utarbeidet av Roy Botten Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Hus Rom Type Publikumskapasitet 200 Antall konserter sist år (ca) Sjanger Hovedbruksformål Ski, Akershus Ski nye kirke Kirkerommet Øving og konserter Kirke Volum 1469 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 11,8 x 16,6 x 7,5 Scene x x m m Beskrivelse av lokalet Stort kirkerom. Overflate Murvegger, (keramikk)fliser på gulv. Tretak Etterklangstid, tom sal 2,31 sek Bassfaktor 1: 0,85 Bassfaktor 2: 0,86 Kommentar til etterklangtid Varierende kurve mellom 1,3 og 2,5 sekunders etterklang med topp rundt 500hz. Bakgrunnstøy 32 dba Kommentar til Noe hørbar sus fra nærliggende kjøkken. bakgrunnstøy Kommentarer vedr Ca 200 stoler i tøy/tre utplassert. målingen Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR

3 SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Varierende kurve mellom 1,3 og 2,5 sekunders etterklang med topp rundt 500hz, og ca. 1,5 sekunders etterklang ved 80hz og 3000hz. Noe hørbar sus fra nærliggende kjøkken. KONKLUSJON Etterklangsmålingene viser stor forskjell på etterklangstiden i de forskjellige frekvensområdene. I det godt hørbare området mellom 250hz og 2000hz er etterklangstiden altfor lang for både lydsvake (kor etc.) og lydsterke grupper (korps etc.) i et rom av denne størrelse. Bakgrunnstøyen er i gjennomsnitt på grensen til uakseptabelt. Dårlig lydisolasjon til nærliggende rom gjør at alle lyder utenfor vil virke forstyrrende. Dette gjelder spesielt støy fra kjøkken og barnehave. Akustikkrapport NMR Side 3 av 8

4 FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR

5 FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangtid Frekvens Etterklang 1,80 1,55 1,70 1,81 2,00 1,96 2,13 2,40 2,50 2,44 2,41 2,30 2,14 2,04 1,93 1,83 1,63 1,49 1,32 3b. Tabell bakgrunnstøy Frekvens dba 39,36 33,75 32,37 32,71 28,88 27,46 24,19 23,32 20,69 24,07 22,40 21,34 19,89 19,02 18,24 16,87 15,57 14,73 14,37 Akustikkrapport NMR Side 5 av 8

6 BILDER Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR

7 TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnstøy Akustikkrapport NMR Side 7 av 8

8 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangtid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no