Miljørettet folkehelsearbeid Støy - konsekvenser for helse, trivsel og læring

Transkript

1 Miljørettet folkehelsearbeid Støy - konsekvenser for helse, trivsel og læring Kurs for samfunnsmedisinere 2019 Seniorforsker Gunn Marit Aasvang Avdeling for luft og støy Folkehelseinstituttet

2 Agenda Miljøstøy og helse Hva er støy? Hvordan kan støy påvirke oss? Støy som folkehelseproblem Nye retningslinjer fra WHO Aktuelt regelverk

3 Hva er støy? Uønsket lyd eller lyd med skadelig virkning Lydbølger Lydtrykknivå (desibel, db) Frekvens (Herz, Hz) Uønsket lyd fra transport, industri og fritidsaktiviteter kalles ofte miljøstøy (Environmental noise) Støy er forurensning og omfattes av Forurensningsloven

4 Støyindikatorer Støynivå varierer med tiden Ofte brukte støyindikatorer: Tidsmidlet støynivå (L p,a,eq,t ) L den, L night, L paeq, 24h Maksimalt støynivå (L p,a,max ) L AF,max, L 5AF, L 5AS, L AImax Standardiserte metoder for å måle og beregne støyen fra ulike kilder FHI

5 Hvordan oppfatter vi lyd og støy? Lydinformasjonen passerer en rekke nivåer med ulike funksjoner fra øret og frem til hjernebarken Hørselssansen viktig for overlevelse Lyd oppfattes og tolkes også når vi sover Reagerer mer på endring i lydnivå enn absolutt/jevnt nivå Store individuelle forskjeller i hvordan vi opplever støy Lyd oppfattes og tolkes avhengig av situasjon og tidligere erfaringer

6 Hvordan påvirkes vi av støy? Emosjonell/ Forstyrrelse adferds/kroppslig respons t Stress/søvnmangel Sykdom/helseplager Forhøyet blodtrykk, hjerte-karsykdom

7 Støyeksponering (støynivå, db) direkte bane indirekte bane hørselstap Søvnforstyrrelse Forstyrrelse av kommunikasjon aktiviteter, søvn Kognitiv og følelsesmessig reaksjon Støyplage Stressindikatorer Fysiologiske stressreaksjoner (homeostase) Autonome nervesystem Sympaticus Endokrine system Hypofysen, binyrene Risikofaktorer Blodtrykk Blodlipider Blodviskositet Slagvolum Blodglukose Manifest sykdom Blodkoagulerende faktorer Hjerte-karsykdom Forhøyet blodtrykk Arterosklerose Iskemisk hjertesykdom Slag (Babisch, 2002, 2014)

8 Omfang av støyproblemer i Norge Om lag 2 millioner nordmenn er utsatt for Antall støyutsatte over 55 db ved bolig fra ulike kilder utendørs støynivå ved sin bolig over anbefalt nivå (SSB, 2016) Antall mennesker som bor i støyutsatte områder har økt Vegtrafikken er den klart største kilden

9 DALY Sykdomsbyrde som følge av støy i Vest- Europa Rapport fra WHO, 2011 Minst 1 million friske leveår går tapt hvert år på grunn av støy i Vest Europa Søvnforstyrrelser bidrar mest Støy nest største årsak til sykdomsbyrde blant miljøfaktorene, kun slått av luftforurensning Samme mønster i Norge (FHI, 2012) 3-6% er sterkt støyplaget av vegtrafikkstøy 2-3% opplever alvorlige søvnforstyrrelser som følge av vegtrafikkstøy Søvnforstyrrelser Støyplage (WHO, 2011; Iskemisk Basner hjertesykdom et al., 2014) 198

