Støy - bakgrunn. Støy som miljøproblem, nasjonale mål for støy og forskrifter, retningslinjer og veiledere. Svein Klausen, seniorrådgiver

Transkript

1 Støy - bakgrunn Støy som miljøproblem, nasjonale mål for støy og forskrifter, retningslinjer og veiledere Svein Klausen, seniorrådgiver

2 Hvem og hva er Miljødirektoratet? Miljødirektoratet er en sammenslåing av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Etablert 1. juli 2013 Miljødirektoratet har overtatt ansvar og oppgaver fra tidligere DN og Klif og er et forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet (KLD) Statens naturoppsyn er også en del av direktoratet Vi er omlag 750 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

3 Miljøpolitiske mål vi jobber for verdifulle kulturlandskap levende hav og kyst livskraftige elver og innsjøer avfall og gjenvinning ren luft og mindre støy Foto: Per Jordhøy

4 Støy er hverdagen for mange - og er det største lokale miljøproblemet i Norge. Nesten en halv million er mye eller sterk plaget av støy utenfor huset sitt

5 Støy som miljøproblem Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand Det er rimelig å anta en sammenheng mellom sosiale forhold og støybelastning Det moderne samfunnet gir mye støy, og «nye» støykilder som vindmøller, scootertrafikk, tekniske installasjoner bidrar til en økning Hovedkilden er imidlertid veitrafikk som står for nesten 80 % av de registrerte støyplagene

6 Antall støyutsatte personer etter kilde 1999 og 2011

7 Nasjonale mål for støy Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999 Antall personer utsatt for over 38 dba innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005

8 Nasjonale mål for støy

9 Prosent Endring i støyplage (SPI) fra 1999 til 2011 for de støyutsatte i 1999 etter kilde i prosent I alt Vei Jernbane Luftfart Industri Annen næringsvirksomhet

10 Handlingsplan mot støy Det er utarbeidet en handlingsplan mot støy, (videreføres til 2015) Handlingsplanen er utarbeidet av SD, KLD og HOD Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor, Luftfartstilsynet, Forsvarsbygg, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedirektoratet og Miljødirektoratet har bidratt med faglig grunnlagsmateriale for handlingsplanen. Forskrifter og retningslinjer er viktige virkemidler for å nå de nasjonale målene

11 Forurensningsforskriften Kapittel 5 - Støy kartlegging, handlingsplaner og Kapittel 24 - Asfaltverk tiltaksplaner for eksisterende virksomhet kapittel 29 Mekanisk overflatebehandling, inkludert skipsverk kapittel 30 Produksjon av pukk, grus, sand og singel

12 Forurensingsforskriften, kap. 5, del II innendørs støynivå Gjelder kartlegging, tiltaksutredning og tiltak av eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner Gjelder for eksisterende vei, bane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler Kartleggingsgrense LpAekv24h 35 db ( 5-5) Tiltaksgrensen LpAekv24h 42 db ( 5-4) Innendørs støynivå beregnes med lukkede vinduer og ventiler

13 Forurensningsforskriften, kap. 5, del III utendørs støy Strategisk støykartlegging ( 5-11 Kartleggingsgrenser Lden 55 db og Lnight 50 db Vei: ÅDT over Jernbane: > togpasseringer per år Sivile flyplasser: > flybevegelser Større bykommuner > innbyggere Kartleggingen oppdateres hvert 5. år. (2012) Handlingsplaner skal foreligge ett år etter kartleggingen(2013)

14 Folkehelseloven Folkehelseloven (tidligere kommunehelsetjenesteloven) brukes der annet regelverk ikke strekker til

15 Støyhensyn i arealplanlegging Det er svært viktig å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer Fornuftig utnytting av arealer kan forhindre støykonflikter ved nybygging, uten at utbyggingskostnadene blir høyere. Utbedring i ettertid, gir derimot dyrere løsninger og endel uløselige konflikter Virkemiddelet er - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - T-1442

16 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 Retningslinjen legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet (f.eks ny vei) og planlegging for arealbruk rundt eksisterende støyende virksomhet ( f.eks. nye boliger) Retningslinjen er delt inn i 3 hovedområder 1) Kommuneplaner 2) Reguleringsplaner 3) Bygg og anleggsvirksomhet

