Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Gymsal Asker kommune i Akershus

Transkript

1 Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Gymsal Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: Solvang har 350 elever, fordelt på 12 klasser. Solvang ungdomsskole mottar elever fra Drengsrud og Jansløkka barneskoler. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 (ØNSKET) BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Kort om bruk evt ønsket(e) bruksområdet/bruksområder Målingen er bestilt av Asker kommune for å få en samlet vurdering av alle øvingslokaler og fremføringslokaler i Asker. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsterke grupper (korps med over 25 utøvere, storband, symfoniorkester med blåsere) er 10 m3 romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 1300 m3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsterke grupper er 25 m3 romvolum per person, dog minimum 750 m3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korpsøving (øving med lydsterke grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minimum 80 m2, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsvake grupper (kor med over 20 utøvere, strykeorkester) er 7 m3 (anbefalt 10 m3) romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 750 m3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsvake grupper er 20 m3 romvolum per person, dog minimum 600 m3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korøving (øving med lydsvake grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for konsertlokale for forsterket musikk (band) er minimum 250 m3, ønsket takhøyde 4-5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for forsterket musikk (band) er 60 m3 romvolum, netto takhøyde skal være minst 2,7 meter. Om etterklangstid og bakgrunnsstøy I et rom på ca 1000 m3, slik dette rommet er, gjelder følgende: Konsertlokale lydsterke grupper: ca 1,2-1,4 sekunder Øvingslokale lydsterke grupper: ca 0,8-1,2 sekunder Konsertlokale lydsvake grupper: ca 1,5-1,7 sekunder Øvingslokale lydsvake grupper: ca 1,1-1,5 sekunder Konsertlokale forsterket musikk: ca 0,6-0,8 sekunder Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene. Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet) for lydsterk og lydsvak akustisk musikk bør være 1,3 eller høyere. For forsterket musikk skal bassfaktor 1 være max 1,3, bassfaktor 2 være max 1,0. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring av akustisk musikk (både lydsvake og lydsterke grupper). For forsterket musikk er maksverdien 30 dba. De samme grenseverdier brukes også for øvingslokaler. Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR0220_12

3 SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Etterklangkurven viser lite etterklang i bassområdet (0,6-0,8 sek under 200 Hz), raskt stigende til ca 1,6 sek i mellomtoneregisteret (ved 640 Hz), deretter en noenlunde flat kurve svakt fallende over 2000 Hz. Bakgrunnstøyen er sjenerende, støy fra ventilasjonsanlegg og lysarmaturer. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1). Det er benyttet høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280 samt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. KONKLUSJON Salen har et volum som gjør at den har potensiale som øverom for lydsvake og lydsterke grupper, selv om takhøyden er noe for lav. Formen er også velegnet til dette. Flate, parallelle vegger gir uhensiktsmessig flutterekko i rommet. Etterklangskurven er meget ujevn, og en bassfaktor på under 0,5 gir en hard og uønsket klangfarge i rommet. Stigningen i etterklang mellom 200Hz og 500 Hz er fra 0,6 til 1,6 sekunder. Bakgrunnsstøyen er sjenerende i rommet. Salen har fysisk sett potensiale som øvelokale, men det er behov for betydelige tiltak dersom den skal benyttes til musikkformål. Den lange etterklangtiden i mellomtone/diskant er også meget uhensiksmessig for gymastikkformål. Dersom salen dempes i mellomtone/diskantområdet samt at det monteres inn diffusjon i rommet kan den fungere akseptabelt for et middels stort skolekorps. >Volumet er ikke stort nok for mellomstore amatørkorps, da blir lydnivået for sterkt i rommet. Slik plasseres denne salen i forhold til Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): Akustikkrapport NMR0220_12 Side 3 av 12

4 REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0220_12 Dato for målingen Oppdragsgiver Asker kommune Utarbeidet av Roy Botten og Jon G. Olsen Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Hus, rom Type Publikumskapasitet 300 Antall konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål Asker, Akershus Solvang ungdomsskole, Gymsal Øverom Gymnastikksal, evt øverom korps Volum 1040 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 20,0 x 10,0 x 5,2 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Enkel gymnastikksal uten scene. Helt liggende standard skoeskeform uten vinduer. Liggende panel på alle vegger, spaltepanel i tak. Ingen scene Overflate Tak: Spaltepanel (identisk over hele takflaten), ca 10 cm panel med ca 2,5 cm mellomrom. Ukjent materiale bak. Vegg: Løst montert liggende trepanel. Gulv: Parkett Etterklangstid, tom sal 1,52 sek Bassfaktor 1: 0,42 Bassfaktor 2: 0,49 Kommentar til etterklangtid Tydelig hørbart flutterekko i rommet. Rommet har en ujevn etterklangkurve. Det er dempet i bassområdet (0,6 sek v/63 Hz, stigende til 0,8 sek v/200 hz). Rask stigende eterklangtid i mellomtoneområdet til 1, 6 sek v/800 Hz, deretter noenlunde flat kurve til 2000 Hz, normalt svakt synkende ved lysere frekvenser. Det er lite spreding mellom målepunktene. Bakgrunnstøy Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer 41 dba Noe hørbar ventilasjonsstøy. Mye hørbar støy fra lysarmaturer. Bakgrunnsstøyen er på 41 dba, sjenerende stor, noe som også den C-veide kurven viser, med opp mot 60 dbc. Ingen spesielle. Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR0220_12

5 TEGNINGER AV ROMMET Akustikkrapport NMR0220_12 Side 5 av 12

6 FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR0220_12

7 FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens Etterklang 0,62 0,64 0,70 0,75 0,78 0,80 1,01 1,26 1,42 1,54 1,59 1,60 1,43 1,55 1,56 1,56 1,49 1,46 1,34 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR0220_12 Side 7 av 12

8 BILDER Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR0220_12

9 Akustikkrapport NMR0220_12 Side 9 av 12

10 Detalj fra spaltepanelet i taket Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR0220_12

11 Akustikkrapport NMR0220_12 Side 11 av 12

12 Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no