10 Nye retningslinjer fra WHO i 2018 Environmental noise guidelines for the European Region Systematisk gjennomgang av nyere kunnskap om støy og helse ( ) Inkluderer støy fra samferdsel, vindturbinstøy og fritidstøy Oppdatering av eksponerings-responssammenhenger støyplage søvnforstyrrelser hjerte-karsykdom og metabolske effekter kognitiv svekkelse hørselssvekkelse og tinnitus livskvalitet, psykisk helse, trivsel/velvære virkninger på foster og fødselsutfall effekter av tiltak Vurdere kvaliteten på kunnskapen (GRADE)

11 Støyplage WHO Systematisk gjennomgang (Guski m.fl., IJERPH, 2017) Opplevd støyplage samlet respons på negative følelser og responser på støy Kan ses på som en stressreaksjon som involverer fysiologiske, følelsesmessige, kognitive og atferdsresponser Flystøy Vegtrafikkstøy Banestøy Nye (WHO, 2018) Tidligere (EEA, 2010) Støyplage måles ved hjelp av spørreskjemaer Totalt 57 studier ble benyttet i den kvantitative analysen (vegtrafikk, bane, luftfart og vindturbinstøy) Moderat kvalitet på kunnskapen om sammenheng mellom L den og andel svært støyplaget for transportstøy (Guski m.fl., 2018)

12 Trafikkstøy og søvn WHO systematisk gjennomgang (Basner and McGuire, IJERPH, 2018) Akutte virkninger på søvn (målt fysiologisk) Basert på 4 studier (vegtrafikk, fly og togstøy) Eksponerings-responssammenhenger Enkeltstøyhendelser (L A,max ) og vekkesannsynlighet Ingen forskjell mellom kildene Flystøy Vegtrafikkstøy Banestøy Nye (WHO, 2018) Tidligere (EEA, 2010) Selvrapporterte søvnforstyrrelser Totalt 30 studier inkludert i meta-analyse Eksponerings-responssammenheng Gjennomsnittlig støynivå på natt (L night ) og andel sterkt søvnforstyrret som følge av støy Til dels store forskjeller mellom kilder Moderat kvalitet på kunnskap om sammenheng for transportstøy og selvrapporterte søvnforstyrrelser FHI - 12/05/2019

13 Støy og risiko for hjerte-karsykdom WHO systematisk gjennomgang (van Kempen m.fl., 2018) Støy fra vegtrafikk, bane, luftfart og vindturbinstøy Totalt 61 studier ble inkludert i den kvantitative analyse Iskemisk hjertesykdom, slag, forhøyet blodtrykk, overvekt/fedme og diabetes Konklusjon Mest omfattende støtte for en sammenheng mellom støy fra vegtrafikk og risiko for iskemisk hjertesykdom Fant 8 % økt risiko per 10 db økning i støynivå (L den ) Høy kvalitet i følge vurderingskriteriene til WHO (GRADE) For slag, forhøyet blodtrykk, overvekt/fedme og diabetes, samt for andre støykilder er kunnskapen fortsatt mangelfull

14 Støy og virkninger på læring WHO Systematisk gjennomgang (Clark and Paunovic, 2018) Støy fra vegtrafikk, bane, luftfart Totalt 34 studier, alle på barn i skolealder Leseferdighet, uoppmerksomhet, hukommelse, muntlig og skriftlig forståelse (standardiserte tester) Konklusjon Mest omfattende støtte for en sammenheng mellom eksponering for flystøy ved skole og virkninger på leseferdighet og langtidshukommelse Moderat kvalitet i følge vurderingskriteriene til WHO (GRADE) For andre kognitive utfall (f.eks. uoppmerksomhet), samt for andre støykilder er kunnskapen fortsatt mangelfull FHI - 12/05/2019

15 WHOs anbefalinger Støy fra transportstøy og vindturbiner WHOs retningslinjer for miljøstøy, 2018 Retningslinje for støy i arealplanlegging Kilde L den (db) L night (db) Styrken på L den (db) L night (db) Maksimalt støynivå anbefaling på natt* Vegtrafikk Sterk L 5AF Bane Sterk L 5AF Fly Sterk L 5AS Vindturbiner 45 - Betinget 45 *utenfor soverom