17 Tabell 1-T-1442/2012 Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Industri med helkontinuerlig drift Uten impulslyd: L den 55 db Med impulslyd: L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impulslyd: L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 50 db og L evening 45 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db og L evening 60 db Med impulslyd: L den 60 db og L evening 55 db Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L night 55 db L AFmax 80 db Havner og terminaler Uten impulslyd: L den 55 db Med impulslyd: L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impulslyd: L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Motorsport Skytebaner L den 45 db L 5AF 60 db L den 30 db L AImax 60 db Aktivitet bør ikke foregå Aktivitet bør ikke foregå L den 55 db L 5AF 70 db L den 35 db L AImax 70 db Aktivitet bør ikke foregå Aktivitet bør ikke foregå Vindturbiner L den 45 db - L den 55 db -

18 Kommentarer til tabell 1- øvrig industri Øvrig industri er tilsvarende støygrensene for kap.24, 29 og 30 i forurensingsforskriften Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av Lden og Lnight. Unntaket er kategorien øvrig industri som på grunn av stor variasjon i driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn) Støygrensene for øvrig industri gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og f.eks lossing /lasting av råvarer

19 Støysonekart Det er anbefalt at anleggseiere utarbeider støysonekart langs sine kilder, beregningshøyde 4. meter o. t. Prognose år frem i tid Støysonekartene vil være til hjelp for kommunene ved arealplanlegging, og for utbyggere og publikum som vil se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer

20 Tabell 2 i T -1442

21 Støy bør være en sentral del i kommuneplanens arealdel Kommunene må behandle følgende elementer i sin kommuneplan for å sikre en god forvaltning av støy i sin arealplanlegging Avviksområder Planbestemmelser om støy i kommuneplanen Plankrav Hensynssoner Stille områder Støysonekart Konsekvensutredning

22 Del 2 - Reguleringsplaner Grenseverdiene gjelder både etablering av ny bebyggelse og etablering av ny støyende virksomhet Så tidlig som mulig i planprosessen er det viktig at det foretas en støyfaglig utredning Viktig for alle parter at det settes juridisk bindende krav i reguleringsbestemmelsene.

23 Tabell 3 i T-1442, for reguleringsplaner og byggeplaner Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl 7-23 Veg 55 L den 70 L 5AF - Bane 58 L den 75 L 5AF - Flyplass 52 L den 80 L 5AS - Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF - Motorsport 45 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L 5AF Skytebaner Vindmøller 30 L den Aktivitet bør ikke foregå. 60 L AImax 45 L den - -

24 Hva er en god reguleringsbestemmelse for støy? I reguleringsbestemmelsene er det anledning til å fastsette juridisk bindende krav til støy og tiltak mot støy. Dette kan gis i form av grenseverdier for støy for bebyggelse, utearealer og omgivelser. Det kan stilles krav til planløsninger, tiltak mot støy, restriksjoner for bygging og bruk, mv. Formuleringen Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 legges til grunn for planen anbefales ikke Men f.eks. grenseverdiene gitt i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 gjøres gjeldende for planen. Unntak gis for fasader som vender mot Storgata, hvor det tillates overskridelse av grenseverdiene for veitrafikkstøy. Som avbøtende tiltak skal følgende oppfylles.

25 Viktige prinsipper for støy i planleggingen Overordnet føringer om støy i kommuneplanen er viktig, særlig for evt. avviksområder. Dette må videreføres og detaljeres i reguleringsplaner. Støyhensyn må være en integrert del av selve plangrepet og planløsningene som fastsettes i reguleringsplanene. Støy må være tidlig plantema. Kommunene må kommunisere klare krav/målsettinger om støy til utbygger/planlegger ved oppstarten av planarbeidet. Støyfaglig utredning må være et redskap for utbygger/planlegger for å optimalisere planene for å oppfylle kommunens krav/målsettinger om støy i størst mulig grad. Når planforslaget oppfyller kommunens krav/målsettinger for støy, konkretiseres kravene som juridisk bindende planbestemmelser.

26 Avvik fra anbefalingene - Sentrumsområder og kollektivknutepunkter I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende.

27 Del 3 Bygg og anleggsstøy, ofte det glemte støyproblemet

28 Del 3 - Bygg og anleggsstøy

29 Del 3, Bygg og anleggsstøy langvarig arbeider

30 Del 3 - Bygg- anleggsstøy varsling/informasjon Varsling og dialog med naboskapet Varsling må skje tidlig nok Varslingen skal gi naboskapet mulighet til å forberede seg på arbeidet, og er viktig for å redusere de opplevde ulempene Det er avgjørende at det som blir varslet faktisk blir fulgt opp (arbeidstid, egenkontroll, støysvakt utstyr, tilgjengelig personal, mv)

31 Støyveiledere Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy TA-2207 og Veileder til støyretningslinjen, TA ligger på Miljødirektoratets hjemmeside NB! Revidert veileder TA-2115 er ferdig, legges ut på hjemmesiden i løpet av kort tid