Støy, helsekonsekvenser og forebygging i kommunene

Transkript

1 Støy, helsekonsekvenser og forebygging i kommunene Norun Hjertager Krog, PhD, Seniorforsker Folkehelseinstituttet Norun Hjetager Krog, PhD, seniorforsker Område for smittevern, miljø og helse Avd. for luft og støy

2 Disposisjon Litt om støy som fenomen Støy som folkehelseutfordring Støy og helse Bygg- og anleggsstøy Støy og folkehelsearbeid i praksis Regelverk Viktige oppgaver for kommunene Utfordringer i enkeltsaker Hva kan Folkehelseinstituttet bidra med? Nyttig informasjon på nett

3 Støyutfordringene begynner med hva «Støy er uønsket lyd» fenomenet er:

4 Støyplage Eksponerings-respons sammenhenger (Miedema & Oudshoorn, 2001)

5 Plage: eksponerings-effektsammenheng (individuell respons)

6 Støy som folkehelseutfordring Nærmere 2.1 millioner nordmenn er eksponert for støynivåer over anbefalte nivåer (L den = 55 db) har problemer med nattesøvnen p.g.a. støy Vegtrafikk er den dominerende kilden (miljøstatus.no)

7 Nasjonalt mål for støyreduksjon 1. Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30% innen 2020 i forhold til 2005.

8

9 Utvikling inkludert befolkningsvekst, tilflytting til støyutsatte områder og nye støyutsatte områder Totalt flere eksponert for støy over L den = 55 db Togstøy 30% færre, ellers økning for alle kilder Tiltak virker, men god arealplanlegging essensielt

10 Støy og helse Støy Plage, stress, søvnforstyrrelser Umiddelbare reaksjoner Fysiologiske reaksjoner (økt blodtrykk, hjertefrekvens, økt kortisol) Hjerte-karsykdom Langtidsvirkninger

11 Støyplage Mange faktorer påvirker støyplage Kan reduserer plage: Forutsigbarhet og kontroll Varsling av spesielle støyhendelser Tilgang til stille side av boligen Bakgårdskvaliteter og grøntområder Kan øke plage mer enn forventet: Markerte endringer i støyeksponeringen, som ved større trafikkomlegginger

12 Søvnforstyrrelser Støy påvirker alle aspekter ved søvn Alvorligste ikke-audiologiske effekt av støy: Påvirker dagliglivets fungering, livskvalitet, og gir økt risiko for sykdom Støy på natt viktigere for langtidseffekter av støy som hjerte- og karsykdom enn støy på dagtid? Mindre tilvenning på natt? En annen mekanisme

13 Hjerte- og karsykdom Blandede resultater, men indikasjoner på noe økt risiko for: Hypertensjon Arteriosklerose Hjerteinfarkt Slag Mest funn for eldre menn med lang botid på samme adresse

14 Kognitive virkninger hos barn En rekke studier har vist negativ effekt på barns læring og kognitive prestasjoner Barn utsatt for fly-, veg- eller jernbanestøy på skolen viste dårligere lese-evne, hukommelse, og ytelse på nasjonale tester enn barn som ikke var eksponert for støy Lineær effekt, ikke terskelverdi

15 Bygg- og anleggsstøy Høye lydnivåer Varierende og sammensatt aktivitet Midlertidig støykilde av varierende varighet

16 Virkninger av støy fra bygg- og Få og små studier anleggsvirksomhet Omforente eksponerings-responssammenhenger mangler, men: Liu et al., 2017 fant at andel sterkt plaget økte fra 15%-20% til 30%-40% når støyen økte fra 60 db til 80 db L Aeq Sammenhengen varierte mellom de 3 byene utvalget var hentet fra (n=1027)

17 Støy og folkehelsearbeid i praksis

18 Sentralt regelverk Kun Forurensningsforskriften (del 2, kap. 5) bindende Opprydningsforskrift + kartlegging og handlingsplaner Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) med veileder (M-128) viktig for forebygging! Gul støysone: En vurderingssone hvor bygging kan tillates dersom tiltak gir tilfredsstillende forhold Rød støysone: Bygging ikke anbefalt NB! T-1442 Inkluderer eget kapittel med støygrenser og praktiske råd om bygg- og anleggsstøy! Se også kap. 3 og veileder! Veiviser til støyregelverket

19 Viktige oppgaver for kommunene Ha oversikt og bevissthet om støyforhold og helsevirkninger Utarbeide planer som kan begrense støy Medvirke til at det tas støyhensyn i alle plansaker Kreve retting/stansing Bruk planretningslinjene aktivt (gul og rød sone) og huske de stille områdene Ta folk på alvor også der de melder om plage som ikke støttes i regelverket - Få virkemidler, men deres plager kan være like reelle. Hjelp til selvhjelp?

20 Utfordringer i enkeltsaker Når det er lite forskningsbasert kunnskap og retningslinjer mangler spesielt på kilder med mye lavfrekvent støy (vanskelig å dempe) Kilder med varierende aktivitet og høye maksnivåer hvor Lden ikke nødvendigvis er god indikator for å forutsi negative virkninger Klagesaker der støynivåene er innenfor regelverket, men som likevel oppleves som plagsomt

21 Oppsummering Støy er en viktig folkehelseutfordring som vil fortsette å øke med økt urbanisering Mange ulike virkninger på helse og trivsel Viktigste mekanismer for helseeffekter: stress og innvirkning på søvn Stor individuell variasjon i reaksjon på støy en utfordring for praktisk folkehelsearbeid Godt verktøy for forebygging: Aktiv bruk av planretningslinjene

22 Folkehelseinstituttets rolle i støysaker Har ikke beslutningsmyndighet i konkrete saker, men er en kompetanseinstitusjon som kan gi råd om mulige helsevirkninger av støy Rådene skal være forankret i forskningsbasert kunnskap Egen forskning Oppdatert kunnskapsoversikt på feltet Status for befolkningen

23 Hvem jobber med støy ved FHI? Norun Hjertager Krog Sosiolog, PhD i miljøepidemiologi Forskning og rådgivning norunhjertager.krog@fhi.no Gunn Marit Aasvang Fysiolog, PhD i miljøepidemiologi Forskning og rådgivning gunn.marit.aasvang@fhi.no Om støy på våre hjemmesider:

24 Nyttig om støy på nett Om støy generelt og om regelverket: Oslo kommunes støyforskrift: WHO Night Noise Guidelines for Europe : data/assets/pdf_file/0017/43316/e92845.pdf?ua=1 WHO Noise and Health Evidence Reviews: NB! Ny oppdatert WHO Guidelines for Community Noise er forventet publisert i løpet av 2018

25 Takk for oppmerksomheten!