16 Handlingsplan mot støy Nasjonale mål for støy Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999 Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005 Et eget mål for reduksjon av søvnforstyrrelser på grunn av støy er under vurdering

17 Regelverk som omfatter støy Forurensningsforskriften del 2, kap. 5 Kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet II. Innendørs støynivå kartlegging og tiltak III. Strategisk støykartlegging Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016 Norsk standard NS Lydforhold i bygninger Folkehelseloven Systematisk folkehelsearbeid i kommunen («Helse i plan») Forskrift for miljørettet helsevern

18 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442/2016) Legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer Gir anbefalte grenseverdier for utendørs støy ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsomt bruksmål ved etablering av nye støykilder Viser til krav i byggteksnisk forskrift når det gjelder innendørs støy (også fra utendørs kilder) Støysoner som virkemiddel Rød støysone: bebyggelse med støyfølsomt bruksmål skal unngås Gul støysone: vurderingssone, nedre grense for gul sone er anbefalt grenseverdi Kun veiledende, ikke rettslig bindende Kommunen anbefales å vedta bestemmelser til kommuneplan som fastsetter anbefalte støykrav Mye nyttig og praktisk info i veilederen M128

19 Forebygge støyproblemer Viktig å angripe problemene i forkant, dvs. i forbindelse med planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer, bruksendringer mm. («Helse i plan») Retningslinjer for støy i arealplanlegging (T-1442/2016) med tilhørende veileder M-128 Konkrete støybestemmelser i kommuneplan og reguleringsplan Ikke vent til byggesak begrensede muligheter for å sikre tilfredsstillende støyforhold utendørs God dialog mellom kommuner, kildeeiere, utbyggere, og berørte Bidra til økt bevissthet om støy og virkninger på helse og trivsel i nye prosjekter og oppfølging av prosjekter Utarbeide handlingsplaner og støysonekart Det handler om gode bomiljøer og oppvekstmiljøer for barn med muligheter for rekreasjon og utfoldelse

20 Utfordringer Fortetting Utbygging nær kollektivknutepunkter Hvordan få til gode bomiljøer med tilfredsstillende lydforhold? Manglende kunnskap om eksponerings-responssammenhenger Best kunnskap for transportkildene (veg, bane, luftfart) Mangelfull kunnskap om virkninger lavfrekvent støy, nabostøy, havn, annen næringsvirksomhet etc. Støy fra kilder som opptrer sporadisk med høye maksimale støynivåer (helikopter, militære jagerfly) Klagesaker som krever behandling etter folkehelseloven Støy ikke tilstrekkelig tatt hensyn til i planer, ved bruksendringer, godkjenning av nye virksomheter etc. (serveringssteder, treningsstudio, annen næringsvirksomhet) Støynivåene er innenfor regelverket, men oppleves likevel som plagsomt Støy er komplisert Vanskelig å måle støy (riktig) Store individuelle forskjeller i følsomhet

21 Oppsummering Støy er en økende folkehelseutfordring Nye støyretningslinjer fra WHO har gitt verdifull oppdatert kunnskap om støy og helse Støy er en stressfaktor som kan påvirke helse og trivsel Støyplage og søvnforstyrrelser mest vanlige virkninger av støy Langvarig eksponering for vegtrafikkstøy øker risiko for hjerte-karsykdom Støy kan påvirke barns kognisjon Stor variasjon i følsomhet for støy Hensynet til helse og trivsel må tas tidlig i planarbeidet for å forebygge støyproblemer - «Helse i plan» Bruk T-1442 aktivt!

22 Nyttige publikasjoner Fra Folkehelseinstituttet Anbefalte faglige normer for inneklima Praktiske råd til kommunen om støy, Folkehelserapporten Kapittel om Støy, helseplager og hørseltap Fra Helsedirektoratet Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner

23 Takk for oppmerksomheten!